Gå til innhold
Hundesonen.no

Utekatt (stallkatt)- forsvarlig?


Aya

Recommended Posts

Skrevet

På gården hvor jeg bor har jeg en stall med to hester i. Her er det mus, og jeg ønsker meg nå stallkatter for å hjelpe til med å holde stallen museren. Denne/disse katten(e) kan ikke være inne i huset, de må bo og leve i stallen. De skal få en liggeplass utenfor rekkevidde for hundene, det er ly og vindtett, men ellers er det samme temperaturer som ute (noen grader varmere). De skal selvsagt få mat og daglig kos og tilsyn og alt sånt. I den forbindelse har jeg noen spørsmål. For det første- er det forsvarlig å holde katt slik? For det andre- jeg har tenkt litt på å få to kattunger, kullsøsken, slik at de har selskap i hverandre. Er dette smart? Dumt? Hvordan er det å få kattunger nå på høsten- blir det for kaldt for de i vinter? Jeg har tenkt på to hunnkatter, og sterilisere de når de vokser til. Når blir hunnkatter kjønnsmodne? Takk for alle svar:D

Skrevet

Stallkatt tror jeg er et godt liv! Så lenge de har mulighet til å søke ly i stallen, og har mat og vann og mus, så har de det ganske bra, tror jeg. Et tips fra meg er å kontakte dyrebeskyttelsen eller en omplassering for katter. Da er de ferdig sterilisert, og to katter som går fint sammen. En stallkatt har godt selskap i hestene også, og katter er ikke flokkdyr, så du må ikke nødvendigvis ha to. Men det er jo kos da. ;)

Skrevet

Tror stallkatten har det rett og slett topp om den som sagt har et sted å gå inn, en god varm seng og mat. Ambefaller også ompassering eller ringe på annonser i avisen. å bringe ennå et kull me katter til verden mener jeg burde unngås når det er så mange katter som dumpes eller ikke har noe sted å bo.. hjelp heller en som treger hjelp;) Vi har hatt to katter i stallen, har fungert veldig bra;) Kattene har også trivdes med hestene, den ene katten lå ofte oppå en hest når de sto inne.. både hest og katt likte dette;)

Skrevet
På gården hvor jeg bor har jeg en stall med to hester i. Her er det mus, og jeg ønsker meg nå stallkatter for å hjelpe til med å holde stallen museren. Denne/disse katten(e) kan ikke være inne i huset, de må bo og leve i stallen. De skal få en liggeplass utenfor rekkevidde for hundene, det er ly og vindtett, men ellers er det samme temperaturer som ute (noen grader varmere). De skal selvsagt få mat og daglig kos og tilsyn og alt sånt. I den forbindelse har jeg noen spørsmål. For det første- er det forsvarlig å holde katt slik? For det andre- jeg har tenkt litt på å få to kattunger, kullsøsken, slik at de har selskap i hverandre. Er dette smart? Dumt? Hvordan er det å få kattunger nå på høsten- blir det for kaldt for de i vinter? Jeg har tenkt på to hunnkatter, og sterilisere de når de vokser til. Når blir hunnkatter kjønnsmodne? Takk for alle svar:D

Jeg hadde to hannkatter som var helsøsken og hadde vært sammen 24/7 hele livet. Den ene ble påkjørt nå i høst, da var de nesten 2 år gamle. Den som fremdeles lever ble mye mer selvsikker og "frempå", men jeg tror han kjeder seg i tillegg. Tror katter trives hvis de er to sammen fra samme kull, de vasker og leker med hverandre ;)

Mine er/var blandingskatter med halvlang myk pels, og de blir/ble fulle av snø når de hadde vært ute på vinteren, så hvis det er mye snø der dere bor vil jeg anbefale å ha korthåret.

Det kan sikkert være lurt å få (kjøpe?) kattungen/e fra en plass der kattene går ute og jakter, fordi da kan det jo hende at kattemora har lært ungene om jakting? Hva tror dere?

Er det noen speisell grunn til at du vil ha hunnkatter?

Jeg er veldig glad i hankatter nemlig, spesilt de kastrerte :P

Skrevet

Stallkatt er absolutt forsvarlig sånn du skisserer. Har selv en katt som fulgte med huset (det var to, den ene er forsvunnet) og han bor ute. Han synes hundene er skumle og er ikke husren, dessverre. Men han bodde jo allerede ute, så jeg laget en sovekasse i låven (liten hule med teppe i) og setter frem mat. Har i tillegg to som går ut og inn som de vil, og de er jaggu ikke mye inne... To er korthårede huskatter og en er skogkatt - ikke hatt noen problemer med snø, men det er nok lurt å ha en pels som ikke krever kamming når den skal bo ute. En helt vanlig huskatt har mer enn nok instinkter til å jage mus. Den ene huskatten var innekatt sine første leveår, og er en formidabel jeger (hun får kloa i både mus, flaggermus, slanger og småfugl).

Katter blir kjønnsmodne et sted mellom 4 og 8 måneder og bør kastreres før den tid (4-5 mnd kanskje om de går ute allerede). Jeg vil anbefale deg å sette ut en varmelampe til dem hvis du går for unge katter, slik at de har varme, mat og vann (vann kan fryse) til de blir ordentlig voksne og kan ta vare på seg selv. Personlig ville jeg gått for unge eller voksne katter, ikke kattunger - det er forskjell på å være stallkattunge med og uten kattemamma med seg.

Hannkatter er forresten kjent for å være mer kosete enn hunnkatter, utover det er det ikke rare forskjellen. Begge kjønn bør kastreres for å unngå å bidra til uønskede kattunger, så jeg synes det er flott at du skal gjøre det. ;)

Da er det vel bare å hoppe i det? Er ikke mangel på katter, man får dem nesten kastet etter seg - og det festlige er at de som koster masse penger ofte ikke er de beste bruksemnene (jegere, altså *flir*).

Lykke til! :P

Skrevet

Tusen takk for mange svar! Herlig, da blir det katt på meg! Grunnen til at jeg ønsker hunnkatt, er at alle mine kastrerte hannkatter har vært elendige jegere. Jentene har vært myye bedre! Men godt å høre at dere mener forskjellene er små- da får jeg litt mer å velge i. Helst vil jeg ha halvvoksen/voksen katt, men innbilte meg av en eller annen grunn at det var bedre å velge en kattunge for "mitt bruk". Da vet jeg at jeg like gjerne kan kjøpe en voksen en- supert det og. Fantastisk at dere svarer så fort og fint:D

Skrevet

Stall/utekatter tror jeg har det fin fint. Vi har fjøskatter (+ en som er inne og koser på dagtid) Nå er det litt varmere i et fjøs, men katter har sjelden problemer med å finne seg til rette ute. Det er og en katt som bor i stengården i utmarka vår, den er ikke vår og sky som fy, så der får den være viss det er det den vil.

Fjøskattene våre er svært kjælne og gode jegere. Men anbefalest å få "ungdommer"/voksne, for små puseluser kan havne i store problemer når de ikke har en mamma å veilede seg i hva som er farlig i en stall.

Nei, har katten ly, mat, og kos og oppmerksomhet vil de nok stortrives i stallen din ;)

Skrevet

Vi har alltid hatt gårdskatter (fra 1-5 av gangen)! Problemet har vært når kattene har flyttet ut og siden blitt jaget av hundene.

Vi har alltid hatt katten inne det første året, da de endten har blitt født inne, eller hentet inn sammen med kattemor. På den måten er kattene VELDIG kosete og tamme og er vant til hundene. Allikevel er katt noe annet ute enn inne... for hundene! Slik at det er en liten risiko for at noen katter rømmer.

Det er viktig å tenke på pelsen! Vi hadde 2 nydelige langhårede katter her flere år. De var ikke så flinke til å stelle pelsen sin, så vi måtte hjelpe. Det kunne virkelig bli veldig ille hvis de gikk noen uker uten å bli børstet. Den ene av disse hadde ganske dårlig gemyttt og kunne plutselig bare komme bort til oss og bite hardt, så han ble avlivet... Den andre, Pompel, er dypt savnet...! Han har vært borte i 3 mnd nå... (litt OT her :P) Nå var vi bare 1 bortsjemt innepus.

oktober0735.jpg

oktober0715.jpg

Så... få tak en i vanlig, korthåret katt ;)

Skrevet

Stallkatter som får det de trenger av mat og tilsyn, samt veterinærhjelp ved behov, vil jeg faktisk påstå har det vel så bra, hvis ikke bedre, enn en hvilken som helst annen innekatt. På to av gårdene hvor jeg jobber holdes det katter, de bor i fjøset hele året. På den tredje gården (hvor jeg selv bor) har vi vår egen katt.

I det ene fjøset er det litt så som så, kattene her er ikke direkte tamme, så selv om de fôres, så skranter det litt på stellet. Men i det andre fjøset er kattene tamme, og der har de det som plommen i egget. Ikke er det en mus og spore noen av stedene heller.

Katten vår er vel ikke akkurat voksen (tror hun er ca fire måneder), men hun har for det meste bodd i yttergangen vår (en rågang, uten varme), med en luke i veggen hvor hun kan gå inn og ut som hun vil. I gangen har hun sin egen seng, alltid tilgang på vann og hun fôres flere ganger for dagen. Dette har vært helt uproblematisk, selv om vi har hatt henne fra hun var bitteliten. Hun ser ut til å trives, fryser ikke og pelsen er veldig god og tett (hun er korthåret). Det eneste jeg kan sette fingen på er at hun blir nok litt selskapssyk av å være alene. Vi har henne mye inne i huset om dagen, og om natten er det to hunder i gangen, men det blir alltid noen timer hvor hun er overlatt til seg selv. Derfor er det sikkert en god ide at du har tenkt å skaffe deg to katter. Selv om katter ikke er flokkdyr, så vil jeg tro at tilværelsen blir litt mer festlig med en artsfrend innen rekkevidde.

Edit: kan skrive under på at kastrerte hannkatter IKKE gidder å jakte! Takke seg til jentene, det er de som gjør jobben ;)

Skrevet

Vi har stallkatt her på jobben/bostedet mitt, hun (Svarta) stooortrives i stallen(sterilisert, langhåret hunnkatt). I tillegg flyr mine katter(2 kastrerte, korthårede hannkatter) ute mye, han ene får ikke være inne om natten uansett pga han vekker meg hele tiden, og girer opp bikkjene så jeg ikke får sove. Her kan de gå opp i låven, så de kan legge seg i høy eller halm om de vil, de har alltid mat og vann tilgjengelig, pluss at Svarta har egen liggeplass inne i stallen, en hylle høøøyt oppe på veggen med sånn "stige/trapp/planke" opp dit.

Svarta blir ofte flokete, men hun hater å børstes, så sjefen klipper av flokene med jevne mellomrom og holder godt øye med hvordan pelsen er, han er den eneste som får håndtere henne slik, vi andre får bare ha henne på fanget og klappe, om vi prøver å holde henne fast blir hun illsint. :whistle: Men holder seg grei i pelsen når flokene klippes av, ser skamklipt ut, men utseendet er ikke det viktigste.

Tror stallpusene får det fint hos deg, og ville nok anbefale hunnkatt, ja, da hannkattene mine jakter lite, mens Svarta ofte tar mus. :twisted:

Edit: la til litt og endret noe.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...