Gå til innhold
Hundesonen.no

Tar dere bånd på hunden når dere møter mennesker/hunder?


Renate A

Recommended Posts

Ser mange har hunden sin løs mye, det syntes jeg er kjempe greit, MEN tar dere hensyn til andre når hunden er løs?

Tar dere feks bånd på hunden når dere møter andre hunder eller mennesker?

Lar dere hunden bare ruse bort til ukjente mennesker og hunder?

Selv tar jeg alltid på bånd når jeg møter andre hunder og mennesker.

Chicka er VELDIG selektiv med hvordan hunder hun liker og ikke liker, så på turer når det kommer andre hunder så stopper hun av seg selv og enten snur og kommer til meg eller bare står og venter hun på at jeg kommer, hun løper aldri bort til dem.

Dersom vi møter hunder som jeg ser på Chicka at hun ikke liker og hunden kommer løs mot oss så sier jeg ifra til eieren (at min ikke er så interresert i å hilse på den andre hunden) også trener vi på passering.

Mennesker er ikke Chicka redd for, fordet så går hun skjelden bort til andre mennesker, men for sikkerthets skyld og med respekt for allergikere og redde folk så kobles hun på når vi møter mennesker på turene våre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Alltid. Det handler om respekt for andre. Jeg misliker intenst å få fremmede hunder busende bort til min, og jeg syns ikke det er artig med fremmede hunder som hopper på meg eller bjeffer på meg uten at jeg har noe interesse av å hilse på dem, så da gir jeg andre samme respekten. Untaket er på sånne hundesteder - ene stranda på vestlandet, der tar jeg ikke inn hunden om jeg møter andre hunder som er løse - er den andre i bånd så tar jeg inn min. Folk som går uten hund får gå i fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hundene vi møter er venner og bekjente av hunden min(hallo litt av en ting skrive :hmm: ) så da får hun springe for hilse på de.Møter vi ukjente hunder roper jeg henne i sitt og der sitter hun å til jeg får tatt på hun båndet.

Folk har hun ingen interesse av men,jeg bruker rope hun inn og holde hun i halsbåndet da vi passerer de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar sjelden på bånd, men kaller ham med én gang jeg ser noen kommer imot, og får han til å gå ved siden av meg og ha øyekontakt med meg hele tiden til vi har gått forbi pluss noen meter til. Dette tror jeg gjør folk like trygge som om jeg skulle tatt på bånd. Dessuten er vel ikke en 5 kilos tibbe det skumleste i verden. Kommer det hunder tar jeg alltid på bånd, for der føler jeg meg ikke like trygg på lydigheten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessuten er vel ikke en 5 kilos tibbe det skumleste i verden

Hørt om en Dachs som ble sparket ihjel fordi en redd person fikk panikk da den svinset rundt bena på han, for folk som er redd hunder så er det samme om den er 100 eller 5kg :hmm:

-jeg er redd fulger og jeg er like redd en undulat som en stor papagøye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørt om en Dachs som ble sparket ihjel fordi en redd person fikk panikk da den svinset rundt bena på han, for folk som er redd hunder så er det samme om den er 100 eller 5kg :hmm:

-jeg er redd fulger og jeg er like redd en undulat som en stor papagøye.

Men min hund får ikke lov til å svinse rundt beina på folk enten de er redde eller ikke... Dessuten har jeg møtt en del folk som sier de er redd hunder, men når det bare er en liten går det greit, så det finnes nok forskjellige grader av frykt også. Jeg pleier å lese personene som kommer i mot, og ser jeg at de stirrer på hunden og ser ut som de synes det er veldig ubehagelig tar jeg ham selvfølgelig i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser det litt an på situasjonen. Virker menneskene som kommer imot anspente, roper jeg raskt inn hundene og setter på bånd. Likeså viss det er personer med hund i bånd som virker usikkre. Jeg roper gjerne bort for å høre om de godtar at hundene er løse. Heldigvis får vi så og si alltid veldig positiv respons fra folk, og eiere med hund i bånd stopper oftest opp og slipper hunden sin sammen med mine.

Kjempe glad for å bo et sted der majoriteten er hundeelskere:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar på bånd, er en del grinete kjerringer her i verden. Kunne ønske det ikke var slik, og at man bare kunne latt hunden få være løs.

Nå bor ikke jeg i nærheten av deg, men jeg kan nok sikkert beskrives som det. Etter å ha blitt angrepet selv av en "han er så snill"-hund så føler ikke jeg meg noe supertrygg på løse hunder selv når jeg går alene. Etter at min hund i bånd har blitt angrepet av veldig mange "den er så snill"-hunder så er jeg i alle fall ikke noe glad i løshunder når jeg selv har hund med.

Alltid. Det handler om respekt for andre. Jeg misliker intenst å få fremmede hunder busende bort til min, og jeg syns ikke det er artig med fremmede hunder som hopper på meg eller bjeffer på meg uten at jeg har noe interesse av å hilse på dem, så da gir jeg andre samme respekten. Untaket er på sånne hundesteder - ene stranda på vestlandet, der tar jeg ikke inn hunden om jeg møter andre hunder som er løse - er den andre i bånd så tar jeg inn min. Folk som går uten hund får gå i fred.

Enig med deg i det. Jeg liker ikke fremmede hunder som ikke er under kontroll, og ikke liker jeg å ikke ha kontroll på mine heller. Nå skjer ikke det siste der ofte, er vel en del år siden sist når jeg tenker meg om. Jeg tar bestandig hundene mine i bånd når vi ser andre folk/hunder og jeg forventer at andre tar sine i bånd når de ser meg og min(e) hunder. Så kan man heller spørre etterpå, når de er faste, om de kan få hilse (da slipper jeg selvfølgelig min(e) også).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hvis alle som svarer i denne tråden er pepresentativt for Hunde-Norge burde det ikke være noen løs-hund-problematikk.. Jeg tar ikke hundene mine i bånd av den enkle grunn at jeg aldri møter noen :hmm: Om jeg hadde møtt noen, så snur jeg og går en annen vei. Hvis jeg kjører hest så hopper hundene opp i vogna. Ingen har opplevd at mine hunder går bort til dem eller viser interesse for dem på avstand. Er ikke hundene mine så lydige, så får de heller ikke gå løs. Nok en god grunn til å bo i skogen og ikke ha naboer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

går jeg med begge hundene blir de entel tatt i bånd begge to eller kommandert i dekk/sitt så de må sitte å se på at de andre går fordi eller jeg går forbi de med bånd på hundene, går jeg med bare Turbo går han entel fot eller så tar jeg han i bånd :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desverre mangler det en god del på lydigheten hos gutta,så jeg tar de i bånd så fort jeg ser andre. Om det er mennesker med eller uten hund,hjelper det ikke noen med panikk at jeg står 50 meter unna og skriker at de er snille.

Det har skjedd :hmm: flere ganger enn jeg liker å tenke på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar alltid på bånd når vi treffer andre hunder. Jobber med lydigheten der, men hun er langt ifra kommet så langt at hun ikke løper bort til fremmede hunder når hun er løs, enten de er i bånd eller ikke (Ja, det har skjedd og det var temmelig pinlig så det skal IKKE skje igjen). Når vi treffer mennesker ser jeg det litt an. Hvis de ser skeptiske ut (er veldig lett å se syns jeg) tar jeg alltid på bånd, da får jeg alltid et smil tilbake. Det gjør jeg også hvis de har barn med seg, for Bea er veldig glad i barn og kan finne på å gå bort til dem. Men ofte kommanderer jeg henne på plass eller i dekk mens de går forbi. Kommer veldig an åp hvor vi er, om det er en tursti eller midt i skogen liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg kaller ikke inn hunden min :hmm: Veie opp litt av alle de flinke *ler* En av grunnene til at jeg ikke gjør det er at det er såpass stor folketetthet at greia med løs blir litt feil. Da blir hun gående i bånd. En annen er jo det at jeg vet at hun ikke finnes sosial, du må fange henne for å få tatt på henne. Går hunden min for tett oppi folk og svinser og svanser i beina der, så kaller jeg selvfølgelig inn og sier unnskyld. Men tusler hun i veikanten og ikke bryr seg med andre, så kan hun tusle der i veikanten. Ser jeg at noen er redde, noe som pleier å synes relativt raskt (stivner, krysser vei, søker ut på plen, flakkende blikk, sint, osv) så er det klart jeg kaller inn.

Andre hunder får hun ikke lov å løpe bort til. Av den simple grunn at jeg ikke vet hva den andre kommer med av "uhumskheter".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar de alltid i bånd (men møter ikke noen, jeg heller :hmm:), av respekt for andre. Jeg liker IKKE å møte løse hunder på tur, uansett hvor lydige de er selv, og jeg har flere i familien som ville blitt ordentlig redde. Jeg vil ikke utsette slike for å møte løse hunder (selv om mine er snille), og jeg vil heller ikke utsette hundene for å møte de ... Da blir det så lett et spark (i redsel) eller lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg sykler er han løs, for da går han ikke bort til hverken hunder eller mennesker, men holder seg ved sykkelen. Hvis vi går på tur kaller jeg ham inn og tar på bånd om vi møter hunder, og roper ham enten inn slik at han går på plass, eller i bånd om vi møter mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kalte alltid til meg Bessie. Hun gikk aldri bort til noen, hverken dyr eller mennesker men ville ikke at noen skulle bli redde. En gammel mann oppi veien her lurte på om jeg var redd han skulle skade bikkja mi ettersom jeg tok henne i bånd hver gang vi møtte ham :hmm:

Bonnie var ett litt annet kapittel. Jeg hadde henne stort sett alltid i bånd. De gangene jeg hadde henne løs skjedde det vel 3 ganger at jeg ikke fikk kalt henne inn når det kom folk og hun var alle hunderedde menneskers skrekk.

Bjeffet og knurret og løp rundt folk så jeg måtte kaste meg over for å fange henne :) Litt flaut.

Heldigvis var det bare folk som ikke brydde seg de gangene det skjedde.

Hun gikk endel løs på tomta vår men jeg måtte følge med om det kom folk forbi. En gang løp hun etter en jogger.

Heldigvis kjente jeg han også :P

Langlina reddet meg en del ganger med Bonnie. Den var gull verdt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset må jeg innrømme at jeg ser det ann litt. Er bikkja i ett lydig lune kan det godt hende at han bare blir kalt inn, men han blir alltid kalt inn til å gå ved siden av meg når vi møter andre på tur. Det være seg unger, andre hunder, folk, syklister, skikjørere, hester.. ja uansett egentlig. Noen ganger blir han sluppet fri igjen fordi den andre hunden vil leke eller fordi folkene synes det er greit, men inntil vi har passert eller fått klarsignal fra møtende part så er han på "fot". Med eller uten bånd.

Det handler om hans sikkerhet, min sikkerhet, de vi møter sin sikkerhet og generell høflighet jeg har blitt oppdratt med etter mange år som multibruker av oslomarka. Jeg vet selv hvor irriterende løshunder kan være når du har en hund selv som enten ikke liker andre dyr, som absolutt vil hilse eller som er redd. Jeg har sittet på hester som panisk prøver stikke av fra "rovdyret" som kommer flaksene, måttet bråbremse på sykkel og har møtt såpass masse skifolk at jeg vet at med dem er det beste å være førevar. Ellers kan det plutselig fly både en og to skistaver.... :hmm: he he.. Derfor kaller jeg alltid inn hunden, smiler og sier hei til alle. Da slipper jeg unna sinte folk. Kraften av smile og hei er overraskende stor;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg tar alltid bånd på hundene. Og det værste jeg vet er ukjente hunder som ikke blir tatt bånd på når vi møtes.

Jeg har faktisk ingen interesse å la ukjente hunder som jeg ikke vet hvordan er hilse på mine. Så jeg blir faktisk illsint om folk ikke klarer kalle inn hundene sine i møte situasjon. Bla har jeg hatt to fine velt på sykkel pga "snill hund" som bare er løs og vil hils (se voldta) jentene mine imens dem er festet i springeren. :hmm:

Så jeg tar mine i bånd og jeg blir meget sint og høyrøstet om ikke andre gjør det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tenker at en hund som er så ukomfortabel med håndtering at den knurrer bør slippe det. Den er uansett da ikke noe godt avlsemne, og bør slippe belastningen det er både å mengdetrene på det og bli tvunget til det i en litt masete situasjon som utstilling er. Det beste dere kan gjøre er å jobbe med tryggheten i ulike situasjoner, generell hverdagslydighet, jobbe i ulike miljøer og jobbe med trygghet rundt mennesker generelt. Hun har enda en god stund igjen av tenåringsfasen og mye som skal formes, og jeg ville utsatt alle eventuelle utstillingsplaner til hun har modnet en del og kanskje blitt tryggere. Hvis hun ikke blir tryggere med alderen og jobbing så ville jeg utelukket avl.
    • 1-årig tispe må stilles ut for å godkjennes ift avl. Mye egne meninger,men snill og god som familiehund. Hun liker IKKE at andre enn familie skal kjenne på kroppen. Se tenner går oftere bedre nå,men helst ikke. Godtar mer hvis folk tar seg litt tid til å bli litt kjent,og gir godbit først. Knurrer ved trening på å kjenne på kroppen/se på tenner,og det begrenser seg noe med mengdetrening på grunn av at knurring skremmer folk. Naturlig nok. Og det har hun erfart også,at da slipper hun,og folk trekker seg. Hvordan få trent på dette slik at hun kan få en vurdering av dommer uten å bli kastet ut?
    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...