Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Joda, jeg driver litt med hundekjøring selv. Da gamle naboen gjorde det og veninna til moren min driver med det.

Men mitt poeng var vell da at de har et pittelite hundehus, vell å merke for å holde varmen, og i tilleg har en meter med kjetting... Og det som en gang var en grønn og fin gressplen er ikke så grønn å fin mere.

De bor i sin egen møkk, eter i sin egen møkk og de sover faktisk der også. Og jeg vet og har sett at de fleste av hundene velger heller å sove utenfor huset enn å gå inn.

Nå var vel dette bare en digresjon på at stort ikke nødvendigvis er det beste i alle settinger. De bikkjene lå i hengeren på veien. De kjørte framover. Det var vel ikke noe annet alternativ enn å ligge i hengeren. De kunne liksom ikke ligge noe annet sted. :)

Det var ikke noe om hundehusene de har ute hjemme... Så har jeg kanskje forklart litt bedre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Det skal vi ikke se bort i fra, men dermed kan man også gjøre husene litt større :)

Jada, for hundene hadde sikkert hatt mye mer lyst å bruke stoooore hundehus, med karnapper og glaserte takpanner, romslig hall, kjøkken med spisekrok og en trapp som gikk opp og en som bare gikk ned... :rolleyes:

(Det kan jo ikke tenkes at hundehus skal være relativt små fordi bikkjene da lettere klarer å holde varmen der...)

Jeg syntes at hunder som er avlet opp til å være bruks hund burde også få være det, og ikke familie hund fordi familien syntes den var fin. Da dem ikke får bli brukt til det de kom til verden for.

Så enig, så enig - la labradorer og golden retrivere få jakte, JRTer være hihunder, border collier gjete, pudler være vannapportører og pyreneere vokte saueflokken sin...

- Og slippe å ligge i bur, det være seg om dagen eller om natta...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, for hundene hadde sikkert hatt mye mer lyst å bruke stoooore hundehus, med karnapper og glaserte takpanner, romslig hall, kjøkken med spisekrok og en trapp som gikk opp og en som bare gikk ned... :rolleyes:

(Det kan jo ikke tenkes at hundehus skal være relativt små fordi bikkjene da lettere klarer å holde varmen der...)

Så enig, så enig - la labradorer og golden retrivere få jakte, JRTer være hihunder, border collier gjete, pudler være vannapportører og pyreneere vokte saueflokken sin...

- Og slippe å ligge i bur, det være seg om dagen eller om natta...

Var alt sarkstisk eller..? :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, for hundene hadde sikkert hatt mye mer lyst å bruke stoooore hundehus, med karnapper og glaserte takpanner, romslig hall, kjøkken med spisekrok og en trapp som gikk opp og en som bare gikk ned... :rolleyes:

(Det kan jo ikke tenkes at hundehus skal være relativt små fordi bikkjene da lettere klarer å holde varmen der...)

Så enig, så enig - la labradorer og golden retrivere få jakte, JRTer være hihunder, border collier gjete, pudler være vannapportører og pyreneere vokte saueflokken sin...

- Og slippe å ligge i bur, det være seg om dagen eller om natta...

Ja, lurte æ også på, sarkastisk?

Så sant så sant^^

Men den bur greia gidder ikke jeg kommentere en gang, fordi alle bare missforstår og kaller meg dyremisshandler.

Og det er jeg så langt ifra. Jeg har dyr så langt man rekker og se, og har ikke fått en eneste klage over mitt dyre hold. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var vel dette bare en digresjon på at stort ikke nødvendigvis er det beste i alle settinger. De bikkjene lå i hengeren på veien. De kjørte framover. Det var vel ikke noe annet alternativ enn å ligge i hengeren. De kunne liksom ikke ligge noe annet sted. :)

Det var ikke noe om hundehusene de har ute hjemme... Så har jeg kanskje forklart litt bedre..

Tror egnetli det var jeg som skulle forklart litt bedre til deg :)

For jeg snakket om hundehus helt fra starten, og du blandet inn hengeren og jeg sa at jeg snakket om husene. For all del, det er jo bra det ikke endte galt. Og de skal få ligge på hengeren så mye de vill når de kjører bil.

Men det jeg ville fram til var at jeg ikke snakket om henger i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder større hundeflokker har jeg bare erfaring med Aynïs oppdretters flokk, som består av ca 8 hunder, pluss minus. De er dønn rolige innendørs, de ligger og sover, de blir kastet ut i gården for å gjøre fra seg, og de våkner når de får mat. De er ute på to timers joggetur i skogen (løse) hver dag, så de får nok mosjon. Spørsmålet mitt er vel litt undrende; er raseforskjellene så store? Eller hva er grunnen til at cairn terrierne er så rolige innendørs mens DSG herjer og leker? Og for at det er sagt; flokken består av flere unghunder, og både unghunder og evt valper som skal bli igjen hos oppdretter bor inne, løse, med alle andre hundene. Hundene skilles kun ved løpetid, da har de et eget hunderom de bytter på å være på sammen med andre. Saken er jo at jeg ikke tror at størrelsen på flokken har noe å si for disse hundene; de samhandler jo kjempelite i forhold til hva deres hunder gjør. Men de er likevel fryktelig rolige innendørs. De endrer heller ikke oppførsel om noen av hundene er borte og flokken blir betydelig mindre.

Men helt ærlig, BOR du sammen med dem? Har du samme mulighet til å studere flokken, for så å studere hver enkelt hund etterpå? Jeg bor i flokk til vanlig, jeg har innsikt over flokken og hvordan de oppfører seg sammen.

Om hundene er rolige eller ikke er helt opp til oss, vi tillater lek til en viss grad.. Vi har mulighet til å stoppe det any time.

Hvor har jeg skrevet at HUNDENE endrer oppførsel dersom flokken blir mindre, det jeg skrev var at MIN hund endret oppførsel når HUN kom i en mindre flokk.

Våre hunder får et par timer på stranden hvor de får springe løse, det er ikke slik at vi lar dem mosjonere hverandre i hagen liksom :rolleyes:

Jeg har to hunder, jeg. De jobber, leker, mosjoneres ute og spiser, koser, sover inne. De stimuleres av meg og har en viss glede av hverandre, men jeg tror slett ikke de er avhengige av hverandre på noen som helst måte, egentlig. Egentlig tror jeg ikke de er så avhengige av meg heller, men vil tilpasse seg hvilken som helst flokk, bare deres daglige behov blir dekket. Er det tilløp til lek inne, er det egentlig et signal om at det er på tide med en tur. Ikke det at noen nekter dem å leke inne, men det er helt unaturlig. Ute bruker vi energi, hjemme samler vi den.

Springe mongo klarer mine hunder helt alene, de. Artig å ha noen å fly etter, eller bli flydd etter av, men slett ikke nødvendig.

Sikkert mye riktig i det du skriver her.... Jeg tror at når hundene har vokst opp sammen, så blir de knyttet til hverandre. Men ingen er jo avhengig av noen... jeg er hverfall ikke det.

Forskjell i aktivititetsnivået inne har veldig veldig veldig mye med eieren å gjøre (for ikke å si ALT).

Før tillot jeg ALDRI lek innendørs, og hadde hunder som knapt rørte seg når de var inne - men var desto mere aktive ute. Nå de senere år har dette sklidd ut litt, så de får lov til å leke litt inne (ikke løpe - men dra- og brytekamper er i orden) - og hundene ER mere aktive innendørs nå enn den flokken jeg hadde for 8-10 år siden (selv om de er færre i antallet).

Så jeg tror at det er mulig med enhver rase å lære dem at de skal være rolige inne og herje ute - det er ikke noe unikt på den ene eller andre måten for verken DSG, cairn eller beardiser. Det er hvordan man legger opp sitt liv med hundene som eier.

Men helt hva dette har med burbruk å gjøre er jeg ikke sikker på, da.. Bortsett fra at det kanskje er enklere for eieren å putte inn aktive hunder i bur for egen del, mens avslappede hunder i større "flokk" kanskje velger å legge seg i buret selv..

Susanne

:lol: AMEN.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men helt ærlig, BOR du sammen med dem? Har du samme mulighet til å studere flokken, for så å studere hver enkelt hund etterpå? Jeg bor i flokk til vanlig, jeg har innsikt over flokken og hvordan de oppfører seg sammen.

Om hundene er rolige eller ikke er helt opp til oss, vi tillater lek til en viss grad.. Vi har mulighet til å stoppe det any time.

Hvor har jeg skrevet at HUNDENE endrer oppførsel dersom flokken blir mindre, det jeg skrev var at MIN hund endret oppførsel når HUN kom i en mindre flokk.

Våre hunder får et par timer på stranden hvor de får springe løse, det er ikke slik at vi lar dem mosjonere hverandre i hagen liksom :rolleyes:

Jeg tror ikke det har noe med mosjon å gjøre, i alle fall ikke i dette tilfellet (i andre tilfeller kan det ha noe å si, og jeg merker på mine at hvis jeg sitter i flere dager med en oppgave og de får lite aktivisering, leker de mer). Jeg har aldri skrevet at dine får for lite mosjon, jeg skrev at jeg ikke tvilte på at de fikk nok!

Ja, jeg BOR med de til tider. Da bor jeg i huset de vanligvis bor i, og det gjør jeg i perioder på forskjellige lengder. Altså; jeg kan bo der bare en langhelg, eller jeg kan bo der i en uke eller to, eller jeg kan bo der i to mnd sammenhengende. Jeg mener jeg absolutt klarer å observere flokken slik den fungerer, og jeg mener jeg kan si hva som forårsaker at de er så rolige. Som jeg var inne på tidligere: en sjefstispe som vil ha ro, gode vaner som yngre hunder vokser opp i, og nok mosjon for alle. Jeg kan også tenke meg at det er tildels rase/linjedisponert noen av de tingene de (ikke) gjør.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med "studere hver enkelt hund etterpå"? Etterpå hva da? Og hvorfor skulle jeg studert hver enkelt hund? Jeg ser at hundene er dønn rolige samma søttan hva mosjon de har fått og ikke fått (og for å si det sånn, de får betydelig mindre mosjon når jeg er der, for jeg jogger ikke to timer i skogen på vinterstid! og ei heller får mange av de gå løse heller, ganske enkelt fordi jeg ikke kjenner de godt nok til å vite hvem av de som kan finne på å stikke av og ikke). De finner ikke på noe tull, de blir ikke mer aktive, de ligger og sover når de er inne og finner ikke på sprell. Det er mer enn hva jeg kan si om mine.. :lol: Det eneste jeg har merket, var at eldstehannen, Aynïs oldefar, "kviknet til", ble mer livsglad og leken når den andre hannen var på "ferie" hos noen andre. Men det går ikke på flokken som helhet, eller at de blir understimulert av mangel på samhandling. Ellers har jeg hørt at Aynïs mor blomstret opp da hun ble omplassert til en i oppdretterens familie, men det går heller ikke på at hun ikke ble stimulert av flokken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror egnetli det var jeg som skulle forklart litt bedre til deg :)

For jeg snakket om hundehus helt fra starten, og du blandet inn hengeren og jeg sa at jeg snakket om husene. For all del, det er jo bra det ikke endte galt. Og de skal få ligge på hengeren så mye de vill når de kjører bil.

Men det jeg ville fram til var at jeg ikke snakket om henger i det hele tatt.

Mener å huske at jeg skrev OT. Noe jeg trodde var vanlig å skrive når man kom med en liten digresjon på det som det ble snakket om. Så jeg snakket ikke om dine hundehus. Dette var en kommentar parallelt. Men da har vi klart opp i dette.. begge to.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det har noe med mosjon å gjøre, i alle fall ikke i dette tilfellet (i andre tilfeller kan det ha noe å si, og jeg merker på mine at hvis jeg sitter i flere dager med en oppgave og de får lite aktivisering, leker de mer). Jeg har aldri skrevet at dine får for lite mosjon, jeg skrev at jeg ikke tvilte på at de fikk nok!

Ja, jeg BOR med de til tider. Da bor jeg i huset de vanligvis bor i, og det gjør jeg i perioder på forskjellige lengder. Altså; jeg kan bo der bare en langhelg, eller jeg kan bo der i en uke eller to, eller jeg kan bo der i to mnd sammenhengende. Jeg mener jeg absolutt klarer å observere flokken slik den fungerer, og jeg mener jeg kan si hva som forårsaker at de er så rolige. Som jeg var inne på tidligere: en sjefstispe som vil ha ro, gode vaner som yngre hunder vokser opp i, og nok mosjon for alle. Jeg kan også tenke meg at det er tildels rase/linjedisponert noen av de tingene de (ikke) gjør.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med "studere hver enkelt hund etterpå"? Etterpå hva da? Og hvorfor skulle jeg studert hver enkelt hund? Jeg ser at hundene er dønn rolige samma søttan hva mosjon de har fått og ikke fått (og for å si det sånn, de får betydelig mindre mosjon når jeg er der, for jeg jogger ikke to timer i skogen på vinterstid! og ei heller får mange av de gå løse heller, ganske enkelt fordi jeg ikke kjenner de godt nok til å vite hvem av de som kan finne på å stikke av og ikke). De finner ikke på noe tull, de blir ikke mer aktive, de ligger og sover når de er inne og finner ikke på sprell. Det er mer enn hva jeg kan si om mine.. :D Det eneste jeg har merket, var at eldstehannen, Aynïs oldefar, "kviknet til", ble mer livsglad og leken når den andre hannen var på "ferie" hos noen andre. Men det går ikke på flokken som helhet, eller at de blir understimulert av mangel på samhandling. Ellers har jeg hørt at Aynïs mor blomstret opp da hun ble omplassert til en i oppdretterens familie, men det går heller ikke på at hun ikke ble stimulert av flokken.

Det har nok noe å si hva enkelte tillater eller ikke. Vi tillater lek inne, dermed leker de inne, hadde vi nektet dem det, så hadde det vært rolig her og. Vi har mulighet til å stoppe all aktivitet inne dersom det er ønskelig.

Jeg har "studert" hundene i flokk, men også individuelt. Jeg ser hvordan hundene fungerer individuelt, og i flokk, dermed kan jeg si at de faktisk aktiviserer hverandre når de går i flokk, og at aktivitets behovet faktisk blir større når de ikke er i flokken sin.

Vår flokk blir heller ikke mer aktive dersom de ikke får springe løse, det skjer jo ganske ofte at vi går to-tre timer på stranden uten mulighet til å slippe dem, og det er de fornøyd med. Men hvis de kan aktivisere hverandre mer når de kommer hjem, slik at de faktisk er slitne og skikkelig fornøyde når kvelden kommer, så ser jeg ikke noe gale i det. At vi har det sånn betyr ikke at andre nødvendigvis har det slik.

Jeg har heller aldri skrevet at dersom flokken blir mindre så blir aktiviteten mindre eller større, for flokken er den samme om de er 10 eller 5. Det er veldig individuelt, MIN hund krever mer om hun ikke er i flokk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg ikke har lest hele tråden, da den har begynt å bli litt vel lang.

Jeg er en av de ferskere hundeeierne, har bare hatt to hunder, de jeg har nå, og det har blitt seks lærerike år. Min første hund er en omplasseringshund, og setter jeg henne i bur og går ut av huset, ja da er jeg sikker på at hun tar livet av seg, for hun skal UT! Prøvde å trene litt på dette med tanke på kennelopphold, da jeg ikke har noen hundepassere, men ble nødt til å gi opp da det ble for risikabelt, så da får jeg vel heller betale litt ekstra for hundepasset de få gangene jeg har behov for det.

Da vi kjøpte hund nr.2 ble vi anbefalt bur med tanke på sikkerheten til valpen, de første ni mnd av hans liv var vi hjemme så det sto og støvet ned i garasjen, men han ble da trent til å kunne bruke det.

Han ble kjapt husren, tenk vi sto til og med opp om natta for å slippe han ut... Vi unngikk at han tygde opp de dyreste skoene mine, men noen få svinn ble det jo. Vi overlevde.

Så etterhvert ble det til at vi flyttet til byen, og begynte og jobbe, var vel ca fire-fem timer hundene ble alene om dagen, vi tørket støvet av buret og tok det i bruk, skulle jo være så trygt og bra og alt det der, buret ble lukket og vi gikk på jobb, tispa gikk løst i huset.

Nå ble det til at vi ikke brukte buret mer enn noen mnd, vi trengte det jo faktisk ikke, og den dag i dag har det støvet fullstendig ned i garasjen igjen, tas fram ved skiveutgliudning på minsten, og en sterilisering etter livmorbetennelse hos frøkna (hun ligger pent i buret så langt hun kan se meg)

Men grunnen til at jeg kuttet ut bur, utenom at det var helt unødvendig etter normal valpeoppdragelse, var jo at ingen av mine hunder ligger pal stille i fem timer. Det har kanskje skjedd noen svært få ganger i deres liv, og aldri uten at det har vært en dagstur på fjellet i forkant, de vil opp av senga og tusle noen meter før de i halvsøvne kanskje legger seg på en annen mer kjølig plass, i ett bur har de jo ikke dette valget.

For å være ærlig, jeg ser rett og slett ikke vitsen, er det så vanskelig å valpesikre ett hus? Slippe ut bikja når den må på do? Da bør man kanskje vurdere hundeholdet sitt, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kaster meg inn i diskusjonen. Mine hunder elsker å være i bur. Hjemme har jeg bur i forskjellige størrelser,men ikke mange nok så alle kan være i bur samtidig, men de tenker som så, "man tager hva man haver". Legger ved to bilder hvor Trixie, en ikke helt liten beardistispe bare måtte prøve Atlas 29, når Lhasa Apsoen kom i hus, og et hvor Diesel tok til takke med trådbur størrelse small. (Ser ikke helt bra ut, men egne valg.)

Alle er løse i huset når jeg er på jobb og kan ligge hvor de vil, men noen ønsker å ligge i bur (åpne) så da får de gjøre det, jeg pakker ikke vekk burene selv om de ikke er helt nødvendige i det daglige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...
Guest LeenaM

Litt lenge siden noen har skrevet her, men vi bruker bur og har alltid gjort det. Både på natten og fra kl 9-14 ca. Hvis hunden ikke har noe imot bur, så synes jeg at det er lurt å ha dem der, for tenk hvis det blir brann, da vet brannmennene akkurat hvor de finner hunden (selv om hunden kan flykte unna brannen hvis den ikke har bur, men da er det jo også vanskelig å finne hunden). Jeg er for bur, men bare hvis hunden er komfortabel med det. Eira har aldri opplevd noe negativt med buret sitt, og tusler inn i buret sitt selv når vi begynner å slokke lyset på kvelden, og om morgenen når faren min kommer opp (han setter hun inn i buret). Hun kan også kommandoen "inn i buret", da går hun rett inn, og hun får alltid godbiter når hun har gått inn i buret, med eller uten kommando (på kvelden og morgenen, altså). :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt lenge siden noen har skrevet her, men vi bruker bur og har alltid gjort det. Både på natten og fra kl 9-14 ca. Hvis hunden ikke har noe imot bur, så synes jeg at det er lurt å ha dem der, for tenk hvis det blir brann, da vet brannmennene akkurat hvor de finner hunden (selv om hunden kan flykte unna brannen hvis den ikke har bur, men da er det jo også vanskelig å finne hunden). Jeg er for bur, men bare hvis hunden er komfortabel med det. Eira har aldri opplevd noe negativt med buret sitt, og tusler inn i buret sitt selv når vi begynner å slokke lyset på kvelden, og om morgenen når faren min kommer opp (han setter hun inn i buret). Hun kan også kommandoen "inn i buret", da går hun rett inn, og hun får alltid godbiter når hun har gått inn i buret, med eller uten kommando (på kvelden og morgenen, altså). :lol:

Det var det dårligste argumentet i tråden til nå syns jeg :) Skal man bruke bur på hunden såpass mange timer hver dag, i tilfelle du skulle være så uheldig å oppleve brann en gang i livet? Og hvordan kan brannmennene vite hvor buret står? Om det hadde vært brann, så tror jeg faktisk hunden har bedre sjanse for å overleve om den er løs.

Romkameraten min glemte en gang stekeplaten med pom frites på, og gikk inn på sitt eget rom. Når hun kom ut hadde hele stuen vært stappfull av røyk. Heldigvis går hundene mine løse og hadde søkt tilflukt på det innerste rommet i leiligheten hvor det såvidt var noe røyk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LeenaM
Det var det dårligste argumentet i tråden til nå syns jeg :) Skal man bruke bur på hunden såpass mange timer hver dag, i tilfelle du skulle være så uheldig å oppleve brann en gang i livet? Og hvordan kan brannmennene vite hvor buret står? Om det hadde vært brann, så tror jeg faktisk hunden har bedre sjanse for å overleve om den er løs.

Romkameraten min glemte en gang stekeplaten med pom frites på, og gikk inn på sitt eget rom. Når hun kom ut hadde hele stuen vært stappfull av røyk. Heldigvis går hundene mine løse og hadde søkt tilflukt på det innerste rommet i leiligheten hvor det såvidt var noe røyk.

Ehm, altså, jo.. :);) Jeg bekrefter herved at jeg dreit meg ut.

Om de i det hele tatt vet at det er en hund der inne..

Hvis de går inn hoveddøren, så henger det en lapp siden av døren :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om brannmenn pleier å lese notater når de bryter seg gjennom røyk jeg?

Har dere ikke sett sånne klistremerker som man får, som man skal henge ved hoveddøra og verandadøra feks? Der står det noe sånt som "Her bor det ..." Også er det bilde av mennesker, og en rute, hund, og katt, og en rute, også skal man skrive inn hvor mange av hver, sånn at de vet hvor mange som bor her, og evt hvor mange som må reddes.

Ikke det at det har noe med bur å gjøre, men ja. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LeenaM
Vet ikke om brannmenn pleier å lese notater når de bryter seg gjennom røyk jeg?

:) Selvsagt leser de den ikke hvis det er fullt av røyk der, men de ser kanskje en knall gul lapp hvis røyken ikke er ved døren. Skjønner selvsagt at de ikke stopper og leser lappen, men de skjønner kanskje hva det betyr når det er bilde av en stor hund på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere ikke sett sånne klistremerker som man får, som man skal henge ved hoveddøra og verandadøra feks? Der står det noe sånt som "Her bor det ..." Også er det bilde av mennesker, og en rute, hund, og katt, og en rute, også skal man skrive inn hvor mange av hver, sånn at de vet hvor mange som bor her, og evt hvor mange som må reddes.

Ikke det at det har noe med bur å gjøre, men ja. :)

Jo, jeg har slike lapper selv, men de vender utover, slik at man kan lese det fra utsiden. Er det på innsiden av huset, slik jeg forstod på LeenaM, så tviler jeg på at de er særlig synlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LeenaM
Jo, jeg har slike lapper selv, men de vender utover, slik at man kan lese det fra utsiden. Er det på innsiden av huset, slik jeg forstod på LeenaM, så tviler jeg på at de er særlig synlige.

Vi har på utsiden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil heller at mine hunder skal ha et skikkelig hundeliv mens de lever, så får jeg heller ta en råsjangs på at de overlever en brann uten bur, framfor å ha dem i bur både natt og dag sånn i tilfellet. Ingen skal få meg til å tro at de har hundene sine i bur i tilfelle brann. Man har dem i bur fordi det er lettest for en sjøl. Heldigvis visste jeg ikke engang at det gikk an å ha hunder i bur hjemme, da jeg fikk min første hund. Dermed har jeg av en eller annen grunn aldri hatt behov for det. Ikke hundene heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkja sov i bur til hun var rundt 6 mnd, på dagtid er hun ute i hundegård med en annen hund. Nå sover hun på gangen, men jeg synes det er veldig greit at hun er komfortabel med buret( det står på gangen så hun sover i det med døra åpen og legger seg der på kveld/ettermiddag når hun sover litt. ( Nå har jeg ikke bur i bilen, siden de ikke er plass så der er det bilsele) Så jeg mener at alle hunder bør være komfortabel med bur enten det er i bur eller hjemme dersom en engang MÅ ha hunden i bur det være flytranspot, hos veterinær o.l

Men å ha hund i bur hele arbeidsdagen og hele natta syns jeg ikke noe om. En hund bør ikke ha problemer med å oppholde seg i bur men den bør heller ikke BO i buret

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine hunder kan og har kunnet ligge i bur. De hopper glade inn i buret i bilen og har ingen problemer med å gå inn i et bur og oppholde seg der om det skulle være nødvendig. Det er ingen grunn til å bruke det i hjemmet og er slett ikke noe man trenger å trene på. Hvis man er så redd for at bikkja får så store traumer av å ligge i bur at man må trene på det, ville jeg iallfall se varsellampene blinke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...