Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Jeg påstår ikke at bikkja mi liker buret? Jeg synes det er litt svada å påstå at bikkja mi hverken elsker eller hater buret. Hvem er der for å spørre henne? Hvem kan fortelle med hånda på hjertet at de vet nøyaktig hva hunden mener om det? Ingen.

Ang. kommentar om buret hennes; den grå teppebiten er lukt fra mamma og det er den eneste tingen som ikke blir spist i huset. Hånddukene får merkelappen avspist og blir litt gomlet på, men nå i senere måneder har hun måttet bytte til sammenbrettede sengesett så hun ikke spiser hånddukstoff også.

Ang. kommentar om størrelse: refererer til forskningsundersøkelse som ble framvist i siste retrievernytt: Labradoren er blandt de vokserne av alle hunderaser. Luna har ikke blitt mye større, tro det eller ei. Hun er forøvrig en meget liten Labrador, uten at det har noe direkte med diskusjonen å gjøre, så synes jeg overdrevne representasjoner er unødvendige?

Ang. kommentar om hva hunder liker / eller ei: som allerede sagt er det ingen som vet om bikkja elsker eller hater det. Men nå er det jo en gang sånn at man skaffet seg hunden. Man kjøpte bikkja, uten bur i tankene eller huset, men når den kom inn innså man at dette ikke kom til å gå uten bur. Alternativet var å omplassere bikkja, men når vi går så godt i lag som nå, og det krevde 4 måneder i bur om natten før hun kunne starte å være løs om natten omtrent hver natt i resten av sitt liv (vel, man vet jo aldri ang. f.eks hytte, veterinæropphold etc.). Bikkja mi ligger framdeles og sover i buret sitt om natten, selv om døra er åpen, så hun har tydeligvis ikke blitt hverken traumatisert eller har følt at det var et ubehagelig sted å stove. Samme logiske slutning bør en ta tak for ved andre hundeeiere som forteller det samme. Jeg påstår ikke hun "TRENGER" huler eller "ELSKER" buret, men jeg husker en setning jeg lærte helt tilbake i "2BI" - 2 klasse biologi. Alle organiske skapninger er autonome roboter som reagerer på ytre påvirkning. Det vil si at alle organiske skapninger reagerer på påvirkning relativt automatisk, og tilpasser seg slik at det blir best for dem.

Bikkja mi mener tydeligvis at det passer henne fint å sove i buret om natten, siden hun faktisk bruker det enda.

Selvfølgelig, vi er vel egentlig på samme side når det kommer til folk som oppbevarer hunden i bur hele tiden, noe som loven i Sverige ble skapt for? Folk som har bikkja i bur hele dagen, selv når de er hjemme. Når jeg tenker meg om har jeg jo faktisk opplevd dette selv (jakthund) - så det er kanskje ikke så uvanlig som man ønsker å tro.

Men alle saker har flere dimensjoner og jeg er en av de som bare så meg nødt til det. Jeg tenkte aldri at "oh yeah, bikkja mi SKAL bo i bur". Jeg visste faktisk ikke at jeg var så redd for tingene mine av varierende årsaker, men sånn ble det nå en gang, at jeg oppdaget det etter bikkja kom i hus. Når buret for oss funket som et direkte hjelpemiddel for å få søvn i hus og trygghet, da ser jeg ikke det helt store problemet. Ikke mener jeg at man skal bruke bur for hverken straff eller avlastning når man ellers er våken og hjemme, og har heller ikke gjort det selv. Jeg vil bruke bur så lenge jeg ser behovet for det, vil ikke fortsette å bruke det til evig tid bare fordi jeg mener at bur er ok.

Ang. kommentar om at Luna så for stor ut til det buret - så kan du bare spare deg for slike overdrevne kommentarer. Jeg regner med at du da mener man ikke skal la hunder stå ute i bånd alene og de bør kanskje helst ikke være i bånd ellers i livet? Siden de tydeligvis trenger uendelig mye plass? Føler du at bildet lyver litt om plassen eller? Jeg har bilde av meg selv inne i det buret, og jeg har allerede prøvd med meg og veninna mi inne i det buret. Det er plass til to 19årige jenter inne der, ja (ikke spør hvordan vi kom inn på den tanken) - og døra kunne lukkes.

Zoey, så lenge du ikke ser behovet selv, så er det innlysende at du ikke skjønner det. Jeg "skjønner" det selv, siden jeg leste mye om både bur og andre dimensjoner av hundehold før jeg fikk hunden. Tenkte også at det måtte da være unødvendig og jeg tenkte aldri på at jeg skulle bruke det. Vi brukte heller ikke bur på forrige hunden. Men når du først innser hvordan hundeholdet skal fungere å gå rundt, så ser du at det ikke bare er en enkel løsning for å få fred (støvsuger jeg så ligger luna og vil bli støvsuget ved siden av meg, dusjer jeg er hun gjerne i dusjen sammens med meg og drikker shampoovann og i oppdragelsen brukte jeg timeout i bånd). Det er når "rydde bort ting når man går" ikke hjelper, siden hunden alltid finner noe å spise på. Det er når du vet i bakhodet at den er en fare for seg selv. Når man ikke har mulighet til å avgrense områder (f.eks når man bor hos andre).

Så _jeg_ er personlig "drittlei" av folk som bare har bestemt seg for at ALT med bur er negativt, og uansett hva folk skriver, så er det ikke noen som helst åpning omså for FORSTÅELSE (for jeg mener jo ikke å "omvende" burhatere til bur, er vel på linje med å snu sosialist til kapitalist?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar

som nevnt tidligere, er jeg selv burbruker, til tider. men jeg har aldri påstått at det er til hundens beste heller. de gangene det skjer, er det kun av ren latskap fra min side . eller at det er praktisk der og da(er sjelden det skjer....) skal man bruke bur, synes jeg det er vesentlig at buret er stooooooort. bruker 5er buret til kelpien. rottweileren er for stor til å være i bur (kun i bil) har man plass, og en hund som ikke hopper eller klatrer, er jo en binge laaangt bedre enn bur. men i bunn og grunn synes jeg bikkjenes daglige livskvalitet, mosjon, og hverdag er langt på vei mere å ta tak i enn om den oppholder seg noen timer i et bur(stort nok vel og merke..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med Wretch`s labb, kan det være litt i det som Gry Løberg tok opp i en annen tråd her, at stadig flere labradorer faktisk er i overkant stressede ? Hun fikk jo inn stadig flere spes svarte hanner med adferdsproblemer.

Har selv hatt en svart labb hanne, han brukte jeg også bur til. Lapphunden jeg har nå bruker jeg kun bur i bilen til (bortsett fra den uka i august når vi var på camping) så det er ikke snakk om at jeg mener bur og valper er en naturlig kombinasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg påstår ikke at bikkja mi liker buret? Jeg synes det er litt svada å påstå at bikkja mi hverken elsker eller hater buret. Hvem er der for å spørre henne? Hvem kan fortelle med hånda på hjertet at de vet nøyaktig hva hunden mener om det? Ingen.

Jeg kan si med handa på hjertet at jeg vet nøyaktig hva begge mine hunder mener om bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener de det er skummelt? Mener de det er vondt? Mener de det er trangt? Varmt/kaldt? Mener de at de synes det er helt greit, men foretrekker gulvet? Eller at de synes det er ekkelt å ligge i buret og vil aaaaldri gå å legge seg i buret?

Nå mener jeg ikke å være vanskelig eller overpositiv buret, men la meg gi ett eksempel: bare fordi jeg foretrekker å legge meg i senga og sove, framfor å sove på soffaen, så betyr det ikke at jeg hater soffaen eller synes den er forjævlig. Det kan jo hende en annen person ikke taklet å sove på soffaen i det hele tatt, og synes det er klastrofobisk og ******. Vanskelig å vite med mindre du spør.

Selvfølgelig, du bruker ikke bur på en hund som friker ut i buret. Som virkelig virkelig ikke synes noe om det, og det vises på kroppsholdning, lyd og atferd. Og det er ikke vanskelig å se. Men ikke alle hunder oppfører seg likt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veel, jeg kan lese hundene mine jeg. Det er ganske enkelt fatkisk. Alt du trenger gjøre er å se den inn i øynene, så forteller den deg alt du trenger vite.

Selv om din hund ligger rolig i buret og virker ganske avslappet på deg, vil ikke si at den er det.

Kanskje du ikke er så god på å lese hunden din. Og jeg synes forresten ditt eksempel er helt bak mål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veel, jeg kan lese hundene mine jeg. Det er ganske enkelt fatkisk. Alt du trenger gjøre er å se den inn i øynene, så forteller den deg alt du trenger vite.

Selv om din hund ligger rolig i buret og virker ganske avslappet på deg, vil ikke si at den er det.

Kanskje du ikke er så god på å lese hunden din. Og jeg synes forresten ditt eksempel er helt bak mål.

Det du egentlig sier er at de som ikke bruker bur kan lese hundene sine, men de som bruker bur og hevder hunden trives med det ikke kan lese hundene sine ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du egentlig sier er at de som ikke bruker bur kan lese hundene sine, men de som bruker bur og hevder hunden trives med det ikke kan lese hundene sine ?

Nå sier jeg ikke alle, men de fleste jeg vet om som bruker bur, virker temmlig blinde på hva hunden egentli sier dem. Noen kan ikke se, mens andre igjen ikke vil se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sier jeg ikke alle, men de fleste jeg vet om som bruker bur, virker temmlig blinde på hva hunden egentli sier dem. Noen kan ikke se, mens andre igjen ikke vil se.

Riktig...

Da er nok jeg blant de som har selektivt syn, har hatt en valp i bur og en uten.

Kan virkelig ikke si at jeg har sett noen forskjell som kan være knyttet til bur....

Labben tuslet inn i buret sitt om kvelden med like stor selvfølge som lappisen tusler inn på soverommet for å legge seg. Labben veltet seg rundt i buret og la seg til rette med bena opp langs burveggen med et fornøyd sukk, lappisen dunker ned på soveromsgulvet med akkurat de samme, fornøyde lydene...

De aller fleste som bruker bur bruker det når hunden skal være alene. Du tror ikke det like gjerne kan være en reaksjon på å bli forlatt som selve buret ? Tenker da på de du "ser" ........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

XL

Tenkte meg det. XL fashion ultra har min mor som flybur, og siden jeg er her nå prøvde jeg det på min labrador. Jeg tviler på at din labrador som voksen er særlig mye mindre enn min, da min er 3 cm under standarden og veier 25 kilo. Men i dette buret klarer hun ikke å ligge slik hun vanligvis gjør, da bredden bare er 68 cm. Og jeg kan sikkert få plass til meg + en til, men sitter jeg behagelig da? Gjorde dere det kanskje?

Jeg syns ikke XL er stort nok for en labrador, liten eller ei. Har du bildet vi spurte om? Kan vi få se bilde av hundene din slik hun ser ut når hun sitter, ligger og står i buret nå?

Og en labrador vokser mye fra den er 4 mnd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

XL

Handler jo ikke om å være selektiv? Jeg ville jo ikke brukt bur om bikkja mi ikke likte det, selv etter burtrening.

Og dette sa du isted: Jeg påstår ikke at bikkja mi liker buret? Jeg synes det er litt svada å påstå at bikkja mi hverken elsker eller hater buret. Hvem er der for å spørre henne? Hvem kan fortelle med hånda på hjertet at de vet nøyaktig hva hunden mener om det? Ingen.

Selvmotsigende?

Hva pokker har et bur å gjøre andre plasser enn i bilen? Som sagt før i denne tråden, å ha hund er ikke et selvfølge. Det må legges til rette, og hunder er forskjellige. Selv om du ikke klarer å holde hund uten å måtte ty til bur, betyr ikke at det ikke er mulig for andre. Og det vil si ganske mange.

Jeg er imot bruk av bur så lenge burdøra er lukket. Om Labben din Landy ligger i bur om nettene har jeg ingenting imot det, så lenge burdøra står åpne.

Jeg ser heller ingen grunn til å putte noen av mine bikkjer i bur når de skal være alene. Jeg har en romslig gang der det er minimalt med ting de kan finne på å ødelegge om de skulle finne på noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte meg det. XL fashion ultra har min mor som flybur, og siden jeg er her nå prøvde jeg det på min labrador. Jeg tviler på at din labrador som voksen er særlig mye mindre enn min, da min er 3 cm under standarden og veier 25 kilo. Men i dette buret klarer hun ikke å ligge slik hun vanligvis gjør, da bredden bare er 68 cm. Og jeg kan sikkert få plass til meg + en til, men sitter jeg behagelig da? Gjorde dere det kanskje?

Jeg syns ikke XL er stort nok for en labrador, liten eller ei. Har du bildet vi spurte om? Kan vi få se bilde av hundene din slik hun ser ut når hun sitter, ligger og står i buret nå?

Og en labrador vokser mye fra den er 4 mnd!

Jeg har også det buret som flybur. Og det var forlite til "oppbevaring" av Kahlo før hun var 4 mnd. av samme grunn som du beskriver, fordi det er for smalt. Brukte litt tid på å vende henne til det før vi fløy første gangen, og veldig tydelig at det ikke er noe værende plass for en hund med litt lengde på beina. Det fungerer ypperlig den tiden vi bruker på reise, men ikke noe mer enn det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er imot bruk av bur så lenge burdøra er lukket. Om Labben din Landy ligger i bur om nettene har jeg ingenting imot det, så lenge burdøra står åpne.

Nå må jeg ærlig innrømme at jeg ikke bryr meg så veldig om du synes det er ok eller ei at labben vi hadde lå i bur om natta da han var helt liten.

Årsaken til at jeg brukte bur på ham har jeg skrevet om tidligere i denne tråden.

Lapphunden vi har nå brukes det ikke bur til inne, tanken har ikke falt meg inn en gang.

Men, får jeg en til som labradoren en gang i tiden vil bur bli vurdert igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er jo faktisk ikke sånn at hunder som er i bur (av og til) har det vondt, og hunder som ikke er det, har det bedre(bra). det er ikke svart /hvitt dette her. jeg tør påstå at mine hunder har det laaaangt bedre enn mange hunder som ikke er i bur, eller som er det :rolleyes: hva er kvalifikasjoner på at en hund har det bra ??? :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og dette sa du isted: Jeg påstår ikke at bikkja mi liker buret? Jeg synes det er litt svada å påstå at bikkja mi hverken elsker eller hater buret. Hvem er der for å spørre henne? Hvem kan fortelle med hånda på hjertet at de vet nøyaktig hva hunden mener om det? Ingen.

Selvmotsigende?

Nei. Forskjellen er at du tydeligvis "ser" på hundene dine at de ikke liker bur, siden du var så vanvittig klar på det. Dette tolket jeg som at de piper, klorer og ikke takler å sitte i bur, noe som kan både inneholde det at de forbinder bur med smerte, å være alene, at de ikke takler å være innestengt, at de ikke liker ditt eller datt. Poenget er at hunden tydelig ikke klarer å være i buret, og da mener jeg selvfølgelig at hunden skal slippe!

Det er forskjell på slike hunder, mot det dere burmotstandere sier: at hunden innerst inne ikke liker å være i bur. At den ikke får ligge på de måtene den innerst inne har lyst til og så videre. DER sier jeg at ingen kan si om bikkja liker det eller ei, hvis den ikke gjør noe motstand i buret. Ser du forskjellen? :ahappy:

Hva pokker har et bur å gjøre andre plasser enn i bilen? Som sagt før i denne tråden, å ha hund er ikke et selvfølge. Det må legges til rette, og hunder er forskjellige. Selv om du ikke klarer å holde hund uten å måtte ty til bur, betyr ikke at det ikke er mulig for andre. Og det vil si ganske mange.

Jeg er imot bruk av bur så lenge burdøra er lukket. Om Labben din Landy ligger i bur om nettene har jeg ingenting imot det, så lenge burdøra står åpne.

Jeg ser heller ingen grunn til å putte noen av mine bikkjer i bur når de skal være alene. Jeg har en romslig gang der det er minimalt med ting de kan finne på å ødelegge om de skulle finne på noe.

Og her begynner du med påstander og deler av ditt hundehold som ikke har noe med meg eller burbruken min å gjøre.

Raksha, du har en RIESENschnauzer. Det faller litt ut av sammenhengen :lol:

Labradoren min er liten. den er 50 cm og veier 24 kg. Kan godt ta bilder, men da må dere ha tålmodighet i ræva og ikke surke over å ikke få det med en gang. :ahappy: Forøvrig påstår jeg ikke at stort bur på noen måte rettferdighetsgjør burbruk, men det skal selvfølgelig være plass til å stå / sitte og ligge når man først bruker bur.

Som Landy sier, jeg ville også måttet bruke bur om min neste hund blir slik den jeg har nå er. Dog skjer det neppe siden jeg neste gang skal ha VOKSEN hund, og ikke valp :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raksha, du har en RIESENschnauzer. Det faller litt ut av sammenhengen :ahappy:

Labradoren min er liten. den er 50 cm og veier 24 kg. Kan godt ta bilder, men da må dere ha tålmodighet i ræva og ikke surke over å ikke få det med en gang. :ahappy: Forøvrig påstår jeg ikke at stort bur på noen måte rettferdighetsgjør burbruk, men det skal selvfølgelig være plass til å stå / sitte og ligge når man først bruker bur.

Ja, jeg har en riesen, hun har aldri vært store flisa, nå - som hun er snart åtte mnd, så er hun rett over 60 cm og 23 kg. Jeg skrev at buret var forlite til "oppbevaring" FØR hun var fire mnd. Hun var betraktelig mindre da hun var 4 mnd. enn det din er nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren min er liten. den er 50 cm og veier 24 kg.

På bloggen din står det at 8mndr gammel var hun 52cm og 26kg. Må bare spørre, hvor ligger 'skrivefeilen'? Om det er sånn at du må trekke fra et par cm her og et par kg der for å rettferdiggjøre burbruken din, er det ikke noe galt da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bloggen. Jeg har med vilje overdrevet så jeg skal slippe å redigere hele tiden :ahappy:

Altså.. det står jo tross alt at hun var 52cm og 26kg 8mndr gammel. Trenger ikke redigere hele tiden da vøtt. :ahappy: I så fall er det alderen du må passe på å få redigert etter hvert som månedene går.. sorry, I don't buy it

Jeg er ikke ute etter å drite deg ut eller ha noe personangrep, men synes det blir for dumt når folk skal begynne å lyve for å 'vinne' diskusjoner. Da er det som oftest noe som er galt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Forskjellen er at du tydeligvis "ser" på hundene dine at de ikke liker bur, siden du var så vanvittig klar på det. Dette tolket jeg som at de piper, klorer og ikke takler å sitte i bur, noe som kan både inneholde det at de forbinder bur med smerte, å være alene, at de ikke takler å være innestengt, at de ikke liker ditt eller datt. Poenget er at hunden tydelig ikke klarer å være i buret, og da mener jeg selvfølgelig at hunden skal slippe!

Det er forskjell på slike hunder, mot det dere burmotstandere sier: at hunden innerst inne ikke liker å være i bur. At den ikke får ligge på de måtene den innerst inne har lyst til og så videre. DER sier jeg at ingen kan si om bikkja liker det eller ei, hvis den ikke gjør noe motstand i buret. Ser du forskjellen? :ahappy:

Og her begynner du med påstander og deler av ditt hundehold som ikke har noe med meg eller burbruken min å gjøre.

Åjada, jeg ser forskjellen, men du ser ikke mitt poeng.

Mine hunder klarer helt fint å ligge i ro i bur. Det jeg mener med at jeg "ser" på hundene mine at de ikke liker å ligge i buret, er at jeg leser dem. Ikke noe simsalabim. Alt jeg trenger gjøre for å finne ut hva min hund tenker i dette øyeblikk er å se den inn i øynene. Det høres litt klisjéaktig ut, jeg vet det, men du burde prøve det engang. Hunder er ganske ukompliserte om du ser på det på den måten. De lever i nået. Akkurat nå f.eks kan jeg se at hunden min har veldig lyst å leke med frisbeen som jeg har i hånda, selv om hun ligger rolig på gulvet og ikke viser det på noen annen måte enn med øynene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså.. det står jo tross alt at hun var 52cm og 26kg 8mndr gammel. Trenger ikke redigere hele tiden da vøtt. :ahappy: I så fall er det alderen du må passe på å få redigert etter hvert som månedene går.. sorry, I don't buy it

Jeg er ikke ute etter å drite deg ut eller ha noe personangrep, men synes det blir for dumt når folk skal begynne å lyve for å 'vinne' diskusjoner. Da er det som oftest noe som er galt

Vekta er faktisk ikke 26 kg, og høyden varierer. Du kan komme å måle selv :ahappy: Greiere å overdrive i egen blogg, enn i diskusjoner. For å være HELT ærlig, tror jeg hun hopper mellom 49 cm - 53 cm, og dag-til-dag vekta også varierer med 3 kg. For uansett hvor mange ganger jeg måler det, så er det aldri likt. Uten at det har noe DIREKTE med noe å gjøre, 2 cm eller 2 kg har lite å gjøre i den store sammenhengen hvor bikkja mi bare er en liten sjel som aldri kommer til å være noe utstillingshund.

PS: et lite tips er å ikke quote ting du skriver, siden det allerede står i posten rett over deg.

Og ja, susieb, det høres klisjeaktig ut. Hvis du mener du kan lese det så må jo bikkja virkelig ligge der og være som ei fjær som venter på å bli sluppet ut, som igjen viser til en hund som ikke takler å være i bur og ikke bør være i bur. Hvis du enda mener at nei, ser jo egentlig ikke hunden og den ligger der inne men jeg "kjenner på meg" den ikke vil være der, så blir det enda mer klisje og vet ikke helt hva annet jeg kan si enn at det blir for vagt til at jeg orker å kommentere det noe lengre. Eneste jeg kjenner når bikkja går i buret er en følelse av sikkerhet i det jeg hører snorkingen skrus på og lyset slukkes mens jeg går ut døra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å gu...

Det jeg mener er at jeg kan se på øynene til hundene mine hva de ønsker. Hvilken sinnstillstand de er i osv. På samme måte som jeg ser på øynene til mennesker om de er triste, glade osv.

Jeg sier ikke at hundene mine takler bur, for de gjør de. Men det er jo ikke svart-hvit, man kan jo takle ting fint selv om man ikke liker det?

Hundene mine kan ligge helt normalt i buret, men samtidig kan jeg se at det ikke er det de vil. Tror ikke du kommer til å skjønne hva jeg mener, du ser tydeligvis bare hvordan ting er på overflaten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...