Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere med Dachs eller Bassethound?


dropsen88

Recommended Posts

Ja vi er altså på utskikk etter en jakthund, men også en familie hund. Vi har en mops fra før som er skikkelig sofahund men også veldig glad i barn og andre mennesker han treffer på.

Så dere som har enten dachs eller basset hound, kan dere fortelle litt positive/negative sider ved dem? Er litt usikker på hvilken vi skal velge. Har lyst på en liten hund til, vet dachsen ikke er så veldig stor, men er bassethounden så mye større?

Og hvilken type jakt kan de brukes på?

Mannen går både på rådyrjakt, hjortejakt og småvillt.

Vet dachsen kan bjeffe en del, hvordan er det med bassethounden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes jo flere aktuelle raser enn bare basset hound og dachs. Basset fauve de bretagne, grand basset griffon vendeen, petit basset griffon vendeen og andre basset- og griffonraser er større enn dachs og mindre enn basset hound (som ikke nødvendigvis er så høy, men veldig svær allikevel). Jeg har inntrykk av at disse rasene er omgjengelige, trygge, sjarmerende og fine familiehunder, samtidig som de er aktive og egner seg godt til de jaktformene de er avlet fram til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dachsen er en morsom hund som kan brukes til det meste!

Vi går ikke på jakt selv, men dachsen brukes til både rådyr, hjort og småvilt her i landet. I utlandet også villsvin og annet, så det er en ordentlig tøffing.

Våre dachser liker seg ute på tur og holder fint følge hele dagen så lenge det er gå-tempo, dvs sykkelturer og skiturer må tilpasses de korte bena!

De liker å få oppgaver å jobbe med; gjerne sportrening, lydighet eller agility. Bryr seg nok ikke så mye om andre hunder (kan ha en favoritt venn eller to), men er veldig glad i mennesker og mye kos. Siden de i utgangspunktet er en hihund har de ingen problemer med å ligge under en varm dyne! :)

De to vi har er veldig forskjellige som typer (og i størrelse); en har mye temperament - den andre rolig og godmodig, en klarer seg godt alene - den andre vil ha hele flokken samlet, en er kresen på mat - den andre tenker stort sett bare på mat! Mulig det er typisk for dachs at det kan være stor forskjell på de!

:)

Du kan lese mer om dachser på dette forumet (må registrere deg for å lese innleggene):

http://www.makephpbb.com/dachshund/index.p...forum=dachshund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg tar feil, men jeg innbiller meg at moderne basset hounds egentlig er litt for ekstreme til at de skal være noe særlig på jakt? De er temmelig tunge og kortbente i hvert fall. Tror vel de andre basset-variantene er mer vanlige blant jegere i hvert fall. Uansett har jeg inntrykk av at basset hounds er noe mer godmodige enn dachser, men det skal du ta med en klype salt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Har selv dachs og er veldig fornøyd med det valget.

En dachs er nok kjent for å være sta og lytte når den selv vil lytte til sin eier, må vel innrømme at det kanskje stemmer litt.

Hun har jaktinstinktet inne selv om vi ikke har begynt å jakte med henne enda, da vi først skal få henne godkjent som ettersøkshund.

Dachs er en god familiehund og hvertfall våres og min kjærestes foreldre sin er veldig glad i kos og fang.

Vår erfaring er at tisper kan ha en tendens til å bjeffe litt mer enn hannbikkjer. Men det er kanskje en treningssak og hvor mye en bryr seg om det.

Vår hund skal fortrinnsvis brukes til rådyr, men de kan også brukes til hjort, rev, grevling, mink, hare.

De kan også være veldig glad i andre hunder og hilser mer enn gjerne på. Dette gjelder også mennesker, men dette er også noe som kan trenes til at de ikke gjør det unødvendig mye.

Dachs kan komme i flere høyder, slik som våres og min kjærestes foreldre sin er det ca 3-5 cm høydeforskjell på. Dette er da en hanhund og en tispe.

Det er hvertfall en ting jeg vet for sikkert og det er det at de er veldig glad i å bli gått tur med og gjerne lengre turer også. Og de kan gjerne ha like mye energi når de kommer tilbake fra turen, selv hvor tung, lang og hard den har vært. Men de roer seg som regel fort igjen etter et mindre "utbrudd" av energi.

Lykke til med valg av hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså.. Basset hound er ikke noe reellt alternativ som jakthund. Den har for lengst blitt en ekstremavlet utstillings/selskapshund, med en bygning som tillater lite bruk i skogen...

Alternativene dine blir heller:

Dachs (kort eller striåret standard fra jaktlinjer)

Drever

Beagle

En av de andre Basset variantene (Fauwe, Petit, Artesiend, bleu gascogne)

Alpinsk dachsbrache (kortdrivende i forhold til de andre, da..)

Størrelsesmessig er Dachsen minst, så beagle. De andre er i grunn ganske store hunder med korte bein.

Lykke til med valget:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisan:)

Skal bare si litt om den rasen jeg har erfaring med, så blir dårlig sammenligening da fra min side..

Jeg har hatt Basset Hound for noen år siden (den var født i -99) og jeg må si meg enig i at utstillingsvarianten desverre har tatt en trist vei mht utseendet og bruksmuligheten. Tispen jeg hadde var da en typsisk variant av utseendet og gjorde det svært godt på utstiling. Hun var MYE lettere enn de man ser i dag, og hun var faktisk like rask til bens som min unge dalmatiner. Hun hadde ingen problmer i terreng og spor, og beveget seg raskt og effektivt, og ble aldri sliten. De jeg ser i dag på utstilling er ofte alt for lavstilte, for mye hud og rett og slett feite. De kan ikke sammenligens med typen som min tispe var. Så om du skulle velge Basset Hound, så velg fra oppdrettere som selv bruker til jakt og prioriterer gemytt, helse og bruksegeksaper fremfor utstilling- tipper Sverige/Finland er å foretrekke fremfor Norge med tanke på hvor du skal lete etter en slik oppdretter.

Så finner du rett hund kan de være flotte til kombinasjonen familie/jakt. Str.messig er de er stor hund med korte ben. Tispen min veiderundt 27-28 kg om jeg ikke husker feil, og den var slank og fin:)

Basset Hound er ikke de letteste hundene, da de lett kan missforståes. De er myke hunder som tåler hardt behandling svært dårlig, men siden de er så sta og seige, oppfattes de lett som ulydige og vanskelige. Så de passer best for folk med stor tålmodighet, god humor og som bruker positive, men konsekvente metoder:) Hvordan denne rasen er i dag mht tilgjengelighet og mentalitet er jeg faktisk ikke sikker på, går jo ann å ta en titt på MH fra genetica for å se hva som er mentalbeskrevet i Sverige hvertfall. En god og trygg Basset Hound skal være tilgjengelig mot mennesker og gen. lage lite lyd i hverdagen.

Helsemessig vet jeg ikke hvordan rasen ligger ann i dag, men jeg mener å huske at det er en del allergi og hudproblemer på enkelte linjer. Øyene og ører er også lett utsatt for infeksjoner ol.

Jeg har de siste årene hatt en del av Artesiend på kurs, og må si jeg liker det jeg har sett svært godt. De er lettere og virker som bruksegenskapene er mer i behold og prioritert i avl enn hos Bassset Hound. Så det er jo kanskje noe å sjekke ut...

Lykke til med valg av hund:)

mvh Marita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...