Treningsmetoder

[BClykke]

Hei der,

jeg er fersk på dette forumet. Vi har en 6 mnd gammel Border Collie som vi oppdrar. Men hvilke metoder er det som blir brukt av dere som er på forumet her?

[Papillon]

Klikkertrening når jeg trener Men sier "nei" når hun gjør noe hun ikke skal som å gå på bordet fks, men aldri fysisk korreksjon!

[Bambi]

klikker og positivt

[Benedicte]

På trening gjør jeg det jeg syns er mest effektivt og gir best resultat, som oftest blir det shaping og fanging av atferd.

[BClykke]

Vi har problemer med å lande på en metode. Belønner med for god adferd og i trening, men bruker og så nei. eneste fysiske vi har med hunden er bare kos, klapp og generell god kroppskontakt. Men å plassere det i en metode sliter jeg med.

[Bambi]

Vi har problemer med å lande på en metode. Belønner med for god adferd og i trening, men bruker og så nei. eneste fysiske vi har med hunden er bare kos, klapp og generell god kroppskontakt. Men å plassere det i en metode sliter jeg med.

Positivt vil jeg si

[Guest Snusmumrikk]

Er det bare jeg som syns det er rart å kalle det å trene lydighet positivt for en treningsmetode? Det finnes jo store forskjeller i hvordan folk trener selv om de trener positivt hele gjengen. Hva er en treningsmetode egentlig?

[SuperMarvin]

Jeg bruker klikkertrening. (bl.a Greg Derrett)

[SiriEveline]

Er det bare jeg som syns det er rart å kalle det å trene lydighet positivt for en treningsmetode? Det finnes jo store forskjeller i hvordan folk trener selv om de trener positivt hele gjengen. Hva er en treningsmetode egentlig?

Godt poeng der! Man trenger jo ikke bruke klikker for å trene positivt f.eks. så det er jo en egentlig liten metode liksom.

Man må vel egentlig bare bestemme seg, positivt eller negativt (nå til dags velger de fleste positivt grunnet raskere, bedre og sikrere resultater). Og utifra det lese, gå kurs og lære.. for så å finne hvilke metoder innenfor det positive som passer en best.

Selv bruker jeg klikkeren for å kunne belønne mer presist, og ellers fanger jeg atferd og shaper fram det jeg vil ha. Og setter det sammen via baklengskjeding.

Kan jo også nevne at jeg trente negativt før (rett og slett fordi jeg har fått litt for mye input fra en del jaktmennesker). Og med engang jeg gikk over til positivt fikk jeg en veldig positiv forandring . Hun trives absolutt mye bedre, og elsker å trene!

[Benedicte]

Nå er det vel strengt tatt, sånn læringspsykologimessig, ingenting som heter "negativ" og "positiv" trening. Har dere noen gang møtt noen som sier "jeg trener negativt"? Så hva vil det da si at noen trener positivt? At de benytter seg mest av positiv forsterkning? Jeg vet at det ofte er slik det sies, men da trener vel 95% av det aktive hundenorge på den måten, siden de fleste i dag belønner riktig atferd...

[Aussieglis]

Jeg skiller litt på hverdagen og trening.

I hverdagen får hunden beskjed når den gjør noe feil, ved hjelp av kroppsholdning, stemme og ansikt fra oss mennesker. Vi sier "nei" hvis det funker i en setting (hvorfor ikke gjøre noe som funker??) og jeg tar også i hundene mine. Jeg kan poke en finger i siden på aussien for å avlede henne (det er jo en straff), men jeg prøver å alltid være nøytral hvis jeg må bruke slike metoder. Ikke la meg hisse meg opp, og ikke la meg bli skuffet. Bare "være" - og prøve å fortelle hunden min hvordan jeg vil at den helst skal være.

Så trener jeg lydighet og litt bruks på "si" - men her kommer det andre regler. Gjør hunden feil en gang uteblir belønning, og hunden må prøve en gang til. Går det skeis en gang til, så tar jeg meg en tankerunde, og prøver å finne ut hva jeg kan gjøre for at hunden skal klare å lykkes. Kanskje må jeg gå pittelitt tilbake i treningen og gjøre noe litt enklere, eller så må jeg kanskje forandre metode - og gjøre noe annerledes på et vis.

Jeg straffer ikke hunden for å gjøre noe feil under trening. Det er nok straff at belønning uteblir. Kjenner jeg at jeg blir frustrert/sint/lei osv. så tar jeg heller en pause, og venter til godhumøret kommer tilbake - for det er jo faktisk talt ikke hundens feil at den gjør noe jeg ikke liker. Det er vel heller min egen feil.

Under innlæring bruker jeg ofte klikker, og "leker" inn så mye som mulig. Trening skal være en lek, og hunden skal like det den holder på med, og vise god "attitude" mens den trener med meg. Jeg bruker omvendt lokking, avstandsbelønning og oppsøker utfordringer etterhvert. Jeg shaper inn atferder, mens andre blir delvis lokket inn - fordi det er enklest. (jeg syns snarveier kan være en veldig fin ting innimellom)

[TonjeM]

Det med positiv trening er blitt et ganske utvannet begrep etterhvert. Jeg har begynt å kalle det for "ekte positiv" eller "100 % positiv" trening for å liksom poengtere forskjellen.

I "ekte positiv" trening skilles det ikke på hverdagsdressur og "seriøs dressur", hvorfor skal man det egentlig? Fra hundens ståsted så er det vel ikke den store prinsipielle forskjellen å måtte sitte før maten eller vente med å gå ut av døren enn feks ligge på en felles dekk? Så det skillet synes jeg blir kunstig. Jeg ønsker jo samme lydighet både til hverdags og til fest liksom.

I 100 % positiv trening tillates ikke feks "poking", nei-kommando brukes selvfølgelig men det er basert på positivt innlært nei (det er flere måter å gjøre det på, veldig beslektet med Victoria Stilwell's innlæring av "leave it"-kommandoen). Man opererer ikke med kravfase heller etter man mener hunden bør kunne en kommando. Rapper hunden mat brøler man ikke til den, men fjerner den fra maten legger heller opp til innlæring av "ikke stjel mat". Man tvinger aldri hunden til noe, og den der "vil du ikke så skal du" forekommer ikke osv etc

Jeg trener min basenji 100 % positivt, men ikke Tomsingen - ikke helt. Basenjien kan bare trenes 100 % positivt, men Tomsingen avreagerer ganske greit og er en tilgivende sjel så man har mer slingringsmonn med han. Han har en dille med føttene sine, så når det er kloklipp tar jeg bare en pote og klipper, han kan godt finne på å sprelle litt og da sier jeg småstrengt "Øyyy" - samme gjelder dusjing som han også har en greie med. De 2 tingene burde jeg tatt meg tid og bryderiet med å kjøre inn positivt for å kunne si at jeg trener begge hundene mine 100 % positivt.. men det er så lettvint å si et lite Øyyy der og da, selv om det innebærer at han hater fremdeles å dusje eller få klippet klør, mens basenjien til gjengjeld, elsker å klippe klør (positivt innlært..) og jeg kan klippe feil så blodet spruter og hun skriker, og enda tilbyr hun meg poten igjen for nytt forsøk.. Den dagen jeg klipper for langt inn på klørne til Tomsingen, kommer jeg å få straffen for ikke å ha vært greiere med han tenker jeg, da holder det nok ikke med et Øy nei..

[Benedicte]

I "ekte positiv" trening skilles det ikke på hverdagsdressur og "seriøs dressur", hvorfor skal man det egentlig? Fra hundens ståsted så er det vel ikke den store prinsipielle forskjellen å måtte sitte før maten eller vente med å gå ut av døren enn feks ligge på en felles dekk? Så det skillet synes jeg blir kunstig. Jeg ønsker jo samme lydighet både til hverdags og til fest liksom.

Jeg ser helt klart forskjellen - sier man at man trener 100% med positiv forsterkning så gjøres det jo også i hverdagen. Men jeg ser at folk har andre prinsipper på trening enn til hverdag, og jeg tror helt klart at hundene klarer å skille mellom det. Mange vil trene mer positivt under trening fordi de er avhengig av den farten og motivasjonen det gir, mens i hverdagen er man ikke like avhengig av det når man f.eks skal be hunden om å gå og legge seg...

[Aussieglis]

Jeg ser helt klart forskjellen - sier man at man trener 100% med positiv forsterkning så gjøres det jo også i hverdagen. Men jeg ser at folk har andre prinsipper på trening enn til hverdag, og jeg tror helt klart at hundene klarer å skille mellom det. Mange vil trene mer positivt under trening fordi de er avhengig av den farten og motivasjonen det gir, mens i hverdagen er man ikke like avhengig av det når man f.eks skal be hunden om å gå og legge seg...

Er akkurat det som gjelder hos meg iallefall. Vi snakket litt om dette på LP kurset idag... ("klikkerkurs")

Bruker man f.eks "sitt" i hverdagen, vil det jo ofte miste en del av sin effekt i LP-treningen hvis man bruker samme kommando der, med mindre man er sinnsykt flink til å være beinhard på at hunden skal sette seg på sekundet den får kommandoen både på trening, i konkurranser OG i hverdagen. Da er man flink da!

Jeg innrømmer galant at jeg ikke har de egenskapene som skal til for å aldri si nei til hunden min, aldri ta i henne og aldri fortelle henne hvor skapet står. Enkelt og greit av den grunnen til at det fungerer så greit på henne, det er enkelt for meg OG henne, vi begge slipper mas og kjas. Men det kan være så enkelt som at hvis hun ikke hører på kommando når vi får besøk, så blir hun slengt i gangen til hun roer seg og åpner ørene sine. Eller hvis hun går inn i jaktmodus ute (en modus hun ikke kommer lett ut av før hun føler hun har jaktet seg ferdig, og det tar tid..) så gir jeg henne heller et "pekk" i siden (jeg slår henne jo ikke, jeg gir henne en "touch" bak på kroppen for å avlede henne) enn å la henne jakte seg ferdig på en rev og kanskje få tak i den og få skabb.

I mine øyne er det litt som brannslukking. Latmanns-brannslukking kanskje. Jeg er ikke interessert i å stå i ro og vente mens hun jakter seg ferdig, eller stjeler maten min.. Eller når hun terroriserer Emma om kveldene. Og jeg kunne jo avbrutt disse atferdene på X antall måter, men jeg har ikke kunnskap til å gjøre det "100% positivt" slik at det vil fungere. Og da gjør jeg det heller på en måte som fungerer nogenlunde, enn å gjøre noe som funker mot sin hensikt når det er JEG som må utføre det. Jeg kunne jo også løpt etter henne og gitt henne et napp i øret og ropt "NEI!", men det har jeg ikke interesse av heller, så da gjør jeg det som føles rett for min hund og for meg. Noe som jeg ser at funker for oss. Og i mindre tilfeller, som hvis hun terroriserer Emma, så holder det i massevis for meg å si sånn som du sier: "øøøøøhH" elns, og My kutter ut. Det er jo nesten helt det samme?

Instruktøren min sa idag: "ignorering er IKKE å stå i ro å se på mens hunden spiser middagen din eller de nye skoene dine!" og det er jeg enig i.

[Benedicte]

Bruker man f.eks "sitt" i hverdagen, vil det jo ofte miste en del av sin effekt i LP-treningen hvis man bruker samme kommando der, med mindre man er sinnsykt flink til å være beinhard på at hunden skal sette seg på sekundet den får kommandoen både på trening, i konkurranser OG i hverdagen. Da er man flink da!

Tja, jeg tror faktisk ikke at det er helt slik i praksis. I teorien kanskje, men ikke i virkeligheten, da hunden gjerne leser hvordan stemning man er i, ser an settingen osv. Jeg har hverdagssitt hvor jeg sier "sitt" og lydighetssitt og hvor jeg også sier "sitt". Og de ser utrolig ulike ut. Når jeg sier "sitt" i hverdagslige settinger går det litt treigt, det blir gjerne på skinken og med fremdrift. Men det har aldri vært noe problem å lære dem å skille det med konkurransesitten, da det er en helt annen setting

[Shilamon]

Jeg er en kombinasjonstrener jeg:)

Tror på kroppspråk, hundens eget språk og lederskap.

Ved innlæring av nye ting benytter jeg godbit/belønning og en kombinasjon av noe som ligner på klikketrening og lokking (kommer litt ann på hva man skal ære inn), deretter legegr jeg på krav til utførelse og belønningen kommer bare nå og da. Etter at kravet er forstått kan jeg korrigere om atferden ikke blir utført. F.eks er sitt noe hunden min kan forlengs og baklengs. Om han da ikke setter seg når han får beskjed om det kan jeg si nei (om han gjør noe annet i stedet) og kanskje prikke han på rumpa (trenger liksom ikke så veldig mye mer enn ett hint for at han tar poenget).

I hverdagens oppdragelse er det vel kroppstpråk og hundens språk som brukes mest. Vi har noen "husregler" og de skal han følge uansett (han er 4 år nå så de sitter stort sett ganske godt:)). Som regel avbryter jeg hans "ulovlige" oppførsel med ett nei, etterfulgt av bra når hukommelsen kommer tilbake og han gjør det han skal.

Altså jeg kombinerer lederskap, belønning, klikkertrening, lokking, nordenstam og alt mulig annet rart. Den gyldne regelen for treningen min er vel at vi alltid lærer inn uten noen form for korreksjon, men legger på korreksjon når vi går over i en kravfase. Hunden skal alltid ha minst dobbelt så mye ros som korreksjon (om behovet snus her så kom kravfasen for tidlig). Korreksjon må ikke forveksles med fysisk avstraffelse som slag, ørevridning ol. Det har ingenting i hundetrening å gjøre. Korreksjon er som regel ett "nei" eller annet for å stoppe atferden etterfulgt av en klarere veiledning i utførelse av øvelsen slik at hunden gjør det rett og kan få ros:)

Og så avsluttes alltid treningen med noe hunden kan da, slik at man avslutter med noe hyggelig:)

[ida]

Vi trener stort sett Lundqvistsk. Vet ikke om det er en egen metode, men det ernå innlærering med betinget forstreker og godbiter. Om man bruker klikker eller "bra" før godbit, er vel mer et spørsmål om å få presis timimg, enn ulik filosofi. Dessuten har jeg lite grensesetting, dvs tramping med foten, dominant holdning, brøling av "stopp". Alt på en gang er den Lundqvistske grensesetting og brukes ytterst skjelden her i huset. I grunnen oftere mot fremmede drittbikkjer som kommer med ufinheter.

[Shilamon]

Vi trener stort sett Lundqvistsk. Vet ikke om det er en egen metode, men det ernå innlærering med betinget forstreker og godbiter. Om man bruker klikker eller "bra" før godbit, er vel mer et spørsmål om å få presis timimg, enn ulik filosofi. Dessuten har jeg lite grensesetting, dvs tramping med foten, dominant holdning, brøling av "stopp". Alt på en gang er den Lundqvistske grensesetting og brukes ytterst skjelden her i huset. I grunnen oftere mot fremmede drittbikkjer som kommer med ufinheter.

Hvem er denne metoden inspirert av? vet ikke helt hve, lundqvist er:p

[borderen]

Jeg mener at det viktigste er å tilpasse innlæring og metode i forhold til situasjonen der og da. Hva du definerer treningsmetoden som, er overhodet INGEN betydning for hva hunden din lærer. Ve å prøve seg frem, kan man lære hunden sin alt som er fysisk mulig.

[ida]

Hvem er denne metoden inspirert av? vet ikke helt hve, lundqvist er:p

Lundqvist hundeskole holder til på Hellerudsletta. Alle instruktørene der har sin instruktørutdannelse fra Lundqvist. Det er jo ingen egen filosofi, men altså treningsmetode med utgangspunkt i behaviourisme, som så mange andre... Jeg kunne ha sendt deg en link hvis jeg ikke hadde sittet på Mac´en til datteren min og den skjønner jeg ingenting av. Men fin er´n.

[Shilamon]

Lundqvist hundeskole holder til på Hellerudsletta. Alle instruktørene der har sin instruktørutdannelse fra Lundqvist. Det er jo ingen egen filosofi, men altså treningsmetode med utgangspunkt i behaviourisme, som så mange andre... Jeg kunne ha sendt deg en link hvis jeg ikke hadde sittet på Mac´en til datteren min og den skjønner jeg ingenting av. Men fin er´n.

Herlig:)

[AnitaW]

Lundquist Hundeskole

[KennethBF]

På trening gjør jeg det jeg syns er mest effektivt og gir best resultat, som oftest blir det shaping og fanging av atferd.

Ja vi skal ikke glemme at hundene er individer og reagerer på forskjellige ting, selv om det er snakk om samme rase. Hva som fanger motivasjonen for en hund, trenger ikke være det samme for neste hund.

[ingar]

Nå er det vel strengt tatt, sånn læringspsykologimessig, ingenting som heter "negativ" og "positiv" trening. Har dere noen gang møtt noen som sier "jeg trener negativt"? Så hva vil det da si at noen trener positivt? At de benytter seg mest av positiv forsterkning? Jeg vet at det ofte er slik det sies, men da trener vel 95% av det aktive hundenorge på den måten, siden de fleste i dag belønner riktig atferd...

Man må nesten se på hunden for å se hvordan den er trent. Nei ingen hevder at de trener negativt, men mange hunder viser opp negativ forsterket atferd når de utfører en kommando eller annet de har lært. Så det er lenge siden jeg sluttet å høre på hva folk sier.Jeg ser heller på hva hunden forteller.

[Aussieglis]

Man må nesten se på hunden for å se hvordan den er trent. Nei ingen hevder at de trener negativt, men mange hunder viser opp negativ forsterket atferd når de utfører en kommando eller annet de har lært. Så det er lenge siden jeg sluttet å høre på hva folk sier.Jeg ser heller på hva hunden forteller.

Morsomt at du sier dette.

Jeg var på et kurs for noen dager siden, som ble kalt "klikkerkurs" og det vil jeg si det var. Ikke lokking og luring, og ikke noe mer enn å prøve på nytt hvis noe gikk feil. Uteblivelse av belønning var "straffen"

Så snakket vi om bli-øvelser og slikt, og jeg nevnte at jeg hadde en ganske så sikker bli på My - men at jeg ikke hadde lært henne det på verdens mest positive måte. Jeg har bare lært henne å ligge over tid i nærheten av meg, og økt avstanden hips om haps. Har hun reist seg har jeg enten a) oversett det og lagt henne ned på samme plass og begynt på nytt eller b) vist irritasjon uten å straffe henne på noe vis, og lagt henne ned på nytt. Jeg VET at hun har sett irritasjonen i ansiktet mitt, og jeg VET at det har hatt innvirkning på at hun velger å bli 95% av alle gangene hun får beskjed om det.

Men instruktøren lo bare, og sa at det var ingenting som tilsa at jeg hadde trent My "feil" - for hun hadde så fin attitude og var så blid og medgjørlig.

Så jeg tror nok du kunne tatt feil på oss ihvertfall. My har rett og slett lært flere ting under "tvang" - jeg har bare ikke brukt juling som konsekvens