Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem beundrer du mest?


LouDan

Recommended Posts

Skrevet

Hvilken person i verden ser du mest opp til? Er det et familiemedlem? En venn? En kjendis(på en eller annen måte)?

Hvem og hvorfor?

Skrevet

Jeg tror rett og slett det er gubben min jeg beundrer mest, jeg. Fordi han er tilpasningsdyktig, handyman, flink, snill -men "streng" ved behov. Og kjekk selvfølgelig.. *S* (Men tålmodighet som en kvart ert.. *flir*)

Sikkert mange andre jeg beundrer for litt mer spesifikke ting, men kommer ikke på noen spes akkurat nuh!

Skrevet

Må være min momor, eller momma som eg av og til sa. Mormor og moffen bodde bare 100m i fra oss og vi har vokst opp med de. Ho var en bestemt dame som sto for det ho sa. Var alltid der for meg, og er det på mange måter ennå. Snille og gode mormor. Min mamma nr to, og på mange måter nr 1.

11 mnd etter ho døde så tatoverte eg inn "Amazing Grace" inn på håndleddet som et minne. Det var sangen som ho likte best på denne jord. Og Mahalia Jackson sin var den aller beste. En veldig fin måte å hedre hun på. http://www.youtube.com/watch?v=DteaJ9Hfoo0

Ho likte egentlig aldri mine andre tatoveringer, men når eg viste moffen tatovering sa han "Den der ville ho vært stolt av"

Sitter her å hulker eg nå. :thumbsup:

Skrevet

Farmor! :innocent:

Hun betyr alt i verden for meg! :whistle: Hun er der for meg, støtter meg og er bare den som har vært bak meg mest i livet. Eneste familiemedlemmet jeg har kunnet slappet av hos

Ellers må jeg si at jeg beundrer mine svigerforeldre veldig mye :whistle: Er utrolig glad i dem :thumbsup: De også har vært en utrolig støtte, hjelper til, enkle å prate med og morsomme å være rundt. Det er så mye smått som bygger seg stort som gjør at jeg beundrer dem :whistle:

Skrevet

Mamma! :whistle:

Hvorfor? Vanskelig å svare på... Mamma er min aller beste venn, mentor, forbilde. Hun har pågangsmot, er kunnskapsrik, har bein i nesa, er jordnær med hode i skyen :thumbsup: , har god humor, snill, morsom. Jeg har lært vanvittig mye av mamma og det er ingen som betyr så mye for meg som henne. :whistle: (Og dette er påtross av at det aller første hun noen gang sa til meg var "Putt'n inn igjen! Jeg skulle ha en gutt!" Det var tross alt det ultralyden hadde vist. :innocent: )

Skrevet

Må være gubben...helt klart. :hyper:

holdt ut med meg i så mange år (16) ! Jeg har kroniske smerter og har ikke mindre enn 9 forskjellige sykdommer som slår ut forskjellig. Flat fullstending for hans sjarme,gentleman oppførsel og ikke minst blikket.Flotte nydelige blå glugger..sukk

Han tar alltid hensyn til meg,snill som dagen er lang, en utrolig herlig mann med stor M! Dessuten en utrolig flott og flink pappa! :aww:

Skrevet

Mammaen min :hyper:

Fordi hun alltid finner en "løsning" og hun prøver så godt hun kan å se ALT fra en positiv vinken, uansett hvor teit den vinkelen er så hjelper det i øyeblikket.

Skrevet

Farmor: Sterkt angrepet av revmatisme, men er sterk som stål.

Mamma: Tolmodig, vennlig og støttende når jeg trenger henne.

Victoria Steelwell: En dyktig hundetrener som jeg ser opp til.

Sambo: Han har en tolmodighet og har en hinsides vennlighet jeg misunner og klarer i de aller fleste situasjoner, å få meg i bedre humør. Han er det beste som har hendt meg.

Skrevet

Det er min morfar,som nå er død og har vært det i 2 år.

Grunnen er at han var en ekte familiemann - barnas mann.Han tok oss med på tivoli,kino,badeplasser,ferier,hadde helgekos hos morfar og mormor med supre frokoster,tur og mate duene,og "historietimen" i Stavanger by.Altså han fikk helt vanlige "kjedelige ting" til og bli spennende.En ekte "fortellerstemme".

Av han lærte jeg tildig om folkene bak statuene,og mye annet kjekt om byen.

I tillegg var han en skikkelig arbeidermann,den som alltid fikk respekt og plass i styret både her og der,en politikermann,og ikke minst en mann av tradisjon og en sann patriot.

17 mai,jul,nyttår og andre dager var dagene han formet for folk bare med sin tilstedeværelse...

Han var som en far for meg hele livet,siden min ikke var der.

Han fortalte,lærte og inspirerte.

Jeg vet ikke om noen andre som er sånn som han var,og han var en unik person som har gitt meg mye,og det må jeg bare respektere og se opp til.

Skrevet

Personen jeg ser mest opp til er min bestefar. Han er nå 86 år og spiller fortsatt innebandy 2 ganger i uken med folk som er 20 år yngre enn seg. Han ble født på Madagaskar og bodde der i 7 år før han flyttet til slektninger i Norge sammen med søstra si. Der bodde de i mange år før moren og faren kom hjem fra Madagaskar. Han flyktet til Shetland på slutten av 2. verdenskrig da han fikk høre at tyskerne ville sende han på arbeidsleir og han har overlevd 2 hjerteinfarkt.

Bæssfar er en fantstisk snill, morsom og herlig mann. Han har alltid et smil på lur og godtar deg uansett hvem du er eller hva du er interessert i. Bæssfar er bare en fantastisk mann!

Skrevet

Det må nok være mamman min:)

hun har vært liggendes syk i 6 ÅR (ME) men er endelig frisk nå å utpå nyåret skal hun studere teologi for å bli prest å hjelpe folk. er mamma tøff eller er ho tøff?

ser også opp til søstra mi etter at vi har fått snakket ut å jeg har fått vite mer...

Skrevet

Den jeg beundrer mest tror jeg må være pappa, han er rett og slett snill rett igjennom, gjør alt for at andre skal ha det bra og setter seg selv bakerst i rekka. Han tar imot alle med åpne armer sålenge de klarer å oppføre seg og ikke minst er han like glad i hunder som meg og hjelper meg med alt resten av familien ikke gidder :hyper:

Han hadde ikke noen spesielt bra oppvekst siden pappaen hans var mye på sjøen og morra hans er ett grusomt vesen så han flyttet hjemmefra når han var 16 og jobbet blant annet som frivillig med å gi mat og drikke til narkomane o.l.

En mann som har oppretta mye iløpet av livet, han har overlevd kreft, ett fall fra 15+ meters høyde og tre bilulykker, to av de med englevakt.

Han har også reddet en kamerat som fikk epeleptisk anfall ved å putta hånda si inn i munnen hans så han ikke skulle bite av seg tunga. Han har i tilegg hull på hovedpulsåra til hjerte og en ødelagt rygg men man kan ikke merke det på han i det hele tatt.

Han er rett og slett verdens beste mann og ikke minst verdens beste pappa som betyr alt i verden for meg <3

Jeg er godjenta hans og som han sa i konfirmasjonen min; "Du kommer alltid til å være spesiell, spesielt siden du egentlig ikke skulle vært her i dag"

Jeg var nemlig dødssyk når jeg var liten og hvem vet, kanskje var det pappas gener som holdt meg i livet :aww:

Skrevet

Mammaen min uten tvil, hvis jeg skulle forklart hele grunn til hvorfor så ville jeg kunne skrevet side opp og side ned. Hun er rett og slett det sterkeste og mest utrolige menneske jeg kjenner. Hun er min bestevenn i ett og alt! Jeg mistet jo pappa i kreft som 5åring og det er en bragd bare det å være en alenemor, men hun har gått langt utover hva som forventes av en mor når det kommer til omsorg og konstant støtte for meg og broren min i alle år..

Skrevet
Det må nok være mamman min:)

hun har vært liggendes syk i 6 ÅR (ME) men er endelig frisk nå å utpå nyåret skal hun studere teologi for å bli prest å hjelpe folk. er mamma tøff eller er ho tøff?

Bare må :wub: Synes det er større grunn til beundring av dere rundt moren din :whistle:

Jeg vet hvor mye de rundt meg har stilt-/og stiller opp i mine verre perioder :innocent:

Masse lykke til til moren din!

Skrevet

Det må vel være søsteren min og moren min :lol:

Søsteren min har alltid vært der for meg. Alltid! Hun har aldri stengt meg ute på noen måte, selv om jeg til tider virkelig er den irritereste lillesøsteren. Jeg har alltid fått være med på alt, og det setter jeg stor pris på :) Hun er ikke bare en søster for meg. Hun er som en søster, en mor og en bestevenn på samme tid.

Hun har nå begynt å studere, til tross for sykdommen. Det også synes jeg er utrolig sterkt av henne.

Også har vi mamma, da. Mamma har oppdratt både meg og søss helt på egenhånd. Jeg tror ikke jeg er helt den enkleste å oppdra alltid, for å si det sånn :ahappy: Men verken furting eller smelling i dører stopper mamma!

Mamma er også alltid der for meg, uansett hva det gjelder :drool:

Så, min lille familie betyr stort sett alt for meg, og jeg beundrer dem for å ha holdt ut med meg i alle år. Tusen takk! :D

Skrevet

Søsterene mine,spesiellt den som er nærmest i alder.Hun er det aller snilleste mennesket jeg kjenner,hun er min beste venninne og strengeste kritiker.Den jeg er reddest for å såre og fryktelig glad i, og altfor avhengig av.... :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...