Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Hehe, nå snakket jeg om når man IKKE børstet eller løp i ringen, eller var det sånn at det er alt man gjør på utstilling? (Trener-oppdrag tar jeg foreløpig ikke på meg, så det får folk klare selv, hehe.. :) ) Og takk for at jeg ennå lever..! ;)

Hvis man stiller flere enn en hund, som i tillegg har litt pelsstell man må ta, så er det stort sett det man gjør på utstilling ja. Når man ikke har fingrene fulle av hund som skal stelles eller vises, så hender det at selv flerhundeiere tar seg en runde rundt i lokalet for å se på ymse tilbud - noen ganger til og med MED hunder i bånd! Det er heldigvis ikke sånn at om man førstes har putta pelsen i buret, så er det stengt og helt umulig å få åpnet igjen på så så lang tid ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Har fortsatt ikke fått noen klare svar på hvorfor, helt konkret, de som er i mot burbruk er det...hva er årsaken til at dere mener en valp tar skade av fornuftig burbruk ? Da snakker vi ikke 16 timer i døgnet, men noen timer om natta og kanskje 2-4 timer på dagtid. Og hvorfor er dette verre en at hunden feks er alene en hel arbeidsdag ?

Altså. Jeg sover 9 timer om natten, ca. Når du sier "noen timer om natten", så må den jo nesten sove hele natten i buret, med mindre jeg tar på en vekkerklokke og står opp for å slippe den ut(men hva er da vitsen med å ha den der?) Altså 9 timer. Tar jeg de 4 timene på dagtid i tillegg, så er vi oppe i 13 timer. Kan du så forklare meg hvordan dette kan være bra for en hund? Å være sperret inne uten mulighet til å bevege seg så lenge? Halve døgnet faktisk!?! Og det er faktisk "bare noen få timer om natten og om dagen"...

Selvsagt er det best for en hund å slippe å være alene en hel arbeidsdag, men jeg vil heller la hunden min gå løs i hele huset natt og en hel arbeidsdag, enn å la ham ligge innesperret i et bur halve døgnet... Skal burbruk virkelig forsvares med at "det finnes noe som er verre"?

Så vidt jeg vet har hunden min aldri vært inne i et bur(med mindre oppdretter hadde bur). Velfungerende er han likevel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, Dolly, men tror du fru Hansen tenker slik om sin viltre lille golden valp? Du og jeg mf, er såpass gærne at vi bruker det meste av tiden vår på hund, vi vet og tenker hunder og vi vet å moderere oss ang bur. Jeg tror desverre ikke høyere om mannen i gata enn at han ikke leser modererer og fornuft når Morten E skriver om bur... Han får en bekreftelse på at det er ok å sette bikkja i bur. Er du så naiv at du tror at folk leser og lytter til alt det Morten E har å si? Han sier mye og mye handler kun om hundetrening, ikke atferd.

Som flere påpeker: Det er 50 sider å lese... Jeg har heller ikke fått svar på hvorfor det er lurt å stenge valpen i buret, og da mener jeg ett skikkelig argument det ikke går ann å argumentere mot. Personlig synes jeg det å stenge hunden i buret er for dumt, fordi: hunden flytter seg gjerne i løpet av natten. Om den nå skulle ha ett uhell så får den ikke flyttet seg unna den sover i buret. Buret fjerner kun symptomene og ikke årsaken, med det mener jeg. Du blir kvitt tyggemerkene på stolbeina, men valpen lærer ikke noe. Faren for urinveisinfeksjon er større hos de helt små, fordi de må holde seg over tid noe som de fleste av oss vet at ikke er helt bra, småttiser må ut når de må ut.

Jeg mener Halgren har gjort noe slik. Vi venter på Akela, hun vet. Men du trenger vel ikke være forsker og atferdsspesialist for å skjønne det at bur er ikke kult med stengt dør? I hvert fall ikke når du er en bitteliten valp med utforskertrang og ett sterk behov for kroppskontakt? Men men.. trenger man forskning for å forstå det, ja da er du bra trassig.. (hinter ikke til deg. Lise, den er generell)

jeg er bare nyfiken av natur og lurer bare. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det egentlig en del innlegg her som provoserer meg en smule, men jeg gidder ikke å bla tilbake for å quote alle nå (latskapen lenge leve!).

Når det gjelder dette med flere hunder på utstilling ser jeg helt klart at bur er nødvendig. Helt ærlig synes jeg faktisk det er et sabla styr å skulle ha med seg to hunder... Begge oppfører seg pent, de bryr seg ikke nevneverdig om å hilse (noen hunder er interessante, mennesker driter de i begge to), men bare det å skulle manøvrere to hunder gjennom et trangt område er ikke alltid like lett. Stakkars dere med flere hunder enn to *flir* Foreløpig har jeg kun hatt med begge for å være tilskuer, og da er det jo selvfølgelig ikke nødvendig med bur. Om en måneds til har jeg en som skal starte LP og en som skal stilles på valpeshow, og da har jeg vanskeligheter med å se for meg hvordan den ene skal ligge pent utenfor ringen mens den andre er i aksjon. Da blir det bur, men kun de minuttene jeg er i ringen.

Som 2ne så fint regnet ut over her; det blir tullete å trekke inn utstilling osv, rett og slett fordi den totale burtiden i sånne situasjoner er så liten i forhold til hvordan mange bruker bur i hverdagen.

Og Siri: tydeligvis er jeg blant de unge førstegangseierne som skiller seg ut, og takk for det :) Mine har aldri vært i bur annet enn i bilen, og det har blitt en del ødelagte ting i heimen mens de var små gitt... Jeg vil heller ha null par brukbare sko fremfor en hund som ligger størstedelen av livet sitt i bur ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at bur på utstilling er på siden av det vi diskuterer, men jeg tror likevel ikke dere har skjønt hva jeg mente. Jeg skjønner at bur er nødvendig når man har flere hunder som skal stilles/børstes. (Kan alle vær så snill å få med seg det, så jeg slipper å gjenta?) Når man derimot ikke har noe spesielt å gjøre, som å børste, stille, konkurrere eller se i boder, hva da? Altså den tiden man tilbringer ringside uten å gjøre noe spesielt. Da syns jeg, helt personlig, at man i stedet for å la hunden være i buret, tar den ut sånn at den får oppleve litt, være med eier, strekke på seg osv.

Herlighet, jeg har da aldri ment at man skal kunne be en hund bli liggende mens man løper med den andre, er det mulig å ikke lese bedre?? :)

Når det gjelder min hund, så har hun også lyst å hilse på alt og alle, spesielt hunder. Men jeg har lært henne til å oppføre seg på utstilling - og kanskje er det der raseforskjellene kommer inn? At min hund er enklere å lære sånt bort til? Jeg ser mange veloppdragne springere på utstilling jeg, men likevel ligger de i bur når eier bare står ved siden av og snakker med andre og ikke gjør noe spesielt. Kanskje er det heller det å komme ut og inn av buret som er stressende - altså variasjonen?

Igjen; når man gjøre noe (børster, stiller, ser i boder) er det KLART man trenger bur hvis man har flere hunder! Og hvis dette er alt dere gjør på en utstilling - ok. Men det er ganske mange som gjør mye mer - som å bare stå rett ved siden av buret og la hunden ligge inni. Og det er der jeg lurer på hva vitsen er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte jeg skulle skrive litt om hvordan jeg bruker bur til mine hunder.

Da jeg fikk Nemi kjørte jeg på med burbruk fra dag 1. prøvde å gjøre det stas å gå inn i buret, hun måtte være i buret i korte økter fra begynnelsen og når hun var alene hjemme. hun lærte det ganske fort, men jeg synes det var tøft mens det sto på. hun gråt stakkar... :) urk! jeg angrer litt på måten jeg gjorde det på i dag, og at hun var så mye i buret. men det er utrolig praktisk å kunne ha henne i bur. Nå er hun i bur noen ganger i bil (evt løs baki der, vi har sånn gitter), og etter behov ellers. men det er sjelden jeg putter henne i buret og stenger døra! så og si aldri. Men buret står allitd fremme med en liten seng i, og hun legger seg ofte der av seg selv og trives i hulen sin.

Hund nr tok vi det mye roligere. Vi lot buret stå der tilgjengelig og åpent, puttet ofte leker og snacks inni der og etter en god stund lukket vi døra i korte perioder. jeg hater akkurat denne fasen. Nora gråt også stakkar!! men var konsekvent og slapp henne ikke ut før det var stille. Nora har vært en del i bur i bil, hun er litt i bur når vi vasker hus eller er borte og hun kan roe seg litt, men er ikke så ofte vi stenger døra. Hun lærte det imidlertid kjapt, mye kjappere enn nemi. Har nok mye med hva slags type hund hun er, men tror måten vi gjorde det på var bedre denne gangen. Nora bruker også buret som seng nå, og døren står alltid åpen. Hun gjør ikke noe ut av å bli stengt inn i buret, enda det er sjelden jeg gjør det. og når jeg først gjør det putter jeg ofte begge hundene i store buret. De koser seg sammen :)

Er positiv til burbruk, men synes ikke det skal overdrives. Jeg tror mine hunder ser på buret som sin trygge hule, og at de forbinder det med noe positivt. Men jeg er ikke for å ha hunden innestengt i buret lenge av gangen. Jeg får vondt inni meg ved tanken på at nemi var i bur 8 timer daglig før mens vi var på jobb. URK!!! angrer på det.

Jeg kjenner noen som har hunder i bur på natta OG når de er alene hjemme. det synes jeg er voldsomt. har diskutert det med disse menneskene et par ganger og de sier at de synes det er provoserende å høre om hunder som disponerer hele huset som om de skulle være husets herre. Mine hunder prøver ikke til stadighet å klatre på rangstigen og være sjef. de vil bare være med i flokken sin, og føle seg hjemme i huset vårt. tror jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra - prøver igjen...

Joda, hunder som du ser i bur på utstillinger ER utenfor dette buret av og til - i alle fall de jeg kjenner.. De kommer ut for å hilse på folk, eller bestekompis-hunden, de er ute for å luftes, og ja - mine kommer også ut bare for å få litt kos av og til..

Og, jeg har full forståelse for at man kan ha sympati med disse hundene også! Selvsagt "syndes" det her til tider og det finnes sikkert hunder som ikke får komme ut på mange, mange timer, etc.. For ikke å snakke om når man skal kjøre 100-150 mil. Man stopper jo ikke akkurat en gang i timen da heller, og DE burene er ofte langt mindre enn andre bur.

Men det unnskylder likevel ikke det de fleste av oss ønsker å belyse - hverdagsbruken av bur. De der hundrevis, tusenvis av timene bare sånn til daglig...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK, jeg synes det er fornuftig å ha hund i bur hele døgnet bortsett fra når de 4x10 minuttene i døgnet den får gå ut å lufte seg på plenen.

Øhhh..... om dette virker fornuftig i ditt hode burde du nok revurdere hundeholdet ditt.... dette har overhode ingenting med den type burbruk jeg har beskrevet å gjøre og blir nok et søkt argument som bare bekrefter mitt startinnlegg, burmotstandere har en så svart/hvit verden at det er enten bur 24-7 eller ikke bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er jo mange situasjoner i hverdagen jeg ser at ett bur ville lette mitt liv. hehe.

som f.eks når vi har besøk,helgevasken,når han er alene hjemme,når barna har inn venner,når vi spiser osv osv...

men hvorfor skal jeg ha hund om jeg ikke skal ha den rundt meg?

hunden er en av familien og ikke noe leke som taes fram når det passer slik.

MEN...jeg ser problemet til de som har hyperstressa gnagende ,bjeffehunder med adferdsproblemer som kanskje trenger bur for å roe seg ned.

dette med bur er litt individuelt og har så mange gråsoner.

vi blir nok aldri enige om dette . (ikke dette heller)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden dere er så flinke til å sette burbruken på spissen, er det da bedre at Fru Hansen har bikkja si løs inne, ut noen timer i bånd eller luftegård så den får gjort fra seg og så inn igjen? Svært dårlig med stimulering og sjeldne turer. Eller om Fru Hansen setter valpen i bur den havtimen hun bruker på å vaske gulva eller den timen Fru Larsen - som er hysterisk redd hunder- er på besøk, for så å gå en lang tur med hunden, la den få oppleve nye ting, trene litt sporsøk osv ?

Må da være mye mer fornuftig å opplyse om at visst kan du sette valpen litt i bur i den verste valpetia, men ikke la det bli en unnskyldning for å IKKE trene hverdagslydighet og ro inne. Går helt fint an å kombinere et aktivt liv med bur :-)

Jeg mener at valpetiden skal være en hyggelig tid, ikke en periode hvor man føler at man har en alligator i hus med kolikk. Inne skal hunden uansett stort sett være rolig. Vet om fler som mener det er helt greit å binde valpen inne som en del av ro-treninga, om valpen er i buret gir den større frihet og , etter min erfaring, større ro. Valpen jeg forsøkte å binde inne gikk helt amok å forsøkte å tygge av båndet samtidig som han slåss så for å få av båndet at skummet sto rundt munnen hans. I buret - labradorvalp i leonbergerbur- romsterte han litt før han la seg ned med et dypt og fornøyd sukk og sovnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra - prøver igjen...

Joda, hunder som du ser i bur på utstillinger ER utenfor dette buret av og til - i alle fall de jeg kjenner.. De kommer ut for å hilse på folk, eller bestekompis-hunden, de er ute for å luftes, og ja - mine kommer også ut bare for å få litt kos av og til..

Og, jeg har full forståelse for at man kan ha sympati med disse hundene også! Selvsagt "syndes" det her til tider og det finnes sikkert hunder som ikke får komme ut på mange, mange timer, etc.. For ikke å snakke om når man skal kjøre 100-150 mil. Man stopper jo ikke akkurat en gang i timen da heller, og DE burene er ofte langt mindre enn andre bur.

Men det unnskylder likevel ikke det de fleste av oss ønsker å belyse - hverdagsbruken av bur. De der hundrevis, tusenvis av timene bare sånn til daglig...

Susanne

Ah! Nemlig! :) Du har jo nå blitt et eksempel i akkurat denne saken, men som jeg har sett, finnes det folk som gjør ting på andre måter også. Som ikke lar hundene komme ut for litt kos som du skriver, eller for å møte beste-kompisen. Og det er denne type burbruk på utstilling jeg reagerer litt på. Hunden skal være stjerne og showe og gjøre eieren glad, men så blir den plassert i bur hele tiden untatt når den skal børstes eller i ringen eller luftes. Disse hundene syns jeg litt synd på, men det er jo helt klart at dette er en veldig annen form for burbruk enn den vi oppprinnelig diskuterer, det skjønner jeg jo. :)

Selv prøver jeg å la min hund få minimalt med burtid, selv på en utstilling. Jeg skjønner det vil være vanskeligere når man har flere, men likevel synes jeg ikke folk "gjør nok". Hvordan de har det hjemme er egentlig ikke så veldig relevant akkurat i denne saken, syns jeg. Jeg vet at mange av de hundene som tilbringer nesten hele tiden på utstilling i bur, ikke har bur hjemme, men det gjør ikke den unødvendige tiden i bur på utstilling så mye bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden dere er så flinke til å sette burbruken på spissen, er det da bedre at Fru Hansen har bikkja si løs inne, ut noen timer i bånd eller luftegård så den får gjort fra seg og så inn igjen? Svært dårlig med stimulering og sjeldne turer. Eller om Fru Hansen setter valpen i bur den havtimen hun bruker på å vaske gulva eller den timen Fru Larsen - som er hysterisk redd hunder- er på besøk, for så å gå en lang tur med hunden, la den få oppleve nye ting, trene litt sporsøk osv ?

Må da være mye mer fornuftig å opplyse om at visst kan du sette valpen litt i bur i den verste valpetia, men ikke la det bli en unnskyldning for å IKKE trene hverdagslydighet og ro inne. Går helt fint an å kombinere et aktivt liv med bur :-)

Jeg mener at valpetiden skal være en hyggelig tid, ikke en periode hvor man føler at man har en alligator i hus med kolikk. Inne skal hunden uansett stort sett være rolig. Vet om fler som mener det er helt greit å binde valpen inne som en del av ro-treninga, om valpen er i buret gir den større frihet og , etter min erfaring, større ro. Valpen jeg forsøkte å binde inne gikk helt amok å forsøkte å tygge av båndet samtidig som han slåss så for å få av båndet at skummet sto rundt munnen hans. I buret - labradorvalp i leonbergerbur- romsterte han litt før han la seg ned med et dypt og fornøyd sukk og sovnet.

Hvorfor må Fru Hansen velge da?

Kan hun ikke BÅDE ha hunden løs inne OG stimulere den. Eller er det sånn automatikk i at den som ikke bruker bur

ikke gidder å gjøre noe med hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden dere er så flinke til å sette burbruken på spissen, er det da bedre at Fru Hansen har bikkja si løs inne, ut noen timer i bånd eller luftegård så den får gjort fra seg og så inn igjen? Svært dårlig med stimulering og sjeldne turer. Eller om Fru Hansen setter valpen i bur den havtimen hun bruker på å vaske gulva eller den timen Fru Larsen - som er hysterisk redd hunder- er på besøk, for så å gå en lang tur med hunden, la den få oppleve nye ting, trene litt sporsøk osv ?

Må da være mye mer fornuftig å opplyse om at visst kan du sette valpen litt i bur i den verste valpetia, men ikke la det bli en unnskyldning for å IKKE trene hverdagslydighet og ro inne. Går helt fint an å kombinere et aktivt liv med bur :-)

Jeg mener at valpetiden skal være en hyggelig tid, ikke en periode hvor man føler at man har en alligator i hus med kolikk. Inne skal hunden uansett stort sett være rolig. Vet om fler som mener det er helt greit å binde valpen inne som en del av ro-treninga, om valpen er i buret gir den større frihet og , etter min erfaring, større ro. Valpen jeg forsøkte å binde inne gikk helt amok å forsøkte å tygge av båndet samtidig som han slåss så for å få av båndet at skummet sto rundt munnen hans. I buret - labradorvalp i leonbergerbur- romsterte han litt før han la seg ned med et dypt og fornøyd sukk og sovnet.

Dette beviser jo bare at valper er så lure at de skjønner at de har mulighet til å komme seg løs fra et bånd de er bundet i (den kan jo klare å tygge over det), og at den skjønner at den ikke har mulighet i et bur, og dermed resignerer..

Og du som fabler ivei om at vi ikke må være så svart/hvit og tro at ting er så enkle: det er ikke sånn at alle som har valper/hunder løse hjemme IKKE har et aktivt liv, mens de som har de i bur er kjempeaktiv med hunden.. Selv synes jeg det beste alternativet vil være å ha hunden løs OG være aktiv. Og det verste er selvsagt det å ha hunden i bur og IKKE være aktiv med hunden ellers. Og så finnes det selvsagt mellomting mellom alle disse, det skjønner sikkert du også.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er jo mange situasjoner i hverdagen jeg ser at ett bur ville lette mitt liv. hehe.

som f.eks når vi har besøk,helgevasken,når han er alene hjemme,når barna har inn venner,når vi spiser osv osv...

men hvorfor skal jeg ha hund om jeg ikke skal ha den rundt meg?

hunden er en av familien og ikke noe leke som taes fram når det passer slik.

MEN...jeg ser problemet til de som har hyperstressa gnagende ,bjeffehunder med adferdsproblemer som kanskje trenger bur for å roe seg ned.

dette med bur er litt individuelt og har så mange gråsoner.

vi blir nok aldri enige om dette . (ikke dette heller)

Et fornuftig innlegg :-)

Men, en hund (valpen) er da en like stor del av familien om den må være i et bur den tiden du vasker gulvet eller ungene har besøk. Labradoren vi hadde ble så gira at han beit unger til blods, reiv i stykker klærne etc, så han måtte pent være i buret deler av besøkstiden. Ungene fikk da utdelt godbiter som de ga valpen i buret, han ventet fornøyd på neste godbit og ungene fikk lekt uten å bli overfalt. Dette er ting som vanligvis varer en kortere periode i valpetiden, ser ikke at valpen tar skade av eller er et mindre familiemedlem av den grunn :-)

Dette beviser jo bare at valper er så lure at de skjønner at de har mulighet til å komme seg løs fra et bånd de er bundet i (den kan jo klare å tygge over det), og at den skjønner at den ikke har mulighet i et bur, og dermed resignerer..

Og du som fabler ivei om at vi ikke må være så svart/hvit og tro at ting er så enkle: det er ikke sånn at alle som har valper/hunder løse hjemme IKKE har et aktivt liv, mens de som har de i bur er kjempeaktiv med hunden.. Selv synes jeg det beste alternativet vil være å ha hunden løs OG være aktiv. Og det verste er selvsagt det å ha hunden i bur og IKKE være aktiv med hunden ellers. Og så finnes det selvsagt mellomting mellom alle disse, det skjønner sikkert du også.. :)

Tja...har i allefall skjønt at du ikke har et eneste godt argument. Kan godt være med på en liten konkurranse om hvem som klarer å være mest spydig/ironisk, men det har svært lite i en diskusjon å gjøre, lille venn :-)

*Dobbelpost, bruk siterings- og redigeringsfunksjonen. Mod Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et fornuftig innlegg :-)

Men, en hund (valpen) er da en like stor del av familien om den må være i et bur den tiden du vasker gulvet eller ungene har besøk. Labradoren vi hadde ble så gira at han beit unger til blods, reiv i stykker klærne etc, så han måtte pent være i buret deler av besøkstiden. Ungene fikk da utdelt godbiter som de ga valpen i buret, han ventet fornøyd på neste godbit og ungene fikk lekt uten å bli overfalt. Dette er ting som vanligvis varer en kortere periode i valpetiden, ser ikke at valpen tar skade av eller er et mindre familiemedlem av den grunn :-)

Tja...har i allefall skjønt at du ikke har et eneste godt argument. Kan godt være med på en liten konkurranse om hvem som klarer å være mest spydig/ironisk, men det har svært lite i en diskusjon å gjøre, lille venn :-)

*Dobbelpost, bruk siterings- og redigeringsfunksjonen. Mod Miriam*

min valp var også en piraja som liten men han fikk aldri herje med barna på den måten at den fikk bite eller ødelegge klær.

men vi løste det uten bur. det går an.

vi mennesker tenker forskjellig og har forskjellige løsninger på alt. (heldigvis) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja...har i allefall skjønt at du ikke har et eneste godt argument. Kan godt være med på en liten konkurranse om hvem som klarer å være mest spydig/ironisk, men det har svært lite i en diskusjon å gjøre, lille venn :-)

*Dobbelpost, bruk siterings- og redigeringsfunksjonen. Mod Miriam*

"Lille venn" er verken spydig eller ironisk, men en hersketeknikk.. Sånn til opplysning.. Og hersketeknikker brukes ofte når man har gått tom for argumenter.

Mine argumenter mot burbruk (siden du tydeligvis ikke gidder å lese hele diskusjonen):

-hunden får for lite plass å være på; den får ikke rørt seg og musklene stivner og har ikke optimale forhold for vekst/vedlikehold (kan ikke strekke seg eller ligge slik den ønsker)

-ikke husrene valper/hunder med diarè tvinges til å holde seg lengre enn de ville gjort uten bur, og hvis de skulle være så uheldig å måtte gjøre fra seg/kaste opp, tvinges de til å ligge i det etterpå

-man skiller et flokkdyr fra flokken sin - psykisk vanskelig for hunden

-man passiviserer hunden - gir den ikke noe valg i å oppføre seg fint eller ikke

-det finnes alternativer til bur - fx kompostgrinder/valpegrinder å sette foran møbler, eller å lage en større innhegning i et hjørne - hunden har større mulighet til å velge hvor/hvordan den vil ligge, trenger ikke å ligge i sin egen avføring

-klaustrofobisk - hvordan ville du likt å bli sperret inne i tilsvarende lite rom for så lang tid? - empati

-Hunden har ikke mulighet for å velge liggeplass (må ikke blandes sammen med om den gjør fra seg i buret) - den kan ikke velge om den vil ligge varmt eller kaldt fordi buret stort sett har samme temperatur og underlag i hele buret

-Hunder har OFTE ikke vann tilgjengelig i buret, men har det når de er løse

-Hunder lærer seg aldri å takle hverdagslige hendelser hvis de alltid blir puttet i bur når det skal skje ting - fx matlaging, støvsuging/mopping, besøk osv.

-Anders Hallgren har gjort en undersøkelse som viser at hunder som ligger i bur har mer problematferd. Jo mer burligging, desto mer problematferd. Og det vil vi jo ikke ha.

-Bur er til for eierens skyld; hvis det var for hundens skyld, ville man ikke trengt å lukke døra fordi hunden ville blitt i buret hele tiden. Og det gjør den ikke, ergo liker den heller ikke å ligge i buret sitt så lenge som eier syns er nødvendig. Fx om natten; hunden ville gått ut av buret hvis det ikke blir lukket; ergo liker ikke hunden å ligge i bur natten igjennom. Hvis hunden ikke hadde gått ut; hvorfor lukke døren?

Bur er greit når:

-hunden er skadet og ikke må bevege seg mye i en rehabiliteringsprosess

-transport

-utstilling/konkurranser, spesielt med flere hunder

(-som et ledd i trening hvor målet er å ikke trenge å bruke bur)

Nå synes jeg jeg har vært umåtelig snill med deg som har ramset opp endel argumenter. Du slipper å lese mye av diskusjonen og finne fram til de selv (mulig du ikke makter det). Du kan heller ikke komme og si at vi/jeg ikke har argumenter, for her er de faktisk. Tror du kunne hatt nytte av en tur til Sverige, for å se hvordan de gjør det der, og se hvilken regler de har for burbruk. Der er det faktisk ikke lov å oppbevare en hund i bur i flere timer på fast basis. Mon tro om det er kun fordi de ikke har en slik gud som Morten Egtvedt..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øhhh..... om dette virker fornuftig i ditt hode burde du nok revurdere hundeholdet ditt.... dette har overhode ingenting med den type burbruk jeg har beskrevet å gjøre og blir nok et søkt argument som bare bekrefter mitt startinnlegg, burmotstandere har en så svart/hvit verden at det er enten bur 24-7 eller ikke bur.

Å forstå ironi og sarkasme i andres innlegg er kanskje en fin ting...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja...har i allefall skjønt at du ikke har et eneste godt argument. Kan godt være med på en liten konkurranse om hvem som klarer å være mest spydig/ironisk, men det har svært lite i en diskusjon å gjøre, lille venn :-)

Okay, fordi DU ikke gidder lese gjennom ørtåfjørti tidligere innlegg hvor ganske så mange flommer over av gode argumenter så har "Huldra" ikke et eneste ett? logik.png

Tenker "Huldra" har hevet seg på en del av disse tidligere argumentene jeg, til og med kanskje skrevet om det selv. Og det bare tenker jeg for JEG gidder ikke lese igjennom 900 + innlegg for å "bevise" at "Huldra" HAR noen gode argumenter.

Men jeg tror..

Edit: Og det hadde h*n gitt, det var det jeg visste :)

*Ja, ja, Huldra, "lille venn", her har du bare å komme i konkurranse-modus for her blir det "spydig-debatt" gitt. Og jeg har vel mine tanker på hvem som nok ville vinne den........ :) *

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra mine hunder "kan" ligge i bur om de virkelig må, hjemme bruker jeg barnegrind om jeg må begrense deres aktivitet, noen ganger i året bor jeg på hotell og da er det enkelte hotell som krever at hundene ligger i bur, og da er det veldig greit at hundene "kan" det, uten å lage sirkus.

Men bur hjemme ????? med 2 riesen kan det gå temmelig heftig for seg om de får raptuser, noe som jeg selvsagt prøver å unngå innendørs MEN... har man valgt å ha hund så må man tilpasse leiligheten/boligen etter det.

Det er en dårlig kombinasjon dette med store hunder og en mani for krystallvaser og porselen, det meste av min leilighet er klinisk fri for nips og pynt under 1 meter fra golvet, for mine hunder kan faktisk finne på å røre seg inne også. Selvsagt skal hjemmet bære preg av at det bor hunder der! skulle bare mangle :) så til dere som har så vakkert hjem at hundene ikke kan gå løse, tren lydighet eller bytt hobby :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hatt/har en hyper, halvgal søt tulling av en labbis unghund hjemme. Han hadde ingen morsom tid rundt sånn 6-8 mnd ødela allt og gnagde på møbler overfalt alle mennesker, for de var jo så kule. Han var rett og slett helt VALP. Men han skulle jo få være valp. Vi trente hver dag på dette, og han "fungerer" nå helt fint. Hilser relativt rolig (i forhold til det han gjorde før) og oppfører seg pent i huset. Og vi brukte ikke bur i det hele tatt. Ganske utrolig :closedeyes:

EDIT: For ikke å nevne Aysha. Hun var hundre ganger værre enn Oscar, og jeg hadde ikke hørt om bur enn gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at bur på utstilling er på siden av det vi diskuterer, men jeg tror likevel ikke dere har skjønt hva jeg mente. Jeg skjønner at bur er nødvendig når man har flere hunder som skal stilles/børstes. (Kan alle vær så snill å få med seg det, så jeg slipper å gjenta?) Når man derimot ikke har noe spesielt å gjøre, som å børste, stille, konkurrere eller se i boder, hva da? Altså den tiden man tilbringer ringside uten å gjøre noe spesielt. Da syns jeg, helt personlig, at man i stedet for å la hunden være i buret, tar den ut sånn at den får oppleve litt, være med eier, strekke på seg osv.

Bare for å svare for meg selv - om jeg skal på utstilling/stevne bare for å kikke, så ligger ingen av mine hunder i bur så sant jeg ikke putter de i bilen (og det gjør jeg gjerne når de begynner å bli slitne, fordi de er slitne). Skal jeg stille begge to (det er vel knapt nok en problemstilling) eller starte med en av dem (dvs yngstemann) har jeg enten med meg et bur den ene jeg ikke skal gå med kan ligge i mens jeg går, eller så putter jeg hunden i bilen (må innrømme at det kommer an på hvor jeg har parkert og hvordan været er), eller så får jeg noen til å gå med hunden som stilles (som regel Belgerpia.. hehe).

De færreste jeg kjenner drasser med seg bur på utstillinger faktisk. De som har flere enn en hund, får som regel enten noen til å gå med hundene for seg (som oftest Belgerpia *flir*), eller får noen til å holde de hundene det ikke gåes med - men det er ikke rare pelsstellet på belgeren på utstillingsdagen heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden dere er så flinke til å sette burbruken på spissen, er det da bedre at Fru Hansen har bikkja si løs inne, ut noen timer i bånd eller luftegård så den får gjort fra seg og så inn igjen? Svært dårlig med stimulering og sjeldne turer. Eller om Fru Hansen setter valpen i bur den havtimen hun bruker på å vaske gulva eller den timen Fru Larsen - som er hysterisk redd hunder- er på besøk, for så å gå en lang tur med hunden, la den få oppleve nye ting, trene litt sporsøk osv ?

Må da være mye mer fornuftig å opplyse om at visst kan du sette valpen litt i bur i den verste valpetia, men ikke la det bli en unnskyldning for å IKKE trene hverdagslydighet og ro inne. Går helt fint an å kombinere et aktivt liv med bur :-)

Hvorfor kan ikke Fru Hansen ha hunden løs inne, og allikevel gå tur? (Mine hunder er løse inne, og de får tur altså.. Så det går jo ann). Og ang dette med valper.. Valper ER små alligatorer som ofte ikke klarer å roe seg ned helt på egenhånd. Det må man være forbredt på, man må valpesikre, smøre med tabasco eller anti-bit, man må kanskje sitte med valpen på fanget i en halvtime med et griseøre i hånden for å få den til å roe seg, man må kanskje forvente at sengen eller skapet eller hjørnet eller døren får bitemerker (eller alt sammen- her i huset ser det ut som vi har hatt angrep av king-size termitter). Sånn er det å ha hund, liksom. Jeg kjenner svært få ku-eiere som klager over at kyrne gjør fra seg overalt, eller katte-eiere som ikke takler at katten er et selvstendig vesen som kan finne på å legge døde mus og fugler på trappen. Det handler litt om, synes jeg, å vite hva slags dyr man har tatt inn i hus, og være forbredt på de negative tingene som kan følge. Orker man ikke noe ødeleggelser fordi det "ødelegger valpetiden", så synes jeg at man kan kjøpe en liten, japansk robothund. Ikke et levende vesen som utforsker verden blant annet ved å smake på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får også lyst til å si til Dolly: Les de andre innleggene, men ellers stor takk til ... var det Huldra, som så veldig greit oppsummerte alle de tidligere argumentene i en solid del av de 900 innleggene? Artig å kaste seg inn i en diskusjon på den måten, synse i vei om de andre debattantene og hva de "står for" og "hvor dårlige argumenter" de har, og så ikke gidde å ha lest gjennom en gang. Sier egentlig veldig mye for meg, så jeg gidder heller ikke være særlig nøye...

Anders Hallgren ruler, og har et langt mer helhetlig syn på hund enn treningsguruer som Morten Egtvedt. Anders kan vel lære hunder det han vil, han, han står jo bak brannvarslingshunder og whatever, men han har også stor empati og et usedvanlig skarpt blikk for hva vi mennesker er villige til å utsette "vår beste venn" for.

Og der kommer kanskje konkurransemindede mennesker som er interessert i å fremme seg selv, sine ideer og ekvipasjens fremganger litt til kort? Det kan lett bli litt hensikten helliger midlet, når man vil ha maks ut av hunden, eller kanskje man bare ikke "ser" hunden på samme måte? I det nevnte innlegget svarer jo Egtvedt på en ny eier som later til å VILLE bruke bur på hund, og antagelig har tenkt å gjøre det uansett - så prøver han å nyansere litt lengst ned om omfang.

Nå har jo Anders Hallgren nettopp sett mye av USA, som er "burets hjemland", og sett hvordan ting har tatt HELT overhånd der. Han advarte i en artikkel i svensk Hundsport for noen år siden om nettopp denne vanliggjøringen av bur, og også mot at vi mennesker - som jo har en tendens til å sette oss selv først - klarer å finne mange nye bruksområder for bur, mer enn bare for hjemme alene-situasjoner eller nattebruk:

Når hunden er våt etter tur og skal tørke, når den maser på gjestene, når ungene skal leke, bla bla bla - som stort sett handler om at eier ikke gidder, enten det er å lære inn akseptabel atferd eller rett og slett tørke bikkja.

Han advarte SKARPT mot at dette skulle komme etter i Skandinavia, men så er det altså nettopp det det gjør.

Men nå ser jeg også at nyansene kommer frem igjen i USA. Fant dette sitatet som del av en slags "allmenn informasjon" som jeg har funnet på en rekke dyrebeskyttelsesforeningers hjemmesider rundt om i USA, og som også gjerne siterer Jean Donaldson, sånn filosofimessig:

"Ironically, the very device designed to provide safe confinement indoors, the dog crate, is sometimes used, or misused, so that it creates problems rather than aiding in preventing them. Dogs confined in crates for long periods of time can develop undesirable behaviors, and excessive crating often exacerbates any underlying behavior problems. Overuse of the crate can result in a dog that is hyperexcitable outside of the crate. Conversely, some dogs that are crated too long become depressed. A preexisting problem such as aggression or timidity may intensify in response to the dog’s frustration at being crated excessively."

Altså at buret misbrukes, og skaper problemer istedet - at hunder som ligger mye i bur kan utvikle uønskede problemer, at overdreven burbruk fører til forsterkning av underliggende atferdsproblemer, at hunder blir overopphissede utenfor buret etter mange timer inni, og at for mye burbruk fører til deprimerte hunder i lengden.

Nettopp denne passiviseringen var Anders Hallgren svært opptatt av - og mente at det burde få iallfall konkurransemennesker til å stoppe opp og tenke, særlig de som trener positivt og hevder de er opptatt av hundens egetinitiativ (klikkertrenerne).

Når det gjelder Jean Donaldson, så er det jo viktig å huske på at hun svært ofte jobber med problemhunder - og er engasjert i en californisk dyrebeskyttelses/omplasseringsorganisasjon, altså hvor mye handler om mishandlede/omplasserte hunder, altså problemhunder som kan TRENGE vettug burbruk som trening.

Her snakker vi om de NORMALE NORSKE HUNDENE, der forholdsvis få er omplassert i forhold til USA, der vi har en helt annen måte å ha hund på i forhold til "ekstremitetene", som kommer til sine eiere som ikke-ødelagte, men friske og sunne valper etc. De er i flertall!!! De få som "må" ha bur på grunn av atferdsproblemer er i mindretall. Resten handler om eiere som bommer på et eller annet, kort sagt - på dårlige råd fra oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurte bare på HVORFOR h*n var i mot bur, jeg synes på ingen måte at bur skal brukes som oppevaringsplass for pøblete valper i hytt og pine, bare nysgjerrig på HVOR/HVA motstanden av fornuftig burbruk kommer fra/av. Hvilke tanker som ligger bak.

Hva i huleste er "fornuftig" burbruk???

Det er vel opp til hver enkelt å vurdere ? Blir litt som å spørre "hva er fornuftig bilbruk".....

OK, jeg synes det er fornuftig å ha hund i bur hele døgnet bortsett fra når de 4x10 minuttene i døgnet den får gå ut å lufte seg på plenen.

Øhhh..... om dette virker fornuftig i ditt hode burde du nok revurdere hundeholdet ditt.... dette har overhode ingenting med den type burbruk jeg har beskrevet å gjøre og blir nok et søkt argument som bare bekrefter mitt startinnlegg, burmotstandere har en så svart/hvit verden at det er enten bur 24-7 eller ikke bur.

Åhhh - så det ER ikke opp til "hver enkelt" å vurdere hva som er fornuftig burbruk? Det er opp til DEG???

Da var jo det avklart. Nok en gang - "jeg" bruker bur fornuftig" og vet hva jeg holder på med - "andre bruker kanskje bur for mye", men min hund har det suverent. Da så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke lest HELE tråden.

Men jeg bruker bur. Stort bur, Kunne fint hatt plass til alle 3 hundene der samtidig(men noe som jeg ikke har seff). Bruker det ikke hele tiden, men det står åpent slik at dem kan gå inn å ut som dem vil, men når dem er alene hjemme noen timer så ligger aquila i bur, ellers så er hun inni skapet på kjøkkenet og drar ut søppel og spiser det hun kan. Og alt er ikke like bra for en hund å få i seg som dere vet. Derfor ligger hun da i bur så slipper hun å få i seg noe hun ikke skal.

Men alle er løse i huset når jeg er hjemme og når det er natta ligger som regel alle sammen utenfor soveroms døra mi å sover.

Når ungen er stor nok til å krabbe rundt og skal begynne å gå så kommer jeg til å ha en barnegrind mellom stua og resten av huset slik at hundene kan være i resten av huset utenom stua, og likvel følge med på det som skjer. Selvfølgelig skal også da få komme inn i stua inni mellom. Men jeg mener at hundene skal få slippe det at en unge på ustøe ben kan prøve å dra seg opp etter dem:P

Ja hundene er slik at føler dem at det blir for mye for dem så går dem unna, men jeg føler og mener at dette er den beste løsningen, siden jeg er alenemor. Og jeg syns dette er det beste for alle parter og hundene lider ikke av det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...