Positiv hundetrening og hundeproblemer

[Emilie]

I lys av en del andre diskusjoner på forumet i det siste, kom jeg til å tenke litt på dette angående problematferd og positiv hundetrening. Hvordan gjør folket det, når Fido begynner å vise uønsket atferd? Og da tenker jeg, i all hovedsak, på dere som utelukkende kun benytter positiv forsterkning og negativ straff, uansett hundens forutsetninger?

Altså, hva gjør dere hvis problematisk atferd vedvarer, til tross for utallige forsøk på å omdirigere hundens uvaner? Ser folket på seg selv som inkompetente hundeeiere, som ikke mestrer den benyttede metoden, dersom man ikke klarer å få hunden over på rett kjøl? Er veien kortere til sprøyten enn det å forsøke mer fysiske metoder? Eller er det sånn at man kanskje velger å bare leve med problemene?

Nå tenker jeg ikke nødvendigvis på problemhunder (som utviser atypisk atferd), men mest på vanlige hunder, med vanlige problemer (jakting på biler, utagering, ukontrollert vokting osv). Jeg tenkte jeg i grunnen ikke skulle komme med noe konkret eksempel her, jeg lurer bare helt oppriktig på hvordan holdningene er der ute. Når pølser man, når overser man og når endrer man filosofi?

[occurrence]

Nå kan ikke jeg skryte på meg at jeg aldri bruker positiv straff, så det må nesten noen andre svare på, men jeg ser poenget ditt. Jeg har sett eiere som ikke har klart å trent vekk uønsket atferd positivt som lar det vedvare, men jeg har også sett det eiere som bruker mye positiv straff i treningen som heller ikke har blitt kvitt uønsket atferd og likevel ikke velger å endre strategi.

[simira]

Jeg har klikkertrent mer eller mindre i tre år nå, dvs, hele min hunds liv. Etter et overfall i ettårsalderen har vi slitt med fryktaggresjon mot andre hunder (når han er i bånd), og har hatt privattimer, passeringstrening, og fôret ganske mange kg. pølse og godbiteri forsøk på å utbedre problemet (sammen med andre teknikker som avstand, avledning osv.).

Det er blitt veldig mye bedre, noe jeg tror er en kombinasjon av alder og trening. Men han kan stadig finne på å kaste seg over en annen hund og glefse etter den (han har aldri bitt, og ser ikke ut til å gå for det heller) og kommer ikke på innkalling hvis han ser andre hunder han ikke har "sjekket". Og trekker mot andre hunder som er innen 10m radius og knurrer mot dem når han er i bånd.

Så, hva gjør jeg når han en og annen gang kaster seg glefsende over en annen hund? Jeg tar ham bort, sier "nei!" og får ham til å sitte og ta kontakt med meg. Selv om vi ikke ser ut til å komme videre har jeg ingen tro på at det vil hjelpe å legge ham i bakken eller vri øret hans til han piper. Antageligvis vil det gjøre ham mer usikker og utagerende.

Jeg tror enda at positiv trening kan løse de aller fleste problemer, og det på en bedre måte enn straffemetoder. Men det er veldig mange forskjellige måter å trene positivt på, og innenfor det spekteret er jeg fullt ut villig til å prøve det meste for å løse problemer.

Hvis jeg trodde at positiv straff kunne løse et problem på en bedre måte enn positiv trening tror jeg at jeg ville prøvd det, men jeg kan ikke se for meg hva det skulle være.

[Guest Gråtass]

Så, hva gjør jeg når han en og annen gang kaster seg glefsende over en annen hund? Jeg tar ham bort, sier "nei!" og får ham til å sitte og ta kontakt med meg. Selv om vi ikke ser ut til å komme videre har jeg ingen tro på at det vil hjelpe å legge ham i bakken eller vri øret hans til han piper. Antageligvis vil det gjøre ham mer usikker og utagerende.

Nå er vel det du beskriver som "nei" positiv straff i følge terminologien om hunden da opphører adferden, om ikke så er det jo ingenting. Positiv straff må ikke være ensbetydende med vold.

[simira]

Positiv straff er å "tilføre" noe, f.eks. ubehag. Vi har brukt positiv innlæring og lært Odin at "nei" betyr "la det være"/"ikke gjør sånn". Så det er en kommando på lik linje med "kom", "sitt" osv.

[Bambi]

Positiv straff er å "tilføre" noe, f.eks. ubehag. Vi har brukt positiv innlæring og lært Odin at "nei" betyr "la det være"/"ikke gjør sånn". Så det er en kommando på lik linje med "kom", "sitt" osv.

Ordet Nei er allikevel uansett innlæring ett negativt ladet ord ifølge dem jeg har pratet med om dette. Og negative ladete ord er å påføre ubehag på hunden... forstå det den som kan...

[simira]

Ordet Nei er allikevel uansett innlæring ett negativt ladet ord ifølge dem jeg har pratet med om dette. Og negative ladete ord er å påføre ubehag på hunden... forstå det den som kan...

Jeg kan si at jeg skjønner tegninga, men er ikke enig.

[Aussieglis]

Ordet Nei er allikevel uansett innlæring ett negativt ladet ord ifølge dem jeg har pratet med om dette. Og negative ladete ord er å påføre ubehag på hunden... forstå det den som kan...

Hmm?

For mine hunder er nei et negativt laded ord, for de har ikke lært det positivt. Jeg har bare fjernet dem fra situasjoner, og de har fort lært hva nei betyr.

Men om jeg hadde startet hele greia med å lære dem at "nei" betyr "slutt med det du gjør og kom hit og gjør noe annet, også får du noe kult for det!" så hadde nok greia vært helt annerledes.

Ordet "nei" blir jo ikke negativt ladd av seg selv liksom. Det er det vi mennesker selv som fikser. Og det er jo fordi det er "enkelt" for oss å ha et ord som hunden blir litt sånn: "uffda, det skulle jeg ikke gjøre nei" og slutter med det den driver med.

[MegaMarie]

Ordet Nei er allikevel uansett innlæring ett negativt ladet ord ifølge dem jeg har pratet med om dette. Og negative ladete ord er å påføre ubehag på hunden... forstå det den som kan...

Man kan jo bruke ordet nei som noen klikkertrenere bruker ordet feil. Da skjønner hunden at dette vil ikke tjene den en forsterker, dermed prøver den noe annet.

Men på min hund er nok ordet nei lært inn på en negativ måte, mest fordi jeg sier det med en mørk stemme ofte og hun er veldig myk på slikt.

Jeg trener positivt og er veldig i mot voldelige metoder for å lære bort problemer. For litt siden var det en person som fant ut at det var smart å denge hunden inn i veggen i bilen hver gang den bjeffet for at den skulle slutte og skjønne at det hadde den ikke lov til. Jeg bare stod der og så på. Viste ikke hva jeg skulle si. Og eieren av hunden fortalte meg etter på at hun ikke likte det denne personen gjorde med hunden hennes. Hadde noen gjort noe slikt med min hund hadde jeg aldri bare stått å sett på. Jeg har rett og slett ikke troen på slikt.

Jeg har en hund som har både problemer med andre hunder og vokting. Problemer med andre hunder har løst seg den siste tiden ved at jeg har latt henne møte snille hunder, gitt henne godbit når hun paserer hunder uten å knurre osv. Voktingen har jeg egentlig ikke prøvd å løse en gang. Jeg har vell bare sittet å sett på henne mens hun har fortsatt. Men jeg vil nok trene det inn med positiv trening også.

[Bambi]

Hmm?

For mine hunder er nei et negativt laded ord, for de har ikke lært det positivt. Jeg har bare fjernet dem fra situasjoner, og de har fort lært hva nei betyr.

Men om jeg hadde startet hele greia med å lære dem at "nei" betyr "slutt med det du gjør og kom hit og gjør noe annet, også får du noe kult for det!" så hadde nok greia vært helt annerledes.

Ordet "nei" blir jo ikke negativt ladd av seg selv liksom. Det er det vi mennesker selv som fikser. Og det er jo fordi det er "enkelt" for oss å ha et ord som hunden blir litt sånn: "uffda, det skulle jeg ikke gjøre nei" og slutter med det den driver med.

Altså jeg vet for meg selv ihvertfall at om jeg lærer inn Zaira ordet nei som betydningen bra for eks så er jo det ett positivt ord. men det jeg fikk vite var at ordet nei uansett innlæring var ett negativt ladet ord... og det var det jeg ikke forsto helt...

[eple]

Vi trener stort sett positivt. Unntaket er at vi bruker ordet nei, og det har vi lært inn ved å si nei rolig og flytte hunden en halvmeter bort fra det den drev med. Dette gjelder feks om den snuser på maten på bordet, hopper med forbeina på bordet eller smaker på noe hun ikke får smake på (stol osv som hun gjorde før da hun felte tenner). Nå holder det å bare si nei, så slutter hun med det hun driver med. Vi bruker det veldig begrenset, angrer igrunn litt på at vi lærte det inn. Borsett fra det trener vi bare positivt etter min mening, både med klikker, shaping og med lokking osv.

Vi har likevel et par problemer som vi enda ikke har fått bukt med og som jeg vil kalle uønsket atferd. Hun hopper opp på folk når hun vil hilse, hun drar i båndet når hun ser andre hunder og hun kan bjeffe og klynke når vi er på hundetrening (forventning/stress/glad). Alle disse problemene kan løses ved positiv forsterkning og negativ straff. Vi har bare ikke klart å gjennomføre det. Du spør når man går over til en annen filsofi, når man er villig til å prøve "mer fysiske metoden" (i grunnen et veldig uklart begrep..). Mitt svar vil være at jeg aldri vil bruke positiv straff på min hund, jeg synes ikke det er ikke verdt det. Spesielt ikke for den uønskede atferden min hund har. Det er fint noe jeg kan leve med om det betyr jeg slipper å bruke positiv straff. Jeg tenker at det er jeg som ikke strekker til og at om jeg hadde gjennomført alt riktig hadde ikke hunden hatt denne atferden. Om en person hadde gått vekk hver gang hun hoppet hadde hun sluttet med det, om hun aldri fikk hilse på hunder når hun trakk i båndet hadde hun sluttet med det og om hun aldri fikk gjøre noe gøy på trening når hun bjeffet, klynket, trippet e.l hadde hun stoppet med det også.

Jeg vil ikke bruke ordet nei i forbindelse med fremmede mennesker, for jeg er avhengig av at hun skal like alle i den treningen jeg driver med. Jeg vil heller ikke bruke nei i forbindelse med andre hunder fordi jeg ønsker en hund som går sammen med alle, og som ikke forbinder synet av hund med noe negativt. Samme gjelder trening, jeg vil ikke si nei under trening for jeg vil ikke dempe hundens initiativ og jeg vil ikke at det skal skje noe annet når den gjør feil enn bare at hun ikke får godbit. Det skal ikke være ubehagelig å trene, treffe fremmede eller treffe andre hunder.

Og veien til sprøyten blir definitivt ikke kortere av å trene positivt..

[SiriEveline]

Jeg vil anta at ved problemer så kan man jo rett og slett legge kommando på uønsket atferd. F.eks. hvis hunden bjeffer mye, så kan du lære den en kommando på det. Og etterhvert så gir du kun godbit hvis hunden bjeffer på kommando, og så gir man ikke den kommandoen mer.

Men ved f.eks. frykt-aggresjon og denslags så kan man ikke akkurat lære hunden til å hoppe på andre hunder heller. Dessuten er de vel i en helt annen "state of mind" når det skjer.

Selv har jeg ikke hatt noe problem med uønsket atferd med Tinka. Vi gikk nylig tilbake til positiv-trening (klikker), og hun har riktignok kanskje bjeffet på meg for å prøve å få godbit (en atferd som er sjelden og som jeg ikke ønsker) og da ignorerer jeg bare den oppførselen.

Hmm, kanskje det også er en mulighet.. Har ihvertfall fått resultater med ignorering med en av hundene jeg går tur med. Hun gneldrer på hunder og av og til mennesker som går forbi (spesielt hvis andre hunden også bjeffer). Så det jeg har gjort er rett og slett og rose henne før situasjonen oppstår (f.eks hvis jeg har sett hunden før henne) og med en gang hun bjeffer så slutter jeg og bare fortsetter å gå vanlig. Med en gang det er et opphold i bjeffingen slår jeg til med masse ros osv osv. Dette gjør jeg selv etter situasjonen er ferdig og hun ikke har noe grunn til å bjeffe.

På 5 dager har jeg allerede merket forskjell, så jeg skal fortsette med dette og så om vi evt. kan få fjernet denne oppførselen. Så f.eks. for Simira, istedenfor da å si nei, eller gi han oppmerksomhet overhode. Roser du han ikke før han selv tar kontakt, eller roer seg eller noe sånt. Helt av seg selv, uten en eneste kommando eller ord/lyd fra deg. Nå skal ikke jeg oppfordre deg til å prøve det, men det var bare for å vise et eksempel.

[HeraHiromi]

Hva er egentlig utelukkende positiv trening? Finnes det noe som heter utelukkende negativ trening?

Det er mange som sier: "jeg trener positivt." Det hadde vært festlig å høre noen si: "jeg trener negativt"

[Emilie]

Hva er egentlig utelukkende positiv trening? Finnes det noe som heter utelukkende negativ trening?

Det er mange som sier: "jeg trener positivt." Det hadde vært festlig å høre noen si: "jeg trener negativt"

Jeg skrev, i startinnlegget:

Og da tenker jeg, i all hovedsak, på dere som utelukkende kun benytter positiv forsterkning og negativ straff, uansett hundens forutsetninger?

[SiriEveline]

Hva er egentlig utelukkende positiv trening? Finnes det noe som heter utelukkende negativ trening?

Det er mange som sier: "jeg trener positivt." Det hadde vært festlig å høre noen si: "jeg trener negativt"

Det er når du "aldri" roser hunden. Altså du korrigerer den kun når den gjør noe feil, men gir den aldri forsterker for å gjøre noe riktig. Evt. kan du sikkert ha et ord som "bra" som forteller den at den gjorde rett, men ikke gir den noe videre (godbit, leke osv.).

Personlig har jeg aldri hørt om noen som trener slik, men det finnes sikkert noen der ute..?

[TonjeM]

Hva er egentlig utelukkende positiv trening? Finnes det noe som heter utelukkende negativ trening?

Det er mange som sier: "jeg trener positivt." Det hadde vært festlig å høre noen si: "jeg trener negativt"

Sant det.. litt som at hvis du er mot fri abort så er du for tvungen abort (gøy med ord!)

De fleste vil vel si at de trener positivt antar jeg. Så når man "virkelig" trener positivt, dvs med de "positive metode" som begrepet etterhvert er blitt, så forsøker man å presisere det med å si at man trener "utelukkende positivt" eller "100 % positivt".

Jeg trener vel mer eller mindre utelukkende positivt. I førsten (for ca 10 år siden) var det helt bevisst og litt sånn "nyfrelst og fanatisk" for jeg opplevde det så enormt sterkt å endelig få kontakt med og få lært basenjien min ting. Nå blir all min omgang med hundene positiv simpelthen av gammel vane tror jeg. Jeg var bøs mot Tomsingen for 5 år siden da, det var vel siste gang det glapp for meg med positiviteten. Men nå har jeg hunder som det er greit med slikt da. Basenjien kan ikke trenes på annen måte og Tomsingen.. vel han er Tomsingen han, blir du bøs med han så blir han antagelig bare enda mer tomsete tenker jeg.

Hunder med frykt-aggresjon bør man nok uansett satse på positive metoder med, fremfor andre treningsfilosofier, er jeg rimlig sikker på. Man må dog huske at positive metoder ikke innebærer inkonsekvens eller frykt for å ta i bikkja eller ettergivenhet, men det er vel mange som feiler på de punktene der. Mange som feiler på timing og "positiv straff" (jøje meg, strø rundt seg med begrepene ikveld) også, det må jo sies. Så å si at positive metoder går mer galt enn andre metoder, synes jeg er dødelig urettferdig. Av en eller annen grunn så er det liksom OK at en hund er umulig hvis eier har straffet den en masse, da er det hunden som er "umulig", men en hund som er umulig og trent positivt (i prinsippet) - nei det er liksom metodens feil da plutselig. At eier kanskje ikke er noe dyktig i utførelse, kommer aldri inn uansett hvilken metodefilosofi som brukes.

[Emilie]

Jeg vil ikke bruke ordet nei i forbindelse med fremmede mennesker, for jeg er avhengig av at hun skal like alle i den treningen jeg driver med. Jeg vil heller ikke bruke nei i forbindelse med andre hunder fordi jeg ønsker en hund som går sammen med alle, og som ikke forbinder synet av hund med noe negativt. Samme gjelder trening, jeg vil ikke si nei under trening for jeg vil ikke dempe hundens initiativ og jeg vil ikke at det skal skje noe annet når den gjør feil enn bare at hun ikke får godbit. Det skal ikke være ubehagelig å trene, treffe fremmede eller treffe andre hunder.

Høh... Jeg bruker det stygge n-ordet, men bikkjen går da vitterlig sammen med andre hunder likevel. Gnål på treningsbanen mens hun venter på sin tur, er heller ikke lov, men hun elsker å trene. Så jeg lurer litt på hvordan du klarer å sy sammen dette med at ordet "nei", i seg selv, ødelegger en hunds positive forventninger og dreper dens motivasjon til å trene.

Og veien til sprøyten blir definitivt ikke kortere av å trene positivt..

Nå var det oppriktig talt ikke det jeg spurte om da

[eple]

Høh... Jeg bruker det stygge n-ordet, men bikkjen går da vitterlig sammen med andre hunder likevel. Gnål på treningsbanen mens hun venter på sin tur, er heller ikke lov, men hun elsker å trene. Så jeg lurer litt på hvordan du klarer å sy sammen dette med at ordet "nei", i seg selv, ødelegger en hunds positive forventninger og dreper dens motivasjon til å trene.

Jeg har ikke sagt at å si nei på trening dreper hundens motivasjon, jeg har sagt at det kan dempe hundens initiativ. Jeg ønsker ikke å korrigere feil, jeg ønsker å fokusere på det den gjør riktig og hjelpe hunden til å gjøre mest mulig rett slik at den oppnår belønning. For å "ødelegge hundens positive forventninger og drepe dens motivasjon" ser jeg for meg at man må korrigere mye, slik at hunden sjelden lykkes i det vi vil den skal gjøre, og kanskje også irettesette fysisk. Men det blir jo bare spekulasjoner. Hvis man har ødelagt de positive forventingene og drept motivasjonen har man kanskje ikke så mye på hundetrening å gjøre, og kanskje man heller ikke har de helt store ambisjonene om å få en riktig "på plass" eller "fri ved fot".

Når det gjelder dette med andre hunder spesifiserte jeg at det gjaldt i bånd, ikke frislipp. Når hunden drar i båndet mot en annen hund vil jeg ikke si nei til henne, jeg vil ikke rykke i båndet og jeg vil ikke kjefte. Grunnen til det er at hun ikke vil skjønne hva som er feil, er det synet av en annen hund som gjør at jeg blir sint? Jeg ønsker ikke å koble "hund" med noe negativt, da tror jeg at det kan føre til at man kan få hunder som utagerer i bånd. Dette er noe jeg tror, det er ingen sannhet. Så for ikke å gjøre noe galt, vil jeg heller velge å ignorere. Ofte har jeg jo belønnet denne atferden fordi hun har fått hilse, det er derfor jeg sier at hun gjør dette fordi jeg ikke har gjennomført ting bra nok. Kan godt tenkes at hunder som opplever noe negativt (og da kanskje ikke bare nei, men også kjefting og fysisk irettesettelse) i forbindelse med trekking i bånd og bjeffing når de ser andre hunder, vil overføre de negative assosiasjonene til situasjoner som ikke involverer bånd. Jeg kan tenke meg at hos noen hunder vil dette kunne føre til hundeaggressivitet. Men det er vanskelig å skulle si noe absolutt om slike ting.

Nå var det oppriktig talt ikke det jeg spurte om da

Beklager, ser at jeg leste det feil. For min del ville verken sprøyte eller "fysiske metoder" være aktuelt for å svare på spørsmålet ditt, så jeg tror veien ville være omtrent like lang.

[Huldra]

I lys av en del andre diskusjoner på forumet i det siste, kom jeg til å tenke litt på dette angående problematferd og positiv hundetrening. Hvordan gjør folket det, når Fido begynner å vise uønsket atferd? Og da tenker jeg, i all hovedsak, på dere som utelukkende kun benytter positiv forsterkning og negativ straff, uansett hundens forutsetninger?

Altså, hva gjør dere hvis problematisk atferd vedvarer, til tross for utallige forsøk på å omdirigere hundens uvaner? Ser folket på seg selv som inkompetente hundeeiere, som ikke mestrer den benyttede metoden, dersom man ikke klarer å få hunden over på rett kjøl? Er veien kortere til sprøyten enn det å forsøke mer fysiske metoder? Eller er det sånn at man kanskje velger å bare leve med problemene?

Nå tenker jeg ikke nødvendigvis på problemhunder (som utviser atypisk atferd), men mest på vanlige hunder, med vanlige problemer (jakting på biler, utagering, ukontrollert vokting osv). Jeg tenkte jeg i grunnen ikke skulle komme med noe konkret eksempel her, jeg lurer bare helt oppriktig på hvordan holdningene er der ute. Når pølser man, når overser man og når endrer man filosofi?

Hvorfor antar du at dette ikke vil fungere? :rolleyes2: Det er utrolig mye som kan gjøres ved å 1) unngå situasjoner hunden ikke mestrer (les: viser problematferd) til 2) man har fått trent på enkle atferder hunden kan utføre når man 3) nærmer seg den tidligere vanskelige situasjonen gradvis. Resultatet blir at hunden lærer alternative atferder til den tidligere uønskete atferden.

Jeg ser ingen vits i å på død og liv for "treningens skyld" presse hunden til å være i en situasjon som den ikke takler (les: gjør noe jeg ikke vil/viser problematferd), som igjen fører til at treningen blir dårligere og/eller jeg blir nødt å fysisk korrigere bikkja.

[Emilie]

Du, nå henvender jeg meg jo til dem som har hundeproblemer, som ikke klarer å få bukt med dem. Og spørsmålet mitt er vel mer hva man da gjør? Hva velger man av de tre alternativene jeg kommer med? Jeg lurer jeg, helt oppriktig.

[Huldra]

Du, nå henvender jeg meg jo til dem som har hundeproblemer, som ikke klarer å få bukt med dem. Og spørsmålet mitt er vel mer hva man da gjør? Hva velger man av de tre alternativene jeg kommer med? Jeg lurer jeg, helt oppriktig.

Jeg forstår ikke problemstillingen. Du antar liksom at visse ting er utprøvd og at det ikke virker. Det jeg stiller meg undrende til er; hvorfor skulle det ikke virke? :rolleyes2: Lurer du på hva neste steg er? Hva om det handler om måten treningen ble gjennomført på, hvem som trente, hvordan det ble timet og belønnet, diverse "småting" som avstand, tid, intensitet (=kriterier), osv.? Det kan jo hende at eieren ikke får til å løse problemet, men at en annen, mer dreven, hundeeier hadde klart å trene hunden med de samme metodene..

Er spørsmålet ditt om man velger å leve med problemene, eller om man avliver, eller om man ser på seg selv som en inkompetent hundeeier? Det er i så fall litt dårlige alternativ til å "ikke få det til på egen hånd" med såkalt "omdirigering av atferd", syns jeg. Man kan jo kontakte en person som kan mer om både hund og hundetrening og få hjelp til å trene hunden, man kan medisinere hunden dersom det kan være hensiktsmessig, man kan omplassere hunden, man kan flytte fra problemene, man kan velge å omplassere en annen hund dersom denne utløser problemene, man kan gå på kurs for å lære å bli en bedre hundetrener og trene videre etterpå... Det er utrolig mye man KAN gjøre, og dine alternativ synes jeg ikke er dekkende nok for hva man KAN velge hvis man har prøvd "omdirigering av atferd" og ikke fått det til.

Svaret vil vel uansett avhenge av hva problemet er. Er problemet utagering eller at hunden trekker i båndet hos en hund man klarer å holde igjen, vil man kanskje bare leve med det samtidig som man velger å tenke at "dette klarer jeg ikke" (for en utrolig dum tanke forresten). Er det at hunden knurrer til barnet, vil man kanskje omplassere til noen uten barn, er det at hunden både knurrer til barn og utagerer mot andre hunder, har uforklarlige redsler, hyler når den er alene hjemme, ikke takler noen form for håndtering, og har sterkt matforsvar, så avliver man kanskje.

Edit: For å spørre deg da; hva ville du gjort, dersom uttallige forsøk på å "banke vett i bikkja" ikke fungerte? Ville du forsatt å banke, slutte å banke, begynne å leve med det og innse at du er en imkompetent hundeeier, ville du avlivet eller ville du endret filosofi? Det er jo et helt tåpelig spørsmål, men det er jo det samme du spør om.. Forutsetningene dine er jo helt "på trynet"; man kan ikke bare "anta" at ting "ikke fungerer"..

[Emilie]

Jeg tar utgangspunkt i at hundeeier har gitt opp sitt "positive" treningsopplegg, ikke hvisomattemenatte. Det finnes faktisk mennesker som kontakter profesjonelle, og som får hjelp, men som likevel ikke får orden på hunden - tenke seg til! Jeg kan gi deg et eksempel, likevel jeg:

I sin tid, fikk jeg oppleve en eier som hadde en golden retriever på åtte år. Eierne hadde gjennom hele hundens liv prøvd å trene den til å gå pent i bånd, uten å lykkes. De oppsøkte hjelp ved en stor, profilert hundeskole, som KUN bruker positiv forsterkning og negativ straff under trening av hund. Her gikk eierne kurs, hadde privattimer osv. Da de fortvilt søkte hjelp hos min kollega, som er hundetrener, hadde de lagt igjen 39 000,- ved den første hundeskolen. Retrieveren hadde ett opphold hos min kollega i fire uker, da han var ferdig der kunne hunden gå fint i bånd, og det til en langt hyggeligere pris enn nærmere 40 tusen kroner. Han ble dog trent etter litt andre prinsipper enn Canis sine, men han ble en veldig fin hund etterpå, selv om man måtte snakke med store bokstaver i en overgangsperiode.

Så, alternativene for den nevnte hundeeieren hadde vært å overse problemene (og når man har ryggproblemer og et stk steinhard hund på 45 kg, så kan det være LITT tungvint ser jeg for meg), kvitte seg med sitt kjære familiemedlem eller endre metodefilosofi. Det ble det siste, men det er jo ikke sikkert det fungerer sånn for alle, derfor spør jeg, hvor går grensen hos folket?

[HeraHiromi]

Jeg tar utgangspunkt i at hundeeier har gitt opp sitt "positive" treningsopplegg, ikke hvisomattemenatte. Det finnes faktisk mennesker som kontakter profesjonelle, og som får hjelp, men som likevel ikke får orden på hunden - tenke seg til! Jeg kan gi deg et eksempel, likevel jeg:

I sin tid, fikk jeg oppleve en eier som hadde en golden retriever på åtte år. Eierne hadde gjennom hele hundens liv prøvd å trene den til å gå pent i bånd, uten å lykkes. De oppsøkte hjelp ved en stor, profilert hundeskole, som KUN bruker positiv forsterkning og negativ straff under trening av hund. Her gikk eierne kurs, hadde privattimer osv. Da de fortvilt søkte hjelp hos min kollega, som er hundetrener, hadde de lagt igjen 39 000,- ved den første hundeskolen. Retrieveren hadde ett opphold hos min kollega i fire uker, da han var ferdig der kunne hunden gå fint i bånd, og det til en langt hyggeligere pris enn nærmere 40 tusen kroner. Han ble dog trent etter litt andre prinsipper enn Canis sine, men han ble en veldig fin hund etterpå, selv om man måtte snakke med store bokstaver i en overgangsperiode.

Så, alternativene for den nevnte hundeeieren hadde vært å overse problemene (og når man har ryggproblemer og et stk steinhard hund på 45 kg, så kan det være LITT tungvint ser jeg for meg), kvitte seg med sitt kjære familiemedlem eller endre metodefilosofi. Det ble det siste, men det er jo ikke sikkert det fungerer sånn for alle, derfor spør jeg, hvor går grensen hos folket?

Om jeg hadde hatt en hund som hadde feks matforsvar og det ikke hjalp med positiv straff ville jeg endret filisofi og gått over til klikkertrening :rolleyes2:

[Emilie]

Om jeg hadde hatt en hund som hadde feks matforsvar og det ikke hjalp med positiv straff ville jeg endret filisofi og gått over til klikkertrening :rolleyes2:

Flott det, hadde sikkert jeg også, MEN har du lest startinnlegget?

[HeraHiromi]

I lys av en del andre diskusjoner på forumet i det siste, kom jeg til å tenke litt på dette angående problematferd og positiv hundetrening. Hvordan gjør folket det, når Fido begynner å vise uønsket atferd? Og da tenker jeg, i all hovedsak, på dere som utelukkende kun benytter positiv forsterkning og negativ straff, uansett hundens forutsetninger?

Altså, hva gjør dere hvis problematisk atferd vedvarer, til tross for utallige forsøk på å omdirigere hundens uvaner? Ser folket på seg selv som inkompetente hundeeiere, som ikke mestrer den benyttede metoden, dersom man ikke klarer å få hunden over på rett kjøl? Er veien kortere til sprøyten enn det å forsøke mer fysiske metoder? Eller er det sånn at man kanskje velger å bare leve med problemene?

Nå tenker jeg ikke nødvendigvis på problemhunder (som utviser atypisk atferd), men mest på vanlige hunder, med vanlige problemer (jakting på biler, utagering, ukontrollert vokting osv). Jeg tenkte jeg i grunnen ikke skulle komme med noe konkret eksempel her, jeg lurer bare helt oppriktig på hvordan holdningene er der ute. Når pølser man, når overser man og når endrer man filosofi?

Jo, jeg har lest det , men glemte litt ut hva som sto Ser nå at jeg ikke kan svare på tråden likevel.... siden jeg netopp har fått ny valp som etter planen skal klikkertrenes. Min forrgje ble 14 år og ble desverre trent med positiv straff. Ikke noe som blir gjort igjen for å si det slik. Beklager så mye, men av og til så svarer jeg på tråder som jeg ikke burde :rolleyes2: Er litt overivrig