Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Jeg gjentar til det kjedsommelige, jeg... Det vi burmotstandere reagerer på er normaliseringen av bruk av bur både om natta og om dagen (ja, det er dessverre alt for mange hunder som tilbringer tida si i bur 2/3 av døgnet). Hva SKAL man med hund om man burer den inne det meste av dens liv ?

Hehehehehe.

Og hva er vitsen med å ha en hund om den er alene meste av dens liv? Bur eller ikke.

Hva skal noen med en hund om den er alene mer enn den er med eieren sin? Bur eller ikke. Den er alene. Ingen forskjell. Jeg skal like mye med en hund nå som jeg ville hatt med bikkja i gangen om natta / på skola.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Hva skal noen med en hund om den er alene mer enn den er med eieren sin? Bur eller ikke. Den er alene. Ingen forskjell. Jeg skal like mye med en hund nå som jeg ville hatt med bikkja i gangen om natta / på skola.

Så du mener det er det samme om hunden er i bur eller ikke, fordi du ikke får mer tid med hunden din uansett? Så egoistisk.

Om vi skal inn på det å la hunden være alene også, så kan vi godt gjøre det, i en annen tråd. Det er en av grunnene til at jeg velger å ha to, så slipper de å være alene. Men hadde hunden fått velge hadde den helt klart heller vært alene løs i huset, enn å ligge i buret når den er alene. Så var det bare opp til eieren å gidde å trene den til det da, eller gjøre noe aktivt for å hindre å ha den i bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehehehe.

Og hva er vitsen med å ha en hund om den er alene meste av dens liv? Bur eller ikke.

Hva skal noen med en hund om den er alene mer enn den er med eieren sin? Bur eller ikke. Den er alene. Ingen forskjell. Jeg skal like mye med en hund nå som jeg ville hatt med bikkja i gangen om natta / på skola.

Jeg synes det er leit med sultende barn i Afrika også, men det gjør ikke utstrakt burbruk hos hundeeiere noe bedre. Jeg er helt enig med deg at hunder flest er altfor mye alene. Men det rettferdiggjør ikke burbruk allikevel, og attpåtil i tillegg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sjokkert. Er det virkelig mulig at så mange hundeeiere idag går rundt med nevroser og manisk engstelse hvis hunden ikke sitter sikkert forvart bak lås og slå når man forlater den? ER det hunden man egentlig er engstelig for?

Jeg overtok en unghund på ca året for noen mnd siden som ikke var vandt til å gå løs når han var alene. Utrolig nok fikk jeg ikke panic-attack og løp-å-kjøpe-bur-fort-som-f**n trang. Hos meg finnes ikke bur som en løsning. Han er løs her hjemme sammen med min andre hund,og det går strålende. Litt surt var det da han hadde tygd på bordkanten på det nye salongbordet,men med en duk med zalo på hjørnekantene så løste det seg. De resterende tre hjørnene lever fremdeles i beste velgående. Og hadde de ikke det så neivel,shit happens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg "bur-elsker" prøve å være litt mer seriøs enn jeg var tidligere. Jeg har hundene mine i bur jeg. (2skt) Burene er største størrelse brukt til middels store hunder så ingen skal klage på plassen. (Mindre plass i sofaen...)

Jeg skal la være å spørre om du har kjøpt sofaen din fra Barbies sortiment hos Toys´R Us... Uansett leverandør så formoder jeg likevel at sofaen din hverken har vegger eller tak, og at dem som inntar den kan reise seg å forlate åstedet når det måtte passe. Hvorvidt burene dine er beregnet på "middels store hunder" eller ei er knekkende likegyldig, greia er at bikkjene ikke kan gå ut av dem eller flytte seg fra dem når de vil. Hvor innihampen vanskelig kan det være å forstå?

Og jeg har trent mine hunder fra de var valper til å være i bur i lengre perioder om gangen. Og vil påstå at mine har et helt normale forhold til bur. Verken nevrotiske eller stressa. Og om det skulle være at de vill foretrukket sofaen - får så være.

NEI! Det får IKKE så være - du sitter her og skryter av at du har "trent valpene på å være i bur i lengre perioder om gangen" - hvordan foregikk den treninga da? La meg gjette - du putta valpen i bur, la inn ett tyggebein og gikk og satte deg foran pcen (for du vil vel ikke ha oss til å tro at du stua kroppen din inn i buret sammen med dyret?). Det er rett og slett pinlig å se hvor utrolig korttenkt det er mulig å være. Pinlig.

Årsak:

For meg er det helt nødvendig at hundene mine kan tilbringe tid i bur UTEN å bli stresset. Det fordi de begge er med på arbeid og i den forbindelse må være i bur til det er gjengs å ta dem ut. Jeg har en elghund som jeg jakter med - og en gjeterhund som henter og passer sauer. Ingen av disse kan arbeide bra hvis de i utgangspunktet er stresset. Og det ville de ha vært hvis de plutselig måtte stå i bur som de ikke var vant til.

Ja, selvsagt. For seleksjonen av gode elg- og gjeterhunder har de siste århundrene vært basert på bur-toleranse. Jo bedre bikkja har tålt bur, jo bedre jakt-/gjeterhund har den vært... Det er noe ALLE vet.

Har vært på en del lydighetskonkurranser - og rett som det er kommer ett transportabelg tøy-bur "hoppende / rullende forbi - oppi har det gått en stakkar beserk fordi han/hun ikke var vant til å være i bur.

Det er for meg MYE værre med tanke på bikkja - enn hvis den hadde taklet å være i bur fra den var liten!

Jada, rullende stoffbur er et av de største faremomentene man kan komme utfor på et hundearrangement i disse tider. Publikum anbefales å ikle seg hjelm, vernesko og støttestrømper før de entrer areaen, og stevnenes veterinærer har sin fulle hyre med å bandasjere og lappe sammen trillende burhunder fra start til slutt ...

Man kan gjerne tilvenne en hund til å være rolig UTENFOR buret som du sier - men det er faktisk mine og. Inne er de rolige hele tiden. Selv om de er burvant - og tenk........ de sover faktisk på gulvet i stua om natta...

Gratulerer.

Hehehehehe.

Og hva er vitsen med å ha en hund om den er alene meste av dens liv? Bur eller ikke.

Hva skal noen med en hund om den er alene mer enn den er med eieren sin? Bur eller ikke. Den er alene. Ingen forskjell. Jeg skal like mye med en hund nå som jeg ville hatt med bikkja i gangen om natta / på skola.

Er du mindre begavet?

Ingen som sa det rettferdiggjør, jeg bare svarte på tiltale.

Ikke særlig velformulert, spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At ingen kan si hvem som har rett eller galt i denne situasjonen før vi får evnen til å snakke med dyra våre.

Uten noen form for evne til å kommunisere med dyr eller andre levende vesner på telepatisk vis tillater jeg meg allikavel å vite at hunder ikke trenger å bli sperret inne for å kunne føle seg trygge og lykkelige. Hvordan det går an å tro at hunder trives i bur med lukket dør time etter time er for meg helt ufattelig. Finnes det noe levende vesen som setter pris på å bli sperret inne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og dere som putter hunden i bur når dere er borte fra huset; hadde dere klart å leve med dere selv om huset begynte å brenne en gang? Det har nemlig skjedd før at dyr har har sittet i bur og ikke hatt noen som helst sjanse til å slippe unna røyken og flammene. Hadde hundene vært løse hadde de hadde bedre mulighet til å komme seg unna til et annet rom og blitt reddet ut i tide, men om det begynner å brenne like i nærheten av der hunden har buret sitt så.... Om jeg ikke husker helt feil, så er det en av grunnene til at svenskene innførte reglene om at det ikke er lov til å ha hund i bur i hjemmet.

Måtte bare kommentere denne fordi en som jeg trente med brukte faktisk dette som et argument FOR ha hunden i bur. Da var det nemlig lettere for eventuelle brannfolk og få hunden ut av det brennende huset :console: - hvis de bare kunne løfte buret ut enn å prøve å fange en vettskremt hund.

Ser for meg et par brannmenn bære på en 40 - 50 kilos hund + bur, hvis det brenner!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte bare kommentere denne fordi en som jeg trente med brukte faktisk dette som et argument FOR ha hunden i bur. Da var det nemlig lettere for eventuelle brannfolk og få hunden ut av det brennende huset :console: - hvis de bare kunne løfte buret ut enn å prøve å fange en vettskremt hund.

Ser for meg et par brannmenn bære på en 40 - 50 kilos hund + bur, hvis det brenner!!

Når vi snakker om brann, med eller uten bur, hvor mange av dere har merket dørene til huset med skilt som viser at dere har husdyr? Sånn at ved ev brann kan røykdykkere gå inn og sjekke, istedenfor å bare starte slukkingen utenfra? Jeg fikk ikke skilt før jeg bodde i blokk en stund, alltid bodd i enebolig tidligere og ikke tenkt tanken på skilting for dyra, før jeg så et på postkassa til en nabo i blokka. De hadde det også på inngangsdøra si. Nå er alle dører inn til huset merket, samt porten ved innkjørselen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

WOW :) Det må jo være heilt topp å kunne ha monopol på meninger :)

Skal si deg en ting - Dette innlegget ditt viste meg helt klart inteligensnivået ditt :console:

"Intelligensnivået", heter det.

(Men jeg tar selvkritikk, jeg burde jo selvsagt ikke SPURT om Wretch er mindre begavet.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi snakker om brann, med eller uten bur, hvor mange av dere har merket dørene til huset med skilt som viser at dere har husdyr? Sånn at ved ev brann kan røykdykkere gå inn og sjekke, istedenfor å bare starte slukkingen utenfra? Jeg fikk ikke skilt før jeg bodde i blokk en stund, alltid bodd i enebolig tidligere og ikke tenkt tanken på skilting for dyra, før jeg så et på postkassa til en nabo i blokka. De hadde det også på inngangsdøra si. Nå er alle dører inn til huset merket, samt porten ved innkjørselen.

Hvor får man tak i slike skilt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor får man tak i slike skilt?

Jeg laget selv. Rød trekant med flammer rundt, silhuett av hund og katt inni, og under står det redd oss. Laminerte så arket. Det ved porten har refleks farge i flammene og tekst. Kan garantert bestilles en plass, men det gikk kjapt å lage selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi oi oi så mye temperament ute å går, en evig diskusjon om å IKKE være enige vel? Tvi tvi til dere alle :console:

En ting er å være enige om at man er uenig - det er bare sunt det - en annen ting er det når det kommer sure oppstøt fra folk som ikke emner å kunne se lenger enn sin egen nese :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg laget selv. Rød trekant med flammer rundt, silhuett av hund og katt inni, og under står det redd oss. Laminerte så arket. Det ved porten har refleks farge i flammene og tekst. Kan garantert bestilles en plass, men det gikk kjapt å lage selv.

Ikke dumt. Det er nesten noe NKK burde ha sendt ut med hundesport (de sendte jo ut "hund i bil" klistremerkene)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå overdriver du kjære Tonje. Ingen som sa man fikk panic attacks og løp og kjøpte ett bur for harde livet.

Og ja, visste du ikke at verden er større enn deg og din omkrets? Det finnes faktisk folk som hverken er som deg, og iallefall ikke som Siri som er anti-burguden over alle! :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er å være enige om at man er uenig - det er bare sunt det - en annen ting er det når det kommer sure oppstøt fra folk som ikke emner å kunne se lenger enn sin egen nese :console:

Hvem som ikke ser lenger enn sin egen nese? De som ser på maleriene på veggene og setter hunden i bur eller de som helst ser at hunden skal ha bevegelsesfrihet også når den er hjemme alene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehehehe der kosta du virkelig for din egen dør gitt.

Var den til meg?

Dørstokken min er faktisk helt ren når det komer til dette ja. Jeg er nemlig fullt kapabel til å plassere ting utenfor hundenes rekkevidde jeg. Men nå har ikke mine hunder noen problemer med å være hjemme alene heller da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvkritikk ? Yeah - right :)

Ironi er festlig for dem som forstår seg på slikt :console:

En ting er å være enige om at man er uenig - det er bare sunt det - en annen ting er det når det kommer sure oppstøt fra folk som ikke emner å kunne se lenger enn sin egen nese :)

"EVNER å se lenger.... "- Problemet med burbrukerne er at de ikke evner å se forbi sine egne behov og at de bagatelliserer burbruken sin med alldeles latterlige unnskyldninger og bortforklaringer. Det er patetisk og trist at mennesker som burde være utstyrt med iq på over 50, som skulle ha lært litt om empati fra barnsben av, og som plikter å sette seg inn et kjæledyrs behov og rettigheter FØR de anskaffer seg et, ikke skjønner at burbruk er skadelig for HUNDEN både fysisk og mentalt.

Hundeeiere burde EVNE å forstå at kjæledyret deres er prisgitt eierens fixe ideer, manglende kunnskaper, tids- og ressursknapphet, og de PLIKTER, etter min mening, å sette seg inn i en hunds helt basale behov for nærhet til flokken sin, bevegelsesfrihet og normalt stell.

Simple, my dear Watson.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeeiere burde EVNE å forstå at kjæledyret deres er prisgitt eierens fixe ideer, manglende kunnskaper, tids- og ressursknapphet, og de PLIKTER, etter min mening, å sette seg inn i en hunds helt basale behov for nærhet til flokken sin, bevegelsesfrihet og normalt stell.

Simple, my dear Watson.

Nesa hadde ikke blitt noe lengre nei :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...