Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Fing Aquila - men siden du har flere hunder, men nevner kun den ene som står i bur - så vil vi jo anta at dette ikke er en permanent løsning at hun skal stå i bur hver gang du forlater rommet, ikke sant? Og vi antar at du sikkert jobber med å lære henne å IKKE gå i skapet, finne søppel og spise ting som ikke er hundemat/godis..

Varsko-ropene her går på det å bruke bur som oppdrager, som en "av og på-knapp" for å ha hund, og at innstillingen til at det å ha valpen i bur når man sover, når den er alene, når man ska... (fyll i selv..) - ikke skal være den NORMALE måten å la en valp vokse opp i et hjem.

De færreste valper og voksne hunder trenger bur i det hele tatt (annet enn kanskje i bil) - så de titusenvis av burene som blir solgt årlig i Norge er solgt til folk som 1) enten ikke ver/skjønner bedre, 2) ikke gidder å oppdra hunden, 3)de som kanskje ikke burde hatt hund i det hele tatt.

Den bittelille delen av folk som greier å få tak i en hund som faktisk TRENGER et bur, og som må ha dette for å trene med dette som et hjelpemiddel - FÅR tak i dette uten problemer uansett om dette ikke blir solgt i hver ENESTE liten dyreforretning. Slike eiere vil helt sikkert også raskt få råd på hvordan man bruker dette i treningsøyemed.

Så vi "vanlige" hundeeiere behøver slettes ikke tute ørene fulle på enhver normal valpekjøper at bur er en nødvendighet.

Man behøver ikke si at hunder liker det, koser seg i det, trenger det, da de aller, aller, aller, aller fleste mennesker og dyr faktisk IKKE behøver bur i det hele tatt. Til TROSS for at det er utrolig deilig å kunne "skru av" valpen endel ganger i døgnet...

Lurer på om det hadde vært like akseptert om man hadde gitt valpen sin dop for at den skal sove/være stille hele natten for ikke forstyrre oss eiere...

(Iflg leger intervjuet i Madeleine-saken, så var det visstnok ikke helt uvanlig for småbarnsfamilier på ferie...)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar

jeg har ikke lest hele tråden(den blei rett og slett for lang :hmm: )

men jeg bruker bur på bulldogfrøkna mi om natta(nuffe str) er det burmisbruk? etter hvert så skal hu kunne gå rundt aleine om natta. jeg har også brukt bur når jeg må tvangslegge hu(ikke sovi på mange timer, sur og grinete) er det het gæernt?

jeg må bare tilføye at det kun er på natta(og den ene timen hu skal sove) jeg bruker bur. hu er ellers med meg på jobben. så er det det dere mener om misbruk? eller er det når hunden ligger i bur om natta+på dagen når eierne er på jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okey... Hvis hunden din, bulldogfrøkna, MÅ ligge i bur i 7-8 timer i døgnet (dvs. "bare på natten", som tilsvarer ca 3000 timer pr år) for hennes egen sikkerhet, så MÅ hun jo det. Hunder som er farlige for seg selv eller sine omgivelser må jo selvsagt beskyttes mot seg selv. Det er selvsagt INGEN av oss (sk. "burmotstandere") som faktisk ønsker at noen hunder skal spise/ødelegge eller gjøre ting som skader seg selv, selvsagt!

Men hvis hunden må ligge i bur fordi eieren ikke vet bedre, eller ikke gidder å følge med når den må tisse, orker ikke å høre på at at den tusler rundt, etc - så mener "vi burmotstandere" (baklager om jeg her gir andre meninger de ikke har!) at man må prøve hvordan det funker å la hunden sove UTEN bur før den blir innesperret en tredjedel av døgnet.

At buret er kjempestort gjør jo selvsagt saken bedre (les: mindre ille), og det samme at det er en del av et treningsopplegg.

Men HVA er det hun gjør på natten (tror du) som er grunn for at hun må bures inne?

Og hvilken annen "ene timen hu skal sove ellers" er det hun må lukkes inn i et bur for å kunne det?

"Misbruk" er veldig enkelt, men akk så vanskelig...

At man putter dyret i bur når man selv ikke gidder å være hundeeier, eller antar at hunden kanskje, muligens, eventuelt skal gjøre noe som ikke passer inn i ens liv, eller at man tror at hunder ikke kan slappe av selv om den er alene hjemme, eller at man ikke greier å begrense unger kontra hundens lek, eller at man ikke orker sølete potespor på gulvet, eller at man har gjester som ikke liker hunder, eller at man skal støvesuge, eller at man skal vaske gulv, eller at man skal se på TV i fred og ro, eller man gidder ikke å rydde unna ledninger, sko, etc som valpen tygger på, eller at man har flere hunder enn man greier å aktivisere, eller man ikke skjønner at en hund/valp har egne meninger/vilje, eller man tror at hunder ikke kan slappe av/roe seg ned hvis noe annet skjer rundt dem, eller helt enkelt at man faktisk bare liker å ha full kontroll på sine omgivelser - inkl. husdyrene.

Mulighetene er mange for "misbruk" - men veldig få (og svært tydelig) for bruk av bur som et godt hjelpemiddel.

I et NORMALT hjem, med normale mennekser, normal(e) hund(er), normale rutiner og normale omgivelser (bosted) så er IKKE bur påkrevet for hundens del.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hu må vel strengt tatt ikke ligge i bur på natta, men vi har prøvd å ha hu løs og da masa hu hele natte gjennom om å få komme opp i senga, og det blir litt slitsomt når jeg står opp tidlig om morran(sånn er det å ha valp, men men) :rolleyes: men hu skal ogs¨snart ut av buret. bare hu slutter med maset sitt(prøver en gang imellom) den timen hu noen ganger sover i bur på dagen(har skjedd to ganger kanskje) er fordi vi har en annen hund som ikke klarer å la hu være når hu skal sove. hu ligger nå oppi sofaen og sover "middagsluren" sin nå :hmm:

jeg har aldri brukt bur på tidligere hunder heller, men jeg må sove, hehe.

jeg skjønner helt klart hva dere burmotstandere mener, og jeg skulle virkelig ønske jeg fikk til det å ikke bruke bur.... det kommer seg da:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Lille venn" er verken spydig eller ironisk, men en hersketeknikk.. Sånn til opplysning.. Og hersketeknikker brukes ofte når man har gått tom for argumenter.

Mine argumenter mot burbruk (siden du tydeligvis ikke gidder å lese hele diskusjonen):

-hunden får for lite plass å være på; den får ikke rørt seg og musklene stivner og har ikke optimale forhold for vekst/vedlikehold (kan ikke strekke seg eller ligge slik den ønsker)

-ikke husrene valper/hunder med diarè tvinges til å holde seg lengre enn de ville gjort uten bur, og hvis de skulle være så uheldig å måtte gjøre fra seg/kaste opp, tvinges de til å ligge i det etterpå

-man skiller et flokkdyr fra flokken sin - psykisk vanskelig for hunden

-man passiviserer hunden - gir den ikke noe valg i å oppføre seg fint eller ikke

-det finnes alternativer til bur - fx kompostgrinder/valpegrinder å sette foran møbler, eller å lage en større innhegning i et hjørne - hunden har større mulighet til å velge hvor/hvordan den vil ligge, trenger ikke å ligge i sin egen avføring

-klaustrofobisk - hvordan ville du likt å bli sperret inne i tilsvarende lite rom for så lang tid? - empati

-Hunden har ikke mulighet for å velge liggeplass (må ikke blandes sammen med om den gjør fra seg i buret) - den kan ikke velge om den vil ligge varmt eller kaldt fordi buret stort sett har samme temperatur og underlag i hele buret

-Hunder har OFTE ikke vann tilgjengelig i buret, men har det når de er løse

-Hunder lærer seg aldri å takle hverdagslige hendelser hvis de alltid blir puttet i bur når det skal skje ting - fx matlaging, støvsuging/mopping, besøk osv.

-Anders Hallgren har gjort en undersøkelse som viser at hunder som ligger i bur har mer problematferd. Jo mer burligging, desto mer problematferd. Og det vil vi jo ikke ha.

-Bur er til for eierens skyld; hvis det var for hundens skyld, ville man ikke trengt å lukke døra fordi hunden ville blitt i buret hele tiden. Og det gjør den ikke, ergo liker den heller ikke å ligge i buret sitt så lenge som eier syns er nødvendig. Fx om natten; hunden ville gått ut av buret hvis det ikke blir lukket; ergo liker ikke hunden å ligge i bur natten igjennom. Hvis hunden ikke hadde gått ut; hvorfor lukke døren?

Bur er greit når:

-hunden er skadet og ikke må bevege seg mye i en rehabiliteringsprosess

-transport

-utstilling/konkurranser, spesielt med flere hunder

(-som et ledd i trening hvor målet er å ikke trenge å bruke bur)

Nå synes jeg jeg har vært umåtelig snill med deg som har ramset opp endel argumenter. Du slipper å lese mye av diskusjonen og finne fram til de selv (mulig du ikke makter det). Du kan heller ikke komme og si at vi/jeg ikke har argumenter, for her er de faktisk. Tror du kunne hatt nytte av en tur til Sverige, for å se hvordan de gjør det der, og se hvilken regler de har for burbruk. Der er det faktisk ikke lov å oppbevare en hund i bur i flere timer på fast basis. Mon tro om det er kun fordi de ikke har en slik gud som Morten Egtvedt..?

Dolly; jeg qouter meg selv, og vil gjerne har svar fra deg ang hva du tenker om dette. Kom gjerne med motbevis for at mine argument ikke stemmer, eller gi meg tilsvarende gode grunner for å bruke bur i de situasjonene som ikker er "godkjent".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er "slitsomt" å ha valp hjemme!

Og ja, ekstra "slitsomt" hvis man samtidig har valgt å ha flere hunder som kanskje både vekker den nye lille, aktiviserer den og får den til å bli tissetrengt (og masete) midt på natten...

For de fleste av oss så er nettopp DET et "luksusproblem" som faktisk IKKE løses ved å sperre den yngste hunden inn i et bur - men ved å faktisk stå opp midt på natten og lufte den lille baby'en - ELLER (min favoritt!) å legge ut aviser som den kan tisse på hvis trangen blir så alt for stor..

"Vi" forsvarer ikke å (mis)bruke enhver valps iboende og medfødte instinkt som sier at valper "skal" begrense ethvert duftspor hjem til sin trygge "favn". "Vi" prøver å lære dem at det er OK å tisse akkurat DER vi selv ønsker at de skal tisse..

JEG skjønner fremdeles ikke dette med "den timen" som valper skal sove på dagtid heller, jeg.. Mine valper faller om i søvn "anytime-anywhere" - dvs midt på gulvet, under kjøkkenbordet, på stua', soverommet, på badet - med eller uten "fremmedfolk" i huset...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme at bur aldri har vært en del av mitt hundehold, men nå som jeg har valp sammen eldste mann kan jeg jo forstå hvorfor folk gjør det. Det er rååå slitsomt til tider, man blir litt gæern på valpen (hadde de ikke vært så søte hadde nok nakkene vært fryyktlig tynne :wub: -spøk) og det er praktisk litt krøkete og slitsomt ofte.

Så bur hadde sikkert vært en lettvint /lettere løsning for meg. Så lenge folk innrømmer at det er det som er årsaken til burbruken så kan jeg halvveis respektere det, - kanskje å gå litt langt å si respektere men men. Det kommer igjen selvsagt på hvor mye tid det er snakk om i bur, og om målet (og innsatsen!) er å få hunden burfri til slutt. At andre argumenterer for at det er hundens beste, gjør meg kraftig irritert i 99% av tilfellene, og høres ut som tåpelig bortforklaringer på alt fra dårlig innlæring, oppdragelse og uvettige teorier om huler og "urhunden".

Jeg har barnegrind som skiller hundene når det trengs, og jeg invisterer mye tid på å roe valpen i sengen sin (som hun elsker), bare sitte der uten å si noe, stoppe henne hvis hun går bort derfra og lempe henne tilbake igjen. Det kan ta tid, men det blir lettere og lettere. Nå etter kun en måned vet hun at når jeg viser henne til sengen og sier "på plassen sin" må hun være der og slappe av. Jeg slipper å sitte med henne, og kan gå litt vekk, uten at hun flytter seg særlig. Selvsagt krever jeg kun dette av henne når jeg vet hun er sliten, - noen ganger "overtrøtt" og supergira. Målet til slutt er jo å slippe å vise henne plassen, og bare kunne be henne om å gå dit. Om natta sover hun i senga (skjønner at ikke alle vil dette dog), jeg synes det er greit for da merker jeg når hun må ut om natta og vi har aldri hatt uhell om natta. Å senere flytte henne ut av senga (voksen og trygg) er ikke så vanskelig er min erfaring (fra to andre hunder). En lukket dør er strengt tatt det som skal til.

Tja, poenget mitt var vel at hunder ikke er burdyr.

Og det finnes masse andre løsninger på de praktiske utfordringene. Min måte er bare noen få eksempler på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SusanneL: Ja det er kun hun ene som ligger i bur hvis jeg blir borte noen timer og ikke har muligheter for å ta henne med. Hadde jeg hatt dør til kjøkkenet hadde jeg selvfølgelig heller lukket døra. Er ikke så lenge siden jeg kjøpte huset så det er ikke helt sikret ennå, men nå etterhvert så skal jeg jo barnesikre skuffer og skap, og da blir det jo hundesikkert også, hehe.

Er heller ikke noe for det der å legge hundene i bur mange timer om dagen og unødvendig. Det meste går ann å trenes på. Og dem som kommer på besøk hit må godta hundene. Ellers har dem lite å inn til meg å gjøre for å si det slik. Her er hundene en del av familien til meg og lille gutten min.. Sånn er det bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en ting jeg ikke skjønner med burbruk om natten. Når jeg går og legger meg eller en sjelden gang tar meg en ettermiddagslur så går da hunden og legger seg. Når 'flokken' sover så vet jo hunden at det ikke skjer spesielt mye og man kan like godt ta seg en hvil selv. Jeg trodde dette var naturlig oppførsel i alle hunder - i hvert fall de som har fått sine psykiske og fysiske behov tilfredstilt? Mulig jeg er litt naiv her, men tanken på at hunden skal finne på en masse faenskap mens jeg ligger og sover er ganske fjern. Søpla får stå i fred og i møbler vil han uansett ikke ligge. Jeg kan høre at han flytter seg fra sted til sted og drikker vann. Han kommer også innom soverommet for å sjekke hvordan det står til, men gjør ikke så mye annet før jeg står opp selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en ting jeg ikke skjønner med burbruk om natten. Når jeg går og legger meg eller en sjelden gang tar meg en ettermiddagslur så går da hunden og legger seg. Når 'flokken' sover så vet jo hunden at det ikke skjer spesielt mye og man kan like godt ta seg en hvil selv. Jeg trodde dette var naturlig oppførsel i alle hunder - i hvert fall de som har fått sine psykiske og fysiske behov tilfredstilt? Mulig jeg er litt naiv her, men tanken på at hunden skal finne på en masse faenskap mens jeg ligger og sover er ganske fjern. Søpla får stå i fred og i møbler vil han uansett ikke ligge. Jeg kan høre at han flytter seg fra sted til sted og drikker vann. Han kommer også innom soverommet for å sjekke hvordan det står til, men gjør ikke så mye annet før jeg står opp selv.

.... hva med dagtid? Da påstår jo de som bruker bur om natten at hunden er løs. Ødlegger den ikke noe da? Eller er alle med bur om natten hjemmearbeidene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg bruker bur om natta, men hu er med meg på jobben på dagtid.

den ene timen hu har liggi i bur på dagen er da jeg har tvangslagt hu(les, sur grinete, har vært våken altfor lenge)

men inatt skal hu ligge utafor buret :wub:

Så fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint :wub:

Vår Bajas lå i sengen de første nettene her hjemme men syns det ble for varmt.

Nå ligger ham på madrass ved senga mi...

Sover som en stein gjennom hele natten.

Ser ikke det store behovet folk har for bur til hunden om natten jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri i mitt hundeliv opplevd at hunder ikke sovner når de er trøtte. Valper i særdeleshet. Hvor som helst og når som helst.

Det hadde ikke jeg heller, før jeg hadde Lunavalpen u hus.. (Border Aussie). Men hu sov faktisk ikke uten tvang på dagtid i det hele tatt. Sku hu sove måtte jeg sitte med hu på fanget. (ot btw, brukte ikke bur for å roe henne...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri i mitt hundeliv opplevd at hunder ikke sovner når de er trøtte. Valper i særdeleshet. Hvor som helst og når som helst.

det finnes veldig mange valper som må tvangslegges, siden de ikke har tid til å sove(tror de) hehe.

nuffen min hadde aldri det problemet, han slokkna der det passa han. men bulldogen skjønner ikke helt sitt eget beste enda :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det finnes veldig mange valper som må tvangslegges, siden de ikke har tid til å sove(tror de) hehe.

nuffen min hadde aldri det problemet, han slokkna der det passa han. men bulldogen skjønner ikke helt sitt eget beste enda :wub:

Er det dette vi kaller å trene ro? Så fint at valpen selv lager situasjoner der man får trent :) . Bur er ikke å trene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

IMG_2734__Small_.JPG

Dette er det buret jeg har stående åpent, og som tispa mi ligger i.

Rico som ligg inni det er en blanding på 7 mnd som straks er større enn amstaffene:P Stort nok til å kunne stå, ligge, strekke seg osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Her har vi måtte innføre burbruk på den eldste om natten. Det fordi at han kom oppi senga også følgte den yngste med og jeg våknet ikke men fikk dårlig nattesøvn. JEg prøvde å avlære han å gå i sengen men da lærte han seg å vente til mor sov for så å hoppe oppi :wub: og den yngste fulgte på. Og her i huset nytter det ikke å lukke dører for det er da minste problem å få opp. Og det å ha to hunder i en seng på 180 x 75 er da i grunnen litt vell trangt. Hundene veier 32 og 22 kilo og hopper oppi når jeg sover og legger seg på hver sin side av meg når jeg ligger på siden. Så han eldste har måtte inføre bur og den yngste blir da liggende på plassensin hele natten. Så nå har vi god nattesøvn alle sammen og han eldste får overskudd til å skvisekosefolk på dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel det meste sagt om unødvendigheten (for de fleste) ved daglig og utstrakt bruk av bur, og jeg har ikke så mye mer å tilføye egentlig.. Både Ida, SussanneL m.fl. har mange gode argumenter i sine innlegg.

Jeg har som før nevnt ikke brukt bur til mine hunder annet enn på utstillinger, og da er de i buret bare i korte stunder av gangen. Nå bruker vi for det meste de kjekke valpegrindene som er kjøpt hos Oliver's. De skjermer hundene fra andre hunder, og vimsete utstiller med alskens baggasje i hendene.

Nå er buret som oftest bare med når vi trenger det som BUFFÉTBORD! :) Siden det har flatt tak, er det kjempepraktisk å bruke som bord! :)

Vi pleier ofte å ha med oss mat sjøl når vi er på utstillinger. Jeg er ikke så veldig glad i å stå i lang kø for å kjøpe en vassen pølse eller to. Da er det bedre å ha med noe en liker, og vi har som oftest spleiselag med oppdretter og andre venner. Alle tar med et eller annet godt å spise.

Da kan vi ende opp som på bildet under. Der ser dere pitabrød, marinert, stekt kylling i strimler, salat, dressing og alskens tilbehør, ost, kjeks, druer...you name it.

Så hvis dere er på utstilling og ser en sammenstimling rundt et bord, så kan det være vi som har lunsjpause. :)

Da er det bare å komme bort hvis dere er sultne, for vi har alltid med for mye mat, og spanderer gjerne på folk vi kjenner/tror vi kjenner.. Man er da ikke Trønder for ingenting.. :wub:

Sunndalsra-07172.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel det meste sagt om unødvendigheten (for de fleste) ved daglig og utstrakt bruk av bur, og jeg har ikke så mye mer å tilføye egentlig.. Både Ida, SussanneL m.fl. har mange gode argumenter i sine innlegg.

Jeg har som før nevnt ikke brukt bur til mine hunder annet enn på utstillinger, og da er de i buret bare i korte stunder av gangen. Nå bruker vi for det meste de kjekke valpegrindene som er kjøpt hos Oliver's. De skjermer hundene fra andre hunder, og vimsete utstiller med alskens baggasje i hendene.

Nå er buret som oftest bare med når vi trenger det som BUFFÉTBORD! :) Siden det har flatt tak, er det kjempepraktisk å bruke som bord! :wub:

Vi pleier ofte å ha med oss mat sjøl når vi er på utstillinger. Jeg er ikke så veldig glad i å stå i lang kø for å kjøpe en vassen pølse eller to. Da er det bedre å ha med noe en liker, og vi har som oftest spleiselag med oppdretter og andre venner. Alle tar med et eller annet godt å spise.

Da kan vi ende opp som på bildet under. Der ser dere pitabrød, marinert, stekt kylling i strimler, salat, dressing og alskens tilbehør, ost, kjeks, druer...you name it.

Så hvis dere er på utstilling og ser en sammenstimling rundt et bord, så kan det være vi som har lunsjpause. :)

Da er det bare å komme bort hvis dere er sultne, for vi har alltid med for mye mat, og spanderer gjerne på folk vi kjenner/tror vi kjenner.. Man er da ikke Trønder for ingenting.. :)

Sunndalsra-07172.jpg

nå ble jeg jaggu sulten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

snart begynner første natt uten bur :) og jeg gleder meg litt, hehe. maser hu om å komme opp i senga, ja hvorfor ikke :ahappy:

nå blir også bur bannlyst herfra, har tenkt på dette nå, og det er jo ikke bra.

jeg skal ha et i nødstilfelle(hva det enn måtte være <_< )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...