Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund og tispe under løpetiden


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg er spent på hvordan det vil gå. Nå får jeg sett hvor langt Nitro har kommet i utviklingen sin .hihi. Foreløpig virker han ikke interessert overhodet. Får se om en ukes tid. Håper at han ikke reagerer denne omgangen. :rolleyes2:

Inustaff: Har du de adskilt om natten?

Labbis: Hvordan holder du dine adskilt i disse ukene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nettopp gjennomgått løpetid med billig Buffy og pubertetssuperkåt Falco! Vi har ikke sperret hundene fra hverandre før etter ei uke eller så, når jeg har sett at hun begynner å bli mer interessant og interessert. Begynte da med å sperre de fra hverandre når vi ikke var tilstede og på natta. Sperret av med valpegrind litt her og der så Buffy var på størstedelen av soverommet med oss på natta, mens Falco hadde litt av soverommet pluss resten av huset (er der de pleier å ligge på nettene). På dagtid delte vi huset i to ca når vi ikke var tilstede. Vi jobber aldri samtidig her så hundene var aldri hjemme alene mens det var som verst, da hadde nok ikke sperrene holdt! Falco var veldig stressa og peip konstant og heiv seg etter Buffy om han kom i nærheten så i den verste perioden var de aldri i fysisk kontakt (annet enn når jeg holdt den ene mens jeg beordret den andre til å flytte seg når jeg skiftet plass på dem. Vekslet på hvem som skulle være sammen med oss på stua.).

Etter at ting begynte å roe seg litt trappet jeg ned igjen. Først sammen med meg under streng overvåkning, så sammen med oss, men adskilt når de var alene/natt, før alt gikk tilbake til normalen.

Hadde en skikkelig aha-opplevelse i vinter hvor jeg innså hvor fort det faktisk kan gå før to hunder sitter sammen så derfor har jeg vært veldig påpasselig. Forspill er fullstendig oppskrytt! :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labbis: Hvordan holder du dine adskilt i disse ukene?

Vi har stue og to soverom, og Birte har hannhunder, derfor er det egentlig enkel sak. Hun har alltid med seg sin hund, jeg har alltid med seg mine. Ofte er vi på hvert vårt rom, eller èn og èn i stuen. Når vi er borte er han i stuen, mens mine har mitt rom + badet.

Når vi hadde newfoundlandshund + Cita skilte vi de mellom etasjene og rom.

Vet om tisper som har blitt drektige bare dager etter at de begynte å blø. Cita har også hengt med en hannhund før, med en gang man snudde ryggen til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine fikk ikke være alene eller uten godt oppsyn i det hele tatt gjennom hele løpetiden. De første 10 dagene kunne de være sammen under oppsyn, men Orry tok såpass av når Norma stod at de da måtte skilles helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset bryr Lyng seg kun om tispen med løpetid under stådager. Han kan finne på å være litt smattete om han får lov til å stå ute og kose seg i hennes tiss, men bortsett fra det har det ikke vært noe problem. Uansett (av en litt kjip erfaring for maaaaange år siden) så deler vi de av når vi ikke har kontroll/er tilstede fra dag 1. Jeg orker ingen australian ridgebacks (eller rhodesian shepherds) ved et lite øyebliks glipp. Og da har vi en dør i mellom de minimum. Under de 2-3 stådagene mener gutten at det er hans rett å bringe genene sine videre, så da er de atskilt hele tiden for at de, og vi, skal få litt ro. Er vi tilstede er de bare skilt med en kompostgrind. Når hun ikke står mer så bryr ikke gutten seg noe mer heller, så da har vi de i lag under oppsyn, og skiller de av når de er alene. Enkelt og greit :getlost: Synes ikke det er noe voldsomt styr jeg, men så har jeg en fryktelig grei hannhund da :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inustaff: Har du de adskilt om natten?

Jaa,hehe!Såklart...Det brukes det bur på bløderen inne hver gang jeg forlater rommet for småting...og om natten ja.

Har henne i stua,og de gutta i gangen,sånn at tilfelle buret ikke holder så er det dører mellom!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har både tispe og hanne,de ligger i hver sitt bur på natta,de har ennå ikke parret så det er nok med tispetruse på henne og handhundbelte på han,men selvfølgelig er jeg sammen med de hele tiden,når de ikke ligger i bur,men regner med at dette forandrer seg når de har fått lov en gang og de har fått smaken på dette.skal prøve å parre de ved neste løpetid i januar :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel jeg har ingen hannhunder, men mine tisper er nå lesbiske så de holdes adskilt ja :rolleyes2:

Det "sliter" jeg også med. Mine tisper får ikke være alene når jeg ikke er der under løpetiden. De rir hverandre ned :getlost:

Ang. hannhund i hus når man har løpetisper. Jeg fikk Link når han var 6 mnd. Extra fikk selvfølgelig løpetid dagen etter at han kom i hus. Han vet og visste veldig godt hva han skulle gjøre :)

Jeg passer på fra dag èn. Extra "står" fra dag 4-5 og til hun nesten er ferdig å blø. Så det er ingen fasit på dette. Det beste er å passe på hele tiden.

Tre uker etter at den første bloddråpen kom, så slutter jeg å passe på.

Ang. hvordan jeg skiller de. Så har jeg hannhunden med meg på soverommet, og løpetispen i et annet rom. På dagtid så er de med meg på jobb, eller ligger i to forskjellige (låste) rom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting som fjerner lukta av tispa er Libero bleier. Jeg klipper hull til halen og bruker teip for å teipe rundt (de låsene holder i 2 min).

Jeg måtte gjøre dette fordi ene tispa mi blødde så mye under sin første løpetid. Den mest lesbiske hunden her mistet mer eller mindre lysta på den andre. Så jeg fant ut at det til en viss grad fjerner den aller verste lukta på hunden.

Selvfølgelig skal hunnene og hannene holdes adskilt, men lukta er ikke så fristende for ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du blande rottweiler og cavalier? Må bare spørre, for alt jeg vet kan du ha flere hunder av samme rase :getlost:

hehehe :rolleyes2: nei skal parre to cavalierer,rottisen er ti og et halvt og er sterilisert :)

har søkt om kennelnavn så det blir nok bare cavalierer her i huset fremover :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehehe :rolleyes2: nei skal parre to cavalierer,rottisen er ti og et halvt og er sterilisert :getlost:

har søkt om kennelnavn så det blir nok bare cavalierer her i huset fremover :)

Å det var godt å høre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe moro lesning. Lesbiske hunder :rolleyes2: jaja disse hundene. knis

Burde vel egentlig passe mer på nå. Selv om Nitro ikke bryr seg noe, så hvem vet hva som foregår om natta? de er jo begge løse sammen. :getlost: Plutselig får hun mage etter en stund. Ikke særlig smart nei.

Må vel flytte han inn på soverommet vårt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...