Gå til innhold
Hundesonen.no

Gode barndomsminner, filmer og bøker med dyr osv


Gjest

Recommended Posts

Her er et klipp fra en av yndlingshestefilmene mine:

Her er traileren til Over alle hindre - National Velvet også en yndlingsfilm

Og en fantastisk scene fra Over nye hinder - International Velvet..

(Man kan kanskje se hele filmen på youtube virker det som..)

Og favorittbokserien of all times!

Skal tenke på flere, virker som det ligger mye på youtube :twisted:

Edit: fant et bedre filmklipp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er et klipp fra en av yndlingshestefilmene mine:

Ååh, den fikk jeg skikkelig lyst til å se igjen! Er mange år siden sist jeg så den.

Her er traileren til Over alle hindre - National Velvet også en yndlingsfilm

Den fikk jeg også veldig lyst til å se!

Og en fantastisk scene fra Over nye hinder - International Velvet..

(Man kan kanskje se hele filmen på youtube virker det som..)

..og den skal jeg se på youtube i morgen :twisted:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stundtrytteren så jeg maaaange ganger... den fikk jeg veldig lyst og se igjen!

En film jeg fortsatt elsker, og husker jeg så mange ganger når jeg var yngre er http://www.youtube.com/watch?v=2LI5FMORwU4.

har jeg aldri sett faktisk :whistle::twisted:

Ellers husker jeg en tegnefilm seiere jeg likte som jeg aldri har verket sett eller hørt noe om i ettertid.. det handlet om en skjæfer hund? og sin eier/familie... litt trist var den innimellom også. Husker ingen navn desverre på den. vært morro om noen andre husket det? kan tenke meg den gikk på tvn midten av 90 tallet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stundtrytteren så jeg maaaange ganger... den fikk jeg veldig lyst og se igjen!

har jeg aldri sett faktisk :whistle::twisted:

Ellers husker jeg en tegnefilm seiere jeg likte som jeg aldri har verket sett eller hørt noe om i ettertid.. det handlet om en skjæfer hund? og sin eier/familie... litt trist var den innimellom også. Husker ingen navn desverre på den. vært morro om noen andre husket det? kan tenke meg den gikk på tvn midten av 90 tallet?

Jeg mener virkelig den er verdt å se :ahappy:

Og når jeg søkte litt så fant jeg

Og husker jeg kalte opp en schaferbamse etter Charlie.

Edit: Husker utrolig godt Benji.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle svarte hingsten bøkene

Britta og Silver

Også leste jeg en serie med villhester. Husker ikke hva den het, men kanskje noen av dere husker den? Det handlet om en eller annen på en gård i villmarken i USA hvor det var en flokk med mustanger, der var det en hingst som kom og gikk og barnet på gården knyttet seg veldig til denne hesten. Anyone? Den var så fin den serien...

Så leste jeg en del Anne fra Bjørkly. De var ikke noe morsomme når Anne ble tennåring.

Leste bare bøker jeg som liten, filmene ødela alt synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååååh! Stuntrytteren hadde jeg helt glemt! Den fikk jeg lyst til å se :twisted:

ellers så husker jeg godt "Mr. Men"

_41500264_mrhappy.jpg

...og "The Wind in the Willows"

rattyandmole.jpg

Også leste jeg en serie med villhester. Husker ikke hva den het, men kanskje noen av dere husker den? Det handlet om en eller annen på en gård i villmarken i USA hvor det var en flokk med mustanger, der var det en hingst som kom og gikk og barnet på gården knyttet seg veldig til denne hesten. Anyone? Den var så fin den serien...

Sølvhingsten tipper jeg. Det finnes to sølvhingstenserier, begge foregår i Australia, og jeg har bøker fra begge to, så jeg husker ikke hvilken som passer best til din beskrivelse. Her er i hvert fall den mest kjente: The Silver Brumby

Lenke til kommentar
Del på andre sider

åå den charlie filmen hadde jeg glemt, har også hatt både hamster og kaniner oppkalt etter han der :twisted:

Denne husker jeg likte så godt også.. bare at den filmen jeg så het hunden posky eller no sånt da.. men er kanskje i en annen versjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

åå den charlie filmen hadde jeg glemt, har også hatt både hamster og kaniner oppkalt etter han der :whistle:

Denne husker jeg likte så godt også.. bare at den filmen jeg så het hunden posky eller no sånt da.. men er kanskje i en annen versjon.

DEN filmen husker jeg også :twisted: . (så den også en del ganger når jeg var liten). Er sikker mange filmer jeg har glemt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sølvhingsten tipper jeg. Det finnes to sølvhingstenserier, begge foregår i Australia, og jeg har bøker fra begge to, så jeg husker ikke hvilken som passer best til din beskrivelse. Her er i hvert fall den mest kjente: The Silver Brumby

Jah! Den var det :twisted: Tusen takk, jeg har lurt på hva den het igjen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min absolutte favorittbok da jeg var lita var "Lad, boken om en hund" (mener den het det)! Om en collie som var helt fantastisk! :D Blant annet så ble eieren hans syk så hun trengte ro. Herren (uhum...) fortalte han at han måtte være stille så det var han! Han ga ikke fra seg et pip på mange uker! Det kaller jeg hund det! :rolleyes2:

Ellers er jeg så gammel at jeg husker Majka, piken fra verdensrommet, som det store da jeg var lita! Hun var min store heltinne! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den andre sølvhingstenserien likte jeg kjempegodt, den hvor hestene selv er hovedrollene. Thowra, Baringa (?), Storm, Yuri ... Mange fine navn og! Ellers ELSKET (og elsker :rolleyes2: jeg leser den fremdeles om igjen) Britta og Silver-bøkene. Stuntrytteren og Hestehviskeren- verdens fineste hestefilmer! Jeg har også lest bokserien om The Black Stallion, den er eldgammel, skrevet på skikkelig gammelt språk, og er ti ganger bedre enn filmen. Den første boken begynner med Alec som er på skipet som forliser, sammen med en vill, sort hingst. Når skipet går ned klarer Alec å få tak i et tau som er festet til hingsten, og klarer dermed å redde seg opp på en øde øy. Mye av handlingen derfra er type GGG (Gyldendals Gode Guttebøker), tøff ung gutt som overlever i villmarken ved å spise ting han har lært om i naturfagtimene, og skikkelig machoridning. De blir oppdaget av et skip, og han får med seg hingsten hjem til New York. Han deltar i et galoppløp, vinner det, og resten av bokserien handler om hvordan Svarten blir stamfar til en hel gård med galopphester, som Alec rir og trener. Fiiineste serien.

For øvrig var jeg veldig glad i GGG-bøker, fikk en haug av bestefar, og sluuukte dem. Der snakker vi sunn, norsk ungdom med styrke i musklene og hjerter av pur edelhet! Var og helt forgapt i Hardyguttene (Frank :D :D ) og Frøken Detektiv! Andre hestebokserier jeg likte var Kate-serien, om Kate og araberhoppa Shanti, og stallgjengen-serien. Ellers var det utrolig mange gode penny-bøker før! Likte også veldig godt Starlet Hest-bladet. Det forsvant nokså fort, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den andre sølvhingstenserien likte jeg kjempegodt, den hvor hestene selv er hovedrollene. Thowra, Baringa (?), Storm, Yuri ... Mange fine navn og! Ellers ELSKET (og elsker :rolleyes2: jeg leser den fremdeles om igjen) Britta og Silver-bøkene. Stuntrytteren og Hestehviskeren- verdens fineste hestefilmer! Jeg har også lest bokserien om The Black Stallion, den er eldgammel, skrevet på skikkelig gammelt språk, og er ti ganger bedre enn filmen.

Jah den er så definitivt best! Filmen ødela hele boka for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så Spirit kjempemange gange rnår jeg var liten. Jeg gråt hver gang. Den var så trist. Jeg har veldig lyst til å se den igjen, men ha dne bare på video og vi har ingen funkende videospillere.

Og så likte jeg veldig godt Lassie-serien og den kenguru serien, var det Scippy den het? Den var så søt. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og når jeg søkte litt så fant jeg
Og husker jeg kalte opp en schaferbamse etter Charlie.

Den er så fiiiiin! :D Og litt trist... Det samme gjelder i grunn Fluke!

Yndligsboka fra jeg var liten er faktisk Hobbiten. ;) Mamma leste den for meg før leggetid når jeg var bitteliten og fortsatte igrunn med det til jeg var stor nok til å lese den selv. Tror jeg har vært gjennom den boka en 10-12 ganger. :D

Flukten fra dyreskogen var den desidert beste barneTV serien! Den var liksom både skummel, morsom og trist på en gang! :rolleyes2:

Må ellers si meg enig i at Stuntrytteren er en veldig god film! Det samme er Hestehviskeren. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker godt eg såg på Flukten fra dyreparken/hjorteparken. Som det blir sagt så var den morsom, trist og alt på en gang.

Tror vi på et par og 20 og litt under var den siste heldige generasjonen som fikk se skikkelig barnetv. Er jo bare tull nå.

Såg "Den utrolige reisen" på film. Himalaya-katten Sassy, den amerikanske bulldogvalpen Chance og golden retrieveren Shaddow. En hærlig film som eg fant her om dagen igjen og vil sette meg ned å få sett en dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er et klipp fra en av yndlingshestefilmene mine:

Her er traileren til Over alle hindre - National Velvet også en yndlingsfilm

Og en fantastisk scene fra Over nye hinder - International Velvet..

(Man kan kanskje se hele filmen på youtube virker det som..)

Og favorittbokserien of all times!

Skal tenke på flere, virker som det ligger mye på youtube :rolleyes2:

Edit: fant et bedre filmklipp

Som om jeg skulle sagt det selv! Stuntrytteren hadde jeg på VHS, så den om igjen og om igjen.

National velvet og international velvet hadde jeg på opptakskasett, de ble også sett ofte. Eneste jeg ikke likte med de filmene var at vanskelighetsgraden på banene og ridningen generelt var så fryktelig liten, hindrene var ikke meteren engang. For en hestejente irriterer slikt :D

Den andre sølvhingstenserien likte jeg kjempegodt, den hvor hestene selv er hovedrollene. Thowra, Baringa (?), Storm, Yuri ... Mange fine navn og! Ellers ELSKET (og elsker :D jeg leser den fremdeles om igjen) Britta og Silver-bøkene. Stuntrytteren og Hestehviskeren- verdens fineste hestefilmer! Jeg har også lest bokserien om The Black Stallion, den er eldgammel, skrevet på skikkelig gammelt språk, og er ti ganger bedre enn filmen. Den første boken begynner med Alec som er på skipet som forliser, sammen med en vill, sort hingst. Når skipet går ned klarer Alec å få tak i et tau som er festet til hingsten, og klarer dermed å redde seg opp på en øde øy. Mye av handlingen derfra er type GGG (Gyldendals Gode Guttebøker), tøff ung gutt som overlever i villmarken ved å spise ting han har lært om i naturfagtimene, og skikkelig machoridning. De blir oppdaget av et skip, og han får med seg hingsten hjem til New York. Han deltar i et galoppløp, vinner det, og resten av bokserien handler om hvordan Svarten blir stamfar til en hel gård med galopphester, som Alec rir og trener. Fiiineste serien.

*klippe*

Andre hestebokserier jeg likte var Kate-serien, om Kate og araberhoppa Shanti

*klippe*

Jeg hadde en bok om en sølvfarget australsk villhest som jeg elsket da jeg var liten, mulig det var en sølvhingstbok? Var en jente som hadde hingsten, som vokste opp med jenta og kunne kun håndteres av henne. Hun hadde også en hund, Ajax. Hun hadde venner som var aboriginere.

Britta og Silver leste jeg også, fikk den via Pennyklubben, samme med Kate og Shanti. Sistnevnte får jeg stadig assosiasjoner til, tydelig at den satte spor, dukker stadig opp små glimt.

The Black Stallion har jeg aldri lest, men begge filmene står i hylla på DVD, elsker dem! Så dem utrolig mye da jeg var yngre, til familiens store ergrelse (når jeg fikk velge film ble det alltid en heste/dyrefilm...)

Jeg lest Hardyguttene og Fem (tror jeg det het?), arvet seriene av mamma. Spesielt Fem var en yndling.

Koselig tråd! Fikk masse gode assosiasjoner nå ;)

Edit: Hestehviskeren var en tullefilm. Joda, en fin film, men når folk tror det er NH han trener og folk rundt om begynner å legge ned hesten sin med makt for å få et godt forhold til den, og kaller det NH, ble jeg ordentlig lite imponert over filmen. Voldsomt skadelig for NH, men det virker som at det værste har gitt seg nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som om jeg skulle sagt det selv! Stuntrytteren hadde jeg på VHS, så den om igjen og om igjen.

National velvet og international velvet hadde jeg på opptakskasett, de ble også sett ofte. Eneste jeg ikke likte med de filmene var at vanskelighetsgraden på banene og ridningen generelt var så fryktelig liten, hindrene var ikke meteren engang. For en hestejente irriterer slikt :rolleyes2:

Jeg hadde en bok om en sølvfarget australsk villhest som jeg elsket da jeg var liten, mulig det var en sølvhingstbok? Var en jente som hadde hingsten, som vokste opp med jenta og kunne kun håndteres av henne. Hun hadde også en hund, Ajax. Hun hadde venner som var aboriginere.

Britta og Silver leste jeg også, fikk den via Pennyklubben, samme med Kate og Shanti. Sistnevnte får jeg stadig assosiasjoner til, tydelig at den satte spor, dukker stadig opp små glimt.

"Min" sølvhingsten-serie handler bare om villhester, de er ikke eid av noen, går i flokk og hestene er fortellerpersonene i boken! Kate og Shanti :D :D Fiiine bøkene!

Jeg leste også en serie om DL- Darla Laura Randall. Serien er kristne, nokså moralsk, men har også veldig mye hest i seg, og jeg likte den kjempegodt! Selv om jeg syntes moren til DL var vel streng innimellom:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...