Gå til innhold
Hundesonen.no

Azawakh's


Guest Peersen

Recommended Posts

Guest Peersen

Bilde av mine to azawakh tisper, tatt i Almerimar , Spania

V'Auda ak Ilaman & Dassine De Garde Epee.

Selv om vinteren også er kommet til oss, har vi det deilig og varmt. 25-27 grader på dagen.

KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE UTGAVE :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlige rasen det og en av mine favoritter. En vakker dag... :)

Vakre dine hunder, Peersen :)

Har jo selv hatt gleden av å møte et mangfold av dem og hvilken fantastisk opplevelse. Bodde med en del av dem på min "ferie" i USA og var også på besøk hos andre med rasen. Da jeg kom igjen året etter ble jeg gjenkjent av flere av hundene. Det var fantastisk, å bli ønsket velkommen inn i huset igjen, ett år etter :o

*og begge gangene kunne jeg hatt en liten skjønn valp med hjem, men dessverre passet det så altfor dårlig inn i livet mitt da, snufs*

Nowisclee, minn meg på, når jeg skal besøke dere, å ta med cd'ene med bilder av azawakh jeg har fra den turen.

Edit:

Er dette en Azawakh?

Japp, og den bor her i Oslo. Jeg kjenner dem :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Japp, og den bor her i Oslo. Jeg kjenner dem :lol:

Så gøy, da har jeg sett en i ekte levende live :)

De er speissielle synes jeg.. men jeg har et litt sånt uklart bilde av rasen egentlig, men den virker som å være en interessang historie blandt dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Peersen

Hei Tøfflus :)

Jeg kan nok se at det blir en wakh hos deg med tiden, ja :lol:

Og bildet er Bani Bangou til Ines Blix, MatheaN

og til Nowisclee.... vil du se fler bilder, klikk inn på bloggen som står under her. Jeg har postet masse bilder som er tatt fra stranden.

Synes det blir dårlig kvalitet på bildene om jeg tar dem ned for mye i størrelse.

Bildene på bloggen er også klikkbare, så du kan se dem i stor størrelse. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Tøfflus :D

Jeg kan nok se at det blir en wakh hos deg med tiden, ja :ahappy:

Og bildet er Bani Bangou til Ines Blix, MatheaN

og til Nowisclee.... vil du se fler bilder, klikk inn på bloggen som står under her. Jeg har postet masse bilder som er tatt fra stranden.

Synes det blir dårlig kvalitet på bildene om jeg tar dem ned for mye i størrelse.

Bildene på bloggen er også klikkbare, så du kan se dem i stor størrelse. :whistle:

Ja, jeg så det i Nkk katalogen nå :flowers: Fin var den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supernydelige hunder! Jeg er jo ikke bare "litt" betatt av Slougi og Wakh'en...!

Men jeg har hørt at de er de vanskeligste av myndene, og at de knapt kan gå løse uten å jakte, eller stikke av.... Stemmer dette?? Nå har jeg riktignok også hørt at Whippeten ikke kan trenes, og at de er umulige å få innkalling på, og det er jo motbevist, så jeg håper denne påstanden om Slougi og Whak kan motbevises også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Peersen

Hei Zoey

Jeg har både sloughi & azawakh, og kan motbevise at de er umulige på innkalling :whistle:

Den som har det sterkeste jaktinnstinktet her hos meg , er salukien.

Azawakhene er de lydigste myndene jeg har hatt, og sloughien kommer på en god no 2

Min erfaring er at azawakhene er så inderlig redd for å komme bort fra deg,

så de er alltid innenfor synsvidde.

Men det er klart, at om de ser en hare, sånn rett foran nesa på dem :flowers:) så setter de jo etter !

De er jo jakthunder !

Men som sagt, den som løper lengst unna oss, når vi er på tur, er salukien.

Hilsen Anne Merethe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette en Azawakh?

DSC_0096.jpg

Tihi, det er jo oss på bildet:-) Fint bilde Mathea, er det ok om jeg bruker det?

Jeg kan slutte meg til hva Merethe sier fht. Azawakh og innkalling. Både familiens to azawakher og min egen Bani-Bangou har vært uproblematisk å ha løse. Azawakh er en ekstremt lojal rase, de er meget knyttet til flokken sin. Dette innebærer både at de holder seg nær deg og at de er meget villige til å lære.

Bani's blogg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tihi, det er jo oss på bildet:-) Fint bilde Mathea, er det ok om jeg bruker det?

Jeg kan slutte meg til hva Merethe sier fht. Azawakh og innkalling. Både familiens to azawakher og min egen Bani-Bangou har vært uproblematisk å ha løse. Azawakh er en ekstremt lojal rase, de er meget knyttet til flokken sin. Dette innebærer både at de holder seg nær deg og at de er meget villige til å lære.

Bani's blogg

Selfølgelig, bare ta det :)

Høres ut som en fin rase!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flotte bilder av flotte hunder! Dog er det ingenting som å se en azawakh "live". Det er vanskelig å forklare, men det er akkurat som om hver minste lille bevegelse de gjør er bevisst og utstudert. Det er flere raser som har vært beskrevet som "katteaktige", men få som passer beskrivelsen bedre enn akkurat azawakhen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flotte bilder av flotte hunder! Dog er det ingenting som å se en azawakh "live". Det er vanskelig å forklare, men det er akkurat som om hver minste lille bevegelse de gjør er bevisst og utstudert. Det er flere raser som har vært beskrevet som "katteaktige", men få som passer beskrivelsen bedre enn akkurat azawakhen.

Helt enig med deg her , Baard :)

Dette er en utrolig fasinerende rase... en wakh er liksom ikke nok i ett møblert hjem :)

det blir gjerne fler ganske fort !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et nyydelig bilde, og mange flere flotte i bloggen så jeg!

Hundene dine er virkelig nydelige, skulle gjerne møtt en azawakh live jeg også!

Ja, azawakh er en rase som en absolutt skal se "live"

de blir ikke rettferdiggjordt på bilder... det er noe med væremåte & bevegelser, som ikke kan festes på ett bilde :aww:

Jeg har masse bilder på bloggen, og hver av hundene har sin egen side i menyen til venstre.

Om en er fasinert av myndene, burde en ta en titt på azawakhen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er Azawakhen med andre hunder, mennesker, barn osv? Er det spesielle utbredte sykdommer hos rasen? Hvordan er det med aktivitetsnivå, avknapp osv? Vil gjerne vite så mye som mulig jeg, egentlig. :aww:

Generelt vil jeg si at Azawakhen er veldig omgjengelig og grei med andre hunder. Alle de tre vi har hatt har fungert veldig bra sammen med andre hunder. De kan imidlertid være litt "rasistiske", de foretrekker gjerne mynder. Min Bani-Bangou er ikke spesielt glad i store, tunge hunder med mye pels. Dette er imidlertid ikke et problem da hun rett og slett bare unngår de hundene hun ikke liker. Hos oss bor det nå en Azawakh og en Cairn Terrier, disse er veldig gode venner og fungerer utmerket sammen.

Azawakhen er helt fantastisk med de menneskene den kjenner og holder av! Generelt kan man si at Azawakhen er meget kjærlig, nær og lojal mot de den kjenner, men at den er reservert og fjern (den kan også være sky) i forhold til ukjente. Det er en del individuelle variasjoner i forhold til hvor mange de betrakter som "venner". Min Bani-Bangou er veldig kjærlig mot mange av vennene våre, og har vel sånn omtrent 10 mennesker som hun betrakter som sine "venner". Mot disse er hun svært kjærlig. Andre mennesker vil hun helst ikke ha noe med å gjøre. Azawakhen foretrekker gjerne å holde avstand til fremmede, den vil også varsle KRAFTIG når fremmede kommer til hjemmet eller i nærheten av bilen. Løs på tur ignorerer de gjerne fremmede totalt, men er også nysjerrige og kan bestikkes til å hilse noen ganger. Azawakh er fantastisk med barn som er i familien! Med andres barn, eller barn den ikke kjenner svært godt må man være særlig forsiktig. Når vi får besøk hjemme av barn hos oss lar jeg aldri barna røre Azawakhen.

I vår familie har vi hatt tre Azawakher, alle med sin egen personlighet. En var en ekstremt trygg hund, fantastisk med familie og mot venner av familien når det var klart at de var velkommen. Denne hunden var også en ekstrem vakthund, fremmede kunne ikke gå inn i huset uten følge av familiemedlem. Den andre Azawakhen i familien har veldig mildt gemytt, hun liker alle mennesker og lar seg kose med av vildt fremmede. Dette er ikke rasetypisk, men noen individer er slik. Alikevel må vi aldri glemme at dette også er en Azawakh. Den tredje Azawakhen, Bani-Bangou ligger midt mellom disse to, hun er veldig glad i de hun akspeterer og det er ganske mange. Hun vokter huset, men etter en stund aksepterer hun nye gjester og kan til og med la dem klappe seg.

Azwakhen er en ganske rolig hund, men kanskje en tanke mer aktiv enn f.eks en saluki. Inne er de generelt sett veldig bedagelige og liker best å ligge under teppe. Noen kan ha en tendens til å vandre litt innimellom. Ute liker de å løpe løs særlig sammen med likesinnede. Min Bani-Bangou løper løs 6/7 dager i uka og da i omtrent en time på hverdager. Azawakhen er også veldig lærevillig, jeg trente litt lydighet med min noe vi begge likte svært godt. Tannvisning er gjerne bøyg der, og kan ofte være umulig...

Azawakh er en veldig sunn og frisk rase, det er egentlig ingen utbredte sykdommer i rasen.

Håper dette ga litt svar på spørsmålene dine:-) Hvis du vil møte en Azawakh en gang så er vi nokså ofte på utstilling ;-) Ellers bor vi jo i Oslo og går daglig på tur på Ekeberg.

Bani's blogg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(klipp)

Azawakh er en veldig sunn og frisk rase, det er egentlig ingen utbredte sykdommer i rasen.

Håper dette ga litt svar på spørsmålene dine:-) Hvis du vil møte en Azawakh en gang så er vi nokså ofte på utstilling ;-) Ellers bor vi jo i Oslo og går daglig på tur på Ekeberg.

Bani's blogg

Tusen takk for utfyllende svar! :D

Høres ut som en flott rase, så lenge den havner hos den rette personen/familien. Blir nok ikke en sånn en på meg helt med det første, men den ligger absolutt høyt oppe på vil-ha-med-tiden-listen min, hehe.

Ikke umulig jeg kommer bort for å si hei og spørre litt mer om jeg ser dere på tur eller utstilling en gang, nei. Legger fort merke til en Azawakh tenker jeg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...