Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem beundrer du mest?


LouDan

Recommended Posts

Jeg tror rett og slett det er gubben min jeg beundrer mest, jeg. Fordi han er tilpasningsdyktig, handyman, flink, snill -men "streng" ved behov. Og kjekk selvfølgelig.. *S* (Men tålmodighet som en kvart ert.. *flir*)

Sikkert mange andre jeg beundrer for litt mer spesifikke ting, men kommer ikke på noen spes akkurat nuh!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må være min momor, eller momma som eg av og til sa. Mormor og moffen bodde bare 100m i fra oss og vi har vokst opp med de. Ho var en bestemt dame som sto for det ho sa. Var alltid der for meg, og er det på mange måter ennå. Snille og gode mormor. Min mamma nr to, og på mange måter nr 1.

11 mnd etter ho døde så tatoverte eg inn "Amazing Grace" inn på håndleddet som et minne. Det var sangen som ho likte best på denne jord. Og Mahalia Jackson sin var den aller beste. En veldig fin måte å hedre hun på. http://www.youtube.com/watch?v=DteaJ9Hfoo0

Ho likte egentlig aldri mine andre tatoveringer, men når eg viste moffen tatovering sa han "Den der ville ho vært stolt av"

Sitter her å hulker eg nå. :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farmor! :innocent:

Hun betyr alt i verden for meg! :whistle: Hun er der for meg, støtter meg og er bare den som har vært bak meg mest i livet. Eneste familiemedlemmet jeg har kunnet slappet av hos

Ellers må jeg si at jeg beundrer mine svigerforeldre veldig mye :whistle: Er utrolig glad i dem :thumbsup: De også har vært en utrolig støtte, hjelper til, enkle å prate med og morsomme å være rundt. Det er så mye smått som bygger seg stort som gjør at jeg beundrer dem :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma! :whistle:

Hvorfor? Vanskelig å svare på... Mamma er min aller beste venn, mentor, forbilde. Hun har pågangsmot, er kunnskapsrik, har bein i nesa, er jordnær med hode i skyen :thumbsup: , har god humor, snill, morsom. Jeg har lært vanvittig mye av mamma og det er ingen som betyr så mye for meg som henne. :whistle: (Og dette er påtross av at det aller første hun noen gang sa til meg var "Putt'n inn igjen! Jeg skulle ha en gutt!" Det var tross alt det ultralyden hadde vist. :innocent: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må være gubben...helt klart. :hyper:

holdt ut med meg i så mange år (16) ! Jeg har kroniske smerter og har ikke mindre enn 9 forskjellige sykdommer som slår ut forskjellig. Flat fullstending for hans sjarme,gentleman oppførsel og ikke minst blikket.Flotte nydelige blå glugger..sukk

Han tar alltid hensyn til meg,snill som dagen er lang, en utrolig herlig mann med stor M! Dessuten en utrolig flott og flink pappa! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farmor: Sterkt angrepet av revmatisme, men er sterk som stål.

Mamma: Tolmodig, vennlig og støttende når jeg trenger henne.

Victoria Steelwell: En dyktig hundetrener som jeg ser opp til.

Sambo: Han har en tolmodighet og har en hinsides vennlighet jeg misunner og klarer i de aller fleste situasjoner, å få meg i bedre humør. Han er det beste som har hendt meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er min morfar,som nå er død og har vært det i 2 år.

Grunnen er at han var en ekte familiemann - barnas mann.Han tok oss med på tivoli,kino,badeplasser,ferier,hadde helgekos hos morfar og mormor med supre frokoster,tur og mate duene,og "historietimen" i Stavanger by.Altså han fikk helt vanlige "kjedelige ting" til og bli spennende.En ekte "fortellerstemme".

Av han lærte jeg tildig om folkene bak statuene,og mye annet kjekt om byen.

I tillegg var han en skikkelig arbeidermann,den som alltid fikk respekt og plass i styret både her og der,en politikermann,og ikke minst en mann av tradisjon og en sann patriot.

17 mai,jul,nyttår og andre dager var dagene han formet for folk bare med sin tilstedeværelse...

Han var som en far for meg hele livet,siden min ikke var der.

Han fortalte,lærte og inspirerte.

Jeg vet ikke om noen andre som er sånn som han var,og han var en unik person som har gitt meg mye,og det må jeg bare respektere og se opp til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personen jeg ser mest opp til er min bestefar. Han er nå 86 år og spiller fortsatt innebandy 2 ganger i uken med folk som er 20 år yngre enn seg. Han ble født på Madagaskar og bodde der i 7 år før han flyttet til slektninger i Norge sammen med søstra si. Der bodde de i mange år før moren og faren kom hjem fra Madagaskar. Han flyktet til Shetland på slutten av 2. verdenskrig da han fikk høre at tyskerne ville sende han på arbeidsleir og han har overlevd 2 hjerteinfarkt.

Bæssfar er en fantstisk snill, morsom og herlig mann. Han har alltid et smil på lur og godtar deg uansett hvem du er eller hva du er interessert i. Bæssfar er bare en fantastisk mann!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må nok være mamman min:)

hun har vært liggendes syk i 6 ÅR (ME) men er endelig frisk nå å utpå nyåret skal hun studere teologi for å bli prest å hjelpe folk. er mamma tøff eller er ho tøff?

ser også opp til søstra mi etter at vi har fått snakket ut å jeg har fått vite mer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den jeg beundrer mest tror jeg må være pappa, han er rett og slett snill rett igjennom, gjør alt for at andre skal ha det bra og setter seg selv bakerst i rekka. Han tar imot alle med åpne armer sålenge de klarer å oppføre seg og ikke minst er han like glad i hunder som meg og hjelper meg med alt resten av familien ikke gidder :hyper:

Han hadde ikke noen spesielt bra oppvekst siden pappaen hans var mye på sjøen og morra hans er ett grusomt vesen så han flyttet hjemmefra når han var 16 og jobbet blant annet som frivillig med å gi mat og drikke til narkomane o.l.

En mann som har oppretta mye iløpet av livet, han har overlevd kreft, ett fall fra 15+ meters høyde og tre bilulykker, to av de med englevakt.

Han har også reddet en kamerat som fikk epeleptisk anfall ved å putta hånda si inn i munnen hans så han ikke skulle bite av seg tunga. Han har i tilegg hull på hovedpulsåra til hjerte og en ødelagt rygg men man kan ikke merke det på han i det hele tatt.

Han er rett og slett verdens beste mann og ikke minst verdens beste pappa som betyr alt i verden for meg <3

Jeg er godjenta hans og som han sa i konfirmasjonen min; "Du kommer alltid til å være spesiell, spesielt siden du egentlig ikke skulle vært her i dag"

Jeg var nemlig dødssyk når jeg var liten og hvem vet, kanskje var det pappas gener som holdt meg i livet :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mammaen min uten tvil, hvis jeg skulle forklart hele grunn til hvorfor så ville jeg kunne skrevet side opp og side ned. Hun er rett og slett det sterkeste og mest utrolige menneske jeg kjenner. Hun er min bestevenn i ett og alt! Jeg mistet jo pappa i kreft som 5åring og det er en bragd bare det å være en alenemor, men hun har gått langt utover hva som forventes av en mor når det kommer til omsorg og konstant støtte for meg og broren min i alle år..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må nok være mamman min:)

hun har vært liggendes syk i 6 ÅR (ME) men er endelig frisk nå å utpå nyåret skal hun studere teologi for å bli prest å hjelpe folk. er mamma tøff eller er ho tøff?

Bare må :wub: Synes det er større grunn til beundring av dere rundt moren din :whistle:

Jeg vet hvor mye de rundt meg har stilt-/og stiller opp i mine verre perioder :innocent:

Masse lykke til til moren din!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må vel være søsteren min og moren min :lol:

Søsteren min har alltid vært der for meg. Alltid! Hun har aldri stengt meg ute på noen måte, selv om jeg til tider virkelig er den irritereste lillesøsteren. Jeg har alltid fått være med på alt, og det setter jeg stor pris på :) Hun er ikke bare en søster for meg. Hun er som en søster, en mor og en bestevenn på samme tid.

Hun har nå begynt å studere, til tross for sykdommen. Det også synes jeg er utrolig sterkt av henne.

Også har vi mamma, da. Mamma har oppdratt både meg og søss helt på egenhånd. Jeg tror ikke jeg er helt den enkleste å oppdra alltid, for å si det sånn :ahappy: Men verken furting eller smelling i dører stopper mamma!

Mamma er også alltid der for meg, uansett hva det gjelder :drool:

Så, min lille familie betyr stort sett alt for meg, og jeg beundrer dem for å ha holdt ut med meg i alle år. Tusen takk! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søsterene mine,spesiellt den som er nærmest i alder.Hun er det aller snilleste mennesket jeg kjenner,hun er min beste venninne og strengeste kritiker.Den jeg er reddest for å såre og fryktelig glad i, og altfor avhengig av.... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...