Gå til innhold
Hundesonen.no

Shih tzu


Artemis
 Share

Recommended Posts

Det er altfor lite om shih tzu-en her inne!

Jeg har ikke møtt så altfor mange shih tzu-er, men de jeg har møtt har vært valper eller nedklippede voksne, og veldig veldig menneskekjære. Jeg innser at jeg muligens sitter med et forvrengt bilde av rasen, men jeg har blitt litt sjarmert :innocent:

Er det noen her inne som har erfaring med rasen som har lyst å fortelle litt om gemytt, aktivitetsnivå o.l.? Duger de bare som pynt eller kan de brukes til noe? :whistle: Og hvordan er det med helsen på rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir kanskje ikke helt det du hadde tenkt deg,ettersom de hundene jeg har møtt av rasen har vært veldig dårlige hunder rett og slett( men så skal det nevnes at oppdretter ikke var så seriøs heller...)

Min mormor har eid to stk. Den ene var ikke riktig skrudd sammen på en flekk, og hadde i tillegg en del helseproblemer. Ble avlivet 6-7år gammel pga gemyttet. Nr2 var bedre i hodet, men begynte å vise noen mindre hyggelige tendenser etterhvert han og,men før det rakk å bli noe mer med det så døde han plutselig to år gammel. Hjertet stoppet bare. Og jeg vet at minst tre hunder til derifra også var syke enten psykisk eller fysisk. Så for rasens skyld får jeg håpe at jeg har vært svært uheldig med mine møter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir kanskje ikke helt det du hadde tenkt deg,ettersom de hundene jeg har møtt av rasen har vært veldig dårlige hunder rett og slett( men så skal det nevnes at oppdretter ikke var så seriøs heller...)

Jeg ønsker meg alt av svar. Kommer nok aldri til å få meg shih tzu selv, men ble oppriktig nysgjerrig på rasen :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt shih tzu, og bortsett fra at den for liten og har for mye pelsstell - er det en rase jeg virkelig har trivdes med!

Vi har hatt to hannhunder, og de har gått i flokk med flere bernere, også med bernerhannhund.

Shih tzu'ene vi hadde var i hvert fall utmerket i gemyttet - de har gått inn som suverene, ubestridte flokkledere, og hatt et fantastisk språk. De har styrt flokken bra, og vi har aldri sett antydning til konflikt - med unntak av én gang på 15 år. Og det er en avhengig av, når en har en rase som lett kan drepe den andre rasen med et hardt poteslag.

De har vært enormt sterke mentalt, uten å bikke over til arrogante og dårlige hunder (selv om det sies om rasen at den SKAL være arrogant, derav underbittet for å få et mer aristokratisk uttrykk...) i våre øyne.

Men pelsstellet klarte vi aldri. Før vi fikk shih tzu var vi alltid litt "fordømmende" mot de som skaffet pelsraser for å klippe de ned. Det ble for mye for oss, det var ikke lett å holde den i stand om gutta skulle få være med på det samme som bernerne. Det påstås at shih tzu'er i flott silkeutstillingspels også var på skogsturer - våre kunne ikke det, vi var kanskje ikke dedikert nok til pelsstellet. Så de ble klippet ned.

Jeg mener fremdeles at en må ta hele pakka når en velger en rase, og derfor kommer jeg aldri til å ha shih tzu igjen. Jeg synes også de blir for små, det er ikke nok "hund" for meg - for å si det litt flåsete. Men skulle jeg ombestemme meg og få lyst på miniatyr, ville jeg gått for shih tzu'en.

Helseproblem, tja, Admiralen slet mye med urinstein og urinveisinfeksjon, var operert for det en gang, men tetnet stadig og måtte tømmes manuelt med kateter. Aner ikke om det er et rasetrekk - Kimito, som hadde samme mamma, har aldri slitt med det. Men Admiralen var en fighter, vi var faktisk hos veterinæren to ganger for å avlive ham, fordi han var så plaget av urinplagene sine. Hadde ikke klart å tisse selv på flere dager, bare dryppet blod, måtte tømmes av oss. Men den som løfter beinet på veterinærens undersøkelsesbord og tisser jevnt og godt begge ganger, det var han... Han fikk spesialfôr som kurerte plagene, og kunne senere spise normalt fôr uten å få plagene tilbake. Han er den eneste hunden vi har hatt som har sovnet inn selv uten tilsynelatende sykdom. Jeg husker ikke helt alder, men han må ha blitt 12-13 år.

Broren lever enda, han blir 13 i mars. Han har ikke hatt annet enn gammelmannsplager de siste årene, før det var han frisk.

Et negativt trekk jeg har lagt merke til er dårlige tenner - de detter ut relativt tidlig, jeg er ikke vant til på berner at de mister tenner av seg selv... Men jeg har også hørt at det er tilfelle for miniatyrhunder generelt.

Det var et kjapt inntrykk og oppsummering av våre to shih tzu-gutter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et negativt trekk jeg har lagt merke til er dårlige tenner - de detter ut relativt tidlig, jeg er ikke vant til på berner at de mister tenner av seg selv... Men jeg har også hørt at det er tilfelle for miniatyrhunder generelt.

Er det vanlig at tennene på shih-tzu detter ut relativt tidlig av seg selv? Hvor tidlig er "relativt tidlig"? Det er stor forskjell på småhundrasene, og tannhelse har mye (men ikke alt) med hodefasong å gjøre. Det er kanskje shih-tzuens flate ansikt som gjør den mer utsatt ift. tannhelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det vanlig at tennene på shih-tzu detter ut relativt tidlig av seg selv? Hvor tidlig er "relativt tidlig"? Det er stor forskjell på småhundrasene, og tannhelse har mye (men ikke alt) med hodefasong å gjøre. Det er kanskje shih-tzuens flate ansikt som gjør den mer utsatt ift. tannhelse?

Jeg var kanskje litt generaliserende, men begge våre mistet tenner - tja, fra fem-seks år og utover? Og vi fikk da høre at det var "vanlig for småhunder" fra andre med rasen, og jeg har hørt dommere bemerke at en ikke er like streng på tannmangel på voksne miniatyrer, de hadde dem sikkert som små...

Jeg har også ei venninne som driver med havanaise, og har fått inntrykk av at hundene hennes får løse tenner som må trekkes når de blir eldre.

Jeg har aldri tenkt på shih tzu'en som flat i ansiktet, men det er klart de har et kortere snuteparti enn lhasa'n og havanaise. Dog har de underbitt, så overkjeven og snuta kan virke kortere av den grunn. Men om tannløsning er knyttet til tannhelse, aner jeg ikke.

Det virker jo logisk at om en tar som gitt at hunder mister tenner, tar en ikke hensyn til det i avlsarbeidet, og en får en ond sirkel. Men nå bare fabulerer jeg.

Men, rasen var aldri og vil aldri bli primærrasen vår, så jeg kjenner ikke dens avlsarbeid og historie så godt som på berner, så jeg er litt på tynn is her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker jo logisk at om en tar som gitt at hunder mister tenner, tar en ikke hensyn til det i avlsarbeidet, og en får en ond sirkel. Men nå bare fabulerer jeg.

Hadde det enda bare vært fabuleringer... Det er vel desverre enkelte som bruker det som en hvilepute at andre tilsvarende raser også "er sånn" og feier hele problemet under teppet i stedet for å gjøre noe med det :innocent: Dette gjelder forsåvidt ikke bare miniatyrer, men hundeavl generelt.

Personlig ville jeg syns det var unaturlig om mine hunder skulle begynne å miste tenner allerede i 5-6 årsalderen. (Den ene jeg hadde før, hadde hele perleraden intakt og i god stand i en alder av 10 år. Den andre slet mye med tannstein og trakk et par (friske) tenner i 7-årsalderen som forebyggende tiltak. Han ville riktignok vært nødt til å trekke flere tenner i 10-årsalderen. Den nåværende er bare 1.5 år, så der gjenstår det å se.)

Ang. neselengde på shih-tzu så er den ikke så flat som f.eks en mops, men det er vel ikke så mange cm det er snakk om heller? Shih-tzu er vel ikke blant "verstingene", men uansett regnes rasen blant de brakycephale - kortnesede - rasene. Jo kortere nese en hund har, jo dårligere plass blir det til tennene, og dette går som regel utover tannstilling og tannhelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det enda bare vært fabuleringer... Det er vel desverre enkelte som bruker det som en hvilepute at andre tilsvarende raser også "er sånn" og feier hele problemet under teppet i stedet for å gjøre noe med det :whistle: Dette gjelder forsåvidt ikke bare miniatyrer, men hundeavl generelt.

Personlig ville jeg syns det var unaturlig om mine hunder skulle begynne å miste tenner allerede i 5-6 årsalderen. (Den ene jeg hadde før, hadde hele perleraden intakt og i god stand i en alder av 10 år. Den andre slet mye med tannstein og trakk et par (friske) tenner i 7-årsalderen som forebyggende tiltak. Han ville riktignok vært nødt til å trekke flere tenner i 10-årsalderen. Den nåværende er bare 1.5 år, så der gjenstår det å se.)

Ang. neselengde på shih-tzu så er den ikke så flat som f.eks en mops, men det er vel ikke så mange cm det er snakk om heller? Shih-tzu er vel ikke blant "verstingene", men uansett regnes rasen blant de brakycephale - kortnesede - rasene. Jo kortere nese en hund har, jo dårligere plass blir det til tennene, og dette går som regel utover tannstilling og tannhelse.

Nei, jeg synes heller ikke det er normalt at tenner detter ut på unge hunder (en shih tzu på fem år er en ung hund), derav at jeg så på det som negativt. Men disse var halvbrødre, kanskje de linjene var verre enn andre? Igjen, aner ikke.

Og ja, avlsarbeidet i en rase blir sjelden bedre av å overse problem :poke:

Nå fikk jeg veldig lyst til å klemme og kjenne på hodet til Kimito, for jeg innbiller meg at nesa hans har litt lengde - men han sitter i Bodø, det er rart hva en ikke husker på en hund en kjenner godt, når en plutselig må vite det... :innocent:

Men det er klart - det er ikke samme lengde på snuta som på en havanaise, det er markante forskjeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Morsomt å lese kommentarer om Shih Tzu.

En S.T nese skal være ca 2,5 cm, ikke lengre.

S.T skal være underbitt og noen er mer plaget med tenner enn andre. Imidlertid har jeg aldri hørt om noen som mister tenner i 5 - 6 års alder untatt ved slossin, biting i grinder etc...

Det som er vanlig er tannsten. Om man passer på å fjerne dette jevnlig, så vil ikke S.T heller miste tenner. S.T er en stor hund i en liten kropp. Rolig, arrogant, uredd ogimøtekommende, pratsom (ja noen prater), full av personlighet, snill, aldri agressiv (isåfall er det en syk hund).

Masse pelsarbeide som igjen begrenser turer for utstillingshundene.

Anbefaler likevel de som ikke tenker å stille ut, en S.T, klippe den kort å ta den med på tur. En kan gjerne si at da bør en velge en annen rase, men pga S.T herlige vesen så anbefaler jeg likevel det. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...

Dette var en tråd som ikke var brukt på lenge. Jeg puster like godt litt liv i den. Jeg var nettopp på tur i skogen og jeg synes at det er et flott syn når jeg ser min lille tispe med full utstillingslengde på pelsen hoppe over stokker og steiner. Jeg må plukke ut noen små pinner og greiner og børste eller bade henne når vi kommer hjem. Det er litt arbeid med pelsen. Men det er verdt det.

Hvorfor shih tzu: I kinesisk folketro er de ekstremt lykkebringende og skremmer bort onde ånder. Jeg pleier å spøke med at om man kan få noe med disse egenskapene, hvorfor da skaffe seg noe som ser ut som en hund :-)

Dette er alergivenlige hunder som i prinsippet ikke skal bjeffe. Men når det gjelder bjeffingen er det individuelle forskjeller.

De går ikke i bratte trapper. Men de er så forskjellige. Jeg har en som kan hoppe over gjæret på en meter eller grave seg under mens den andre aldri i verden ville funnet på noe slikt.

De er svert ulike personligheter og passer dermed til så mangt. Jeg har en som har gått en mengde lydighetskurs og en som ikke har gått et eneste kurs men som kan og kan brukes til så mye mer.

Hun presterte en glimrende freestyle oppvisning denne helgen, mens han bestemte seg for å forsvinne ut av ringen etter en tispe:-)

Shih tzu er kan trenes i lydighet agility eller freestyle. At det ikke er så mange som gjør det, er vel fordi det ikke er så mange som har denne rasen og de som har er fornøyd med å gå korte turer og stelle pels på noen herlige sosiale individer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke rasen selv, men naboen eier en :ahappy:

Nyydelig liten tispe! Går alltid løs, hilser pent på både folk og andre hunder.

Pleier sitte utenfor hagen når eiern klipper plen osv.

Første gang jeg hilse på den polerte jeg bilen. Hunden kom tuslende å kikket på meg, så fort jeg snakket til den satt den seg ved siden av meg og forventa litt klapp.

Typisk "once in a lifetime" hund, som sjarmerer alt og alle med sin lille rosa sløyfe i panna hehe

Undervurdert rase flere burde eid :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Det er altfor lite om shih tzu-en her inne!

Jeg har ikke møtt så altfor mange shih tzu-er, men de jeg har møtt har vært valper eller nedklippede voksne, og veldig veldig menneskekjære. Jeg innser at jeg muligens sitter med et forvrengt bilde av rasen, men jeg har blitt litt sjarmert ;)

Er det noen her inne som har erfaring med rasen som har lyst å fortelle litt om gemytt, aktivitetsnivå o.l.? Duger de bare som pynt eller kan de brukes til noe? ;) Og hvordan er det med helsen på rasen?

Jeg har vært stolt Shih tzu eier i mange år, jeg valgte å holde min hund kortklipt, vi gikk to timers turer hver dag til hun ble 14 år, elsket skog og mark, var også med på fjellet, der gikk jeg vardevandring og kunne være ute i opp til 7,8 timer og hun var med hele veien.

I vårt boretslag var det helt klart hun som var dronninga, hun hadde en egen evne til gjøre de store hundene perplekse med sin arogante holdning, hun fikk altid gå i fred ;)

Når det gjelder helse så er tennene en utfordring på små raser, begynn tidlig med tannpleie og tannstensfjerning hos dyrlegen så beholder hunden tennene lengere.

Etter min erfaring så er dette en real og flott turkompis til tross for størelsen, Jeg har erfaring med større hunder før henne, det var en Samojed og en mix mellom Border colli og Labrador.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge er alergivenlige, Lasa Apso er et hakk større en Shih tzu. Vi var å så på begge raser. Shih tzu har muntrere og mer spesiell personlighet. Jeg har aldri hørt at Lasa Apso skal være lykke bringende og jage bort onde ånder ;-) Så da sier det vell seg selv:-)

Å ja stell av pels, det er jo ikke så mye på en liten valp, men når vi er over seks månedersalderen så er vi oppe i bad føning og børsting som tar mellom 1,5 til 2 timer, hver femte eller syvende dag, børsting 5min hver dag.

Kort klipt: bad, børst og føning på en halv time, mellom hver syvende og fjortende dager.

De har mye energi og kan gå lange turer, serlig når de er kortklipte. Jeg foretrekker dem med lang pels. Jeg kan ikke forestille meg hvor energisk den yngste min kan bli om hun hadde vert kortklipt, så det har jeg ikke tenkt å finne ut av :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kusinen min fra USA har en såkalrt miniatyr shih tzu. Den er kjempe snill, ikke sånn kjempe sosial med andre hunder, men ingen ting er bedre enn å ligge på fanget å kose syns nå han. Ikke typen som verken bjeffer eller er kravstor når det kommer til aktivisering osv men det har kanskje noe med hvor vandt den er til aktivitet =)

098.jpg

086.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge er alergivenlige, Lasa Apso er et hakk større en Shih tzu. Vi var å så på begge raser. Shih tzu har muntrere og mer spesiell personlighet. Jeg har aldri hørt at Lasa Apso skal være lykke bringende og jage bort onde ånder ;-) Så da sier det vell seg selv:-)

HAH, da har du ikke møtt Lhasa´n Chivas. :) :) Alle blir i godt humør når de hilser på han. (Han er en veldig god terapeut den hunden.) Og, bank i bordet, jeg har ikke en eneste ond ånd i huset mitt, jeg! :wub:

Det er noen forskjeller på de to. Shih tzu har liksom kræsja nesa i en murvegg mens Lhasa´n har sånn ca 4 cm snute. Shih tzu har mer "kulerunde og store øyne." Også har de nok litt forskjellig kroppsbygning.

Når det gjelder temperament og lynne - ei som jeg kjenner som er hundefrisør har erfart at Shih tzuen har kortere lunte og "mer meninger" enn Lhasa´n når det er noe pelsstell osv som de ikke er enige i. Men når det gjelder lynne og temperament så er det sikkert variasjoner både hos Shih tzu og Lhasa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem liker vell å bli lugga i pelsen. Dessuten kan det virke som en trend blant enkelte norske oppdrettere at dette med pelsstell skal være en styrkeprøve hvor eier må vise at hun er sjef. Dette medfører ikke akkurat hunder som trives hos frisøren. Svenske opdrettere derimot gjør pelsstell til en kosestund. Hunden trenes gradvis til å trives med stell av pelsen. Vi har en av hver, hadde ikke hjerte til å beholde pelsen på den norske hunden.

Når det gjelder kuleøyne er øynene ganske forskjellige også på hunder innen standarden.

En forskjell til på lasa og shih tzu er at man setter opp topp på utstilling øynene får synes, og så varierer man størelsen med hvor mye man strammer strikket. Dette blir jo ikke noe spørsmål når hundens øyne ikke synes som på Lasa apsoen. Men egentlig så er det vist samme rase.Bare med avvik av lenger nese og ør lite i størrelse på Lasa Apsoen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Lhasa er ikke akkurat er no rasetypisk utgave av arten. Han har store kulerunde øyne, et jæ*** underbitt (og da snakker vi om minst 1/2 cm) og finnes ikke skeptisk overfor fremmede. :ahappy: Så da naturen først hadde startet med "galskapen" så kunne jeg like gjerne følge opp, fant jeg ut. :whistle: Så han er en kortklippet (klipper og barberer) og kjekk liten herremann. :wub:

Men dette ble jo laaaaangt utenfor temaet Shih tzu. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 3 weeks later...
  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...