Dommere

[trulte]

Som overskriften sier- hvordan utdanner dommerene seg? Har hørt at de må testes for de rasene de skal kunne dømme, men ser ofte i tråder her på sonen at folk klager for at dommeren ikke "kan" rasen de dømmer. Så hvordan fungerer det? Må de gå opp til en prøve for hver hund de skal ha godkjenning til? Eller er det at de godkjennes for en gruppe, og derfor ikke kan alle hundene like godt?

Eller er det bare det at folk ikke liker dommen, og skylder på at dommeren ikke "kunne rasen"?

[SFX]

Det er ulike utdanningsregler i ulike land.

I Norge må en person kunne vise til framgang både som oppdretter og utstiller, den må ha gjennomgått NKKs kynologikurs (læren om hunds anatomi), og må kunne vise til at den kan litt hund før den søker om å få gå NKKs dommerutdannelse.

De som søker kalles inn til intervju, for å sjekke deres motivasjon og utgangspunkt. De som kommer gjennom nåløyet deltar deretter på kurs, som er to-tre intense helgesamlinger med masse teori og praksis. Kurset avsluttes med skriftlig eksamen.

Hvis du står på eksamen, får du innvilget status som dommerelev. Det er mulig det er mer involvert, jeg vet de før skrev en "særoppgave" om sin rase, vet ikke om det er med lenger.

Som dommerelev skal du være med annen dommer under dennes bedømmelse, for å lære. Dommer skal forklare og begrunne, peke på særtrekk og rasedetaljer, vise forskjellene på en god og dårlig hund - gi opplæring i hvordan en bedømmer. Hva tar en hensyn til på en ettåring, som en ikke tar hensyn til på en treåring? Hvor mye trekker den feilen kontra den feilen? Dommer skal også teste dommerelev, ved å stille spørsmål - er det en bra front, hva synes du om den hunden, hvem er best av de to? Dommereleven dømmer ikke og påvirker ikke dommers avgjørelser - det er en slags praktisk veiledning og eksamen i ett.

Dommereleven må gå elev for tre (?) forskjellige dommere, og minst X hunder (antall hunder varierer etter hvor stor rasen er - på min rase hvor det fødes cirka 350 i året, mener jeg elevtallet er hundre hunder).

Dommer skal fylle ut en skriftlig evaluering av dommerelev - alt fra oppførsel i ringen til kunnskap om anatomi og rasedetaljer. Elevarbeid kan strykes eller bestås.

Hvis eleven har fått godkjente elevarbeid, skal den fungere som dommeraspirant.

Da skal aspiranten skrive egne kritikker av hundene, og vurdere hva slags premiering den bør få. Også her er det krav til antall dommere og antall hunder, og dommer skal igjen fylle ut et skjema om aspirantens kunnskap og skikkethet. Kritikkene til dommer og dommeraspirant sammenlignes. Det er selvfølgelig lov til å ha ulik mening, vel så viktig er at aspiranten kan begrunne hvorfor h*n har gitt blått eller CK. Men om aspiranten gir flere blå for en feil som ikke er feil på rasen, så er aspiranten på tynn is.

Når denne utdannelsen er gjennomført, skal dommerutdanningskomiteen i NKK ta en siste vurdering på personens innsats som helhet, og avgjøre om denne får bli dommer eller ei.

Det er altså en omfattende utdannelse, det tar minst et år - etter at innledende krav er oppfylt.

Etter hvert som en dommer blir autorisert for flere raser, blir det lettere å få autorisasjon for nye. Er du autorisert for X antall raser, følger du en lettere utdannelse, da det tas for gitt at dommer nå kan grunnleggende anatomi felles for alle raser, og bedømmelse, og nå skal fokusere utdannelsen på rasetype og -detaljer.

Andre land har mer eller mindre omstendelige prosesser.

Så hvorfor sier en at en dommer ikke kan rasen?

Det kan jo være at det er en rase dommer ikke har satt seg godt nok inn i, rett og slett. At dommer ikke kan rasen bedre, at utdannelsen var for dårlig. For norske dommere er det jo viktig at de går elev og aspirant for gode dommere.

Det kan være at det er lenge siden dommer ble autorisert for rasen, og at rasen har endret seg på tyve år, uten at denne har fått det med seg.

Det kan være at dommer er fra et land hvor rasen har en annen standard og type enn her, og dermed gjør annerledes ting, setter opp de hundene som minner om de hjemme, men kanskje er vanligvis ansett som dårlig her.

Det kan være at dårlige tapere må slenge dritt om dommere.

Og det kan være at det er ulike typer i en rase (det har vi, om enn ikke så markant som hos retrievere og settere), og en misliker at dommer foretrakk den typen en selv ikke har.

Dommere er forskjellig, og om du er autorisert for hundre raser kan du ikke dømme alle like godt - det sies at allrounddommere (de som dømmer alle raser) primært dømmer sunnhet og konstruksjon, og glemmer/ikke kjenner rasedetaljer og type. Noen mener det er en dårlig dommer. Også er det de som mener at spesialister blir så opphengt i gode detaljer, at de glemmer sunnheten.

Ingen dommer er perfekt - når utstillingsdagen er over, er det vel bare Best in Show-winneren som er 110 prosent fornøyd.

[trulte]

Tusen takk for langt og utfyllende svar! Alt ble mye klarere nå :-)

[xxx12345]

Det er vel også slik at om man blir autorisert for en viss andel av rasene innen en gruppe så blir man automatisk autorisert for hele gruppen. Slik kan også en dommer bli autorisert for en rase h*n aldri har sett eller tatt i.

[Hampus]

Det er vel også slik at om man blir autorisert for en viss andel av rasene innen en gruppe så blir man automatisk autorisert for hele gruppen. Slik kan også en dommer bli autorisert for en rase h*n aldri har sett eller tatt i.

Nemlig.

Det er grunnen til at jeg med min DSG flere ganger har stilt for dommere som ikke har sett et eksemplar av rasen.

Når dommern starter med å si at det er morsomt å se en champion innen rasen, da vedkommende aldri har sett en DSG før, da blir jeg betenkt.

Så for mitt vedkommende er ikke dette en ukjent situasjon, og det har ingenting med å slenge dritt om dommerne.

Hvorfor skulle jeg det?!

9 av 9 dommere fra det store utland, som har vært mer eller mindre uinteressert i og hatt varierende kunnskap om rasen har da gitt Hampus BIR.

Men dette er grunnen til at jeg prioriterer utstilling med Nordiske dommere .

[SFX]

Det er vel også slik at om man blir autorisert for en viss andel av rasene innen en gruppe så blir man automatisk autorisert for hele gruppen. Slik kan også en dommer bli autorisert for en rase h*n aldri har sett eller tatt i.

Jo, men da skal du ha så mange hunder i bagasjen at du bør kunne litt generell anatomi, om ikke annet.

Raser deles inn i rasegrupper, og du autoriserer deg for grupper - en dommer som vil dømme berner er ikke autorisert for å dømme kun berner, men blir autorisert for å dømme sennenhundrasene - og må da i sin utdannelse gå elev og aspirant for minst tre av de fire rasene i rasegruppen sennenhunder. Så dermed kan en dommer få autorisasjon for eksempelvis appenzeller, uten noen gang å ha sett en (de finnes ikke i Norge). Men mange dedikerte dommere vil gå for alle rasene i en gruppe, i hvert fall om det er store forskjeller, og gjør det de kan for å få det til. Jeg vet om mange dommere som for eksempel har dratt til sennenspesialer utenlands for å få gått elev og/eller aspirant på de sennenhundrasene som ikke finnes i Norge.

Når du etter hvert har mange rasegrupper i en FCI-gruppe, får du resten av gruppa å kjøpet.

Men det fratar jo ikke dommeren ansvaret for å sette seg inn i rasen, lese standarden, etc. Og mange dommere vil du se på utstilling at faktisk følger bedømmelsen av en rase de vil lære mer om, for å se hva som finnes, hvilke typer som er gode og settes opp, også videre.

Nå glemte jeg å quote Hampus, men det du forteller er ikke unikt - selv på berner, som er tallrike og en internasjonalt kjent rase, kan en se dommer safe ved å sette opp championen om en er usikker. Da er det jo noen andre dommere som har likt hunden før, det kan ikke være helt galt.

Det kan også være lettere å få CK på en champion enn på en hund i åpen klasse - den er jo champion, klart den må ha CK.

Det handler mer om dommers trygghet på rasen, enn hvor utbredt rasen er. Jeg er ikke alltid så begeistret for å stille for østeuropeere, for eksempel, fordi bernertypen i de landene er ganske annerledes enn i Norge. Så jeg føler meg ikke trygg på om de vil sette opp det som ligner på de dårlige bernerne de har hjemme, eller om de vil sette opp de som er gode i Norge. Men så blir en jo overrasket og får røsket i fordommene sine av og til, når dommeren dømmer godt og utbryter at det er så godt å komme til et land med mange gode eksemplar av rasen, fordi de hjemme er så dårlige.

Og det er noen land hvor dommerutdannelsen er så dårlig at de ikke er i stand til å se dårlig anatomi, ikke så gøy det heller.

Men derfor har jeg alltid vært og står sterkt på det, at ETT utstillingsresultat (for eksempel som avlskrav) er totalt meningsløst og verdiløst. Men en hund som kan gjøre det bra for mange forskjellige dommere, det er en god hund.

Når en hund må stille 10-15 ganger for å få en førstepremie som gjør den avlsgodkjent, da har ikke hunden plutselig blitt mye bedre på den fjortende utstillingen.

Men nå sporer jeg av!

Edit: Nordiske dommere er kjent for å ha en grundig og god utdannelse, men jeg stiller ikke for alle nordiske dommere av den grunn...

[Hampus]

Nå glemte jeg å quote Hampus, men det du forteller er ikke unikt - selv på berner, som er tallrike og en internasjonalt kjent rase, kan en se dommer safe ved å sette opp championen om en er usikker. Da er det jo noen andre dommere som har likt hunden før, det kan ikke være helt galt.

Det kan også være lettere å få CK på en champion enn på en hund i åpen klasse - den er jo champion, klart den må ha CK.

Det handler mer om dommers trygghet på rasen, enn hvor utbredt rasen er. Jeg er ikke alltid så begeistret for å stille for østeuropeere, for eksempel, fordi bernertypen i de landene er ganske annerledes enn i Norge. Så jeg føler meg ikke trygg på om de vil sette opp det som ligner på de dårlige bernerne de har hjemme, eller om de vil sette opp de som er gode i Norge. Men så blir en jo overrasket og får røsket i fordommene sine av og til, når dommeren dømmer godt og utbryter at det er så godt å komme til et land med mange gode eksemplar av rasen, fordi de hjemme er så dårlige.

Og det er noen land hvor dommerutdannelsen er så dårlig at de ikke er i stand til å se dårlig anatomi, ikke så gøy det heller.

Ja man får helt klart innen alle raser dommere som ikke er veldig oppdatert på rasen.

Men jeg har enda til gode å komme inn i ringen med Shibaen og få spørsmål om hvilken rase dette er da...

En annen ting er jo at man om man følger med i raseklubbens resultatlister, så ser man tydelig at hunder som alltid får 2. og 3. premie av Nordiske dommere, gjerne kan få BIR og full pakke av dommere fra feks Øst-Europa.

Gjerne samme helga som de har blitt gitt 2. eller 3. premie av en Nordisk dommer.

Dette synes jeg er et godt eksempel på for dårlig utdanning hos dommeren, for det er gjerne eksteriøre feil utover type og rasepreg som har gitt disse hundene dårlig premiering fra før.

Når man har stilt samme hund for en del dommere, så er det jo gjerne svakheter som går igjen i kritikkene.

Når disse så og si aldri blir bemerka av dommere fra enkelte land, da er nivået for lavt rett og slett...

Og nei, jeg stiller heller ikke for alt som kan krype og gå av Nordiske dommere lenger...hehe...

Litt har jeg da plukket opp på disse årene i ringen med gutta mine.