Gå til innhold
Hundesonen.no

Tar dere bånd på hunden når dere møter mennesker/hunder?


Renate A

Recommended Posts

Ser mange har hunden sin løs mye, det syntes jeg er kjempe greit, MEN tar dere hensyn til andre når hunden er løs?

Tar dere feks bånd på hunden når dere møter andre hunder eller mennesker?

Lar dere hunden bare ruse bort til ukjente mennesker og hunder?

Selv tar jeg alltid på bånd når jeg møter andre hunder og mennesker.

Chicka er VELDIG selektiv med hvordan hunder hun liker og ikke liker, så på turer når det kommer andre hunder så stopper hun av seg selv og enten snur og kommer til meg eller bare står og venter hun på at jeg kommer, hun løper aldri bort til dem.

Dersom vi møter hunder som jeg ser på Chicka at hun ikke liker og hunden kommer løs mot oss så sier jeg ifra til eieren (at min ikke er så interresert i å hilse på den andre hunden) også trener vi på passering.

Mennesker er ikke Chicka redd for, fordet så går hun skjelden bort til andre mennesker, men for sikkerthets skyld og med respekt for allergikere og redde folk så kobles hun på når vi møter mennesker på turene våre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Alltid. Det handler om respekt for andre. Jeg misliker intenst å få fremmede hunder busende bort til min, og jeg syns ikke det er artig med fremmede hunder som hopper på meg eller bjeffer på meg uten at jeg har noe interesse av å hilse på dem, så da gir jeg andre samme respekten. Untaket er på sånne hundesteder - ene stranda på vestlandet, der tar jeg ikke inn hunden om jeg møter andre hunder som er løse - er den andre i bånd så tar jeg inn min. Folk som går uten hund får gå i fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hundene vi møter er venner og bekjente av hunden min(hallo litt av en ting skrive :hmm: ) så da får hun springe for hilse på de.Møter vi ukjente hunder roper jeg henne i sitt og der sitter hun å til jeg får tatt på hun båndet.

Folk har hun ingen interesse av men,jeg bruker rope hun inn og holde hun i halsbåndet da vi passerer de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar sjelden på bånd, men kaller ham med én gang jeg ser noen kommer imot, og får han til å gå ved siden av meg og ha øyekontakt med meg hele tiden til vi har gått forbi pluss noen meter til. Dette tror jeg gjør folk like trygge som om jeg skulle tatt på bånd. Dessuten er vel ikke en 5 kilos tibbe det skumleste i verden. Kommer det hunder tar jeg alltid på bånd, for der føler jeg meg ikke like trygg på lydigheten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessuten er vel ikke en 5 kilos tibbe det skumleste i verden

Hørt om en Dachs som ble sparket ihjel fordi en redd person fikk panikk da den svinset rundt bena på han, for folk som er redd hunder så er det samme om den er 100 eller 5kg :hmm:

-jeg er redd fulger og jeg er like redd en undulat som en stor papagøye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørt om en Dachs som ble sparket ihjel fordi en redd person fikk panikk da den svinset rundt bena på han, for folk som er redd hunder så er det samme om den er 100 eller 5kg :hmm:

-jeg er redd fulger og jeg er like redd en undulat som en stor papagøye.

Men min hund får ikke lov til å svinse rundt beina på folk enten de er redde eller ikke... Dessuten har jeg møtt en del folk som sier de er redd hunder, men når det bare er en liten går det greit, så det finnes nok forskjellige grader av frykt også. Jeg pleier å lese personene som kommer i mot, og ser jeg at de stirrer på hunden og ser ut som de synes det er veldig ubehagelig tar jeg ham selvfølgelig i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser det litt an på situasjonen. Virker menneskene som kommer imot anspente, roper jeg raskt inn hundene og setter på bånd. Likeså viss det er personer med hund i bånd som virker usikkre. Jeg roper gjerne bort for å høre om de godtar at hundene er løse. Heldigvis får vi så og si alltid veldig positiv respons fra folk, og eiere med hund i bånd stopper oftest opp og slipper hunden sin sammen med mine.

Kjempe glad for å bo et sted der majoriteten er hundeelskere:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar på bånd, er en del grinete kjerringer her i verden. Kunne ønske det ikke var slik, og at man bare kunne latt hunden få være løs.

Nå bor ikke jeg i nærheten av deg, men jeg kan nok sikkert beskrives som det. Etter å ha blitt angrepet selv av en "han er så snill"-hund så føler ikke jeg meg noe supertrygg på løse hunder selv når jeg går alene. Etter at min hund i bånd har blitt angrepet av veldig mange "den er så snill"-hunder så er jeg i alle fall ikke noe glad i løshunder når jeg selv har hund med.

Alltid. Det handler om respekt for andre. Jeg misliker intenst å få fremmede hunder busende bort til min, og jeg syns ikke det er artig med fremmede hunder som hopper på meg eller bjeffer på meg uten at jeg har noe interesse av å hilse på dem, så da gir jeg andre samme respekten. Untaket er på sånne hundesteder - ene stranda på vestlandet, der tar jeg ikke inn hunden om jeg møter andre hunder som er løse - er den andre i bånd så tar jeg inn min. Folk som går uten hund får gå i fred.

Enig med deg i det. Jeg liker ikke fremmede hunder som ikke er under kontroll, og ikke liker jeg å ikke ha kontroll på mine heller. Nå skjer ikke det siste der ofte, er vel en del år siden sist når jeg tenker meg om. Jeg tar bestandig hundene mine i bånd når vi ser andre folk/hunder og jeg forventer at andre tar sine i bånd når de ser meg og min(e) hunder. Så kan man heller spørre etterpå, når de er faste, om de kan få hilse (da slipper jeg selvfølgelig min(e) også).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hvis alle som svarer i denne tråden er pepresentativt for Hunde-Norge burde det ikke være noen løs-hund-problematikk.. Jeg tar ikke hundene mine i bånd av den enkle grunn at jeg aldri møter noen :hmm: Om jeg hadde møtt noen, så snur jeg og går en annen vei. Hvis jeg kjører hest så hopper hundene opp i vogna. Ingen har opplevd at mine hunder går bort til dem eller viser interesse for dem på avstand. Er ikke hundene mine så lydige, så får de heller ikke gå løs. Nok en god grunn til å bo i skogen og ikke ha naboer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

går jeg med begge hundene blir de entel tatt i bånd begge to eller kommandert i dekk/sitt så de må sitte å se på at de andre går fordi eller jeg går forbi de med bånd på hundene, går jeg med bare Turbo går han entel fot eller så tar jeg han i bånd :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desverre mangler det en god del på lydigheten hos gutta,så jeg tar de i bånd så fort jeg ser andre. Om det er mennesker med eller uten hund,hjelper det ikke noen med panikk at jeg står 50 meter unna og skriker at de er snille.

Det har skjedd :hmm: flere ganger enn jeg liker å tenke på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar alltid på bånd når vi treffer andre hunder. Jobber med lydigheten der, men hun er langt ifra kommet så langt at hun ikke løper bort til fremmede hunder når hun er løs, enten de er i bånd eller ikke (Ja, det har skjedd og det var temmelig pinlig så det skal IKKE skje igjen). Når vi treffer mennesker ser jeg det litt an. Hvis de ser skeptiske ut (er veldig lett å se syns jeg) tar jeg alltid på bånd, da får jeg alltid et smil tilbake. Det gjør jeg også hvis de har barn med seg, for Bea er veldig glad i barn og kan finne på å gå bort til dem. Men ofte kommanderer jeg henne på plass eller i dekk mens de går forbi. Kommer veldig an åp hvor vi er, om det er en tursti eller midt i skogen liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg kaller ikke inn hunden min :hmm: Veie opp litt av alle de flinke *ler* En av grunnene til at jeg ikke gjør det er at det er såpass stor folketetthet at greia med løs blir litt feil. Da blir hun gående i bånd. En annen er jo det at jeg vet at hun ikke finnes sosial, du må fange henne for å få tatt på henne. Går hunden min for tett oppi folk og svinser og svanser i beina der, så kaller jeg selvfølgelig inn og sier unnskyld. Men tusler hun i veikanten og ikke bryr seg med andre, så kan hun tusle der i veikanten. Ser jeg at noen er redde, noe som pleier å synes relativt raskt (stivner, krysser vei, søker ut på plen, flakkende blikk, sint, osv) så er det klart jeg kaller inn.

Andre hunder får hun ikke lov å løpe bort til. Av den simple grunn at jeg ikke vet hva den andre kommer med av "uhumskheter".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar de alltid i bånd (men møter ikke noen, jeg heller :hmm:), av respekt for andre. Jeg liker IKKE å møte løse hunder på tur, uansett hvor lydige de er selv, og jeg har flere i familien som ville blitt ordentlig redde. Jeg vil ikke utsette slike for å møte løse hunder (selv om mine er snille), og jeg vil heller ikke utsette hundene for å møte de ... Da blir det så lett et spark (i redsel) eller lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg sykler er han løs, for da går han ikke bort til hverken hunder eller mennesker, men holder seg ved sykkelen. Hvis vi går på tur kaller jeg ham inn og tar på bånd om vi møter hunder, og roper ham enten inn slik at han går på plass, eller i bånd om vi møter mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kalte alltid til meg Bessie. Hun gikk aldri bort til noen, hverken dyr eller mennesker men ville ikke at noen skulle bli redde. En gammel mann oppi veien her lurte på om jeg var redd han skulle skade bikkja mi ettersom jeg tok henne i bånd hver gang vi møtte ham :hmm:

Bonnie var ett litt annet kapittel. Jeg hadde henne stort sett alltid i bånd. De gangene jeg hadde henne løs skjedde det vel 3 ganger at jeg ikke fikk kalt henne inn når det kom folk og hun var alle hunderedde menneskers skrekk.

Bjeffet og knurret og løp rundt folk så jeg måtte kaste meg over for å fange henne :) Litt flaut.

Heldigvis var det bare folk som ikke brydde seg de gangene det skjedde.

Hun gikk endel løs på tomta vår men jeg måtte følge med om det kom folk forbi. En gang løp hun etter en jogger.

Heldigvis kjente jeg han også :P

Langlina reddet meg en del ganger med Bonnie. Den var gull verdt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset må jeg innrømme at jeg ser det ann litt. Er bikkja i ett lydig lune kan det godt hende at han bare blir kalt inn, men han blir alltid kalt inn til å gå ved siden av meg når vi møter andre på tur. Det være seg unger, andre hunder, folk, syklister, skikjørere, hester.. ja uansett egentlig. Noen ganger blir han sluppet fri igjen fordi den andre hunden vil leke eller fordi folkene synes det er greit, men inntil vi har passert eller fått klarsignal fra møtende part så er han på "fot". Med eller uten bånd.

Det handler om hans sikkerhet, min sikkerhet, de vi møter sin sikkerhet og generell høflighet jeg har blitt oppdratt med etter mange år som multibruker av oslomarka. Jeg vet selv hvor irriterende løshunder kan være når du har en hund selv som enten ikke liker andre dyr, som absolutt vil hilse eller som er redd. Jeg har sittet på hester som panisk prøver stikke av fra "rovdyret" som kommer flaksene, måttet bråbremse på sykkel og har møtt såpass masse skifolk at jeg vet at med dem er det beste å være førevar. Ellers kan det plutselig fly både en og to skistaver.... :hmm: he he.. Derfor kaller jeg alltid inn hunden, smiler og sier hei til alle. Da slipper jeg unna sinte folk. Kraften av smile og hei er overraskende stor;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg tar alltid bånd på hundene. Og det værste jeg vet er ukjente hunder som ikke blir tatt bånd på når vi møtes.

Jeg har faktisk ingen interesse å la ukjente hunder som jeg ikke vet hvordan er hilse på mine. Så jeg blir faktisk illsint om folk ikke klarer kalle inn hundene sine i møte situasjon. Bla har jeg hatt to fine velt på sykkel pga "snill hund" som bare er løs og vil hils (se voldta) jentene mine imens dem er festet i springeren. :hmm:

Så jeg tar mine i bånd og jeg blir meget sint og høyrøstet om ikke andre gjør det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...