Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det greit å mobbe tynne mennesker?


Benedicte

Recommended Posts

Jeg ser ofte at de tynne/undervektige blir utsatt for såkalte "morsomheter" (pass på så du ikke blåser bort, forsvinner i lyngen osv), mens vi på den andre siden av vektskalaen får mer "velmenende råd" (det er bare å spise litt mindre vet du. Når skal du begynne å tenke på helsen din, det blir bare verre med årene. Det er bare å kutte ut sausen til maten og drikke mer vann - det er så enkelt atte). Ingen av delene er greit i min bok, og jeg syns det er slitsomt hvis folk skal påpeke om jeg har gått ned i vekt eller opp i vekt (gått ned i vekt: klapp på hodet og så flink du har vært, ser du det var ikke så vanskelig. Gått opp i vekt: Næmmen, har du sprukket nå igjen??).

Hvorfor MÅ folk på død og liv kommentere andre sin vekt, enten det er noen kg for lite eller for mye? Hvorfor må folk komme med råd til meg som er overvektig, som om jeg skulle være dum og uvitende? Og hvorfor påpeke om jeg har gått opp i vekt? Jeg både ser og kjenner det selv, og det er tungt nok om ikke folk rundt meg skal pirke i flesket og si at nå må jeg virkelig kutte ned på sjokoladen ... Og jeg kan tenke meg at det er slitsomt å få morsomheter slengt etter seg også, det er det heldigvis sjelden jeg opplever. Men folk bare må påpeke vekten, komme med slankeprogram og pøse på med hvor enkelt det er, at det bare er å gjøre slik og sånn, Atkins meg her og Grete Roede meg der ... Nei, det er ikke like enkelt alltid, og rådene som gies til overvektige virker ofte mot sin hensikt. Tror folk virkelig at det hjelper å hele tiden pirke borti noe som er så sårt, gi folk dårlig samvittighet over at de ikke klarer noe så "enkelt" som å gå ned 20 kg, at man må ta vare på helsen sin før man får diabetes, hjerteinfarkt, blodårer som er tett av fett etc (jeg har hørt det meste for å si det sånn, det verste er at mange har kommet fra et par nære slektninger. Kjempegøy i familieselskaper når folk teller antall kakestykker, følger med hva man har på fatet, og så kommer og skal være "hjelpsom" ...). I mange tilfeller er det en god dytt i retning kakefatene igjen, eller kjøleskapet/godtehyllen i butikken etc.

Og tror folk virkelig det er morsomt å få stadige kommentarer om at man må ha fortøyningsline hvis man går ut i vinden? At man forsvinner i lyngen? Blåser vekk? Må ha bendelorm?

Hvorfor MÅ man stikke nesa si borti vekten til andre? Hvorfor må man være morsom på andre sin bekostning, særlig på noe så sårt som vekt/utseende? Jeg skjønner det ikke ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og igjen, mottakere MÅ si ifra også slik at folk kan lære seg grensene.

Jeg er igrun enig med deg, men samtidig så er det egentlig merkelig at det i det hele tatt skal være nødvendig å be andre om å slutte å kommentere kroppen sin... (eller andre ting for den sakens skyld)..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er isåfall ikke noe mer ok at de kommentarene kommer fra noen andre enn hennes lege eller folk hun evt spør om en mening enn om det hadde vært kommentarer rettet mot en undervektig. Ved å skrive det du skriver der sier du mer eller mindre at det er "mere" riktig å mobbe overvektige enn undervektige. Ingen fortjener å måtte høre sårende kommentarer om vekten sin, spør du meg.

Greit, da leser du det slik, men det er absolutt ikke det jeg mener.

Min mening er og blir at mobbing ikke er greit uansett, men jeg ga eksempler på tilfeller jeg ikke vil kalle mobbing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Jeg har ikke "klart" å lese gjennom hele, men vil bare si at jeg ikke synes det er greit å mobbe i det hele tatt. Enten det er om man er tykk, tynn, lav, høy, strek, svak osv.

Jeg har selv blitt STERKT mobbet siden begynnelsen av barneskolen og frem til i fjor. (altså frem til slutten av 1 videregående)

Alt har nå toppet seg og jeg sliter mye med angst. Jeg har ikke klart å spise i det siste pga angsatanfall og det hjelper ikke å få komentarer på skolen om at jeg MÅ spise og at jeg kommer til å få bulimi eller anoreksia. Det er noe av det verste de kan gjøre å jeg har altid hørt at jeg er alt for tynn og er et beinrangel.

det sårer minst like mye å bli kalt beinrangel og bulimitiker som det er å bli kallt for feit.

Mobbing er IKKE greit samme hva!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei  min hund er 3 år. I vår fanilie er det meg, som er mammaen til hunden og to barn. Ei på 14 og en på 18. Jeg har veldig respekt i forhold til hund og små barn. Vår hund forstår ikke konseptet med barn og jeg ønsker tips til hvordan man kan lære hunden ro når det er barn i nærheten.  I dag blir hun vil, bjeffer og når noen løfter opp barnet blir hun sjalu.. enn så lenge ikke i form av aggresivitet, men i form av bjeffing og ønske om å bort å leke, snuse og er veldig voldsom.  Det er vanskelig å øve når det gjelder barn, men tar i mot alle tips jeg kan få.    
    • Kloklipp ok igjen. Å lide for skjønnheten er ikke hans greie, men Vom er han villig til å lide for. Vi har hatt kjempefremgang på både kloklipp, dusjing og pelsstell. Å få børste, rake, dusje og klippe med maskin, med begge hender og godisen på hylla, kjempefremgang! Når det kommer til stress på treningssenteret er vi langt fra mål, som er en rolig og stille og perfectly well behaved gentleman Edeward, men det er fremgang, både i kurssetting og innom butikken.  Når det kommer til å gå pent i bånd uten bestikkelser hadde vi MASSIV fremgang, før vi plutselig hadde en hævletes setback i dag.  Han gjorde riktignok bare ett eneste bysk etter syklist, av sikkert mer enn 30 forbipasserende jevnt og trutt, så den delen er nesten i mål. Han var SÅ behersket og fin på alle de andre syklistene som passerte.  MEN, han insisterer på å konsekvent gå med hele skulderen foran beinet mitt når han ikke forventer å få betalt. Det er ufattelig irriterende. Luksusproblem, kanskje? Instruktør mener han skal holde frembeina bak skotuppene mine, men å enforce det kravet er BARE stress, så vi har hatt en helt ****** tur i dag. Om jeg fjerner det kravet under casual walking, så har vi det helt fint. Usikker på den avgjørelsen. Det ER greit å ha ham langt nok bak til at han ser meg og følger meg i hva jeg gjør uten å måtte varsle ham først, dersom jeg vil stoppe eller svinge. Samtidig er det dumt å ha dårlig stemning mellom oss over en sånn bagatell.  Jeg oppfatter ham ikke som for selvstendig eller dominant, så jeg tror ikke det å bare la ham gå de 30 cm for langt frem er et lederskapsproblem. Han er bare misfornøyd med hvor treigt jeg går, og føler vel at det går fortere om han er et hode foran.  Å fjerne kravet er å fjerne en stressfaktor for oss begge. Får høre med privatinstruktøren vår hva hun mener før vi gir opp eller finner en annen tilnærming. Ellers var det en massiv skuff å komme til klubbens første utendørstrening i LP for året. Det var INGEN der da vi kom. To stk kom ca 45 min etter start, da vi gikk igjen. Oh well. Planen var å ha det litt dølt der, med døll mat og en døll leke lekt dølt med av en døll muttern, for å ikke få samme problem med forventningsstress som vi har på senteret. Full måloppnåelse på den. Ede forbinder ikke spaserturen dit med noe spennende nå, mer som 2x30 min med krangling om hvor han skal gå ifht meg -_- Vi prøver igjen på torsdag, uten kravet om å holde seg bak skotuppene mine i casual walk. Kanskje legge på mer andre øvelser underveis for å forbinde turen i seg selv mer med mestring.  Utgangsstilling uten godis i hånden? Jeg fikk en på turen i dag. Ikke verst. Den var en opptur  
    • Hvor lenge varer et Back on Track dekken? Når blir det slitt? Hvor mye vask tåler det? Mitt er vel 10 år gammelt, så vurdere å kjøpe nytt.  Men noen som har noen info om dette? Har sjekket BOT sin side, men finner ikke noe om akkurat dette.   
    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...