Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere med Dachs eller Bassethound?


dropsen88

Recommended Posts

Ja vi er altså på utskikk etter en jakthund, men også en familie hund. Vi har en mops fra før som er skikkelig sofahund men også veldig glad i barn og andre mennesker han treffer på.

Så dere som har enten dachs eller basset hound, kan dere fortelle litt positive/negative sider ved dem? Er litt usikker på hvilken vi skal velge. Har lyst på en liten hund til, vet dachsen ikke er så veldig stor, men er bassethounden så mye større?

Og hvilken type jakt kan de brukes på?

Mannen går både på rådyrjakt, hjortejakt og småvillt.

Vet dachsen kan bjeffe en del, hvordan er det med bassethounden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes jo flere aktuelle raser enn bare basset hound og dachs. Basset fauve de bretagne, grand basset griffon vendeen, petit basset griffon vendeen og andre basset- og griffonraser er større enn dachs og mindre enn basset hound (som ikke nødvendigvis er så høy, men veldig svær allikevel). Jeg har inntrykk av at disse rasene er omgjengelige, trygge, sjarmerende og fine familiehunder, samtidig som de er aktive og egner seg godt til de jaktformene de er avlet fram til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dachsen er en morsom hund som kan brukes til det meste!

Vi går ikke på jakt selv, men dachsen brukes til både rådyr, hjort og småvilt her i landet. I utlandet også villsvin og annet, så det er en ordentlig tøffing.

Våre dachser liker seg ute på tur og holder fint følge hele dagen så lenge det er gå-tempo, dvs sykkelturer og skiturer må tilpasses de korte bena!

De liker å få oppgaver å jobbe med; gjerne sportrening, lydighet eller agility. Bryr seg nok ikke så mye om andre hunder (kan ha en favoritt venn eller to), men er veldig glad i mennesker og mye kos. Siden de i utgangspunktet er en hihund har de ingen problemer med å ligge under en varm dyne! :)

De to vi har er veldig forskjellige som typer (og i størrelse); en har mye temperament - den andre rolig og godmodig, en klarer seg godt alene - den andre vil ha hele flokken samlet, en er kresen på mat - den andre tenker stort sett bare på mat! Mulig det er typisk for dachs at det kan være stor forskjell på de!

:)

Du kan lese mer om dachser på dette forumet (må registrere deg for å lese innleggene):

http://www.makephpbb.com/dachshund/index.p...forum=dachshund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg tar feil, men jeg innbiller meg at moderne basset hounds egentlig er litt for ekstreme til at de skal være noe særlig på jakt? De er temmelig tunge og kortbente i hvert fall. Tror vel de andre basset-variantene er mer vanlige blant jegere i hvert fall. Uansett har jeg inntrykk av at basset hounds er noe mer godmodige enn dachser, men det skal du ta med en klype salt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Har selv dachs og er veldig fornøyd med det valget.

En dachs er nok kjent for å være sta og lytte når den selv vil lytte til sin eier, må vel innrømme at det kanskje stemmer litt.

Hun har jaktinstinktet inne selv om vi ikke har begynt å jakte med henne enda, da vi først skal få henne godkjent som ettersøkshund.

Dachs er en god familiehund og hvertfall våres og min kjærestes foreldre sin er veldig glad i kos og fang.

Vår erfaring er at tisper kan ha en tendens til å bjeffe litt mer enn hannbikkjer. Men det er kanskje en treningssak og hvor mye en bryr seg om det.

Vår hund skal fortrinnsvis brukes til rådyr, men de kan også brukes til hjort, rev, grevling, mink, hare.

De kan også være veldig glad i andre hunder og hilser mer enn gjerne på. Dette gjelder også mennesker, men dette er også noe som kan trenes til at de ikke gjør det unødvendig mye.

Dachs kan komme i flere høyder, slik som våres og min kjærestes foreldre sin er det ca 3-5 cm høydeforskjell på. Dette er da en hanhund og en tispe.

Det er hvertfall en ting jeg vet for sikkert og det er det at de er veldig glad i å bli gått tur med og gjerne lengre turer også. Og de kan gjerne ha like mye energi når de kommer tilbake fra turen, selv hvor tung, lang og hard den har vært. Men de roer seg som regel fort igjen etter et mindre "utbrudd" av energi.

Lykke til med valg av hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså.. Basset hound er ikke noe reellt alternativ som jakthund. Den har for lengst blitt en ekstremavlet utstillings/selskapshund, med en bygning som tillater lite bruk i skogen...

Alternativene dine blir heller:

Dachs (kort eller striåret standard fra jaktlinjer)

Drever

Beagle

En av de andre Basset variantene (Fauwe, Petit, Artesiend, bleu gascogne)

Alpinsk dachsbrache (kortdrivende i forhold til de andre, da..)

Størrelsesmessig er Dachsen minst, så beagle. De andre er i grunn ganske store hunder med korte bein.

Lykke til med valget:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisan:)

Skal bare si litt om den rasen jeg har erfaring med, så blir dårlig sammenligening da fra min side..

Jeg har hatt Basset Hound for noen år siden (den var født i -99) og jeg må si meg enig i at utstillingsvarianten desverre har tatt en trist vei mht utseendet og bruksmuligheten. Tispen jeg hadde var da en typsisk variant av utseendet og gjorde det svært godt på utstiling. Hun var MYE lettere enn de man ser i dag, og hun var faktisk like rask til bens som min unge dalmatiner. Hun hadde ingen problmer i terreng og spor, og beveget seg raskt og effektivt, og ble aldri sliten. De jeg ser i dag på utstilling er ofte alt for lavstilte, for mye hud og rett og slett feite. De kan ikke sammenligens med typen som min tispe var. Så om du skulle velge Basset Hound, så velg fra oppdrettere som selv bruker til jakt og prioriterer gemytt, helse og bruksegeksaper fremfor utstilling- tipper Sverige/Finland er å foretrekke fremfor Norge med tanke på hvor du skal lete etter en slik oppdretter.

Så finner du rett hund kan de være flotte til kombinasjonen familie/jakt. Str.messig er de er stor hund med korte ben. Tispen min veiderundt 27-28 kg om jeg ikke husker feil, og den var slank og fin:)

Basset Hound er ikke de letteste hundene, da de lett kan missforståes. De er myke hunder som tåler hardt behandling svært dårlig, men siden de er så sta og seige, oppfattes de lett som ulydige og vanskelige. Så de passer best for folk med stor tålmodighet, god humor og som bruker positive, men konsekvente metoder:) Hvordan denne rasen er i dag mht tilgjengelighet og mentalitet er jeg faktisk ikke sikker på, går jo ann å ta en titt på MH fra genetica for å se hva som er mentalbeskrevet i Sverige hvertfall. En god og trygg Basset Hound skal være tilgjengelig mot mennesker og gen. lage lite lyd i hverdagen.

Helsemessig vet jeg ikke hvordan rasen ligger ann i dag, men jeg mener å huske at det er en del allergi og hudproblemer på enkelte linjer. Øyene og ører er også lett utsatt for infeksjoner ol.

Jeg har de siste årene hatt en del av Artesiend på kurs, og må si jeg liker det jeg har sett svært godt. De er lettere og virker som bruksegenskapene er mer i behold og prioritert i avl enn hos Bassset Hound. Så det er jo kanskje noe å sjekke ut...

Lykke til med valg av hund:)

mvh Marita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...