Gå til innhold
Hundesonen.no

Liv (og Hero)


Colibri

Recommended Posts

Etter langvarig snoking her på forumet, har jeg bestemt meg for å melde meg inn! Dette blir et langt innlegg, men er jo litt koselig å presentere seg ordentlig.

Jeg er ei jente på atten år, fra Stokke i Vestfold som er hestejente. Det har jeg vært hele livet, og nå er jeg lærling på en stall. Erfaring med hund var begrenset til ukentlige turer med en herlig Golden Retriver som 12-13 åring. Men, da jeg flyttet sammen med kjæresten min i våres, gjorde jeg drømmen om en egen hund til virkelighet. På grunn av litt lite erfaring, lette jeg etter en stabil og koselig omplasseringshund, som var trent i de mest grunnlegende tingene. Og etter mye leting og mange besøk, gikk drømmen i oppfyllelse! Her er historien vår:

Hero er en Rottweiler/Boxer/Border Collie

(sistnevnte er jeg ikke helt overbevist om, men..) blanding. Han er dermed vakthund med mye lyd, veldig glad og veldig arbeidssom. Han er en opplevelse med andre ord. Det var i slutten av juni at jeg og min kjære, dro helt til Kristiandsand for å hilse på en hund. Før dette hadde vi hatt Benjee på besøk, en Schæfer som ikke var helt frisk. Jeg hadde også hilst på Hiro og Odin, men det ble ikke full klaff. Derfor var jeg kjempespent når vi nå skulle få møte Hero. Det ble en lang kjøretur ned, og når vi kom dit ble vi møtt av en hoppende glad Pitbull og en hoppende glad Hero. Nydelige begge to. Jeg smeltet ganske fort, så etter en lang samtale, hadde vi plutselig Hero med oss i et bur, baki 940`n. Jeg var maksimalt glad, men også litt skeptisk etter det vi hadde vært igjennom med den forrige hunden vi hadde lånt med oss hjem.

Hero slo seg veldig fort til ro, spiste godt fra første stund, og var helt kul. Men, siden han nærmet seg året, satte hormonene raskt i sving inne i hodet hans, og puberteten startet like etter at vi fikk ham hjem. Han var med oss på feire på en "øde øy", og der var også Pondus, min søsters blandingshund. De to gikk bra sammen, men litt problemer ble det innimellom. Noe annet kan man vel ikke forvente når Hero var så ny i familien.

I løpet av sommeren har vi blitt godt kjent, og Hero blir med og mer "kosete" og kontaktsøkende for hver dag. Vi er hans femte hjem har jeg funnet ut, så at han var litt tilbaketrukket i begynnelsen er nok ikke så rart. Men nå skal han iallefall ikke bytte hjem noensinne igjen.

Han er helt "rå" på nesearbeid, så det er noe jeg virkelig vil videreutvikle. Som førstegangs-hundeier har jeg gjort mange feil allerede, og flere blir det helt sikkert, men det er fantastisk moro når ting går fremover og man har gjort riktig også!

Dette ble langt, ja..Men når jeg først begynner å skrive, er det ikke greit å slutte :rolleyes2:

29102009041.jpg

CIMG0136.jpg

CIMG0127.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...