Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodgivere?


Wildah

Recommended Posts

Skrevet

Da Sari ble påkjørt, mistet hun mye blod. Og jeg fikk i ettertid vite at hun trolig hadde overlevd om dyrlegen hadde hatt blod å gi henne. Litt rart å tenke på, at hadde de kjørt henne til en annen klinikk, som lå 15 min lenger unna, så hadde hun kanskje vært her i dag. Hun ble operert sent på kvelden, og skulle fraktes videre til den andre klinikken neste morgen, så hun ville få blod og videre operasjoner.

Nå er ikke det noe jeg funderer mye på, for hun hadde store skader på ene bakfoten, og ville trolig aldri kunnet løpe igjen, så det var nok best at det endte slik.

Men... Hvordan er det med blodgivning for dyr? Er det noe system for dette? Og, hvordan kan man vite hvilke klinikker som har blod inne og ikke?

Finnes det noe sted man kan hendvende seg, om man ønsker at ens hund skal gi blod?

Skrevet

Kan ikke så mye om temaet, men... På dyreklinikken hvor jeg jobber, så er det først og fremst veterinærenes egne hunder som blir brukt som blodgivere om det er nødvendig. I tillegg har de et par hunder fra ulike kunder som er blodgivere, og de ringes inn hvis det blir nødvendig. Som takk får de rabatter og gratis hundefôr++.

Skrevet

Syns å huske jeg leste en brosjyre da jeg satt på venteværelse på NVH engang om at hunder over 25 (?) kg kunne være blodgivere.

Eneste jeg vet om som har hatt blodoverføring er ene tispa til Kahlos oppdretter - hun ble akutt syk og fikk blodoverføring fra Kahlo sin mamma, faktisk. Akkurat detaljer og sånt, kjenner jeg ikke.

Skrevet

Takk for svar. Rina er nok for tynn til at de ville tatt blod fra henne. Men det er greit å vite at det finnes et slags system. :ahappy: Regner med at det er opp til den enkelte klinikk om de velger å ha blodgivere tilgjengelig eller ikke.

Jeg vet at min søsters type tilbød seg å hente hunden sin for å få gitt blod til Sari, men dyrlegene takket nei. Vet ikke helt hvorfor.

Skrevet

Hvis noen så på "Dyrisk" så var det en episode der det handlet om blodgiving. Men hunden måtte være over en hvis vekt for å kunne gi blod. Der var det også en hund som hadde gitt blod flere ganger, og dermed reddet andre hunder. :ahappy:

Skrevet

Angående vekt, det er nok ganske riktig at det er en nederste grense for vekt på hund, siden det er det på mennesker. Men noe mer vet jeg ikke. Men har, som andre nevnte, hørt at det ofte er veterinær eller deres nærmeste sine hunder som ofte blir brukt.

Skrevet

interessant. - og kanskje få inn et system der man kunne deponere blod fra egen hund hos egen veterinær????

Skrevet
Pittelitt OT, men dere.. har hunder forskjellige blodtyper? :hyper:

You read my mind. Jeg skulle til å spørre om det samme.

Fant dette:

Hunder har veldig mange forskjellige blodtyper, og det er veldig liten risiko ved første gangs overføring. Det er en til to av blodtypene som er "farlige" ved overføring, og vi har nå muligheten for å teste giverne for disse blodtypene på klinikken.

Fant det her. (Veldig flink veterinær forøvrig. Gikk til han da vi bodde i Hønefoss)

I samme artikkelen står det noe om kort holdbarhet på hundeblod og at de heller har folk på liste så de kan ta kontakt dersom det kommer inne ett tilfelle som trenger blodoverføring. Men det er sikkert forskjellig praksis fra klinikk til klinikk.

Edit: En finner ganske mye om det hvis en søker på "blodgiver hund" på Google forresten.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...