Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det greit å mobbe tynne mennesker?


Benedicte

Recommended Posts

Jeg ser ofte at de tynne/undervektige blir utsatt for såkalte "morsomheter" (pass på så du ikke blåser bort, forsvinner i lyngen osv), mens vi på den andre siden av vektskalaen får mer "velmenende råd" (det er bare å spise litt mindre vet du. Når skal du begynne å tenke på helsen din, det blir bare verre med årene. Det er bare å kutte ut sausen til maten og drikke mer vann - det er så enkelt atte). Ingen av delene er greit i min bok, og jeg syns det er slitsomt hvis folk skal påpeke om jeg har gått ned i vekt eller opp i vekt (gått ned i vekt: klapp på hodet og så flink du har vært, ser du det var ikke så vanskelig. Gått opp i vekt: Næmmen, har du sprukket nå igjen??).

Hvorfor MÅ folk på død og liv kommentere andre sin vekt, enten det er noen kg for lite eller for mye? Hvorfor må folk komme med råd til meg som er overvektig, som om jeg skulle være dum og uvitende? Og hvorfor påpeke om jeg har gått opp i vekt? Jeg både ser og kjenner det selv, og det er tungt nok om ikke folk rundt meg skal pirke i flesket og si at nå må jeg virkelig kutte ned på sjokoladen ... Og jeg kan tenke meg at det er slitsomt å få morsomheter slengt etter seg også, det er det heldigvis sjelden jeg opplever. Men folk bare må påpeke vekten, komme med slankeprogram og pøse på med hvor enkelt det er, at det bare er å gjøre slik og sånn, Atkins meg her og Grete Roede meg der ... Nei, det er ikke like enkelt alltid, og rådene som gies til overvektige virker ofte mot sin hensikt. Tror folk virkelig at det hjelper å hele tiden pirke borti noe som er så sårt, gi folk dårlig samvittighet over at de ikke klarer noe så "enkelt" som å gå ned 20 kg, at man må ta vare på helsen sin før man får diabetes, hjerteinfarkt, blodårer som er tett av fett etc (jeg har hørt det meste for å si det sånn, det verste er at mange har kommet fra et par nære slektninger. Kjempegøy i familieselskaper når folk teller antall kakestykker, følger med hva man har på fatet, og så kommer og skal være "hjelpsom" ...). I mange tilfeller er det en god dytt i retning kakefatene igjen, eller kjøleskapet/godtehyllen i butikken etc.

Og tror folk virkelig det er morsomt å få stadige kommentarer om at man må ha fortøyningsline hvis man går ut i vinden? At man forsvinner i lyngen? Blåser vekk? Må ha bendelorm?

Hvorfor MÅ man stikke nesa si borti vekten til andre? Hvorfor må man være morsom på andre sin bekostning, særlig på noe så sårt som vekt/utseende? Jeg skjønner det ikke ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og igjen, mottakere MÅ si ifra også slik at folk kan lære seg grensene.

Jeg er igrun enig med deg, men samtidig så er det egentlig merkelig at det i det hele tatt skal være nødvendig å be andre om å slutte å kommentere kroppen sin... (eller andre ting for den sakens skyld)..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er isåfall ikke noe mer ok at de kommentarene kommer fra noen andre enn hennes lege eller folk hun evt spør om en mening enn om det hadde vært kommentarer rettet mot en undervektig. Ved å skrive det du skriver der sier du mer eller mindre at det er "mere" riktig å mobbe overvektige enn undervektige. Ingen fortjener å måtte høre sårende kommentarer om vekten sin, spør du meg.

Greit, da leser du det slik, men det er absolutt ikke det jeg mener.

Min mening er og blir at mobbing ikke er greit uansett, men jeg ga eksempler på tilfeller jeg ikke vil kalle mobbing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Jeg har ikke "klart" å lese gjennom hele, men vil bare si at jeg ikke synes det er greit å mobbe i det hele tatt. Enten det er om man er tykk, tynn, lav, høy, strek, svak osv.

Jeg har selv blitt STERKT mobbet siden begynnelsen av barneskolen og frem til i fjor. (altså frem til slutten av 1 videregående)

Alt har nå toppet seg og jeg sliter mye med angst. Jeg har ikke klart å spise i det siste pga angsatanfall og det hjelper ikke å få komentarer på skolen om at jeg MÅ spise og at jeg kommer til å få bulimi eller anoreksia. Det er noe av det verste de kan gjøre å jeg har altid hørt at jeg er alt for tynn og er et beinrangel.

det sårer minst like mye å bli kalt beinrangel og bulimitiker som det er å bli kallt for feit.

Mobbing er IKKE greit samme hva!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...