Mine ildere.

[Litz]

For litt over to år siden skaffet jeg min første ilder, Hedda. Tror aldri jeg har angret på noe så mye i hele mitt liv som jeg gjorde på det valget. Hedda var en angora-ilder på fire år som hadde vært gjennom litt av vært, blandt annet vært hos ei jente som ikke tok vare på den. Så da hun kom til oss var hun skeptisk og aggressiv. Og å ha en ilder som løper etter deg for så å sette tenna i deg så fort den har sjansen, det er ikke gøy. Hun maltrakterte tommelen min minst en gang, beit tvers gjennom negl og det hele og jeg satt igjen med ett hull tvers gjennom. Pga datteren vår ble hun omplassert til noen uten barn og med litt mer erfaring med ildere enn det jeg hadde på den tiden.

Men før det skjedde så hadde Lotte kommet i hus. En nydelig liten pastell-tispe som blir 6 år til våren, noe som er en svært respektabel alder her i Norge med tanke på at veldig mange ildere dør i 4-årsalderen. Ett halvt år etter at Lotte kom i hus, flyttet Spike inn. Han var en svær ukastrert hann som vi reddet fra en samler. Da vi hentet han stod han utendørs i ett lite bur. Bunnen var dekt av ett 10-15 cm tykt lag avføring og de hadde nesten ikke vann eller mat. Spike var fryktelig tynn og luktet helt forjævlig, noe som kom av all møkka han hadde stått i, blandet med lukten av brunst. Det var vondt å måtte dra fra de 6 andre ilderne som var der, men vi hadde ikke mulighet til å ta alle sammen og jeg visste at alle ville bli hentet av andre i løpet av to dager.

Spike ble kastrert etter en uke, da var jeg lei av å måtte vaske golvet flere ganger daglig pga markerings-striper han la igjen overalt. Ildere gnir seg nemlig over ting og legger igjen en stripe urin når de er i brunst. Det vil da si at alt som er på golvet (eller på steder der de kan klatre opp) blir innsausa med urin. (ikke alle hanner er så ekstreme, men Spike var)

Spike og Lotte var bestevenner fra første stund, noe som var veldig deilig etter å ha kjempet i over 2 mnd før Lotte og Hedda gikk overens.

Vi dro på utstilling med dem den høsten (2004) og Spike kapret 2. plassen i den største klassen (54 ildere påmeldt). I tillegg ble han kåret til dommerfavoritt av den ene italienske dommeren. Dette skjedde bare 4 mnd etter at jeg hentet han så man kan trygt si at jeg var stolt over å ha fått en pen ilder ut av noe som så ganske håpløst ut.

I mai 2005 kom ilder nr 3 i hus. En diger kastrert hann.

Litt krangling om rang de første ukene mellom Spike og nykommeren, men så grep Lotte inn og fortalte at hun var sjefen, uansett hva de andre mente. Samson er halvannet år gammel og veier 2 kg, i tillegg har han verdens søteste sorte snute.

Vi dro på utstilling igjen i år og jeg var svært fornøyd med plasseringene. Samson fikk 2. plass etter at dommerene kranglet om hvem som skulle vinne. Han endte på 98 poeng av 100 mulige, det samme som vinneren.

Spike fikk ingen plassering, men oppnådde 95 poeng.

Lotte gjorde det ikke så bra, dvs hun fikk 72 poeng av de dommerene som var veldig strenge.

Dommerene som dømte Spike og Samson gav nesten bare 8-9 og 10 poeng, dommerene som dømte Lotte gav nesten bare 7'ere. Tispa som vant Lotte sin klasse (veteran tisper) oppnådde 77 poeng, så Lotte var bare 5 poeng bak.

Neste utstilling er allerede i februar, på Strømmen utenfor Oslo. Da er det Norsk Ilderforening som arrangerer sin første utstilling.

Her er noen bilder av mine søte små...

Hedda og Lotte. (hedda til venstre på bildet)

Samson

Samson og Spike

Lotte

Spike