Gå til innhold
Hundesonen.no

Skeptisk til utstilling, er det virkelig nødvendig?


Kristian_

Recommended Posts

  • Svar 178
  • Created
  • Siste svar
Så du tror at hvilken som helst person kan oppnå de samme resultatene på utstilling med en gitt hund?

Nei, naturligvis ikke, men jeg synes det burde være slik. Mer eller mindre. Jeg synes det er noe galt med vurderingsmetoden om dette skal handle om "føreren".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke for meg noenting, jeg har sett hvilke konsekvenser det har gitt i både Sverige og Danmark på min rase.

Det kunne vært informativt om du delte dette med oss. Hva er forskjellen på om en dommer gjør noe galt på utstilling, eller noe galt på en "privat" vurdering?

I mitt kattetilfelle ble det gjort en feil. Denne feilen ville blitt tydeligere for de som er så interesserte at de faktisk ser nærmere på katten, og kan lese vurderingen på nettet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig i det mange sier her. At det jo er det samme med lydighet, bruks, agility osv.

Hvis hunden min viser under en lydighetstest at den er kjempeflink. Skal jeg bare da slutte å teste den? Da kan jeg jo like godt slutte å trene, for da har jeg ingen mål lenger.

Det er jo litt sånn med utstilling også, man stiller jo ihvertfall ut til man har oppnådd de titler man ønsker seg.. eller innser at hunden ikke kommer til å oppnå noe mer. Men det er jo også en konkurranse, og de fleste mennesker jeg kjenner.. de liker å konkurrere og ikke minst vinne.

Selv deltar jeg i lydighet for å vise andre hvor flink hunden min er!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, naturligvis ikke, men jeg synes det burde være slik. Mer eller mindre. Jeg synes det er noe galt med vurderingsmetoden om dette skal handle om "føreren".

Men føreren trener hunden og steller pelsen osv også. Til og med Tiger Woods har trener, men det er ikke gitt at en annen trener ville kunnet hjelpe TW like bra - elelr kanskje han kunne gjort det bedre med en annen trener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synnøve, jeg ser ikke helt motsetningene mellom mitt forslag om vurderinger, og dine argumenter for utstilling. Hvis det er trekk ved hunden som ikke er optimale, så vil det komme fram i en vurdering av hunden.

Det med å ha en god grunn til å møtes, for å kunne treffe andre som kanskje har en hund du kan parre med, ville det ikke vært nok med en helhetlig vurdering av hunden og noen helsetester? Og er dette interessant, så kan man diskutere om det er noe man vil gjennomføre.

I denne vurderingen vil det jo fremgå hvordan gemyttet er på hunden også. Hvor vesentlig er det på en utstilling så lenge hunden er grei å hanskes med, du får se på tennene osv?

Man kan uansett møte andre eiere og deres hunder utenom utstillinger, hvis det er en hund man vil se mer på etter å ha lest vurderingen(e).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men føreren trener hunden og steller pelsen osv også. Til og med Tiger Woods har trener, men det er ikke gitt at en annen trener ville kunnet hjelpe TW like bra - elelr kanskje han kunne gjort det bedre med en annen trener.

Trener hunden på hvilken måte? Stå i ro når den skal, og være medgjørlig? Akseptere at forskjellige mennesker ser nærmere på hunden?

Jeg trodde du mente i selve utstillingsringen, at det ikke var det samme hvem som hadde med hunden. Du skal naturligvis ha honnør for pelsstellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utstilling har en viss praktisk funksjon siden man får bedømt hunden og det hjelper deg i vurderingen om hvorvidt du skal avle på den.

Nei. Hensikten med hundeutstillinger er IKKE å vurdere en hunds avlsverdi - men å vurdere dens foreldres avlsverdi.

Men er det virkelig nødvendig med utstillinger, og "konkurrere" med andre hunder? Hvilken hensikt har det?

En skulle kanskje tro at det var ganske åpenbart, men den gang ei... Vitsen med å konkurrere er å se hvem som er best på et gitt tidspunkt, under gitte forutsetinger (dommere, underlag, årstid, f eks) i forhold til de andre som konkurrerer på samme tid.

Kan man ikke heller få en vurdering av en "dommer" (person som er skikket til å vurdere helse/funksjon osv). Uten at det skal deles ut sløyfer og titler?

Ved hver eneste offisielle hundeutstilling arrangert etter NKKs regler får man en "vurdering" av hunden UTEN at den konkurrerer med noen andre enn den skrevne rasestandarden. Bare de hundene som anses være av 1. klasses kvalitet (altså som får en 1. premie i kvalitetsvurderingen) får være med videre å konkurrere med resten av 1. klassesindividene i samme alder/klasse.

Jeg ser virkelig ikke poenget med å måle hundene opp mot hverandre.

Neivel.

Så lenge hver av dem er rasetypiske og friske/funksjonelle, er de også egnet for avl.

Vi får bare håpe at denne uttalelsen kommer fra en som ikke enda har startet sin oppdretterkarriære...

Vil man være på den sikre siden kunne man også fått en vurdering av flere "dommere". (Edit: ville det ikke også vært mer interessant om man kunne lese vurderinger av en hund på f.eks. dogweb med navn på person(-en/er) som har vurdert, istedet for at det står ramset opp titler?)

Utstillingsresultater forefinnes på dogweb. Dersom man ikke stiller ut hunden flere ganger så får man heller ikke flere vurderinger.

En annen ting. Jeg vet ikke hvordan det er med hunder siden jeg ikke ferdes veldig mye på utstillinger, men var på katteutstilling i helga. Dersom en hvit og sort katt har hvite hår der det skal være sort, eller motsatt, nappes disse.

My point exactely - som merkelig nok gikk enkelte hus forbi - hvordan er det mulig å fordømme noe nord og ned, eller ha fastlåste oppfatninger av noe man selv vet at man ikke vet noe om?

Det vil jo være helt feil. Man lurer dommere og andre mennesker til å tro at pelsen på egen katt er "perfekt". Børste bort løse hår er jeg med på, men ikke napping på grunn av feil farge. Gjøres dette også på hund? Jeg ville jo gjettet på det.

Tja - jeg har vondt for å tro at det vil være særlig formålstjenelig å nappe bort et overtegnet bliss på en berner sennen, eller den hvite bunnfargen på en hvit boxer... Hva tror du? At mange ville bli lurt av det, kanskje?

Man nappet også hår fra ørene, og en dommer anbefalte å "frisere" haletuppen. Hvor naturlig blir det?

Hvor mange "naturlige" puddelfrisyrer har du sett i det siste?

Når jeg skriver frisk, så gjelder det både fysisk helse og mental helse. Jeg mener da at gemyttet går under mental helse. Jeg er ikke helt med på at man skal endre så mye på hunden for å gjøre den mer tiltrekkende, når det avviker fra hvordan hunden virkelig ser ut.

Sånn sett så mener du at det bare er veterinærer og/eller biokjemikere som skal dømme på hundeutstillinger? Kanskje man skulle møte opp med de ferskeste HD/AD-røntgenbildene i neven?

Angående det sosiale aspektet ved utstillinger må det gå an å arrangere treff hvor hunder og eiere kan møtes. I en mer avslappet setting :twisted:

Sist jeg sjekket var Norge et relativt fritt land - man MÅ ikke gå på hundeutstilling hvis man ikke trives der... Like lite som man har frammøteplikt på Sonentreff og gå tur med andre hundefolk hvis man ikke synes det er så kult...

Jeg må nesten trekke inn katteutstillingen der jeg kan, siden jeg antar at det er mye av det samme på en hundeutstilling. En av dommerne kom med to sterkt motstridende kommentarer (katten gikk videre og skulle vurderes på nytt av samme dommer) på samme katten.

Halen var først smalere mot tuppen, som var feil. Ved neste vurdering var den fin og kraftig hele veien, uten at eier hadde gjort noe for å "endre" på dette i mellomtiden.

OK - hvordan eliminerer man slike skjønnsmessige vurderinger om det ikke skal gjøres med linjal, passer og vekt?

Tenk da om denne katten hadde vunnet, selv med denne utstillingsfeilen? Ville det ikke fått større "konsekvenser" for dommeren om dette kun var en vurdering av katten som skulle offentliggjøres på en tjeneste á la dogweb?

Du må huske å poste her når det perfekte individet - det være seg hund eller katt - har åpenbart seg på en utstilling. Det dyret vil jeg nemlig se.

Jeg spør om hva som er hensikten. Hvis det er at utstilling er gøy, så må jeg akseptere det. Jeg synes det er rart, men aksepterer det.

Takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kunne vært informativt om du delte dette med oss. Hva er forskjellen på om en dommer gjør noe galt på utstilling, eller noe galt på en "privat" vurdering?

I mitt kattetilfelle ble det gjort en feil. Denne feilen ville blitt tydeligere for de som er så interesserte at de faktisk ser nærmere på katten, og kan lese vurderingen på nettet.

Utstilling fungerer som en form for avlsgodkjennelse i henhold til de forskjellige raseklubbene rundt om i landet vårt, ikke sant?

De har testet dette med "privat" bedømmelse på gårdshund i Dk noen år nå, hvor DKK (Dansk Kennel Klubb) har valgt ut en spesifikk dommer som skal bedømme alle hundene i en avlsgodkjennelse (en form for utstilling).

Det startet med åpen bedømming, altså en bedømming hvor alle var velkommne til å komme å høre på hva denne dommeren hadde å si om hunden(e), men har i de senere år blitt til en lukket bedømming av hunden, du, dommer og ringsekritær, du får ikke kritikken på hunden, bare en bedømmelse.

Hver hund blir bedømt i en skala fra -diskavlifisert til xxxx++ (som er det beste), for at du skal kunne parre to hunder så må tispen ha minimun xxx++ , og det samme med hannen.

Etter et år eller så så ble det til at oppdrettere smisket seg inn på denne dommeren, og to av dem startet samarbeid med dommeren. Etterhvert så resulterte det i at det bare var et fåtall av hundene som ble godkjente utenom samarbeidet med disse to oppdretterene og dommeren, det igjen førte til masse innavl og nye sykdommer på hundene.

Dette er et fatalt utfall av hva en lukket (privat) bedømming kan resultere i, og jeg for min del ser helst at flere en en person skal bedømme om hunden min er avlsmatriell i henhold til standard, spesielt siden "min" rase er ny og ikke den mest homogene rasen i verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trener hunden på hvilken måte? Stå i ro når den skal, og være medgjørlig? Akseptere at forskjellige mennesker ser nærmere på hunden?

Jeg trodde du mente i selve utstillingsringen, at det ikke var det samme hvem som hadde med hunden. Du skal naturligvis ha honnør for pelsstellet.

En hund er i utstillingsringen i to-tre minutter. Hovedarbeidet man gjør i forhold til utstilling er selvfølgelig ikke disse to-tre minuttene. Det trodde jeg virkelig var opplagt. Tror du en dårlig sosialisert og sårlig muskelsatt hund vil vinne selv om den fint lar seg håndtere og står/går pent i ringen så har du misforstått veldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er åpenbart noen utstillingsfantaster her som har vanskelig for å svelge at andre er skeptiske til utstillingskonseptet, og som naturligvis sitter på fasiten mens jeg er et uvitende fjols.

Som jeg har vært inne på aksepterer jeg at dere drar på utstillling, men lurer på hvorfor. Hvis noen skulle falle for fristelsen og "ta meg" på det.

Lotta, jeg vet ikke om avlsverdi er et begrep innen oppdrett som skiller seg sterkt fra det som kalles sunn fornuft, men på en utstilling vurderer du nettopp hunden du har foran deg og hvorvidt den er egnet til avl rent eksteriørt. I tillegg til at du får sett nærmere på hva slags avkom foreldrene har gitt.

Du prøvde å si noe om vitsen, men vi har fortsatt ikke kommet noe lengre. Det du ramser opp virker for meg ganske ubetydelig.

Jeg vil gjerne ha en begrunnelse for denne kommentaren: "Vi får bare håpe at denne uttalelsen kommer fra en som ikke enda har startet sin oppdretterkarriære... "

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig i det mange sier her. At det jo er det samme med lydighet, bruks, agility osv.

Uenig. Lydighet, bruks og agililty har IKKE skapt hunder som ikke kan føde egene barn.

I tillegg gir ikke utstilling den samme verdien for en hund, i mine øyne. Lydighet bruks og agility gir hunden mulighet til å bruke seg selv, tilogmed i skog! Den slipper å sitte i en hall, i et bur (gjerne uten tilvenning til bur, siden burbruk ellers er høyst ulovlig) og reise land og strand for å delta på ENDA større utstillinger.

Ja, det finnes store stevner med lydighet, agility og forsåvidt bruks også - med venting - men majoriteten er mindre og man trenger ikke reise/reiser generelt ikke på større stevner like ofte som man gjør ved utstilling.

Så ja, jeg skjønner heller ikke behovet for utstillinger i den grad og den form de finnes i dag. At folk har det som hobby er lite å vektlegge, og man sier jo i så tilfelle at man egentlig driter i hundens velvære - så lenge man får beholde sin fantastiske hobby (eller kanskje kalle det egoboost?).

Selvfølgelig er det ikke mange HER INNE som driver den formen for utstilling som jeg mener er forkastelig, de fleste trener jo så det står i med det meste som går an. Skal det nødvendigvis forhellige utstillingsringen? Fordi at DU er bedre? Tør vedde på at det er tjue dårlige oppdrettere for hver god oppdretter som stiller.

Sosialisering kan man få på hundeklubb, hundetreff og bysmiljøer.

Forresten, hvordan foregår "KORAD" vurderingen av eksteriør? Har jeg misforstått om jeg ser for meg en mye mindre setting ved eksteriørvurderingen under korning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utstilling fungerer som en form for avlsgodkjennelse i henhold til de forskjellige raseklubbene rundt om i landet vårt, ikke sant?

De har testet dette med "privat" bedømmelse på gårdshund i Dk noen år nå, hvor DKK (Dansk Kennel Klubb) har valgt ut en spesifikk dommer som skal bedømme alle hundene i en avlsgodkjennelse (en form for utstilling).

Det startet med åpen bedømming, altså en bedømming hvor alle var velkommne til å komme å høre på hva denne dommeren hadde å si om hunden(e), men har i de senere år blitt til en lukket bedømming av hunden, du, dommer og ringsekritær, du får ikke kritikken på hunden, bare en bedømmelse.

Hver hund blir bedømt i en skala fra -diskavlifisert til xxxx++ (som er det beste), for at du skal kunne parre to hunder så må tispen ha minimun xxx++ , og det samme med hannen.

Etter et år eller så så ble det til at oppdrettere smisket seg inn på denne dommeren, og to av dem startet samarbeid med dommeren. Etterhvert så resulterte det i at det bare var et fåtall av hundene som ble godkjente utenom samarbeidet med disse to oppdretterene og dommeren, det igjen førte til masse innavl og nye sykdommer på hundene.

Dette er et fatalt utfall av hva en lukket (privat) bedømming kan resultere i, og jeg for min del ser helst at flere en en person skal bedømme om hunden min er avlsmatriell i henhold til standard, spesielt siden "min" rase er ny og ikke den mest homogene rasen i verden.

Jeg har vanskelig for å se relevansen. Man kan fint samarbeide med en utstillingsdommer også, gi vedkommende penger under bordet osv.

Hva er forskjellen på kritikk og bedømmelse? Virker ikke som om dette var noe særlig til vurdering, hunden blir bare satt på en skala.

Edit: regner med at bedømmelse er f.eks. xxx++ mens en kritikk er en utfyllende tekst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uenig. Lydighet, bruks og agililty har IKKE skapt hunder som ikke kan føde egene barn.

Det har ikke utstillinger gjort heller. Utstillinger parrer ikke hunder. Det er mennesker som har gjort dette.

I tillegg gir ikke utstilling den samme verdien for en hund, i mine øyne. Lydighet bruks og agility gir hunden mulighet til å bruke seg selv, tilogmed i skog! Den slipper å sitte i en hall, i et bur (gjerne uten tilvenning til bur, siden burbruk ellers er høyst ulovlig) og reise land og strand for å delta på ENDA større utstillinger.

Alt er relativt. Den ene hunden her stortrives på utstilling hun - den andre gjør det ikke. Og hvorfor trekker du inn burbruk, du som ikke er imot bruk av bur?

Ja, det finnes store stevner med lydighet, agility og forsåvidt bruks også - med venting - men majoriteten er mindre og man trenger ikke reise/reiser generelt ikke på større stevner like ofte som man gjør ved utstilling.

Men hvorfor konkurrere? Man kan jo gå spor uten å få poengsum?

Så ja, jeg skjønner heller ikke behovet for utstillinger i den grad og den form de finnes i dag. At folk har det som hobby er lite å vektlegge, og man sier jo i så tilfelle at man egentlig driter i hundens velvære - så lenge man får beholde sin fantastiske hobby (eller kanskje kalle det egoboost?).

At du ikke forstår betyr ikke at det ikke er hensiktsmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund er i utstillingsringen i to-tre minutter. Hovedarbeidet man gjør i forhold til utstilling er selvfølgelig ikke disse to-tre minuttene. Det trodde jeg virkelig var opplagt. Tror du en dårlig sosialisert og sårlig muskelsatt hund vil vinne selv om den fint lar seg håndtere og står/går pent i ringen så har du misforstått veldig.

Jeg trodde det var opplagt at trening er trening, og ikke pelsstell e.l. Så lenge man har en velfungerende hund burde det ikke være snakk om mye trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er åpenbart noen utstillingsfantaster her som har vanskelig for å svelge at andre er skeptiske til utstillingskonseptet, og som naturligvis sitter på fasiten mens jeg er et uvitende fjols.

Forsiktig sagt er det rimelig tøvete å forsøke å sable ned et konsept som man ikke har den ringeste kunnskap om. Fordommer står det deg fritt å ha, men det kan være greit å holde dem for seg selv så lenge du så åpenbart ikke har filla peiling på temaet, når du blir så frustrert over å bli tatt med buksene nede.

Personlig har jeg ingenting i mot å bli kalt utstillingsfantast av en novise som ikke har tatt seg bryderiet med å sette seg inn i de mest banale grunnprinsippene for hundeutstillinger. Jeg har ikke engang hund :twisted:

Som jeg har vært inne på aksepterer jeg at dere drar på utstillling, men lurer på hvorfor. Hvis noen skulle falle for fristelsen og "ta meg" på det.

Selvsagt "aksepterer" du at folk drar på hundeutstilling. Du har ikke noe valg. Hva du forøvrig måtte mene om saken er jo "fantastene" revnende likegyldig. :)

Lotta, jeg vet ikke om avlsverdi er et begrep innen oppdrett som skiller seg sterkt fra det som kalles sunn fornuft, men på en utstilling vurderer du nettopp hunden du har foran deg og hvorvidt den er egnet til avl rent eksteriørt.

Du og jeg er neppe enige om definisjonen på "sunn fornuft" - men du kan vri og vrenge på det til krampa tar deg; hundeutstillinger er IKKE til for å vurdere hunders fremtidige avlsverdi - tvert om.

I tillegg til at du får sett nærmere på hva slags avkom foreldrene har gitt.

Det er faktisk det eneste du får sett.

Du prøvde å si noe om vitsen, men vi har fortsatt ikke kommet noe lengre. Det du ramser opp virker for meg ganske ubetydelig.

Av det kan vi antaglig konkludere at du ikke frekventerer hundeutstillinger med egen påmeldt hund særlig ofte.

Forklaringen på hvorfor folk konkurrerer har du dog fått, selv om du ikke skjønner at andre gidder å holde på med slikt.

For min del skjønner jeg ikke at noen gidder å spille fotball, men jeg har tilgode å skrive lange, usammenhengende innlegg på debattforum om temaet likevel.

Jeg vil gjerne ha en begrunnelse for denne kommentaren: "Vi får bare håpe at denne uttalelsen kommer fra en som ikke enda har startet sin oppdretterkarriære... "

Jeg mener det ville vært bekymringsfullt for rasen du drev med om en oppdretter hadde slike synspunkter som du framsatte der. Var det tydelig nok?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde det var opplagt at trening er trening, og ikke pelsstell e.l. Så lenge man har en velfungerende hund burde det ikke være snakk om mye trening.

For å gjøre det greit på utstilling så holder det nok med en velfungerende hund, men det skal gjerne litt mer til om hunden skal bli en vinner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har ikke utstillinger gjort heller. Utstillinger parrer ikke hunder. Det er mennesker som har gjort dette.

Nei, det er ikke utstilliger som har gjort det. I det hele tatt. Lurer på hvorfor vi kaller enkelte hunder som har fått uheldige karakteristikker for "utstillingsvarianten" da....

Men herregud, som jeg sier - det er umulig å få igjennom et poeng om hundeutstillinger på dette forumet. Ska'kke tulle med ting folk synes er gøy. Ser godt hva Kristian_ mener :twisted:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er morsom, Lotta. Jeg synes det er beundringsverdig at du ikke svarer på et helt konkret spørsmål, men likevel lirer av deg et "var det klart nok". Jeg har naturligvis "filla peiling" på det jeg snakker om, ellers hadde jeg ikke hatt noe utgangspunkt for å uttale meg. Nok en failure.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men herregud, som jeg sier - det er umulig å få igjennom et poeng om hundeutstillinger på dette forumet. Ska'kke tulle med ting folk synes er gøy. Ser godt hva Kristian_ mener :)

Et lite tips i all vennlighet: Uansett tema er det større sjanse for å få igjennom et poeng hvis man faktisk HAR et...

(Ellers er jeg helt enig med deg, Kristian_ tuller noe helt utrolig... :twisted:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er morsom, Lotta. Jeg synes det er beundringsverdig at du ikke svarer på et helt konkret spørsmål, men likevel lirer av deg et "var det klart nok".

Så du skjønte ikke svaret mitt som sto i klartekst? At jeg mener det ville vært synd for rasen din om du drev oppdrett og hadde slike synspunkter som du har gitt uttrykk for her? Nei, da så...

Jeg har naturligvis "filla peiling" på det jeg snakker om, ellers hadde jeg ikke hatt noe utgangspunkt for å uttale meg. Nok en failure.

Du uttaler deg om hundeutstillinger på basis av hva du har opplevd på katteutstillinger, du vet ikke at det ligger en kvalitetsvurdering til grunn for enhver konkurranseklasse på hundeutstillinger, og du tror konkurransen er til for å vurdere avlsverdi på de utstilte individene... Hvis ikke det er å blottlegge sin totale uvitenhet, så får du fortelle meg hva det er...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke utstilliger som har gjort det. I det hele tatt. Lurer på hvorfor vi kaller enkelte hunder som har fått uheldige karakteristikker for "utstillingsvarianten" da...

Nei, det er mennesker som tar egne valg det. Om oppdretterne konsekvent harre avlet frem mopser med lettere bygning og lengre snute så hadde det vært slike hunder som vant også. Akkurat det er ikke rakettforskning gitt.

Men herregud, som jeg sier - det er umulig å få igjennom et poeng om hundeutstillinger på dette forumet. Ska'kke tulle med ting folk synes er gøy. Ser godt hva Kristian_ mener :twisted:

Tulle med er en ting. Fordømme og være overbærende og nedlatende er noe vesentlig annet. I alle fall når man tydelig ikke eier så mye kunnskap om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å gjøre det greit på utstilling så holder det nok med en velfungerende hund, men det skal gjerne litt mer til om hunden skal bli en vinner.

Kan du utdype dette? Hvorfor skal ikke jeg som aldri har stilt en hund kunne stille Daddy (deres venn Milan, ja) med omtrent samme resultat som hvilken som helst annen handler?

Det er jo minimalt med foreberedelser på han som en Pit Bull. La oss si at han stilles i et land hvor rasen er tillatt, så vi slipper kveruleringer.

Jeg går ut i fra at Milan ikke har hatt han noe særlig på utstilling, så han er sikkert ikke særlig vant med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...