Gå til innhold
Hundesonen.no

Utekatt (stallkatt)- forsvarlig?


Aya

Recommended Posts

På gården hvor jeg bor har jeg en stall med to hester i. Her er det mus, og jeg ønsker meg nå stallkatter for å hjelpe til med å holde stallen museren. Denne/disse katten(e) kan ikke være inne i huset, de må bo og leve i stallen. De skal få en liggeplass utenfor rekkevidde for hundene, det er ly og vindtett, men ellers er det samme temperaturer som ute (noen grader varmere). De skal selvsagt få mat og daglig kos og tilsyn og alt sånt. I den forbindelse har jeg noen spørsmål. For det første- er det forsvarlig å holde katt slik? For det andre- jeg har tenkt litt på å få to kattunger, kullsøsken, slik at de har selskap i hverandre. Er dette smart? Dumt? Hvordan er det å få kattunger nå på høsten- blir det for kaldt for de i vinter? Jeg har tenkt på to hunnkatter, og sterilisere de når de vokser til. Når blir hunnkatter kjønnsmodne? Takk for alle svar:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stallkatt tror jeg er et godt liv! Så lenge de har mulighet til å søke ly i stallen, og har mat og vann og mus, så har de det ganske bra, tror jeg. Et tips fra meg er å kontakte dyrebeskyttelsen eller en omplassering for katter. Da er de ferdig sterilisert, og to katter som går fint sammen. En stallkatt har godt selskap i hestene også, og katter er ikke flokkdyr, så du må ikke nødvendigvis ha to. Men det er jo kos da. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror stallkatten har det rett og slett topp om den som sagt har et sted å gå inn, en god varm seng og mat. Ambefaller også ompassering eller ringe på annonser i avisen. å bringe ennå et kull me katter til verden mener jeg burde unngås når det er så mange katter som dumpes eller ikke har noe sted å bo.. hjelp heller en som treger hjelp;) Vi har hatt to katter i stallen, har fungert veldig bra;) Kattene har også trivdes med hestene, den ene katten lå ofte oppå en hest når de sto inne.. både hest og katt likte dette;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På gården hvor jeg bor har jeg en stall med to hester i. Her er det mus, og jeg ønsker meg nå stallkatter for å hjelpe til med å holde stallen museren. Denne/disse katten(e) kan ikke være inne i huset, de må bo og leve i stallen. De skal få en liggeplass utenfor rekkevidde for hundene, det er ly og vindtett, men ellers er det samme temperaturer som ute (noen grader varmere). De skal selvsagt få mat og daglig kos og tilsyn og alt sånt. I den forbindelse har jeg noen spørsmål. For det første- er det forsvarlig å holde katt slik? For det andre- jeg har tenkt litt på å få to kattunger, kullsøsken, slik at de har selskap i hverandre. Er dette smart? Dumt? Hvordan er det å få kattunger nå på høsten- blir det for kaldt for de i vinter? Jeg har tenkt på to hunnkatter, og sterilisere de når de vokser til. Når blir hunnkatter kjønnsmodne? Takk for alle svar:D

Jeg hadde to hannkatter som var helsøsken og hadde vært sammen 24/7 hele livet. Den ene ble påkjørt nå i høst, da var de nesten 2 år gamle. Den som fremdeles lever ble mye mer selvsikker og "frempå", men jeg tror han kjeder seg i tillegg. Tror katter trives hvis de er to sammen fra samme kull, de vasker og leker med hverandre ;)

Mine er/var blandingskatter med halvlang myk pels, og de blir/ble fulle av snø når de hadde vært ute på vinteren, så hvis det er mye snø der dere bor vil jeg anbefale å ha korthåret.

Det kan sikkert være lurt å få (kjøpe?) kattungen/e fra en plass der kattene går ute og jakter, fordi da kan det jo hende at kattemora har lært ungene om jakting? Hva tror dere?

Er det noen speisell grunn til at du vil ha hunnkatter?

Jeg er veldig glad i hankatter nemlig, spesilt de kastrerte :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stallkatt er absolutt forsvarlig sånn du skisserer. Har selv en katt som fulgte med huset (det var to, den ene er forsvunnet) og han bor ute. Han synes hundene er skumle og er ikke husren, dessverre. Men han bodde jo allerede ute, så jeg laget en sovekasse i låven (liten hule med teppe i) og setter frem mat. Har i tillegg to som går ut og inn som de vil, og de er jaggu ikke mye inne... To er korthårede huskatter og en er skogkatt - ikke hatt noen problemer med snø, men det er nok lurt å ha en pels som ikke krever kamming når den skal bo ute. En helt vanlig huskatt har mer enn nok instinkter til å jage mus. Den ene huskatten var innekatt sine første leveår, og er en formidabel jeger (hun får kloa i både mus, flaggermus, slanger og småfugl).

Katter blir kjønnsmodne et sted mellom 4 og 8 måneder og bør kastreres før den tid (4-5 mnd kanskje om de går ute allerede). Jeg vil anbefale deg å sette ut en varmelampe til dem hvis du går for unge katter, slik at de har varme, mat og vann (vann kan fryse) til de blir ordentlig voksne og kan ta vare på seg selv. Personlig ville jeg gått for unge eller voksne katter, ikke kattunger - det er forskjell på å være stallkattunge med og uten kattemamma med seg.

Hannkatter er forresten kjent for å være mer kosete enn hunnkatter, utover det er det ikke rare forskjellen. Begge kjønn bør kastreres for å unngå å bidra til uønskede kattunger, så jeg synes det er flott at du skal gjøre det. ;)

Da er det vel bare å hoppe i det? Er ikke mangel på katter, man får dem nesten kastet etter seg - og det festlige er at de som koster masse penger ofte ikke er de beste bruksemnene (jegere, altså *flir*).

Lykke til! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange svar! Herlig, da blir det katt på meg! Grunnen til at jeg ønsker hunnkatt, er at alle mine kastrerte hannkatter har vært elendige jegere. Jentene har vært myye bedre! Men godt å høre at dere mener forskjellene er små- da får jeg litt mer å velge i. Helst vil jeg ha halvvoksen/voksen katt, men innbilte meg av en eller annen grunn at det var bedre å velge en kattunge for "mitt bruk". Da vet jeg at jeg like gjerne kan kjøpe en voksen en- supert det og. Fantastisk at dere svarer så fort og fint:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stall/utekatter tror jeg har det fin fint. Vi har fjøskatter (+ en som er inne og koser på dagtid) Nå er det litt varmere i et fjøs, men katter har sjelden problemer med å finne seg til rette ute. Det er og en katt som bor i stengården i utmarka vår, den er ikke vår og sky som fy, så der får den være viss det er det den vil.

Fjøskattene våre er svært kjælne og gode jegere. Men anbefalest å få "ungdommer"/voksne, for små puseluser kan havne i store problemer når de ikke har en mamma å veilede seg i hva som er farlig i en stall.

Nei, har katten ly, mat, og kos og oppmerksomhet vil de nok stortrives i stallen din ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har alltid hatt gårdskatter (fra 1-5 av gangen)! Problemet har vært når kattene har flyttet ut og siden blitt jaget av hundene.

Vi har alltid hatt katten inne det første året, da de endten har blitt født inne, eller hentet inn sammen med kattemor. På den måten er kattene VELDIG kosete og tamme og er vant til hundene. Allikevel er katt noe annet ute enn inne... for hundene! Slik at det er en liten risiko for at noen katter rømmer.

Det er viktig å tenke på pelsen! Vi hadde 2 nydelige langhårede katter her flere år. De var ikke så flinke til å stelle pelsen sin, så vi måtte hjelpe. Det kunne virkelig bli veldig ille hvis de gikk noen uker uten å bli børstet. Den ene av disse hadde ganske dårlig gemyttt og kunne plutselig bare komme bort til oss og bite hardt, så han ble avlivet... Den andre, Pompel, er dypt savnet...! Han har vært borte i 3 mnd nå... (litt OT her :P) Nå var vi bare 1 bortsjemt innepus.

oktober0735.jpg

oktober0715.jpg

Så... få tak en i vanlig, korthåret katt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stallkatter som får det de trenger av mat og tilsyn, samt veterinærhjelp ved behov, vil jeg faktisk påstå har det vel så bra, hvis ikke bedre, enn en hvilken som helst annen innekatt. På to av gårdene hvor jeg jobber holdes det katter, de bor i fjøset hele året. På den tredje gården (hvor jeg selv bor) har vi vår egen katt.

I det ene fjøset er det litt så som så, kattene her er ikke direkte tamme, så selv om de fôres, så skranter det litt på stellet. Men i det andre fjøset er kattene tamme, og der har de det som plommen i egget. Ikke er det en mus og spore noen av stedene heller.

Katten vår er vel ikke akkurat voksen (tror hun er ca fire måneder), men hun har for det meste bodd i yttergangen vår (en rågang, uten varme), med en luke i veggen hvor hun kan gå inn og ut som hun vil. I gangen har hun sin egen seng, alltid tilgang på vann og hun fôres flere ganger for dagen. Dette har vært helt uproblematisk, selv om vi har hatt henne fra hun var bitteliten. Hun ser ut til å trives, fryser ikke og pelsen er veldig god og tett (hun er korthåret). Det eneste jeg kan sette fingen på er at hun blir nok litt selskapssyk av å være alene. Vi har henne mye inne i huset om dagen, og om natten er det to hunder i gangen, men det blir alltid noen timer hvor hun er overlatt til seg selv. Derfor er det sikkert en god ide at du har tenkt å skaffe deg to katter. Selv om katter ikke er flokkdyr, så vil jeg tro at tilværelsen blir litt mer festlig med en artsfrend innen rekkevidde.

Edit: kan skrive under på at kastrerte hannkatter IKKE gidder å jakte! Takke seg til jentene, det er de som gjør jobben ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har stallkatt her på jobben/bostedet mitt, hun (Svarta) stooortrives i stallen(sterilisert, langhåret hunnkatt). I tillegg flyr mine katter(2 kastrerte, korthårede hannkatter) ute mye, han ene får ikke være inne om natten uansett pga han vekker meg hele tiden, og girer opp bikkjene så jeg ikke får sove. Her kan de gå opp i låven, så de kan legge seg i høy eller halm om de vil, de har alltid mat og vann tilgjengelig, pluss at Svarta har egen liggeplass inne i stallen, en hylle høøøyt oppe på veggen med sånn "stige/trapp/planke" opp dit.

Svarta blir ofte flokete, men hun hater å børstes, så sjefen klipper av flokene med jevne mellomrom og holder godt øye med hvordan pelsen er, han er den eneste som får håndtere henne slik, vi andre får bare ha henne på fanget og klappe, om vi prøver å holde henne fast blir hun illsint. :whistle: Men holder seg grei i pelsen når flokene klippes av, ser skamklipt ut, men utseendet er ikke det viktigste.

Tror stallpusene får det fint hos deg, og ville nok anbefale hunnkatt, ja, da hannkattene mine jakter lite, mens Svarta ofte tar mus. :twisted:

Edit: la til litt og endret noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...