Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det greit å mobbe tynne mennesker?

Benedicte

Av Benedicte,
i Alt mulig

Recommended Posts

Betty Grand Master

Betty

Skrevet
Skrevet

Jeg ser ofte at de tynne/undervektige blir utsatt for såkalte "morsomheter" (pass på så du ikke blåser bort, forsvinner i lyngen osv), mens vi på den andre siden av vektskalaen får mer "velmenende råd" (det er bare å spise litt mindre vet du. Når skal du begynne å tenke på helsen din, det blir bare verre med årene. Det er bare å kutte ut sausen til maten og drikke mer vann - det er så enkelt atte). Ingen av delene er greit i min bok, og jeg syns det er slitsomt hvis folk skal påpeke om jeg har gått ned i vekt eller opp i vekt (gått ned i vekt: klapp på hodet og så flink du har vært, ser du det var ikke så vanskelig. Gått opp i vekt: Næmmen, har du sprukket nå igjen??).

Hvorfor MÅ folk på død og liv kommentere andre sin vekt, enten det er noen kg for lite eller for mye? Hvorfor må folk komme med råd til meg som er overvektig, som om jeg skulle være dum og uvitende? Og hvorfor påpeke om jeg har gått opp i vekt? Jeg både ser og kjenner det selv, og det er tungt nok om ikke folk rundt meg skal pirke i flesket og si at nå må jeg virkelig kutte ned på sjokoladen ... Og jeg kan tenke meg at det er slitsomt å få morsomheter slengt etter seg også, det er det heldigvis sjelden jeg opplever. Men folk bare må påpeke vekten, komme med slankeprogram og pøse på med hvor enkelt det er, at det bare er å gjøre slik og sånn, Atkins meg her og Grete Roede meg der ... Nei, det er ikke like enkelt alltid, og rådene som gies til overvektige virker ofte mot sin hensikt. Tror folk virkelig at det hjelper å hele tiden pirke borti noe som er så sårt, gi folk dårlig samvittighet over at de ikke klarer noe så "enkelt" som å gå ned 20 kg, at man må ta vare på helsen sin før man får diabetes, hjerteinfarkt, blodårer som er tett av fett etc (jeg har hørt det meste for å si det sånn, det verste er at mange har kommet fra et par nære slektninger. Kjempegøy i familieselskaper når folk teller antall kakestykker, følger med hva man har på fatet, og så kommer og skal være "hjelpsom" ...). I mange tilfeller er det en god dytt i retning kakefatene igjen, eller kjøleskapet/godtehyllen i butikken etc.

Og tror folk virkelig det er morsomt å få stadige kommentarer om at man må ha fortøyningsline hvis man går ut i vinden? At man forsvinner i lyngen? Blåser vekk? Må ha bendelorm?

Hvorfor MÅ man stikke nesa si borti vekten til andre? Hvorfor må man være morsom på andre sin bekostning, særlig på noe så sårt som vekt/utseende? Jeg skjønner det ikke ...

helle Enthusiast

helle

Skrevet
Skrevet
...og igjen, mottakere MÅ si ifra også slik at folk kan lære seg grensene.

Jeg er igrun enig med deg, men samtidig så er det egentlig merkelig at det i det hele tatt skal være nødvendig å be andre om å slutte å kommentere kroppen sin... (eller andre ting for den sakens skyld)..

Kira Apprentice

Kira

Skrevet
Skrevet
Det er isåfall ikke noe mer ok at de kommentarene kommer fra noen andre enn hennes lege eller folk hun evt spør om en mening enn om det hadde vært kommentarer rettet mot en undervektig. Ved å skrive det du skriver der sier du mer eller mindre at det er "mere" riktig å mobbe overvektige enn undervektige. Ingen fortjener å måtte høre sårende kommentarer om vekten sin, spør du meg.

Greit, da leser du det slik, men det er absolutt ikke det jeg mener.

Min mening er og blir at mobbing ikke er greit uansett, men jeg ga eksempler på tilfeller jeg ikke vil kalle mobbing.

  • 4 months later...
Linda=D Experienced

Linda=D

Skrevet
Skrevet

Jeg har ikke "klart" å lese gjennom hele, men vil bare si at jeg ikke synes det er greit å mobbe i det hele tatt. Enten det er om man er tykk, tynn, lav, høy, strek, svak osv.

Jeg har selv blitt STERKT mobbet siden begynnelsen av barneskolen og frem til i fjor. (altså frem til slutten av 1 videregående)

Alt har nå toppet seg og jeg sliter mye med angst. Jeg har ikke klart å spise i det siste pga angsatanfall og det hjelper ikke å få komentarer på skolen om at jeg MÅ spise og at jeg kommer til å få bulimi eller anoreksia. Det er noe av det verste de kan gjøre å jeg har altid hørt at jeg er alt for tynn og er et beinrangel.

det sårer minst like mye å bli kalt beinrangel og bulimitiker som det er å bli kallt for feit.

Mobbing er IKKE greit samme hva!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Pondus
      Alene hjemme

      Av Pondus · Skrevet

      Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • chalte
      rottwailer skal få en Bichon Havanais inn i huset

      Av chalte · Skrevet

      Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • chalte
      Alene hjemme

      Av chalte · Skrevet

      Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • simira
      Alene hjemme

      Av simira · Skrevet

      Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Pondus
      Alene hjemme

      Av Pondus · Skrevet

      Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...