Gå til innhold
Hundesonen.no

Tatovering?


Isabel

Recommended Posts

Skrevet

Ja, lurte på hva dere syns om tatoveringer, fint, ikke fint? Hvor og på hvem passer det spesielt godt, og på hvilke steder, ikke i det hele tatt? Og, har DU selv en tatovering? Hvis ja, sett gjerne inn bilde! Spennende å se andres tatoveringer, hihi..

Og om du ikke har, kan du tenke deg en, eller fler?

Skrevet

Er en hel tråd om tattovering her allerede :thumbs:Vi som liker blekk

Men for å svare har jeg selv en svale på skulderen og jeg liker tattoveringer:) Er og i planleggingsfasen av neste, en tattoeveromg blir sjelden ensom lenge :)

Det er sjelden noen reagerer på en tattovering. Men jeg har en kamerat som er så godt som dekket, jeg syns han passer det, men ville nok sett rart ut på mange.

Selv har jeg sagt, jeg skal aldri ha en tattovering jeg ikke KAN skjule, viss jeg skulle trenge det i f.eks jobb sammenheng.

Skrevet

Jeg syns tatoveringer er fint :thumbs: Men jeg har spesiell smak, og er ikke så glad i stoooore tribals og dødningehoder. Jeg liker et bra motiv, gjerne kunstnersik og gjort av veldig dyktige folk. Plassering spiller ingen rolle, men har aldri vært noe fan av tatoveringer på hals, hender og i ansikt. (får litt sånn kriminell assosiasjon hehe)

Jeg har selv tatovert meg 5 ganger (den ene måtte jeg få tatt over på nytt pga dårlige nåler) De er ikke så spesielle egentlig, men for meg er de det. De har en mening og betydning for meg selv. Syns selv de er helt okei, selv om de kunne nok ha blitt gjort bedre av mer dyktige folk.

Hadde jeg taklet smerten bedre, kunne jeg tenkt med noe stort, feks hele ryggen. Men jeg syns ikke noe om smerten, så jeg får bare "til" mindre tatoveringer. Vet ikke om jeg skal ha flere. Får se. har litt lyst å bygge på et par, men usikker hva.

Den første fikk jeg da jeg var 17, på skuldra. En skilpadde. Så fikk jeg poteavtrykket til katten min, og ett år etterpå tok jeg noe mønster rundt den. Dette er på sideflesket (lovehandle opp mot ribbeina) Det var VELDIG smertefull plass, og den måtte jeg ta en gang til. Så skal holde meg langt unna flesket!

Den siste tok jeg i år, et enkel tekst oppe på ankelen ved kneet. (samme tekst og font som på et cd cover til et idol.)

Skrevet

Jeg synes det å ha tatoveringer er utrolig kult så lenge motivet er gjennomført. Det bør bety noe for personen, og ikke bare være tatt på måfå. Det MÅ ikke bety noe, men da synes jeg motivet bør være kunstnerisk - altså at tatoveringen blir en slags accessorie (eller hvordan det nå staves!). Etter at jeg selv tatoverte et par kirsebær på underarmen har jeg blitt mer kritisk til tatoveringer. Er ikke særlig fan av tribals og sleeves. Liker små til mellomstore, fargesterke motiv. På noen personer synes jeg det er ganske kult når hele armen er dekket av mange mellomstore tatoveringer som på en måte er smeltet sammen.

Synes faktisk ikke at det er alle som kler å ha tatoveringer, uten at jeg vet helt hvordan beskrive disse... :thumbs:

Som sagt har jeg en selv, den tok jeg for to måneder siden. Planen er en eller to til i løpet av neste måned :) Som Rottisembla er inne på - har man først fått èn er det ikke lenge til den får selskap...

Skrevet

Jeg har en tattoverings idè som jeg har veldig lyst å utføre, men jeg er usikker på om jeg virkelig vil ha den på håndleddet der jeg hadde planer om å ta den..

Jeg syns ikke det er særlig feminint å ha tatoveringer på overarmer osv, håndledd/underarmer OK, men jeg er i stuss. :)

Jeg har en nå på venstre fot, det er en blomst. Stilkene på blomsten er hentet fra en tattovering i en bok.. (en som alle andre har) men selve blomsten er av den avdøde bestefaren min sin favorittblomst.. Så for meg har den en mening, men jeg er glad jeg har den i sort hvitt, ellers så har jeg lyst å tattovere en marihøne ett eller annet sted på kroppen :thumbs:

Skrevet

Jeg har to en øverst på ryggen av en delfin i solbedgang og en rose på ankelen. Nå lurer jeg på om jeg skal ha en til. Jeg ska ha avtrykk av labben til hunden min og labben til ene ilderen men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få de sammen uten at det blir rart er det noen her som har en ide om hvordan den kan bli? Gjeren tegne hvis dere har lyst :twisted:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...