Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det greit å mobbe tynne mennesker?


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ser ofte at de tynne/undervektige blir utsatt for såkalte "morsomheter" (pass på så du ikke blåser bort, forsvinner i lyngen osv), mens vi på den andre siden av vektskalaen får mer "velmenende råd" (det er bare å spise litt mindre vet du. Når skal du begynne å tenke på helsen din, det blir bare verre med årene. Det er bare å kutte ut sausen til maten og drikke mer vann - det er så enkelt atte). Ingen av delene er greit i min bok, og jeg syns det er slitsomt hvis folk skal påpeke om jeg har gått ned i vekt eller opp i vekt (gått ned i vekt: klapp på hodet og så flink du har vært, ser du det var ikke så vanskelig. Gått opp i vekt: Næmmen, har du sprukket nå igjen??).

Hvorfor MÅ folk på død og liv kommentere andre sin vekt, enten det er noen kg for lite eller for mye? Hvorfor må folk komme med råd til meg som er overvektig, som om jeg skulle være dum og uvitende? Og hvorfor påpeke om jeg har gått opp i vekt? Jeg både ser og kjenner det selv, og det er tungt nok om ikke folk rundt meg skal pirke i flesket og si at nå må jeg virkelig kutte ned på sjokoladen ... Og jeg kan tenke meg at det er slitsomt å få morsomheter slengt etter seg også, det er det heldigvis sjelden jeg opplever. Men folk bare må påpeke vekten, komme med slankeprogram og pøse på med hvor enkelt det er, at det bare er å gjøre slik og sånn, Atkins meg her og Grete Roede meg der ... Nei, det er ikke like enkelt alltid, og rådene som gies til overvektige virker ofte mot sin hensikt. Tror folk virkelig at det hjelper å hele tiden pirke borti noe som er så sårt, gi folk dårlig samvittighet over at de ikke klarer noe så "enkelt" som å gå ned 20 kg, at man må ta vare på helsen sin før man får diabetes, hjerteinfarkt, blodårer som er tett av fett etc (jeg har hørt det meste for å si det sånn, det verste er at mange har kommet fra et par nære slektninger. Kjempegøy i familieselskaper når folk teller antall kakestykker, følger med hva man har på fatet, og så kommer og skal være "hjelpsom" ...). I mange tilfeller er det en god dytt i retning kakefatene igjen, eller kjøleskapet/godtehyllen i butikken etc.

Og tror folk virkelig det er morsomt å få stadige kommentarer om at man må ha fortøyningsline hvis man går ut i vinden? At man forsvinner i lyngen? Blåser vekk? Må ha bendelorm?

Hvorfor MÅ man stikke nesa si borti vekten til andre? Hvorfor må man være morsom på andre sin bekostning, særlig på noe så sårt som vekt/utseende? Jeg skjønner det ikke ...

Skrevet
...og igjen, mottakere MÅ si ifra også slik at folk kan lære seg grensene.

Jeg er igrun enig med deg, men samtidig så er det egentlig merkelig at det i det hele tatt skal være nødvendig å be andre om å slutte å kommentere kroppen sin... (eller andre ting for den sakens skyld)..

Skrevet
Det er isåfall ikke noe mer ok at de kommentarene kommer fra noen andre enn hennes lege eller folk hun evt spør om en mening enn om det hadde vært kommentarer rettet mot en undervektig. Ved å skrive det du skriver der sier du mer eller mindre at det er "mere" riktig å mobbe overvektige enn undervektige. Ingen fortjener å måtte høre sårende kommentarer om vekten sin, spør du meg.

Greit, da leser du det slik, men det er absolutt ikke det jeg mener.

Min mening er og blir at mobbing ikke er greit uansett, men jeg ga eksempler på tilfeller jeg ikke vil kalle mobbing.

  • 4 months later...
Skrevet

Jeg har ikke "klart" å lese gjennom hele, men vil bare si at jeg ikke synes det er greit å mobbe i det hele tatt. Enten det er om man er tykk, tynn, lav, høy, strek, svak osv.

Jeg har selv blitt STERKT mobbet siden begynnelsen av barneskolen og frem til i fjor. (altså frem til slutten av 1 videregående)

Alt har nå toppet seg og jeg sliter mye med angst. Jeg har ikke klart å spise i det siste pga angsatanfall og det hjelper ikke å få komentarer på skolen om at jeg MÅ spise og at jeg kommer til å få bulimi eller anoreksia. Det er noe av det verste de kan gjøre å jeg har altid hørt at jeg er alt for tynn og er et beinrangel.

det sårer minst like mye å bli kalt beinrangel og bulimitiker som det er å bli kallt for feit.

Mobbing er IKKE greit samme hva!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...