Gå til innhold
Hundesonen.no

Mosjon - aktivitetsbehov


michelangelo
 Share

Recommended Posts

Hei-hei..

Eg er eigar av ein voksen collie (6år) og ønsker meg så inderlig ein mops i tilegg.. Collien er veldig rolig, sedat, voksen. Mosjonen hans i det daglige er ca ein halvtime i tre-tida samen med 17-åringen og ein time på kvelden med meg (skogsveier utan bånd, eller langs vei i bånd). Turen med 17-åringen vil eg påstå er i moderat :innocent: tempo, medan mine turer om kvelden er litt skikkelig gå-tempo (men ingen springing)

Er hinsides forelska i mopsen, men har ingen erfaring med rasen utover det eg har lest og dei eg har kyssa på min vei...

Har erfaring med større hunder som labrador, golden, collie

I vår/sommar halvåret er me litt på fjellet (telt og kos). Såg ein plass her inne at Sita (trur det var det) var på telt-tur, så det ser jo fin-fint ut.

Ellers er me ein del ute i hagen om sommaren, då er jo sjølvsagt hundane med oss...

Bjeff-bjeff? Er det masse lyd i mopsen, sånn generelt? Collien "syng" litt og gir lyd når folk passerer huset... men er ellers ein rolig (kanskje litt for rolig) kar.

Håpar mange kan svare oss på dette med mosjonen og ellers ka for raser de har mopsen sammen med og korleis det fungerer :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres helt greit ut det ja :) Vår får som regel bare en tur om dagen, doturene blir enten bare i hagen eller bare ti minutter til en liten park i nærheten. Hovedturen i hverdagene er som regel 45min - 2 timer, med gjennomsnitt på 1 -1,5 time. Og vi går ganske raskt, og som regel delvis i skog/ulendt terreng hvor mopsen løper løs.

Mopsen legger lett på seg, og trenger mosjon for å holde vekta og kondisen ved like. I mine øyne er en halvtime i godt tempo et absolutt minimum av hva den trenger til daglig.

Fra vi fikk tispa vår har vi latt henne holde på ute i naturen uten å begrense henne. Vi presset henne heller ikke til å gå lange turer, men lot henne tilpasse tempoet selv. Vi gikk muligens noe galt frem, for hun har litt lett for å bli stressa. Men det er jo også greit å venne hunden til et aktivitetsnivå fra de er små av. Ikke at man skal gå 2-timers turer med en valp, men dette blir på samme måte som en krevende rase, at man tilpasser aktivitetsnivået relativt til hvordan man vil ha det når hunden blir voksen. Vi lurer veldig på å kjøpe oss pinscher, og vil tro den kommer til å trives godt med oss og turene mopsen får :) Men her blir det litt motsatt, jeg tenker vi begrenser pinscheren mer som liten for å ikke lage en hund som MÅ ha mange timers tur om dagen.

Ang bjeffing; som nevnt er mi litt stressa av seg. Hun varsler i huset om det kommer noen på døra (eller hunder på tv'en :P ) og kan bjeffe på hunder ute. Hun fins ikke aggressiv, det bare bobler litt over, og da bjeffer hun. Har sett mye lignende hos andre mopser også. Men vi trener kontinuerlig på kontakt og passering, og nå når hun er blitt litt voksen er det mindre og mindre bjeffing :D Bjeffinga hennes er forøvrig ikke sånn at hun henger seg opp og bjeffer lenge, det holder med 5-6 bjeff. Varierer litt det også da.

Til sist må jeg bare nevne at mopsen har forferdelig mye helseproblemer. Av den grunn kommer det neppe flere i hus hos oss. Vi sjekket lite om det før vi kjøpte, og hadde nok litt flaks. Likevel har vår lett for å få øyeinfeksjoner, veldig sensitiv hud og allergisk for div råvarer som er vanlige i for, blant annet ris. Vær nøye og sjekk rundt kullet du eventuelt kjøper fra, så slipper du å i verste fall måtte avlive hunden på grunn av raserelaterte problemer (det er langt fra vanlig, men det kan skje..). Men mopsen har jo det herligste gemyttet av alle rasene, så jeg skjønner godt at du er sjarmert :D

Lykke til! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei-hei..

Eg er eigar av ein voksen collie (6år) og ønsker meg så inderlig ein mops i tilegg.. Collien er veldig rolig, sedat, voksen. Mosjonen hans i det daglige er ca ein halvtime i tre-tida samen med 17-åringen og ein time på kvelden med meg (skogsveier utan bånd, eller langs vei i bånd). Turen med 17-åringen vil eg påstå er i moderat :) tempo, medan mine turer om kvelden er litt skikkelig gå-tempo (men ingen springing)

Er hinsides forelska i mopsen, men har ingen erfaring med rasen utover det eg har lest og dei eg har kyssa på min vei...

Har erfaring med større hunder som labrador, golden, collie

I vår/sommar halvåret er me litt på fjellet (telt og kos). Såg ein plass her inne at Sita (trur det var det) var på telt-tur, så det ser jo fin-fint ut.

Ellers er me ein del ute i hagen om sommaren, då er jo sjølvsagt hundane med oss...

Bjeff-bjeff? Er det masse lyd i mopsen, sånn generelt? Collien "syng" litt og gir lyd når folk passerer huset... men er ellers ein rolig (kanskje litt for rolig) kar.

Håpar mange kan svare oss på dette med mosjonen og ellers ka for raser de har mopsen sammen med og korleis det fungerer :P

Her er hundene på skogstur 1-2 timer vær dag, og da går de som regel løse, og løper å herjer rundt. Så det tror jeg ikke skal bli noe problem.

Det er vel egentlig generelt lite lyd i de tror jeg? Men har ett inntrykk av at det er mer lyd i tispene. Har hatt en hannhund, og har en hannhund nå, og ingen av de bjeffet/bjeffer i det hele tatt..

Tispen til familien kan bjeffe litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen..

Collien er også alltid laus på tur og me har den "lengste" turen på ca ein time i skog. Den "daffe-turen" med 16-åringen er vel ca to km og er meir å rekne som "avis-lesing" for hunden. Do-turane er også hjå oss anten i hagen eller rundt kvartalet..

Grunnen til at eg spør er at eg "har høyrt" at mopsen kan få pustebesvær osv ved anstrengelser, men då treng eg ikkje uroe meg meir for det. Eg har også sykla ein del med collien, men ser ikkje for meg ein ev mops med på tur ;) Har møtt nokon med schafer og mops på sykkel. Mopsen sit alltid i korga framme på styret. Det ser så koselig ut...

Ellers i livet er jo hunden med på det meste av turer (litt fjell og vidde om helgane dersom været er nokonlunde) og med på alt i heimen for øvrig.

(har for øvrig erfarin med "matvrak" - ein av mine tidlegare hundar var labrador. Me greidde å halde han slank til han passerte sju, men då måtte me "endre" matvanane. Samme turer og alt, men han var meir daff på turane og raste ikkje så mykje rundt i terrenget som før)

HVIS det blir mops, så vil eg sjekke nøye rundt.. Det er trist med arvelige (og menneske-skapte) problem. Men eg eeeer så sjarmert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...