Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det greit å mobbe tynne mennesker?


Benedicte

Recommended Posts

I akkurat nå-tråden ble det en liten diskusjon rundt det å mobbe tynne mennesker.

Hva tenker dere rundt dette? Er det greit å mobbe tynne mennesker, men å mobbe overvektige mennesker er fy fy?

Jeg syns respekten skal gå begge veier, og at man ikke skal mobbe noen for utseendet uansett hvordan man er. Selv om det å være tynn liksom skal være idealet, så tør jeg å påstå at det ikke er kjekt å få slengt kommentarer etter seg av den grunn.

Jeg kjenner to jenter hvor den ene er litt lubben, mens den andre er høy og tynn. Jenten som er mer lubben kommer ofte med kommentarer til den andre, og jeg tror at disse kan være sårende i lengden, selv om de ikke nødvendigvis er ment slik.

For er det ikke blitt litt slik i vårt samfunn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når jeg gikk på barneskolen var jeg egentlig veeldig tynn, besto vel bare av skinn og bein. Da hadde jeg problemer med at jeg hver dag fikk kommentarer på det, og det var ikke alltid like morsomt husker jeg.

Synes man skal spare seg for kommentarer og mobbing uansett hva det gjelder, for man vet aldri hva folk tar innover seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er IKKE greit å mobbe noen som helst uansett hva det handler om.. Altså en liten ert i ny og ne blandt nærme ser jeg som harmløst(hvor det går begge veier og man er klar over at det er humor) men mobbing er slemt, grusomt og fryktelig uansett hva!

Fram til jeg var en ca 18-19 år kunne proppe i meg hva som helst og ikke legge på meg i det hele tatt, jeg er 176-178 høy og så ut som ett beinrangel.. men vekta var ganske høy for det(tung benbygning) nå har jeg est ut og jeg synes det er litt deilig, dog jeg gjerne vil bli kvitt litt *parflæsk ifra forholdet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er IKKE greit å mobbe noen som helst uansett hva det handler om.. Altså en liten ert i ny og ne blandt nærme ser jeg som harmløst(hvor det går begge veier og man er klar over at det er humor) men mobbing er slemt, grusomt og fryktelig uansett hva!

Jeg er helt enig i det du sier. Men funker det slik i den virkelige verden. Si nå at du har en venninne av hvert kaliber. Ville du ertet den tykke med å si at man må jo bygge ut skjulet til deg hihi, eller sagt til den tynne, man trenger jo bare ett gressstrå som skjul til deg hihi. Hvem er mest sannsynlig at man ville "ertet"? Selv om man har selvironi, og ler litt av seg selv og sin egen vekt, så nekter i hvert fall jeg å erte noen som er overvektige. Jeg vet ikke hvordan de tar det fra andre. Jeg kan godt le av min egen vekt jeg, men det er likevel litt sårt når andre kommenterer den, selv om det er ment for artig og vennskapelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er IKKE greit å mobbe noen som helst uansett hva det handler om.. Altså en liten ert i ny og ne blandt nærme ser jeg som harmløst(hvor det går begge veier og man er klar over at det er humor) men mobbing er slemt, grusomt og fryktelig uansett hva!

Men jeg tror det er nettopp der det blir misforståelser. Man ser ikke på det som mobbing og som helt harmløs erting, men det er jo mottakeren som bestemmer hva det faktisk er. For meg virker det som 'mobberne' som slenger kommentarer til tynne aldri mener noe vondt med det - men hvorfor skal de føle seg mindre mobbet enn overvektige mennesker som får kommentarer?

Er det mer ålright å si

"Gud så tynn du er!"

enn

"Gud så lubben du er!"

?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I akkurat nå-tråden ble det en liten diskusjon rundt det å mobbe tynne mennesker.

Hva tenker dere rundt dette? Er det greit å mobbe tynne mennesker, men å mobbe overvektige mennesker er fy fy?

Jeg syns respekten skal gå begge veier, og at man ikke skal mobbe noen for utseendet uansett hvordan man er. Selv om det å være tynn liksom skal være idealet, så tør jeg å påstå at det ikke er kjekt å få slengt kommentarer etter seg av den grunn.

Jeg kjenner to jenter hvor den ene er litt lubben, mens den andre er høy og tynn. Jenten som er mer lubben kommer ofte med kommentarer til den andre, og jeg tror at disse kan være sårende i lengden, selv om de ikke nødvendigvis er ment slik.

For er det ikke blitt litt slik i vårt samfunn?

Men først B, hva legger du i ordet "mobbing"? Fordi for meg, så er mobbing uansett grunn fullstendig ikke-akseptabelt. Men dersom du mener mer at man slenger med kjeften, f.eks. "herregud, det er jo bare å spise litt mindre så tar du jo av" eller ift tynne som vil legge på seg "er jo bare til å spise det da" så mener jeg at det ikke er mobbing, men lite gjennomtenkt/reflekterte uttalelser :) Og det er jo igrunnen bare kommentarer men ikke ting vedkommende som sa hadde ment skulle såre. Og da er det faktisk mottaker som må inn og si ifra om at slike ting sårer. Men mobbing, det vil jeg absolutt ikke kalle det uansett hvor irriterende slike uttalelser er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men først B, hva legger du i ordet "mobbing"? Fordi for meg, så er mobbing uansett grunn fullstendig ikke-akseptabelt. Men dersom du mener mer at man slenger med kjeften, f.eks. "herregud, det er jo bare å spise litt mindre så tar du jo av" eller ift tynne som vil legge på seg "er jo bare til å spise det da" så mener jeg at det ikke er mobbing, men lite gjennomtenkt/reflekterte uttalelser :) Og det er jo igrunnen bare kommentarer men ikke ting vedkommende som sa hadde ment skulle såre. Og da er det faktisk mottaker som må inn og si ifra om at slike ting sårer. Men mobbing, det vil jeg absolutt ikke kalle det uansett hvor irriterende slike uttalelser er.

Mobbing er vel ifg ordboken bruke fysisk el. psykisk vold mot en enkelt over lengre tid. Men uansett om det er over lengre tid eller bare en kommentar fra ulike personer noen ganger i halvåret, er det ålright?

Selv er jeg liten, og jeg ler gjerne av det og har ikke noe dårlig selvbilde av den grunn overhodet. Men jeg vet om andre som er små som føler seg mobbet av kommentarer fra andre - og jeg får ofte kommentarer selv, og det eneste er at det irriterer meg at disse faktisk syns det er helt greit?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes man skal holde seg for god til å kommentere og fleipe med hverandres kropp uansett hva det gjelder. Vi har alle våre komplekser og man vet sjelden hva som kan bli tatt ille opp. Uansett om man mener det godt så kan det stikke hos mottakeren. Man må da kunne forholde seg til andre mennesker uten og henge seg opp i utseendet hele tiden.

Jeg har alltid vært tynn med høy forbrenning og jeg ser virkelig ikke forskjellen med at folk kommenterer og slenger bemerkninger om det og at jeg kommenterer hvor feite andre er (ikke at jeg gjør det, det bryr meg da vel ikke).

Det sårer akkurat like mye med mas om vekt hos undervektige som hos de overvektige. Heldigvis har jeg blitt alt for gammel til å bry meg om sånt, men jeg husker at jeg ble veldig lei meg i tenårene når noen mobbet meg for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mobbing er vel ifg ordboken bruke fysisk el. psykisk vold mot en enkelt over lengre tid. Men uansett om det er over lengre tid eller bare en kommentar fra ulike personer noen ganger i halvåret, er det ålright?

Selv er jeg liten, og jeg ler gjerne av det og har ikke noe dårlig selvbilde av den grunn overhodet. Men jeg vet om andre som er små som føler seg mobbet av kommentarer fra andre - og jeg får ofte kommentarer selv, og det eneste er at det irriterer meg at disse faktisk syns det er helt greit?

Der sa du det jeg prøver å skrive!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synest for det første at det er stor forskjell på mobbing og erting. Det vi diskuterer her går vel mer på erting, i små doser og gjerne sjeldent. Mobbing går over lang tid og er rett og slett grusomt.

Men nei, det er ikke ok. Men vil kanskje tro at de som er litt større vil ta det værre til seg enn tynne. Gjerne spesielt på barneskole ++ Og at det kan være i værre og større grad når en er stor og at det fort vil gå over til mobbing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i det du sier. Men funker det slik i den virkelige verden. Si nå at du har en venninne av hvert kaliber. Ville du ertet den tykke med å si at man må jo bygge ut skjulet til deg hihi, eller sagt til den tynne, man trenger jo bare ett gressstrå som skjul til deg hihi. Hvem er mest sannsynlig at man ville "ertet"? Selv om man har selvironi, og ler litt av seg selv og sin egen vekt, så nekter i hvert fall jeg å erte noen som er overvektige. Jeg vet ikke hvordan de tar det fra andre. Jeg kan godt le av min egen vekt jeg, men det er likevel litt sårt når andre kommenterer den, selv om det er ment for artig og vennskapelig.

Jeg vet mere enn nok om mobbing på verst vis og vet nøyaktig hva jeg mener med det jeg skriver, for eks venninne 1, Hun og jeg har slik vennskapelig erting. Men vi er begge klar over hva det er vi sier, hvordan vi mener det og hvorfor vi gjør det sånn. Vi trives med det, ler av det og har det hyggelig sammen. Det var ikke meg som startet det og hun har selv sagt at hun er sånn, men at hun kan la være. På den andre siden har jeg ei venninne til (2) og hun er utrolig tynn, men i tynneste laget (ben er veldig fremtredende.. det kan fort minne om sykelig tynn) Men hun legger jo ikke på seg, hun eter jo 4 burgere når hun er "litt" sulten liksom, vi tuller her å fordi vi har slik humor sammen på samme måte som venninne 1. Men det er ikke "man må jo bygge ut skjulet til deg" det er nemlig direkte slemt, og det er ikke slike bemerkninger jeg snakker om. Jeg ville også tro det at om venninne 1 og 2 ville vært såret over at jeg "gir tilbake i samme mynt" så hadde de ikke tilbringt masse tid med meg, snakket lenge på tlf med meg hverdag, det hadde ikke jeg! (og ja, de har andre gode venner også.)

Forstår du bedre hva jeg mener? og erte var ett ord jeg brukte i den forstand at det virker til å være ordet.. men Tulleerte er kanskje bedre?

Men jeg tror det er nettopp der det blir misforståelser. Man ser ikke på det som mobbing og som helt harmløs erting, men det er jo mottakeren som bestemmer hva det faktisk er. For meg virker det som 'mobberne' som slenger kommentarer til tynne aldri mener noe vondt med det - men hvorfor skal de føle seg mindre mobbet enn overvektige mennesker som får kommentarer?

Er det mer ålright å si

"Gud så tynn du er!"

enn

"Gud så lubben du er!"

?

Ja men det er det jeg sier... "Altså en liten ert i ny og ne blandt nærme ser jeg som harmløst(hvor det går begge veier og man er klar over at det er humor)" Når sender OG mottaker har bestemt sammen hva det er for noe, hva er da galt? For altså det er ikke bare jeg som sender for eks som sier noe.. jeg er også mottaker på det jeg mente... :)

"For meg virker det som 'mobberne' som slenger kommentarer til tynne aldri mener noe vondt med det - men hvorfor skal de føle seg mindre mobbet enn overvektige mennesker som får kommentarer? "

Enig! Det gjør vondt å bli kalt big ben og eiffeltårnet hver eneste dag opptil flere ganger i mange år.. det sårer!

Er det mer ålright å si

"Gud så tynn du er!"

enn

"Gud så lubben du er!"

?

Ja og nei er mitt svar til det. å være tynn er mere akseptabelt i dagens modell og usunne samfunn. Man strever ofte å være tynn som modellene og da å få høre "gud så tynn du er!" kan i ofte tilfeller være ett kompliment. Men jeg synes det er feil, fordi det mange som ønsker litt ekstra kjøtt på hoftene, som ønsker litt mere timeglass form om en kan si det sånn. :)

og om noen ikke forstår hva jeg mener med ting si ifra så skal jeg prøve å forklare ennå bedre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke mer greit. Men det ER mer tabu å "mobbe" tykke folk enn tynne - nettopp fordi glansbildet av hvordan folk skal se ut er type gjennomsnitlig fyrstikk. Jeg har vært for tynn, og ble aldri plaget av kommentarene, andre enn de som kom fra min kjære mor - fordi jeg trodde det var greit. Men jeg får mye mindre kommentarere på at jeg er for godt i hold enn da jeg var for tynn. Folk tør ikke si noe nå, med untak av min kjære mor - fremdeles. Helt greit - syns folk kan gi f i å kommentere vekta mi, uansett hvilken vei den går. Skal jeg slanke meg - så skal det være for min egen trivesls skyld - ikke fordi folk skal bli fornøyde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke greit å mobbe uansett hva det gjelder. Jeg føler mennesker som feks sliter med overvekt ikke skjønner hvor vanskelig det er for de som sliter med undervekt å gå opp i vekt og motsatt. Jeg vil tro at grunnen til at folk ikke skjønner at de mobber alltid de tynne fordi samfunnet har tendenser til å fokusere veldig på de overvektige. Man kan såvidt åpne ett ukebland el lign uten at det kommer opp spalter om "hvordan gå ned ti kilo på ti uker" osv.

Samfunnet fokuserer for lite på de som har problemer med å legge på seg! Å når de fokuserer på "disse" så handler det ofte om "hvordan Sofie ble kvitt anoreksien"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Undervektige slipper også å bli sett ned på og tatt for å være litt svake og late fordi de veier for lite - for feite kan jo bare slanke seg, ikke sant? Det er jo bare snakk om å ha viljestyrke? Spise riktig, mosjonere mer? Så de kan jo egentlig bare skylde seg selv?

Tør jeg foreslå kortisonkur til de som vil opp i vekt? Det gjør utslag på 5-6 kg på vekta mi, ihvertfall (det er bare å prøve, så slipper jeg å forklare at jeg IKKE har slanka meg til våren igjen, når formen er så bra at jeg kan kutte ut kortisonen) :) For det er en annen artig greie med å ha noen kilo for mye (enda jeg egentlig ikke sliter så veldig med det) - folk har visst rett til å kommentere alle former for vekttap, gjerne med et klapp på hodet "nå har du jammen meg vært flink".. Og ja, jeg syns folk er nedlatende når de holder på sånn..

Jeg blir stadig overrasket over kvinner og kroppsyn, merker jeg. Jeg har enda til gode å møte en jente som er fornøyd med kroppen sin slik den er. Selv har jeg aldri vært undervektig, så jeg kan ikke sette meg inn i den situasjonen det er å få kommentarer på det, men jeg vet altfor godt hvor ubehagelig det kan være når folk slenger med kjeften om noe du selv ikke er komfortabel med. Tror det blir litt potato potato aktig med undervektige og overvektige - undervektige blir sett på som sytende fordi de ikke klarer å legge på seg (noe ca. alle overvektige misunner dem), overvektige blir sett på som svake og late fordi det er jo "bare" å trene mer og spise mindre.

Generelt synes jeg folk er altfor brå i hva de slipper ut av kjeften. I fjor høst begynte jeg på en vektnedgangsprosess, som enda pågår, og jeg husker enda da jeg var et par uker inn i det og besøkte jobben. En av damene der, som jeg ikke kjenner så godt, kom bort, pekte på meg og sa "Ser du, det var da ikke så mye som skulle til!". Hva visste hun om det liksom, og hvilken rett hadde hun til å si det?! Nå har jeg jo gått ned en ganske merkbar mengde i løpet av det siste året, og det som nå forundrer meg er hvor greit det er å snakke dritt om hvordan jeg så ut før. Unødvendig.

Jeg vet ikke om alle sleivete kommentarer kan sees på som mobbing, men jeg vet at de aller fleste damer burde ta en liten prat med seg selv og sine grenser ift å uttale seg om andres vekt, enten det er undervektige, overvektige eller de i midten det er snakk om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke, under noen omstendigheter greit å "mobbe" andre for vekt. Vekt er en veldig personlig ting!

Jeg har ikka tall på hvor mange ganger folk jeg har møtt som har fortalt meg at jeg er for tynn, at jeg er så liten, og jeg har faktisk flere ganger eksplodert på grunn av slike komentarer. Ulempen med utfallene mine er at jeg kanskje ikke tar rett person, men ofte de som stiller langt bak i køen og sier det som en spøk!

Jeg hadde et tilfelle her en gang jeg skulle kjøpe røyk. Dette var i en kiosk på et senter, jeg hadde med meg legitimasjon. Personen i kassen var litt tykk, så han var stikk motsatt av meg, likevell var det første han sa når jeg sa jeg skulle ha røyk "du er jo så tynn og liten, og man må faktisk være 18år for å kjøpe røyk, og bilde på legitimasjonen din er veldig missvisende, fordi på bilde er du tykk". Jeg tror aldri jeg har blitt så sint i hele mitt liv, jeg tar sånne ting personlig fordi jeg har blitt mobbet 12 år på skolen fordi jeg er liten og tynn. Episoden endte med at personen ringte sicuritas og de kom å hentet meg!

Det er ikke kjekkt å få slike komentarer, og det er nettopp disse komentarene som gjør at jeg ikke liker å være ute i offentligheten. Jeg orker bare ikke å høre det mer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men først B, hva legger du i ordet "mobbing"? Fordi for meg, så er mobbing uansett grunn fullstendig ikke-akseptabelt. Men dersom du mener mer at man slenger med kjeften, f.eks. "herregud, det er jo bare å spise litt mindre så tar du jo av" eller ift tynne som vil legge på seg "er jo bare til å spise det da" så mener jeg at det ikke er mobbing, men lite gjennomtenkt/reflekterte uttalelser :) Og det er jo igrunnen bare kommentarer men ikke ting vedkommende som sa hadde ment skulle såre. Og da er det faktisk mottaker som må inn og si ifra om at slike ting sårer. Men mobbing, det vil jeg absolutt ikke kalle det uansett hvor irriterende slike uttalelser er.

Dette gjelder jo begge veier da.. Men jeg syns folk ofte er mye mer betenkt når det gjelder å slenge ut slike kommentarer om overvektige folk, kontra det å slenge ut slike kommentarer om tynne folk.

Jeg er blant de tynne, og før var jeg veldig tynn. Da jeg gikk på ungdommskolen var jeg undervektig, ikke så gøy å høre at man ser ut som et skjelett med hud på, eller uttalelser som "spiser du aldri du eller?" osv, selv om folk ikke mente det negativt. Gjerne lubbne jenter i klassen som kom med flest slike kommentarer.. :) Jeg ble etterhvert dritt lei, og "tok igjen" ved å komme med bemerkninger om vekten deres hver gang de kom med bemerkninger om min vekt.. Kanskje ikke så voksent, men det funket... Nå hadde jeg vel heller sakt i fra på en bedre måte, eller ikke giddet å bry meg.. :)

Er forresten mange mobbesaker der mottaker føler seg mobbet, mens mobberne bare mener å tulle.. Tror man generellt bør bli flinkere til å tenke gjennom hva man sier, og ikke slenge ut noe man tror mottakeren kan bli lei seg for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er, og har alltid vært tynn. Jeg er pr definisjon undervektig, men alikevel ikke.

Jeg blir vel "erta" av noen folk, men da har man mer eller mindre avklart det på forhånd, så det er greit for meg. Men det plager meg litt hvis folk jeg ikke har den tonen med faktisk kommenterer på hvor tynn og liten jeg er.

Jeg er 25år gammel, veier ca 47kg og er ca 160cm høy, alikevel har jeg bra med former og er fornøyd med kroppen min. Det verste folk kan si til meg er ikke "shit så tynn du er", men heller at folk sier "du er jo normal du". For meg er det normalt å være så liten som jeg er, og jeg er ikke fornøyd med kroppen min om jeg veier mer enn 50kg eller mindre enn 46kg.

Min mor er det som kalles sykelig overvektig, så jeg vet at det er vanskelig å gå ned i vekt, men det er liten tvil om at det skal en egen innsats til for å få det til.

Jeg får oftere kommentarer på vekta enn hva mutter gjør, til tross for at det teoretisk sett skulle vært omvendt.

Men, om det ikke er avklart, så skal man holde seg for god for å bemerke folks vekt, uansett hvilken vei den tipper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er, og har alltid vært tynn. Jeg er pr definisjon undervektig, men alikevel ikke.

Jeg blir vel "erta" av noen folk, men da har man mer eller mindre avklart det på forhånd, så det er greit for meg. Men det plager meg litt hvis folk jeg ikke har den tonen med faktisk kommenterer på hvor tynn og liten jeg er.

Jeg er 25år gammel, veier ca 47kg og er ca 160cm høy, alikevel har jeg bra med former og er fornøyd med kroppen min. Det verste folk kan si til meg er ikke "shit så tynn du er", men heller at folk sier "du er jo normal du". For meg er det normalt å være så liten som jeg er, og jeg er ikke fornøyd med kroppen min om jeg veier mer enn 50kg eller mindre enn 46kg.

Min mor er det som kalles sykelig overvektig, så jeg vet at det er vanskelig å gå ned i vekt, men det er liten tvil om at det skal en egen innsats til for å få det til.

Jeg får oftere kommentarer på vekta enn hva mutter gjør, til tross for at det teoretisk sett skulle vært omvendt.

Men, om det ikke er avklart, så skal man holde seg for god for å bemerke folks vekt, uansett hvilken vei den tipper.

Hvorfor skulle det vært omvendt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle det vært omvendt?

Fordi det i mitt hode er ok at min BMI er litt under 20, men det er ikke ok at hennes er 40ish. Og det er ikke som at jeg vil at hu eller andre i hennes vektklasse ska få stygge kommentarer, men dessverre må det noen ganger en wake up call til for at man tar skrittet og får hjelp med overvekten. For det er i mitt hode en sykdom på lik linje med anoreksi og bulimi, det er bare ikke synlig på den samme måten, og det er litt mer tabu.

Men det er jo seff viktig at sånne beskjeder kommer fra noen man stoler på og som ikke sender deg i kjeller'n.

Detta ble sikkert OT, sorry.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det i mitt hode er ok at min BMI er litt under 20, men det er ikke ok at hennes er 40ish. Og det er ikke som at jeg vil at hu eller andre i hennes vektklasse ska få stygge kommentarer, men dessverre må det noen ganger en wake up call til for at man tar skrittet og får hjelp med overvekten. For det er i mitt hode en sykdom på lik linje med anoreksi og bulimi, det er bare ikke synlig på den samme måten, og det er litt mer tabu.

Men det er jo seff viktig at sånne beskjeder kommer fra noen man stoler på og som ikke sender deg i kjeller'n.

Detta ble sikkert OT, sorry.

Det er isåfall ikke noe mer ok at de kommentarene kommer fra noen andre enn hennes lege eller folk hun evt spør om en mening enn om det hadde vært kommentarer rettet mot en undervektig. Ved å skrive det du skriver der sier du mer eller mindre at det er "mere" riktig å mobbe overvektige enn undervektige. Ingen fortjener å måtte høre sårende kommentarer om vekten sin, spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Ja det er greit å mobbe tynne mennesker, for de er jo allerede perfekte utifra vårt samfunns idealbilder. De kan jo bare spise litt mer fete-mat om de ikke vil være tynne. Det er helt greit å mobbe tjukke mennesker også for de har jo valgt det selv når de ikke gidder å trene eller slanke seg..

Det er jo egentlig helt dustete å lage en sånn tråd, for det er vel ingen med hodet på rett plass som syns det er greit å mobbe noen..

Jada jeg burde sikkert ikke svare i den heller når jeg syns det er tullete, men for meg blir det litt som å ha en poll på ett hundeforum med "liker du hunder? ja eller nei"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mobbing er vel ifg ordboken bruke fysisk el. psykisk vold mot en enkelt over lengre tid. Men uansett om det er over lengre tid eller bare en kommentar fra ulike personer noen ganger i halvåret, er det ålright?

Selvsagt er det ikke greit, men såfremt vi snakker om lite gjennomtenkte kommentarer ala "Oi, så tynn du er!"" Eller, Oi, passet ikke den buksa heller! " så ligger det også et ansvar hos mottake om å gi beskjed om at den type kommentarer sårer. Regelrett mobbing mener jeg ikke en mottaker skal måtte kommentere fordi den er åpenlys. Men den andre typen MÅ en konfrontere både fordi det er vanskelig å ta hensyn når noen har veldig lav terskel for å bli lei seg.

Jeg tror egentlig at min konklusjon på dette blir at mobbing er ikke akseptabelt og når det gjelder kommentarer må en si ifra og slutte å tenke på seg selv som et offer! (og dette kommer altså fra en som er fryktelig dårlig på å gi beskjed, samt holde masken når lav vekt blir poengtert).

Er forresten mange mobbesaker der mottaker føler seg mobbet, mens mobberne bare mener å tulle.. Tror man generellt bør bli flinkere til å tenke gjennom hva man sier, og ikke slenge ut noe man tror mottakeren kan bli lei seg for.

...og igjen, mottakere MÅ si ifra også slik at folk kan lære seg grensene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fjernet noen innlegg fra tråden.

Dette er et diskusjonsforum, og man kan opprette tråder for alt mulig (så lenge det er i rett kategori).

Om det er et "selvsagt" tema som f. eks at man skal ikke mobbe, eller at sjokolade er godt, så betyr ikke det at man skal la være å opprette en tråd av den grunn.

Kommentarer på moderering gjøres på PM, og ikke i tråden. Dette er for å forhindre mer OT.

Moderator IW.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært tynn som ei flis store deler av livet mitt, og jeg minnes at jeg ble overlykkelig da jeg siste året på videregående begynte å legge littegranne på meg. Nå har jeg ikke det problemet lenger, har vel heller 5 kilo mer enn jeg trives med. Fikk alltid høre hvor tynn jeg var, at jeg kunne knekke når som helst og alle syntes det var morsomt å legge hånden rundt håndleddet på meg for å måle hvor tynt det var. Kjempemorsomt. Det er helt sikkert stress å være overvektig, men jeg tror de som er tynne får kommentarer slengt i trynet langt oftere enn de som har noen kilo for mye. I teorien er det ikke greit å kommentere verken den ene eller den andre, men i praksis er det faktisk greit å mobbe tynne mennesker i samfunnet i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Personlig mener jeg det generelt ikke er innafor å velge valp etter farge, men har man preferanser grunnet noe praktisk (alternativt helserelatert) så tenker jeg det er en bedre grunn enn bare en kosmetisk preferanse. Men ser du på foreldrene/linjene så er det kanskje begrenset hvilke farger som kan komme også. 
    • Jeg har SUV med fem seter. La ned baksetene og har stort bur bak forsetene (svært godt stroppet fast) med utgang på sidene. Liker god å ha bur der med tanke på luftsirkulasjon, i tillegg har jeg da hele bagasjerommet fritt til ting og tang 😊  Kommer til å kjøpe stor varebil når hund nr 2 og 3 kommer i hus om noen år, men elsker å kjøre robust bil med god komfort som i tillegg ikke tar all verdens med plass, og ved å legge ned setene fremfor å kjøpe en SUV med to seter ble valgmulighetene mye større.
    • Nå har jeg hatt min Caddy i noen uker og jeg kan absolutt si at den ikke sluker drivstoff. Har kjørt endel småturer og ett par lengre, virker veldig bra enn så lenge😊
    • Uenig med mye av det Quest skriver over her. Valper SKAL sove mye og om de ikke får nokk søvn går det fort over i destruktiv atferd. Å bruke et inngjerdet område er helt topp for de hundene som trives med det og nødvendig for mange. Å behandle en hund som en baby kan være mye mer negativt enn man tror, og dette kommer fra ei som elsker hundene sine helt ekstremt!  Nå har det jo gått litt tid siden du skreiv innlegget og håper dere har god fremgang, men her er litt tips hvis du fortsatt trenger noen😊 Jeg fikk meg en valp på 8 uker i mai og startet med hjemme aleine treningen to dager etter hun kom hjem, når hun da var komfortabel i leiligheten, med meg og min andre hund. Når jeg måtte tilbake på jobb 4 uker seinere kunne hun være hjemme aleine en hel arbeidsdag uten noe uro eller uhell. Selvfølgelig er alle hunder ulike, men med rett trening og struktur får man det fint til mens de er små. Først må du finne et område valpen kan føle seg trygg i. Min har et stort gitterbur som er stripset fast i en barnegrind, slik at hun selv kan velge hvor hun vil sove og har litt ekstra plass. Her er hun for å både unngå uønsket atferd i leiligheten og for å skjerme den voksne, og vi blir nokk å bruke den en god stund fremover. Inni her har hun en seng, skål med vann og et par trygge tyggeleker. Så må du gjøre området trygt og koselig, jeg gjorde dette ved å gi alt av måltider og tygg inne i området, i tillegg til å flytte valpen inn i grinda når hun var trøtt. Når hun våknet tok jeg henne ut før hun rakk å syte om at hun ville ut på do. Du må starte i det små, ha valpen inne i området i korte perioder når den er trøtt og sakte øk tiden og hvor du er/ikke er. Jeg har et kamera som jeg følger med på henne igjennom. Parallelt bør du ikke la valpen følge etter deg overalt og min sover også i bur om natten. De første gangene jeg forlot huset (med den andre hunden) peip og hoppet hun i ca 10 minutter før hun la seg til å sove i 1 time, litt uro er helt normalt i starten. Her må du bare lese din hund og følge med om den faktisk blir stresset og helt fra seg, eller bare syter fordi den vil være med deg. De skal sove mye i løpet av en dag, så utnytt den tiden på å trene på 😊 
    • Jeg var i akkurat samme sitasjon som dere med ganske så lik bakgrunn og ønsker for et par år siden, bare at jeg var aleine om det. Så fikk høre akkurat det samme😂 Fikk meg valp siste året på masteren og det var det beste valget! Vi fikk begge gode rutiner, valpen måtte trene på å sove i grinda si mens jeg skreiv, så tok vi felles lufte- og treningspauser ved behov. Jeg fikk nylig valp nr. 2 og må si at det var mer avslappende å få valp som student enn når man er i fult arbeid og ikke kan ha valpen med på jobb. Det går helt fint det også med målretta trening, men det er hakket mer stressende og krever mer planlegging. Ikke la det at dere er studenter stoppe dere, høres ut som dere vet hva dere går til og har tenkt godt gjennom dette. Så jeg ville gått for det om den perfekte valpen dukket opp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...