Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er altfor lite om shih tzu-en her inne!

Jeg har ikke møtt så altfor mange shih tzu-er, men de jeg har møtt har vært valper eller nedklippede voksne, og veldig veldig menneskekjære. Jeg innser at jeg muligens sitter med et forvrengt bilde av rasen, men jeg har blitt litt sjarmert :innocent:

Er det noen her inne som har erfaring med rasen som har lyst å fortelle litt om gemytt, aktivitetsnivå o.l.? Duger de bare som pynt eller kan de brukes til noe? :whistle: Og hvordan er det med helsen på rasen?

Skrevet

Dette blir kanskje ikke helt det du hadde tenkt deg,ettersom de hundene jeg har møtt av rasen har vært veldig dårlige hunder rett og slett( men så skal det nevnes at oppdretter ikke var så seriøs heller...)

Min mormor har eid to stk. Den ene var ikke riktig skrudd sammen på en flekk, og hadde i tillegg en del helseproblemer. Ble avlivet 6-7år gammel pga gemyttet. Nr2 var bedre i hodet, men begynte å vise noen mindre hyggelige tendenser etterhvert han og,men før det rakk å bli noe mer med det så døde han plutselig to år gammel. Hjertet stoppet bare. Og jeg vet at minst tre hunder til derifra også var syke enten psykisk eller fysisk. Så for rasens skyld får jeg håpe at jeg har vært svært uheldig med mine møter...

Skrevet
Dette blir kanskje ikke helt det du hadde tenkt deg,ettersom de hundene jeg har møtt av rasen har vært veldig dårlige hunder rett og slett( men så skal det nevnes at oppdretter ikke var så seriøs heller...)

Jeg ønsker meg alt av svar. Kommer nok aldri til å få meg shih tzu selv, men ble oppriktig nysgjerrig på rasen :innocent:

Skrevet

Vi har hatt shih tzu, og bortsett fra at den for liten og har for mye pelsstell - er det en rase jeg virkelig har trivdes med!

Vi har hatt to hannhunder, og de har gått i flokk med flere bernere, også med bernerhannhund.

Shih tzu'ene vi hadde var i hvert fall utmerket i gemyttet - de har gått inn som suverene, ubestridte flokkledere, og hatt et fantastisk språk. De har styrt flokken bra, og vi har aldri sett antydning til konflikt - med unntak av én gang på 15 år. Og det er en avhengig av, når en har en rase som lett kan drepe den andre rasen med et hardt poteslag.

De har vært enormt sterke mentalt, uten å bikke over til arrogante og dårlige hunder (selv om det sies om rasen at den SKAL være arrogant, derav underbittet for å få et mer aristokratisk uttrykk...) i våre øyne.

Men pelsstellet klarte vi aldri. Før vi fikk shih tzu var vi alltid litt "fordømmende" mot de som skaffet pelsraser for å klippe de ned. Det ble for mye for oss, det var ikke lett å holde den i stand om gutta skulle få være med på det samme som bernerne. Det påstås at shih tzu'er i flott silkeutstillingspels også var på skogsturer - våre kunne ikke det, vi var kanskje ikke dedikert nok til pelsstellet. Så de ble klippet ned.

Jeg mener fremdeles at en må ta hele pakka når en velger en rase, og derfor kommer jeg aldri til å ha shih tzu igjen. Jeg synes også de blir for små, det er ikke nok "hund" for meg - for å si det litt flåsete. Men skulle jeg ombestemme meg og få lyst på miniatyr, ville jeg gått for shih tzu'en.

Helseproblem, tja, Admiralen slet mye med urinstein og urinveisinfeksjon, var operert for det en gang, men tetnet stadig og måtte tømmes manuelt med kateter. Aner ikke om det er et rasetrekk - Kimito, som hadde samme mamma, har aldri slitt med det. Men Admiralen var en fighter, vi var faktisk hos veterinæren to ganger for å avlive ham, fordi han var så plaget av urinplagene sine. Hadde ikke klart å tisse selv på flere dager, bare dryppet blod, måtte tømmes av oss. Men den som løfter beinet på veterinærens undersøkelsesbord og tisser jevnt og godt begge ganger, det var han... Han fikk spesialfôr som kurerte plagene, og kunne senere spise normalt fôr uten å få plagene tilbake. Han er den eneste hunden vi har hatt som har sovnet inn selv uten tilsynelatende sykdom. Jeg husker ikke helt alder, men han må ha blitt 12-13 år.

Broren lever enda, han blir 13 i mars. Han har ikke hatt annet enn gammelmannsplager de siste årene, før det var han frisk.

Et negativt trekk jeg har lagt merke til er dårlige tenner - de detter ut relativt tidlig, jeg er ikke vant til på berner at de mister tenner av seg selv... Men jeg har også hørt at det er tilfelle for miniatyrhunder generelt.

Det var et kjapt inntrykk og oppsummering av våre to shih tzu-gutter!

Skrevet
Et negativt trekk jeg har lagt merke til er dårlige tenner - de detter ut relativt tidlig, jeg er ikke vant til på berner at de mister tenner av seg selv... Men jeg har også hørt at det er tilfelle for miniatyrhunder generelt.

Er det vanlig at tennene på shih-tzu detter ut relativt tidlig av seg selv? Hvor tidlig er "relativt tidlig"? Det er stor forskjell på småhundrasene, og tannhelse har mye (men ikke alt) med hodefasong å gjøre. Det er kanskje shih-tzuens flate ansikt som gjør den mer utsatt ift. tannhelse?

Skrevet
Er det vanlig at tennene på shih-tzu detter ut relativt tidlig av seg selv? Hvor tidlig er "relativt tidlig"? Det er stor forskjell på småhundrasene, og tannhelse har mye (men ikke alt) med hodefasong å gjøre. Det er kanskje shih-tzuens flate ansikt som gjør den mer utsatt ift. tannhelse?

Jeg var kanskje litt generaliserende, men begge våre mistet tenner - tja, fra fem-seks år og utover? Og vi fikk da høre at det var "vanlig for småhunder" fra andre med rasen, og jeg har hørt dommere bemerke at en ikke er like streng på tannmangel på voksne miniatyrer, de hadde dem sikkert som små...

Jeg har også ei venninne som driver med havanaise, og har fått inntrykk av at hundene hennes får løse tenner som må trekkes når de blir eldre.

Jeg har aldri tenkt på shih tzu'en som flat i ansiktet, men det er klart de har et kortere snuteparti enn lhasa'n og havanaise. Dog har de underbitt, så overkjeven og snuta kan virke kortere av den grunn. Men om tannløsning er knyttet til tannhelse, aner jeg ikke.

Det virker jo logisk at om en tar som gitt at hunder mister tenner, tar en ikke hensyn til det i avlsarbeidet, og en får en ond sirkel. Men nå bare fabulerer jeg.

Men, rasen var aldri og vil aldri bli primærrasen vår, så jeg kjenner ikke dens avlsarbeid og historie så godt som på berner, så jeg er litt på tynn is her.

Skrevet
Det virker jo logisk at om en tar som gitt at hunder mister tenner, tar en ikke hensyn til det i avlsarbeidet, og en får en ond sirkel. Men nå bare fabulerer jeg.

Hadde det enda bare vært fabuleringer... Det er vel desverre enkelte som bruker det som en hvilepute at andre tilsvarende raser også "er sånn" og feier hele problemet under teppet i stedet for å gjøre noe med det :innocent: Dette gjelder forsåvidt ikke bare miniatyrer, men hundeavl generelt.

Personlig ville jeg syns det var unaturlig om mine hunder skulle begynne å miste tenner allerede i 5-6 årsalderen. (Den ene jeg hadde før, hadde hele perleraden intakt og i god stand i en alder av 10 år. Den andre slet mye med tannstein og trakk et par (friske) tenner i 7-årsalderen som forebyggende tiltak. Han ville riktignok vært nødt til å trekke flere tenner i 10-årsalderen. Den nåværende er bare 1.5 år, så der gjenstår det å se.)

Ang. neselengde på shih-tzu så er den ikke så flat som f.eks en mops, men det er vel ikke så mange cm det er snakk om heller? Shih-tzu er vel ikke blant "verstingene", men uansett regnes rasen blant de brakycephale - kortnesede - rasene. Jo kortere nese en hund har, jo dårligere plass blir det til tennene, og dette går som regel utover tannstilling og tannhelse.

Skrevet
Hadde det enda bare vært fabuleringer... Det er vel desverre enkelte som bruker det som en hvilepute at andre tilsvarende raser også "er sånn" og feier hele problemet under teppet i stedet for å gjøre noe med det :whistle: Dette gjelder forsåvidt ikke bare miniatyrer, men hundeavl generelt.

Personlig ville jeg syns det var unaturlig om mine hunder skulle begynne å miste tenner allerede i 5-6 årsalderen. (Den ene jeg hadde før, hadde hele perleraden intakt og i god stand i en alder av 10 år. Den andre slet mye med tannstein og trakk et par (friske) tenner i 7-årsalderen som forebyggende tiltak. Han ville riktignok vært nødt til å trekke flere tenner i 10-årsalderen. Den nåværende er bare 1.5 år, så der gjenstår det å se.)

Ang. neselengde på shih-tzu så er den ikke så flat som f.eks en mops, men det er vel ikke så mange cm det er snakk om heller? Shih-tzu er vel ikke blant "verstingene", men uansett regnes rasen blant de brakycephale - kortnesede - rasene. Jo kortere nese en hund har, jo dårligere plass blir det til tennene, og dette går som regel utover tannstilling og tannhelse.

Nei, jeg synes heller ikke det er normalt at tenner detter ut på unge hunder (en shih tzu på fem år er en ung hund), derav at jeg så på det som negativt. Men disse var halvbrødre, kanskje de linjene var verre enn andre? Igjen, aner ikke.

Og ja, avlsarbeidet i en rase blir sjelden bedre av å overse problem :poke:

Nå fikk jeg veldig lyst til å klemme og kjenne på hodet til Kimito, for jeg innbiller meg at nesa hans har litt lengde - men han sitter i Bodø, det er rart hva en ikke husker på en hund en kjenner godt, når en plutselig må vite det... :innocent:

Men det er klart - det er ikke samme lengde på snuta som på en havanaise, det er markante forskjeller.

  • 2 months later...
Skrevet

Morsomt å lese kommentarer om Shih Tzu.

En S.T nese skal være ca 2,5 cm, ikke lengre.

S.T skal være underbitt og noen er mer plaget med tenner enn andre. Imidlertid har jeg aldri hørt om noen som mister tenner i 5 - 6 års alder untatt ved slossin, biting i grinder etc...

Det som er vanlig er tannsten. Om man passer på å fjerne dette jevnlig, så vil ikke S.T heller miste tenner. S.T er en stor hund i en liten kropp. Rolig, arrogant, uredd ogimøtekommende, pratsom (ja noen prater), full av personlighet, snill, aldri agressiv (isåfall er det en syk hund).

Masse pelsarbeide som igjen begrenser turer for utstillingshundene.

Anbefaler likevel de som ikke tenker å stille ut, en S.T, klippe den kort å ta den med på tur. En kan gjerne si at da bør en velge en annen rase, men pga S.T herlige vesen så anbefaler jeg likevel det. :whistle:

  • 8 months later...
Skrevet

Dette var en tråd som ikke var brukt på lenge. Jeg puster like godt litt liv i den. Jeg var nettopp på tur i skogen og jeg synes at det er et flott syn når jeg ser min lille tispe med full utstillingslengde på pelsen hoppe over stokker og steiner. Jeg må plukke ut noen små pinner og greiner og børste eller bade henne når vi kommer hjem. Det er litt arbeid med pelsen. Men det er verdt det.

Hvorfor shih tzu: I kinesisk folketro er de ekstremt lykkebringende og skremmer bort onde ånder. Jeg pleier å spøke med at om man kan få noe med disse egenskapene, hvorfor da skaffe seg noe som ser ut som en hund :-)

Dette er alergivenlige hunder som i prinsippet ikke skal bjeffe. Men når det gjelder bjeffingen er det individuelle forskjeller.

De går ikke i bratte trapper. Men de er så forskjellige. Jeg har en som kan hoppe over gjæret på en meter eller grave seg under mens den andre aldri i verden ville funnet på noe slikt.

De er svert ulike personligheter og passer dermed til så mangt. Jeg har en som har gått en mengde lydighetskurs og en som ikke har gått et eneste kurs men som kan og kan brukes til så mye mer.

Hun presterte en glimrende freestyle oppvisning denne helgen, mens han bestemte seg for å forsvinne ut av ringen etter en tispe:-)

Shih tzu er kan trenes i lydighet agility eller freestyle. At det ikke er så mange som gjør det, er vel fordi det ikke er så mange som har denne rasen og de som har er fornøyd med å gå korte turer og stelle pels på noen herlige sosiale individer.

Skrevet

Har ikke rasen selv, men naboen eier en :ahappy:

Nyydelig liten tispe! Går alltid løs, hilser pent på både folk og andre hunder.

Pleier sitte utenfor hagen når eiern klipper plen osv.

Første gang jeg hilse på den polerte jeg bilen. Hunden kom tuslende å kikket på meg, så fort jeg snakket til den satt den seg ved siden av meg og forventa litt klapp.

Typisk "once in a lifetime" hund, som sjarmerer alt og alle med sin lille rosa sløyfe i panna hehe

Undervurdert rase flere burde eid :P

  • 3 weeks later...
Skrevet

Det er altfor lite om shih tzu-en her inne!

Jeg har ikke møtt så altfor mange shih tzu-er, men de jeg har møtt har vært valper eller nedklippede voksne, og veldig veldig menneskekjære. Jeg innser at jeg muligens sitter med et forvrengt bilde av rasen, men jeg har blitt litt sjarmert ;)

Er det noen her inne som har erfaring med rasen som har lyst å fortelle litt om gemytt, aktivitetsnivå o.l.? Duger de bare som pynt eller kan de brukes til noe? ;) Og hvordan er det med helsen på rasen?

Jeg har vært stolt Shih tzu eier i mange år, jeg valgte å holde min hund kortklipt, vi gikk to timers turer hver dag til hun ble 14 år, elsket skog og mark, var også med på fjellet, der gikk jeg vardevandring og kunne være ute i opp til 7,8 timer og hun var med hele veien.

I vårt boretslag var det helt klart hun som var dronninga, hun hadde en egen evne til gjøre de store hundene perplekse med sin arogante holdning, hun fikk altid gå i fred ;)

Når det gjelder helse så er tennene en utfordring på små raser, begynn tidlig med tannpleie og tannstensfjerning hos dyrlegen så beholder hunden tennene lengere.

Etter min erfaring så er dette en real og flott turkompis til tross for størelsen, Jeg har erfaring med større hunder før henne, det var en Samojed og en mix mellom Border colli og Labrador.

Skrevet

Hvor store er/blir shih tzu'en og lhasa apso'en, og hva er egentlig forskjellen mellom de to rasene? Er begge allergivennlige?

Hvor mye pelstell krever dem i utstillingskondisjon vs nedklippet?

Skrevet

Begge er alergivenlige, Lasa Apso er et hakk større en Shih tzu. Vi var å så på begge raser. Shih tzu har muntrere og mer spesiell personlighet. Jeg har aldri hørt at Lasa Apso skal være lykke bringende og jage bort onde ånder ;-) Så da sier det vell seg selv:-)

Å ja stell av pels, det er jo ikke så mye på en liten valp, men når vi er over seks månedersalderen så er vi oppe i bad føning og børsting som tar mellom 1,5 til 2 timer, hver femte eller syvende dag, børsting 5min hver dag.

Kort klipt: bad, børst og føning på en halv time, mellom hver syvende og fjortende dager.

De har mye energi og kan gå lange turer, serlig når de er kortklipte. Jeg foretrekker dem med lang pels. Jeg kan ikke forestille meg hvor energisk den yngste min kan bli om hun hadde vert kortklipt, så det har jeg ikke tenkt å finne ut av :-)

Skrevet

Kusinen min fra USA har en såkalrt miniatyr shih tzu. Den er kjempe snill, ikke sånn kjempe sosial med andre hunder, men ingen ting er bedre enn å ligge på fanget å kose syns nå han. Ikke typen som verken bjeffer eller er kravstor når det kommer til aktivisering osv men det har kanskje noe med hvor vandt den er til aktivitet =)

098.jpg

086.jpg

Skrevet

Hvem liker vell å bli lugga i pelsen. Dessuten kan det virke som en trend blant enkelte norske oppdrettere at dette med pelsstell skal være en styrkeprøve hvor eier må vise at hun er sjef. Dette medfører ikke akkurat hunder som trives hos frisøren. Svenske opdrettere derimot gjør pelsstell til en kosestund. Hunden trenes gradvis til å trives med stell av pelsen. Vi har en av hver, hadde ikke hjerte til å beholde pelsen på den norske hunden.

Når det gjelder kuleøyne er øynene ganske forskjellige også på hunder innen standarden.

En forskjell til på lasa og shih tzu er at man setter opp topp på utstilling øynene får synes, og så varierer man størelsen med hvor mye man strammer strikket. Dette blir jo ikke noe spørsmål når hundens øyne ikke synes som på Lasa apsoen. Men egentlig så er det vist samme rase.Bare med avvik av lenger nese og ør lite i størrelse på Lasa Apsoen.

  • 1 month later...
Skrevet

Dette er en informasjone film om Shih tzu.

Jeg vil gjøre et forsøk på å gjøre denne tråden nesten like bra som Border Colli tråden.

Jeg prøver å legge til bilder men det er ikke sikkert jeg får det til.

  • 3 weeks later...
  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...