Gå til innhold
Hundesonen.no

Liv (og Hero)


Colibri

Recommended Posts

Etter langvarig snoking her på forumet, har jeg bestemt meg for å melde meg inn! Dette blir et langt innlegg, men er jo litt koselig å presentere seg ordentlig.

Jeg er ei jente på atten år, fra Stokke i Vestfold som er hestejente. Det har jeg vært hele livet, og nå er jeg lærling på en stall. Erfaring med hund var begrenset til ukentlige turer med en herlig Golden Retriver som 12-13 åring. Men, da jeg flyttet sammen med kjæresten min i våres, gjorde jeg drømmen om en egen hund til virkelighet. På grunn av litt lite erfaring, lette jeg etter en stabil og koselig omplasseringshund, som var trent i de mest grunnlegende tingene. Og etter mye leting og mange besøk, gikk drømmen i oppfyllelse! Her er historien vår:

Hero er en Rottweiler/Boxer/Border Collie

(sistnevnte er jeg ikke helt overbevist om, men..) blanding. Han er dermed vakthund med mye lyd, veldig glad og veldig arbeidssom. Han er en opplevelse med andre ord. Det var i slutten av juni at jeg og min kjære, dro helt til Kristiandsand for å hilse på en hund. Før dette hadde vi hatt Benjee på besøk, en Schæfer som ikke var helt frisk. Jeg hadde også hilst på Hiro og Odin, men det ble ikke full klaff. Derfor var jeg kjempespent når vi nå skulle få møte Hero. Det ble en lang kjøretur ned, og når vi kom dit ble vi møtt av en hoppende glad Pitbull og en hoppende glad Hero. Nydelige begge to. Jeg smeltet ganske fort, så etter en lang samtale, hadde vi plutselig Hero med oss i et bur, baki 940`n. Jeg var maksimalt glad, men også litt skeptisk etter det vi hadde vært igjennom med den forrige hunden vi hadde lånt med oss hjem.

Hero slo seg veldig fort til ro, spiste godt fra første stund, og var helt kul. Men, siden han nærmet seg året, satte hormonene raskt i sving inne i hodet hans, og puberteten startet like etter at vi fikk ham hjem. Han var med oss på feire på en "øde øy", og der var også Pondus, min søsters blandingshund. De to gikk bra sammen, men litt problemer ble det innimellom. Noe annet kan man vel ikke forvente når Hero var så ny i familien.

I løpet av sommeren har vi blitt godt kjent, og Hero blir med og mer "kosete" og kontaktsøkende for hver dag. Vi er hans femte hjem har jeg funnet ut, så at han var litt tilbaketrukket i begynnelsen er nok ikke så rart. Men nå skal han iallefall ikke bytte hjem noensinne igjen.

Han er helt "rå" på nesearbeid, så det er noe jeg virkelig vil videreutvikle. Som førstegangs-hundeier har jeg gjort mange feil allerede, og flere blir det helt sikkert, men det er fantastisk moro når ting går fremover og man har gjort riktig også!

Dette ble langt, ja..Men når jeg først begynner å skrive, er det ikke greit å slutte :rolleyes2:

29102009041.jpg

CIMG0136.jpg

CIMG0127.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...