Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Så det er galt av meg å ikke ha hunden i eller ved senga når jeg sover?? Bare lurer for vår hun er sammen med oss nesten hele døgnet bortsatt fra når vi sover.

Hvorfor skal den da ligge i buret sitt med døren igjen? Da har det jo ikke noe å si om den får være løs på rommet også?

Mimrer litt tilbake til det gode gamle 70 tallet der min far hadde ørten huskies inne UTEN bur. Klart de røyk ut i hundegården på kvelden igjen, jeg husker bare mylderet av deilig pels som var inne alle i hopes. Det var ikke bur å spore i mils omkrets (vet.kontoret lå for langt unna og vi brukte kudoktor. Valpene var inne hos mor til de ble store nok til å stå ute med de andre. Var jammen ikke bur der heller... lurer på hva hun gjorde jeg? JO hun tørket, feide, ilte, reddet, stresset, bannet, hatet og elsket dette litt fløffy dyret, og sist men ikke minst hun gråt den dagen den var med min far på første tur i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Men du er titt og ofte på utstilling og da ligger hundene i bur innimellom, stemmer ikke det? Ergo så trener du ubevisst på burbruk. Eller, tilvenner hunden til bur i de situasjonene. Willy har vel vært med deg på utstilling fra han kom til deg, og etter det du har sagt har han iallefall EN gang ligget i bur hittil... Og nå er han 6 mnd, stemmer det?

Hva med de som ALDRI er på utstilling... De får ikke denne "treningen" som du får med på kjøpet. Kan hende den treningen hadde vært nok den på slike som min Buffy, uten at jeg vet det. Men jeg tar ikke den sjansen i et nytt hundehold.

Denne Willy var med på sin første utstilling hvor han ble stappet i et utstillingsbur da han var 3,5 mnd gammel (han hadde vært på Nesbyen før det, men da lå han ikke i utstillingsbur). Det gikk helt smertefritt fra første minutt det - inn i buret med et tyggebein, så var det helt kult og greit. De tre gangene han har vært med etter det (ehhhh - nei 4 ganger, han var jo med inn i Kongsvinger) så har han helt greit gått inn i buret og lagt seg der uten noe om og men... og mellom de gangene har han aldri sett innsida av det buret. DOG er han jo vant med å ligge i bur i bilen når vi farter rundt - og jeg tror den bilburtreninga er mer enn god nok trening til at en hund også takler å være i bur når den "må" i andre situasjoner enn bilkjøring (hvilket jo er sjelden). Jeg antar at de aller fleste som har hund også har bil (selv om noe her inne ikke har det).

Men når det er sagt, jeg hadde ikke dårlig samvittighet for Bridie når hu lå i bur om natta heller jeg. Og jeg vet at jeg ikke er en dårlig hundeeier av den grunn. Men det er jo i all hovedsak et burfritt hundehold som JEG går mot om jeg skaffer meg valp. Kun bruk av bur i spesielle tilfeller, men da skal hunden vite at det er ok :)

Hvorfor vil du gå mot et burfritt hundehold dersom det er såååå greit og uproblematisk å ha hunden i bur da ? Selv om du ikke har dårlig samvittighet for at Bridie har bodd i bur om natta ? Kan det være at det finnes et snev av dårlig samvittighet likevel kanskje - spesielt siden du stadig vekk ynder å trekke frem hvor lite dårlig samvittighet du har hatt mht å ha Bridie i bur ? Noe må det jo være som får deg til å mene at du søker mot et burfritt hundehold...

Og ja, visste du ikke at verden er større enn deg og din omkrets? Det finnes faktisk folk som hverken er som deg, og iallefall ikke som Siri som er anti-burguden over alle! :console:

DET er en tittel jeg kan leve med !

Nå sa jeg ingenting om hvor hunden min sov og om den lå i bur. Jeg bare spurte om det var galt at den ikke var på rommet mitt siden det tydeligvis er en stor påkjenning, etter hva folk skriver her, at den ikke får være med flokken sin hele døgnet.

Tja, jeg skal ikke legge meg opp i hvor andre har sine dyr om natta, bare de har tilgang til å røre på seg, flytte liggested, drikke og strekke på seg. Jeg følte derimot at jeg ville snu problemstillingen litt jeg, og tenkte som så at siden jeg dessverre er nødt til å tilbringe x antall timer på jobb for å tjene til livets opphold, så må iallefall HUNDENE få lov til å være sammen med meg så mye de føler behov for de andre timene i døgnet - og da inkludert natta. Hos meg har derfor hundene fritt leide inn til soverommet - og de får til og med ligge i senga om de ønsker (hvilket de faktisk ikke ønsker), men de kan iallefall få velge.

Eller er det bare jeg som har forvillet meg inn på nett som en av disse og havnet i et område av spesielt interesserte. Jaggu. Der har vi det.

Ehhhhhh... jeg vet ikke om du har litt tungt for det, men ja - et diskusjonsforum for hund består nødvendigvis av spesielt interesserte mennesker, så om du egentlig ikke er interessert i hund, så lurer jeg på hvorfor du overhodet har skaffet deg hund og hvorfor du holder til her inne ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bruker du simplifisering igjen.

Antagelig i et håp om at man skal nå ned på et nivå som alle har forutsetninger for å skjønne...

Det er utrolig hva hundeeiere får seg til for å utheve seg selv som de perfekte hundeeierene. Jeg lurer jaggu på hvor det har blitt av de som bare gir **** og gjør det de vil med hunden og har det flott akkurat slik de har det.

Å, de som gir **** og ikke er interessert i helt grunnleggende kunnskaper og innsikt er overalt - ikke minst i denne tråden.

Hvor har det blitt av de som ikke hyler etter lydighet klasse elite, som ikke har bikkja i senga døgnet rundt og som har et mer normalt liv? Eller er det bare jeg som har forvillet meg inn på nett som en av disse og havnet i et område av spesielt interesserte. Jaggu. Der har vi det.

Ikke bare har du havnet i et område med spesielt interesserte - du er faktisk så heldig at du har havnet på et område med veldig mange ekstremt dyktige, erfarne, kunnskapsrike, generøse og velvillige hundefolk som deler sin viten med seg helt uoppfordret. Det er bare du som ikke vet hvor heldig du er. Dessverre for bikkja di.

Rett og slett litt for utopisk det hundeholdet som promoteres her.

Ha, ha, ha! Du er hysterisk, vanvittig, utbegripelig morsom. Jada, i denne tråden promoteres et utopisk hundehold som menneskeheten uten synderlige problemer har klart å leve med i noen årtusener - helt siden hunden ble domestisert! Jeg ler så tårene skvetter! :console:

"Mennesket" som art har forandret seg så avsindig de siste 20 åra (jeg tipper det kommer av stråling fra "outer space" eventuelt i kombinasjon med amerikansk genmanipulert mat) at de nå ikke lenger er i stand til å ta vare på en hund uten å putte den i bur. Det er helt soleklart.

Ha, ha, ha! You made my day! *Skrattler*!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal den da ligge i buret sitt med døren igjen? Da har det jo ikke noe å si om den får være løs på rommet også?

Jeg kan ikke se at jeg i noen tråd har sagt jeg har hunden i bur med døren igjen. Hva får dere til å trekke den konklusjonen??

Tja, jeg skal ikke legge meg opp i hvor andre har sine dyr om natta, bare de har tilgang til å røre på seg, flytte liggested, drikke og strekke på seg. Jeg følte derimot at jeg ville snu problemstillingen litt jeg, og tenkte som så at siden jeg dessverre er nødt til å tilbringe x antall timer på jobb for å tjene til livets opphold, så må iallefall HUNDENE få lov til å være sammen med meg så mye de føler behov for de andre timene i døgnet - og da inkludert natta. Hos meg har derfor hundene fritt leide inn til soverommet - og de får til og med ligge i senga om de ønsker (hvilket de faktisk ikke ønsker), men de kan iallefall få velge.

Så flott at det er aksept for at man ikke MÅ ha hunden på soverommet. Mitt soverom er MITT rom og der har hunden ikke tilgang. Faktisk så gjelder det hele 2 etasje som rommer mitt og unga sine soverom. Syntes rett og slett det er grisete å ha hunden i senga.

Det er faktisk ingen automatikk i at hunden SKAL ka tilgang til hele huset. Det er ikke synd på hunden om den ikke får tilbringe 24 timer sammen med oss. Syntes det er helt utrolig at noen virkelig syntes dette. Og slik mange av dere prater så høres det ut som om dere ikke har jobb. For de som har jobb, unger eller andre interesser enn hund er jo mindre egnet som hundeeiere i deres øyne. Så jeg lurer jeg da. Er det slik at alle her inne ikke jobber??

Og når det kommer til "den stakkars hunden som må være hjemme alene de 8 timene man jobber pluss at den ikke får sove i senga til eier om natten" så blir jeg litt overrasket at mange putter gjerne unga sine i barnehagen 8-10 timer om dagen da de er på jobb og ungene har også sitt eget rom de sover i 8-10 timer om natten, men de tåler ikke at hunden, som er familiens kjæledyr, skal måtte være borte fra eiers side.

Dette er merkelig syntes jeg.

Og for å unngå missforståelser så har jeg faktisk vært hjemme med Cesar siden jeg fikk han. Jeg jobber ikke akkurat nå så jeg er hjemme sammen med han stort sett hele døgnet. Untatt natten da. Da sover han i gangen nede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke se at jeg i noen tråd har sagt jeg har hunden i bur med døren igjen. Hva får dere til å trekke den konklusjonen??

Kanskje fordi vi diskuterer brubruk med gjennlukket dør her? Trur vi ble enige om det for et par år siden.. Og vi antar at du har satt deg såpass inn i diskusjonen at du har skjønt det? Eller er det for mye å håpe på kanskje...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, Wretch, det finnes helt sikkert endel "vanlige" hundefolk her inne, som ikke hyler etter lydighet i eliteklassen, og som har et vanlig liv også utenom hunden, deriblandt jeg. Men vi sitter kanskje på sidelinjen og leser innleggene til de kunnskapsrike og erfarne, og kanskje vi verken vil eller tør (?) delta i disse voldsomme diskusjonene.

Jeg har hatt hund i 25 år, et vanlig, normalt liv med mine hunder, ikke ekstremt på noen måte. Vi har gledet oss sammen, mine hunder, min familie og jeg. Min først hund lå i senga vår om natta. Nr. 2, en diger golden, hadde sin egen yndlingsstol der hun sov om natta. Nå har jeg to foxterriere, de ligger i bur om natta, ellers aldri. De er løse når jeg ikke er hjemme, har hele huset til disposisjon. Det går utmerket. De er utrolig veltilpassede hunder, de elsker å leke med andre hunder, og virker svært lykkelige. Om kvelden, ca. kl. 23 labber de inn i hvert sitt store bur hvor de krøller seg godt sammen og sover til ca. 07 neste morgen. Da er det full fart ut for tissing osv. Resten av dagen er de sammen med meg, lange turer og mye kos og klapp!

Dette var en liten epistel fra "en vanlig" hundeeier, som sitter på sidelinjen og følger med i hva de erfarne og kunnskapsrike skriver om på dette forumet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje fordi vi diskuterer brubruk med gjennlukket dør her? Trur vi ble enige om det for et par år siden.. Og vi antar at du har satt deg såpass inn i diskusjonen at du har skjønt det? Eller er det for mye å håpe på kanskje...

Moroklumpen! <_<

Hvis du hadde giddet å lese tråden hvor jeg stilte dette spørsmålet så hadde du skjønt at det ikke hadde med buret å gjøre.

QUOTE(Caligula @ 23:09 - 17.11.2008)

Hunder tilpasser seg mennesker hele døgnet, de blir utsatt for primitive trenere uten sans for elementær timing, de blir omplassert i hytt og pine fordi de viste seg å kreve mer enn hagelufting. Når de til gjengjeld blir utestengt fra flokken 2/3 av døgnet og I TILLEGG blir satt inn i et sprinkelbur (det er kjempestort altså! Minst en kvadratmeter!) i redsel for at den skal tygge på et stolbein, da forundrer det meg i grunnen at vi ikke ser bannere med HUNDER FOREN DERE! rundt omkring i borettslagene. Det er virkelig utrolig hva hundeeiere får seg til å forsvare for seg selv.

QUOTE (Linda Kristin) Så det er galt av meg å ikke ha hunden i eller ved senga når jeg sover?? Bare lurer for vår hun er sammen med oss nesten hele døgnet bortsatt fra når vi sover.

Så nei, det hadde ikke noe med bur å gjøre, men et spørsmål til denne personen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, Wretch, det finnes helt sikkert endel "vanlige" hundefolk her inne, som ikke hyler etter lydighet i eliteklassen, og som har et vanlig liv også utenom hunden, deriblandt jeg. Men vi sitter kanskje på sidelinjen og leser innleggene til de kunnskapsrike og erfarne, og kanskje vi verken vil eller tør (?) delta i disse voldsomme diskusjonene.

Jeg har hatt hund i 25 år, et vanlig, normalt liv med mine hunder, ikke ekstremt på noen måte. Vi har gledet oss sammen, mine hunder, min familie og jeg. Min først hund lå i senga vår om natta. Nr. 2, en diger golden, hadde sin egen yndlingsstol der hun sov om natta. Nå har jeg to foxterriere, de ligger i bur om natta, ellers aldri. De er løse når jeg ikke er hjemme, har hele huset til disposisjon. Det går utmerket. De er utrolig veltilpassede hunder, de elsker å leke med andre hunder, og virker svært lykkelige. Om kvelden, ca. kl. 23 labber de inn i hvert sitt store bur hvor de krøller seg godt sammen og sover til ca. 07 neste morgen. Da er det full fart ut for tissing osv. Resten av dagen er de sammen med meg, lange turer og mye kos og klapp!

Dette var en liten epistel fra "en vanlig" hundeeier, som sitter på sidelinjen og følger med i hva de erfarne og kunnskapsrike skriver om på dette forumet.

Hvorfor ligger hundene dine i bur om natta?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og slik mange av dere prater så høres det ut som om dere ikke har jobb. For de som har jobb, unger eller andre interesser enn hund er jo mindre egnet som hundeeiere i deres øyne. Så jeg lurer jeg da. Er det slik at alle her inne ikke jobber??

Det er mulig også du har litt tungt for det, men som jeg skrev er jeg dessverre nødt til å jobbe mine 100 % og vel så det for å kunne nyte livet utenom, men jeg har også såpass empati med de levende vesenene jeg omgir meg med, at jeg synes jeg skylder dem å ha muligheten til å tilbringe RESTEN av døgnet sammen med meg (som flokken sin) - og ja, jeg har faktisk urdårlig samvittighet for at hundene mine er hjemme alene på dagtid (selv om de tilsynelatende overhodet ikke lar seg affisere av det). JEG ønsker å legge livet tilrette for de levende individene JEG har valgt å ta til meg på det jeg mener er best mulig måte sånn at de lider minst mulig av den egoistiske handlingen det faktisk ER å ha hund.

Og når det kommer til "den stakkars hunden som må være hjemme alene de 8 timene man jobber pluss at den ikke får sove i senga til eier om natten" så blir jeg litt overrasket at mange putter gjerne unga sine i barnehagen 8-10 timer om dagen da de er på jobb og ungene har også sitt eget rom de sover i 8-10 timer om natten, men de tåler ikke at hunden, som er familiens kjæledyr, skal måtte være borte fra eiers side.

Dette er merkelig syntes jeg.

Og du ser ikke forskjellen på en unge i en barnehage, omgitt av andre unger og voksne som aktiviserer dem og holder dem i ånde, sørger for at de får mat og vann, får gå på do etc, og en hund som er mutters alene hjemme - kanskje innesperret i et bur der den ikke har mulighet til å flytte seg til et kaldere/varmere sted, drikke vann, strekke på seg skikkelig etc etc etc, så hjelpes meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig også du har litt tungt for det, men som jeg skrev er jeg dessverre nødt til å jobbe mine 100 % og vel så det for å kunne nyte livet utenom, men jeg har også såpass empati med de levende vesenene jeg omgir meg med, at jeg synes jeg skylder dem å ha muligheten til å tilbringe RESTEN av døgnet sammen med meg (som flokken sin) - og ja, jeg har faktisk urdårlig samvittighet for at hundene mine er hjemme alene på dagtid (selv om de tilsynelatende overhodet ikke lar seg affisere av det). JEG ønsker å legge livet tilrette for de levende individene JEG har valgt å ta til meg på det jeg mener er best mulig måte sånn at de lider minst mulig av den egoistiske handlingen det faktisk ER å ha hund.

Jeg har absolutt ikke tungt for det og at du tydeligvis følte deg truffet kan ikke jeg noe for. Det var rettet til alle de som har litt tung for å skjønne at ikke alle kan ta seg fri eller får ferie i to til fire uker når man henter valpen.

Jeg elsker Cesar jeg, men er ikke så ekstrem som du beskriver her. Han får være sammen med oss all tid vi er hjemme og stort sett hver gang vi går ut, men hvis jeg drar bort en liten tur så får jeg ikke hyperdårlig samvittighet for at han er hjemme alene. Seriøst, hvis dere går rundt med dårlig samvittighet for at dere ikke varter opp hunden 24/7 så burde dere kanskje vurdere et annet dyr. Det er jo på grensen til hysteri.

Og jeg sier IKKE at man ikke skal gjøre sitt beste for hunden, men seriøst altså. Dere tilegner hunden følelser og tanker som om den skulle vært et barn. Hunden, såvidt jeg vet, lever i nuet og vil ikke være furten på deg i flere timer fordi du dro avgårde på middag og ikke tok den med.

Og du ser ikke forskjellen på en unge i en barnehage, omgitt av andre unger og voksne som aktiviserer dem og holder dem i ånde, sørger for at de får mat og vann, får gå på do etc, og en hund som er mutters alene hjemme - kanskje innesperret i et bur der den ikke har mulighet til å flytte seg til et kaldere/varmere sted, drikke vann, strekke på seg skikkelig etc etc etc, så hjelpes meg...

Du skjønte tydeligvis ikke poenget her. Selvom ungene er i barnehage med all stimuli man har der så var ikke det poenget. De er fremdeles borte fra familien eller \"flokken\" sin som det så fint ble sagt. I alle år har foreldre blitt sett litt ned på, av andre foreldre som ikke velger å putte ungen i barnehage, av akkurat samme grunner som dere har for hunden. Ungene og hunden må være borte fra familien/flokken for at mor og far må jobbe. Det er en nødvendighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk ingen automatikk i at hunden SKAL ka tilgang til hele huset. Det er ikke synd på hunden om den ikke får tilbringe 24 timer sammen med oss. Syntes det er helt utrolig at noen virkelig syntes dette. Og slik mange av dere prater så høres det ut som om dere ikke har jobb. For de som har jobb, unger eller andre interesser enn hund er jo mindre egnet som hundeeiere i deres øyne. Så jeg lurer jeg da. Er det slik at alle her inne ikke jobber??

Og når det kommer til "den stakkars hunden som må være hjemme alene de 8 timene man jobber pluss at den ikke får sove i senga til eier om natten" så blir jeg litt overrasket at mange putter gjerne unga sine i barnehagen 8-10 timer om dagen da de er på jobb og ungene har også sitt eget rom de sover i 8-10 timer om natten, men de tåler ikke at hunden, som er familiens kjæledyr, skal måtte være borte fra eiers side.

Dette er merkelig syntes jeg.

Jeg regner med at det er jeg som er "noen", og at jeg nå er blitt en trygdet firebarnsmor som setter ungene i barnehagen og drar hjem for å ligge i senga med hunden min. Neste gang du gjengir mine argumenter ber jeg deg gjerne om å nevne mitt nick, og å faktisk gjengi argumentene mine.

Jeg har fulltids-studie og tre deltidsjobber, så nei, jeg sitter ikke hjemme og mottar trygd for å passe på hundene mine. Å ha en hundepasser, slik som unger har en barnehage, er da et flott alternativ til å gnure i et bur? Og hva som er provoserende med å si at jeg synes hunder bør være minst mulig alene, er for meg uforståelig. Jo mindre alene, jo bedre, akkurat det trodde jeg de fleste hundeeiere var enig i. Hvis man er i en livssituasjon hvor hunden virkelig må være alene opptil 16 timer om dagen, er det minste man kan gjøre å ikke dra frem et bur i disse 16 timene. At noen greier å sette spørsmålstegn ved det - og attpåtil på et hundeforum. er i beste fall pussig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å kunne ligge i bur hos dyrlegen og i bil, er en nyttig ferdighet - and thats it.

Vedr det som kommer under her - jeg snakker om bur med stengt dør (de som liker å ha bur med åpen dør, inngår ikke her - annet enn jeg lurer på, som tidligere nevnt, hvorfor noen gidder å ha et bur inne hvis man kan slippe..)

Denne vanvittige burbruken som rår - her skal det ikke ofres mye for hunden nei. Den skal liksom være "fullverdig familiemedlem", "det er så sunt å ha hund", "jeg elsker hunden min, den gir meg så mye" - men ikke f*** om man skal gå bittlitt ut av sin vei for den nei. Her skal den stues bort og pakkes bort etter behov - med ymse mer eller mindre tynne alibier.

"Valpen kan jo skade seg ellers" (kamuflasje for: nei, jeg gidder ikke rydde eller sikre nok. Jeg gidder ikke bruke for mye tid, krefter eller penger for å stenge av, jeg vil ha teppene på gulvet for de er så gode å gå på, jeg gidder ikke smøre inn alle ledninger annen hver dag, fjernstyreren SKAL ligge på stuebordet, jeg fikser ikke at det blir tannmerker på stuebordet, jeg gidder ikke skru fast toppen av bokhylla i veggen etc). Til info: hunder kan fint skade seg inni bur også de.. (skade på kjever, tenner, klør/poter - og verre hvis de nesten greier å klemme seg ut og blir sittende fast).

"Det er fint for hunden å ha en trygg hule å hvile seg i i fred og ro". Hunder er ikke hulepinnsvin, og kommer aldri å bli det. Det er den syke og skadede hunden som trenger en trygg hule hvor den kun har en inngang å passe på. En vanlig frisk hund behøver ikke huler annet enn noen faste liggeplasser som de liker å ligge på - og med mulighet for variasjon.

"Valpen blir fortere husren når man bruker bur". Den grøsser jeg nesten mest av.. hvis det er et stå stort poeng å ha minst mulig hassle med husrenheten - at det er om å gjøre at den blir husren fortest mulig - at det skal være så viktig at man forsvarer bur - sånne mennesker burde faktisk ikke ha hund i mine øyne. Har du ikke tid eller ork til å vente på naturlig modning, kan du umulig ha tålmodigheten som kreves - og vil vel ha problemer hver gang det stakkars hundekreket spyr litt, får litt magesyke, har rullet seg i noe ekkelt, eller sikler for den saks skyld..

Hunder som ødelegger rabiat mye når de er alene, har et problem med å være alene. Å nekte den redde hunden å avreagere/trøste seg med å ødelegge ved å stappe den i bur er jo ikke spesielt hundevennlig. Man skal ikke menneskeliggjøre hunder, men man skal heller ikke se på dem som "ting" - de er levende vesener med krav på å bli behandlet ordentlig uten å måtte lide pga eiers uvitenhet eller latskap.

Vedr basenji - hvis en basenji ødelegger mye i heimen når den er alene, skyldes det primært engstelse. De liker å rive istykker papir, rive istykker puter etc - men rydder man bort slikt så ødelegger de ikke når de er alene hjemme (og er komfortable med det. Ikke alle basenjier som fikser å være helt alene - men å stappe en slik i bur er direkte dyreplageri. Basenjier har lett for å føle seg ubekvemme i sterkt avgrensede områder uten fluktmuligheter - de er ikke urhunder for ingenting - slike basenjier trenger mer plass ikke mindre. Nå er det dog ikke alle basenjier som er så ur).

Jeg synes man heller skal oppdra hundene sine, så kan man dra på besøk uten å måtte drasse på bur - ens hund roer seg allikevel og oppfører seg (selv min flat-tomsing oppfører seg noenlunde pent når han er på besøk hos andre, basenjien likeså). Man skal lære hunden sin å kunne slappe av, å kunne flytte seg bort til en rolig krok skulle den ønske å være for seg selv - men primært kunne ta det med ro overalt og ikke måtte ha gitter rundt seg for å finne roen.

SUkk.. kan holde på med et par meter innlegg til jeg vedr dette temaet, men jeg har ikke tid til mer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det blir lenge nok å etterlate valpen min i 8 timer. Mamma skal lufte ham. Kommer aldri til å sette ham i bur når jeg er vekke eller om han ikke vil. Det tross alt snakk om 1/3 av døgnet (så sant 3x8 =24). Han skal få tilgang til hele leiligheten, bortsett ifra det rommet tisse-kassen til innekatten vår står, siden valper spiser bæsj :D Han skal få ligge OPPÅ trynet mitt og snorke slik bare små, sorte valpeneser kan, om han vil. Og han skal få ligge mellom oss under dyna og kjenne varmen fra oss om han vil. Og når sambo har nattevakt, kan sambo bare ha det så godt, for da er det bare meg og bitte-lille-mannen som har dobbeldyna heeeeelt for oss selv. Å herre som jeg gleder meg til torsdag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tråden er ryddet.

I og med at dette er en "heftig" debatt får den lov til å fortsette, men kun om en del ordlyd forandres. Personangrep er ikke tolerert, uansett hvem det kommer fra.

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres, reaksjoner på moderering tas på PM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner med at det er jeg som er "noen", og at jeg nå er blitt en trygdet firebarnsmor som setter ungene i barnehagen og drar hjem for å ligge i senga med hunden min. Neste gang du gjengir mine argumenter ber jeg deg gjerne om å nevne mitt nick, og å faktisk gjengi argumentene mine.

Jeg har fulltids-studie og tre deltidsjobber, så nei, jeg sitter ikke hjemme og mottar trygd for å passe på hundene mine. Å ha en hundepasser, slik som unger har en barnehage, er da et flott alternativ til å gnure i et bur? Og hva som er provoserende med å si at jeg synes hunder bør være minst mulig alene, er for meg uforståelig. Jo mindre alene, jo bedre, akkurat det trodde jeg de fleste hundeeiere var enig i. Hvis man er i en livssituasjon hvor hunden virkelig må være alene opptil 16 timer om dagen, er det minste man kan gjøre å ikke dra frem et bur i disse 16 timene. At noen greier å sette spørsmålstegn ved det - og attpåtil på et hundeforum. er i beste fall pussig.

Det er ikke myntet på deg nei, men et generellt spørsmål til alle her inne :D

Beklager for dårlig formulering. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er rart med det. jeg har faktisk lest gjennom alle sidene i denne debatten, og jeg har enda til gode å se ett eneste virkelig godt argument for å bruke bur. Det er vel ingen som kan si med hånden på hjertet at burbruk er til HUNDENS eget beste. Alle de grunnene som har kommet opp fir burbruk, har blitt tilbakevist av burmotstanderne, og er problemer som godt kan løses helt fint uten bur, om man bare hadde tatt seg tid og lagt litt arbeid i det.

Kan ikke de som bruker bur bare være ærlige å si at bur ikke er til hundens eget beste, men fungerer som en lettvint løsning for dere som hundeeiere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er rart med det. jeg har faktisk lest gjennom alle sidene i denne debatten, og jeg har enda til gode å se ett eneste virkelig godt argument for å bruke bur. Det er vel ingen som kan si med hånden på hjertet at burbruk er til HUNDENS eget beste. Alle de grunnene som har kommet opp fir burbruk, har blitt tilbakevist av burmotstanderne, og er problemer som godt kan løses helt fint uten bur, om man bare hadde tatt seg tid og lagt litt arbeid i det.

Kan ikke de som bruker bur bare være ærlige å si at bur ikke er til hundens eget beste, men fungerer som en lettvint løsning for dere som hundeeiere?

jeg har aldri ment at det er til det beste for hunden at jeg innimellom bruker bur :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest igjennom hele tråden, bare sånn at det er sakt, jeg vet altså ingenting om argumenter o.l.

Men.. jeg vil bare slenge inn det at vi har bur her hjemme.. Det blir flittig brukt. Døren står åpen, og det er en sjelden gang den blir lukket. Chantie trives virkelig i buret, og for henne så er liksom det hennes plass. om hun får noe bein er det inn i buret hun pleier og legge seg.. men ja, det er vel en lettvindt løsning.. Men, jeg ser ikke på det som noe problem når hunden går inn og legger seg der selv. om hun skal være alene hjemme, så blir buret brukt. hun roer seg kjempefint, og sover ofte hele tiden..

Sånn, der var et lite inspill fra meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest igjennom hele tråden, bare sånn at det er sakt, jeg vet altså ingenting om argumenter o.l.

Men.. jeg vil bare slenge inn det at vi har bur her hjemme.. Det blir flittig brukt. Døren står åpen, og det er en sjelden gang den blir lukket. Chantie trives virkelig i buret, og for henne så er liksom det hennes plass. om hun får noe bein er det inn i buret hun pleier og legge seg.. men ja, det er vel en lettvindt løsning.. Men, jeg ser ikke på det som noe problem når hunden går inn og legger seg der selv. om hun skal være alene hjemme, så blir buret brukt. hun roer seg kjempefint, og sover ofte hele tiden..

Sånn, der var et lite inspill fra meg :)

Sånn, da kan du lese resten av tråden og se hva vi andre mener om den saken.. :D Anefales virkelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg mener bur er til for å brukes i bil, som sikkerhet. Gjerne tøy bur på utstillinger og stevner.

Bur hjemme? Tull. Anbefaler heller hundeseng og sikring av rommet (ene) hunden skal være i. Og sist men ikke minst: trening og modning.

Bur er lettvint løsning. Eg vet sjøl det er greit med lettvinte løsninger. Men å forvente at hunden skal forholde seg i ro, mange timer om gangen, synes eg rett og slett er pining. Spesielt når det er hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tatt ibruk bur igjen etter at vi har begynt å pusse opp huset vi har kjøpt. Da ligger hun der mens det regelrett ser ut som er anleggsområdet rundt henne med sager og spiker og sånn , samt fremmede håndtverkere som kommer ut og inn. Da er det veldig greit å ha hunden på en plass, og ja jeg gjør jo det fordi det er lettest for meg og ha hunden ut av veien, samt en viss trygghet.

At mange sier at man har dårlige argumenter for å bruke bur, kommer helt an på synet man har selv. Jeg syns mine egne argumenter er gode nok, men det betyr ikke at andre er enige for det. Det gjelder jo veldig mange ting i hundetemaet.

Jeg har ingenting imot bur i seg selv, og kommer til å bruke det på den nye hunden også den første tiden. Men jeg har ikke hunden der både natt og dag heller, så noe overdrevet bruk av bur er ikke noe jeg gjør. At hunder står i små bur hele dagen, syns jeg ingenting om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tatt ibruk bur igjen etter at vi har begynt å pusse opp huset vi har kjøpt. Da ligger hun der mens det regelrett ser ut som er anleggsområdet rundt henne med sager og spiker og sånn , samt fremmede håndtverkere som kommer ut og inn. Da er det veldig greit å ha hunden på en plass, og ja jeg gjør jo det fordi det er lettest for meg og ha hunden ut av veien, samt en viss trygghet.

At mange sier at man har dårlige argumenter for å bruke bur, kommer helt an på synet man har selv. Jeg syns mine egne argumenter er gode nok, men det betyr ikke at andre er enige for det. Det gjelder jo veldig mange ting i hundetemaet.

Jeg har ingenting imot bur i seg selv, og kommer til å bruke det på den nye hunden også den første tiden. Men jeg har ikke hunden der både natt og dag heller, så noe overdrevet bruk av bur er ikke noe jeg gjør. At hunder står i små bur hele dagen, syns jeg ingenting om.

At det kan skje uforutsette ting som kanskje gjør det nødvendig å få hunden borte for en liten periode, har jeg egentlig ingen problemer med å forstå. Men det er denne planleggingen av burbruk jeg syns er så rar. Det er ikke bare du, men også mange flere som sier at de har tenkt å bruke bur på sin neste hund. Men hvorfor? ikke kan dere skylde på ødeleggelser eller noe annet fordi hunden har jo ikke engang kommet i hus enda. For meg ser dette ut som en slags "føre var mentalitet", og det syns jeg er bekymringsfult. I stedet for å bruke tid på å tilvenne valpen buret, hvorfor ikke tilvenne den livet utenfor buret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er rart med det. jeg har faktisk lest gjennom alle sidene i denne debatten, og jeg har enda til gode å se ett eneste virkelig godt argument for å bruke bur.

Kan ikke de som bruker bur bare være ærlige å si at bur ikke er til hundens eget beste, men fungerer som en lettvint løsning for dere som hundeeiere?

Dette er sånnt ubegrunnet møl som jeg NESTEN blir frustrert av bak pc'n jeg sitter nå.

For det er så lite gjennomtenkt å så overfladisk at jeg får litt sånn "ja jeg er jo i mot krig og fred og sånn. nei, vent jeg mener bare krig. Og ja kan ikke alle slemme folk bare slutte å være slemme?"

Verden er jaggu meg litt mer kompleks enn det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt hunder i familien i alle år, i flere generasjoner og INGEN har noen gang vært plassert i bur, hvis noen av unghundene bet på noe av invetaret så måtte det bare jobbes med, de ble ikke stappet i et bur, på besteforeldrene mines tid så fantes det vel ikke bur...tror jeg...iallefall ikke som de stengte hundene i om natten eller når de var på jobben..

Da jeg i voksen alder skulle hente min første hund (Chicka som jeg har nå) fra omplasseringen så var det aldri en tanke i hodet mitt å kjøpe et bur til hun for å ha det inne, vi har et bur som vi bruker i bil.

Jeg viste INGENTING om hun, annet enn at hun hadde MYYYE energi, var 13mnd og at det kanskje kunne være at hun gjorde fra seg inne den første tiden siden de på omplasseringen ikke viste hvor godt hun var "potte trent" (den dagen jeg hentet hun så hadde hun bæsjet inne i innhegningen sin om natten).

Denne hunden har ikke en natt eller dag da jeg har vært på jobb sittet i bur, hun har ALDRI bæsjet eller tisset inne, hun har ødelagt et par slippers, spist en truse, ødelagt to tamponger og en lipgloss som hun fant i vesken min.

Jeg kunne vært hysterisk og tenkt at dette kommer til å gå rett til h e l v e t e og sette den nye hunden min i bur uten å gi hun en sjanse en gang, hun hadde jo endel i odds mot seg at det kunne gå dårlig å ha hun løs i huset.

Det jeg ikke skjønner er hvorfor folk ikke gir hunden sin en fair sjanse en gang til å være uten bur?

Hvorfor kjøper man bur samtidig eller helst FØR man får valpen i hus? (jeg skjønner at man kanskje skal bruke det til bil og utstillinger ol, men jeg mener inne bur som hunden skal stenges inne i uten at man i det heletatt har sett at hunde faktisk klarer å leve et liv som normal hund som ikke ødelegger når den er alene hjemme)

Er det så utrolig vanskelig å rydde bort ting som man er redde for så hunden ikke får tak i det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er sånnt ubegrunnet møl som jeg NESTEN blir frustrert av bak pc'n jeg sitter nå.

For det er så lite gjennomtenkt å så overfladisk at jeg får litt sånn "ja jeg er jo i mot krig og fred og sånn. nei, vent jeg mener bare krig. Og ja kan ikke alle slemme folk bare slutte å være slemme?"

Verden er jaggu meg litt mer kompleks enn det.

Ja, det er derfor jeg har lest meg gjennom over 70 sider. Jeg er faktisk ikke den største burmotstanderen her inne, og jeg evner faktisk å se at i visse situasjoner kan det være nødvendig med bur. Men det jeg sier, eller i hvertfall prøver å si er at jeg enda ikke har klart å oppdrive et eneste virkelig godt argument for bruk av bur både natt og dag over lengre tid. That's all..

ja, og så er jeg jo i mot krig da :)

du må ikke bli så frustrert, er ikke godt for hjertet det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...