Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem beundrer du mest?


LouDan

Recommended Posts

Jeg tror rett og slett det er gubben min jeg beundrer mest, jeg. Fordi han er tilpasningsdyktig, handyman, flink, snill -men "streng" ved behov. Og kjekk selvfølgelig.. *S* (Men tålmodighet som en kvart ert.. *flir*)

Sikkert mange andre jeg beundrer for litt mer spesifikke ting, men kommer ikke på noen spes akkurat nuh!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må være min momor, eller momma som eg av og til sa. Mormor og moffen bodde bare 100m i fra oss og vi har vokst opp med de. Ho var en bestemt dame som sto for det ho sa. Var alltid der for meg, og er det på mange måter ennå. Snille og gode mormor. Min mamma nr to, og på mange måter nr 1.

11 mnd etter ho døde så tatoverte eg inn "Amazing Grace" inn på håndleddet som et minne. Det var sangen som ho likte best på denne jord. Og Mahalia Jackson sin var den aller beste. En veldig fin måte å hedre hun på. http://www.youtube.com/watch?v=DteaJ9Hfoo0

Ho likte egentlig aldri mine andre tatoveringer, men når eg viste moffen tatovering sa han "Den der ville ho vært stolt av"

Sitter her å hulker eg nå. :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farmor! :innocent:

Hun betyr alt i verden for meg! :whistle: Hun er der for meg, støtter meg og er bare den som har vært bak meg mest i livet. Eneste familiemedlemmet jeg har kunnet slappet av hos

Ellers må jeg si at jeg beundrer mine svigerforeldre veldig mye :whistle: Er utrolig glad i dem :thumbsup: De også har vært en utrolig støtte, hjelper til, enkle å prate med og morsomme å være rundt. Det er så mye smått som bygger seg stort som gjør at jeg beundrer dem :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma! :whistle:

Hvorfor? Vanskelig å svare på... Mamma er min aller beste venn, mentor, forbilde. Hun har pågangsmot, er kunnskapsrik, har bein i nesa, er jordnær med hode i skyen :thumbsup: , har god humor, snill, morsom. Jeg har lært vanvittig mye av mamma og det er ingen som betyr så mye for meg som henne. :whistle: (Og dette er påtross av at det aller første hun noen gang sa til meg var "Putt'n inn igjen! Jeg skulle ha en gutt!" Det var tross alt det ultralyden hadde vist. :innocent: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må være gubben...helt klart. :hyper:

holdt ut med meg i så mange år (16) ! Jeg har kroniske smerter og har ikke mindre enn 9 forskjellige sykdommer som slår ut forskjellig. Flat fullstending for hans sjarme,gentleman oppførsel og ikke minst blikket.Flotte nydelige blå glugger..sukk

Han tar alltid hensyn til meg,snill som dagen er lang, en utrolig herlig mann med stor M! Dessuten en utrolig flott og flink pappa! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farmor: Sterkt angrepet av revmatisme, men er sterk som stål.

Mamma: Tolmodig, vennlig og støttende når jeg trenger henne.

Victoria Steelwell: En dyktig hundetrener som jeg ser opp til.

Sambo: Han har en tolmodighet og har en hinsides vennlighet jeg misunner og klarer i de aller fleste situasjoner, å få meg i bedre humør. Han er det beste som har hendt meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er min morfar,som nå er død og har vært det i 2 år.

Grunnen er at han var en ekte familiemann - barnas mann.Han tok oss med på tivoli,kino,badeplasser,ferier,hadde helgekos hos morfar og mormor med supre frokoster,tur og mate duene,og "historietimen" i Stavanger by.Altså han fikk helt vanlige "kjedelige ting" til og bli spennende.En ekte "fortellerstemme".

Av han lærte jeg tildig om folkene bak statuene,og mye annet kjekt om byen.

I tillegg var han en skikkelig arbeidermann,den som alltid fikk respekt og plass i styret både her og der,en politikermann,og ikke minst en mann av tradisjon og en sann patriot.

17 mai,jul,nyttår og andre dager var dagene han formet for folk bare med sin tilstedeværelse...

Han var som en far for meg hele livet,siden min ikke var der.

Han fortalte,lærte og inspirerte.

Jeg vet ikke om noen andre som er sånn som han var,og han var en unik person som har gitt meg mye,og det må jeg bare respektere og se opp til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personen jeg ser mest opp til er min bestefar. Han er nå 86 år og spiller fortsatt innebandy 2 ganger i uken med folk som er 20 år yngre enn seg. Han ble født på Madagaskar og bodde der i 7 år før han flyttet til slektninger i Norge sammen med søstra si. Der bodde de i mange år før moren og faren kom hjem fra Madagaskar. Han flyktet til Shetland på slutten av 2. verdenskrig da han fikk høre at tyskerne ville sende han på arbeidsleir og han har overlevd 2 hjerteinfarkt.

Bæssfar er en fantstisk snill, morsom og herlig mann. Han har alltid et smil på lur og godtar deg uansett hvem du er eller hva du er interessert i. Bæssfar er bare en fantastisk mann!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må nok være mamman min:)

hun har vært liggendes syk i 6 ÅR (ME) men er endelig frisk nå å utpå nyåret skal hun studere teologi for å bli prest å hjelpe folk. er mamma tøff eller er ho tøff?

ser også opp til søstra mi etter at vi har fått snakket ut å jeg har fått vite mer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den jeg beundrer mest tror jeg må være pappa, han er rett og slett snill rett igjennom, gjør alt for at andre skal ha det bra og setter seg selv bakerst i rekka. Han tar imot alle med åpne armer sålenge de klarer å oppføre seg og ikke minst er han like glad i hunder som meg og hjelper meg med alt resten av familien ikke gidder :hyper:

Han hadde ikke noen spesielt bra oppvekst siden pappaen hans var mye på sjøen og morra hans er ett grusomt vesen så han flyttet hjemmefra når han var 16 og jobbet blant annet som frivillig med å gi mat og drikke til narkomane o.l.

En mann som har oppretta mye iløpet av livet, han har overlevd kreft, ett fall fra 15+ meters høyde og tre bilulykker, to av de med englevakt.

Han har også reddet en kamerat som fikk epeleptisk anfall ved å putta hånda si inn i munnen hans så han ikke skulle bite av seg tunga. Han har i tilegg hull på hovedpulsåra til hjerte og en ødelagt rygg men man kan ikke merke det på han i det hele tatt.

Han er rett og slett verdens beste mann og ikke minst verdens beste pappa som betyr alt i verden for meg <3

Jeg er godjenta hans og som han sa i konfirmasjonen min; "Du kommer alltid til å være spesiell, spesielt siden du egentlig ikke skulle vært her i dag"

Jeg var nemlig dødssyk når jeg var liten og hvem vet, kanskje var det pappas gener som holdt meg i livet :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mammaen min uten tvil, hvis jeg skulle forklart hele grunn til hvorfor så ville jeg kunne skrevet side opp og side ned. Hun er rett og slett det sterkeste og mest utrolige menneske jeg kjenner. Hun er min bestevenn i ett og alt! Jeg mistet jo pappa i kreft som 5åring og det er en bragd bare det å være en alenemor, men hun har gått langt utover hva som forventes av en mor når det kommer til omsorg og konstant støtte for meg og broren min i alle år..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må nok være mamman min:)

hun har vært liggendes syk i 6 ÅR (ME) men er endelig frisk nå å utpå nyåret skal hun studere teologi for å bli prest å hjelpe folk. er mamma tøff eller er ho tøff?

Bare må :wub: Synes det er større grunn til beundring av dere rundt moren din :whistle:

Jeg vet hvor mye de rundt meg har stilt-/og stiller opp i mine verre perioder :innocent:

Masse lykke til til moren din!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må vel være søsteren min og moren min :lol:

Søsteren min har alltid vært der for meg. Alltid! Hun har aldri stengt meg ute på noen måte, selv om jeg til tider virkelig er den irritereste lillesøsteren. Jeg har alltid fått være med på alt, og det setter jeg stor pris på :) Hun er ikke bare en søster for meg. Hun er som en søster, en mor og en bestevenn på samme tid.

Hun har nå begynt å studere, til tross for sykdommen. Det også synes jeg er utrolig sterkt av henne.

Også har vi mamma, da. Mamma har oppdratt både meg og søss helt på egenhånd. Jeg tror ikke jeg er helt den enkleste å oppdra alltid, for å si det sånn :ahappy: Men verken furting eller smelling i dører stopper mamma!

Mamma er også alltid der for meg, uansett hva det gjelder :drool:

Så, min lille familie betyr stort sett alt for meg, og jeg beundrer dem for å ha holdt ut med meg i alle år. Tusen takk! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søsterene mine,spesiellt den som er nærmest i alder.Hun er det aller snilleste mennesket jeg kjenner,hun er min beste venninne og strengeste kritiker.Den jeg er reddest for å såre og fryktelig glad i, og altfor avhengig av.... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Personlig er jeg veldig glad i bichon-rasene, selv om de krever litt klipping og børsting. Med riktig sosialisering og trening så er de fine familiehunder som kan være med på det meste. Om dere lener mot spaniel så synes jeg personlig at springeren er et bedre valg. Cockeren og de mindre (king charles og cavalier) har mye helseproblemer. De er fine familiehunder, men krever også litt pelsstell. Shetland sheepdog kan være et alternativ. Hvis dere ikke vil ha pelsstell i det hele tatt så ta en titt på dansk/svensk gårdshund. De kan bjeffe når det kommer besøk, går folk på veien, osv. men ikke noe mer enn de fleste andre små raser. De er glatthåret, men røyter da korte hår minst et par ganger i året, som er normalt for alle røytende raser. De er aktive og trenger både fysisk og mental aktivisering, og kan kanskje minne litt om beagle hvis det er utseende som trekker der. Mellompuddel eller dvergpuddel er morsomme og allsidige hunder, de må klippes/børstes.
    • Takk for utfyllende svar og gode råd!  Hvis vi skulle se på en mindre hund, er det noen raser du vil anbefale da?   Hvis vi lener mot spaniel: vil en cocker spaniel eller springer spaniel være et bedre valg? 
    • Har jobbet i kafé tidligere, og etter det jeg kan huske så benyttet vi oss av et spesifikt middel for å bløtlegge bestikk i noen minutter før steamer. Het vel «Dip-It» eller noe sånt.
    • Det ser jo ut som at det virker å bruke strup, men jeg ønsker ikke å bruke det på hundene mine uansett. Mykere metoder tar nok lengre tid, og krever sikkert mer av meg som hundefører, men jeg ønsker heller å legge inn den innsatsen enn å påføre smerte på hundene mine. Hva forskning sier er ikke så relevant for meg, når jeg ser at jeg klarer å oppnå det jeg ønsker uten å bruke brutale metoder så gjør jeg selvsagt det.  Ingen av mine hunder er enkle typer, så når det går an å få de til å fungere godt uten bruk av vold så tenker jeg det skal være mulig for de fleste. 
    • Det er veldig lenge siden jeg har brukt noe slik(da jeg gikk på folkehøyskole for 20+ år siden). Men jeg husker at man skulle skylle før man satte inn i maskinen. Jeg fant også dette, om det er til noe hjelp; Oppvaskmaskin til industri: Slik får du best resultat - Machine Products Storkjøkken AS
×
×
  • Opprett ny...