Gå til innhold
Hundesonen.no

Bitt som "låser seg"....?


trps

Recommended Posts

Takk for mer. Kvitterer med "min" historie på dette temaet :

Her var det voksne hunder av forskjellig rase (ingen bulldog) og kjønn, men like i størrelse, den ene ny i området, men som hadde møttes rimelig greitt "ute i bygda". Slik at eierne kunne stoppe og prate med hverandre, mens hundene finta litt, men endte med å vente eller aktivisere seg med hvert sitt. Nå kom den ekvipasjen som ble angrepet opp til gardsgrinda for å prate, og den hunden som angrep sendte masse signaler på motstand, som ble ignorert - den ble holdt fast, mens eierne skravler videre - den øser seg mer og mer opp - og så glipper taket.

Eieren til den hunden som angrep og ble holdt fast, prøvde så å skille dem med omtrent alle kjente strategier for å skille hunder, bortsett fra å pøse vann over dem.- ( også løfte "fastbitthunden" opp i lufta, både bare bakben, og så hele hunden, forresten)- uten at det hjalp, Dette tok sin tid, og var i grunnen forbløffende siden ikke noe nyttet, - deretter mistet denne eieren så fullstendig roen, kan man si.

Eieren av hunden med "fastbitt", som liksom hadde stått fastlåst i sitt eget hakeslepp mens dette utspilte seg, - gikk så inn og forsøkte så å bryte opp bittet til sin hund - kanskje av lojalitet og nabohensyn.

Da ble basketaket - som i utgangspunktet gjerne var en RHP-demonstrasjon på den enes territorialgrense, virkelig "blodig alvor".

Den hunden som ble holdt, sakset nå vilt rundt seg, traff både "bittfasthunden" og eieren dens. Fikk tak over håndledd, med større skader som resultat (sener og blodårer og betente fistler etterhvert).

"Bittfasthunden" gikk med dette i alvorlig forsvar for "seg og sitt", - klemte skikkelig til, og begynte å dessuten å "rykke" bittet.

Den som ble holdt, kom tilbake fra veterinæren med antibiotika-behandling for "knuste muskler"/hull, (dog ikke kirurgi).

Dessuten ble den redd "fastbitt-eieren", og ville gå lange veier utenom når han så denne, deretter.

Den "bittfaste hunden" fikk fryktaggresjon hund-hund, for den angripende i sær, samt ukjente hunder generelt, men omgås ellers fint andre hundevenner fra før episoden inntraff.

I det hele tatt...

Din manns strategi - is i magen - syntes å ha betydelig mindre kostnader, sammenlignet med dette.

"Fastbitt-hunden" slapp imidlertidtaket av seg selv, da de to eierne ble opptatt av den ene eierens håndleddsskader, trakk seg vekk og "glemte" hundene. Om det andre hunden da lå rolig nede, kan jeg ikke si for sikkert, kaotisk og dramatisk som det gikk for seg.

For en aldeles fryktelig historie! Mannen min nevnte forresten noe angående "å rykke bittet". Når schæferen tilslutt hadde gitt opp og lagt seg ned og vår hund hadde fast grunn under føttene, hadde schæferen fortsatt litt rebelske tendenser. Men når han rørte seg, "rykket" hunden vår i bittet, frem og tilbake et par ganger, og schæferen skjønte hintet og la seg umiddelbart i ro. Da sluttet rykkingen med en gang.

Personlig ville jeg vært *veldig* sikker på at det fungerte, eventuelt en liv og død situasjon, før jeg rev og slet i en hund med "fastlåst bitt". I vårt tilfelle ble jo vår hund løftet opp fra bakken og hang og slang etter skinnet til schæferen. Hadde du dratt her, kunne du endt opp med store skader på den andre hunden. Så det som kunne vært en hundekamp med milde/moderate skader kunne endt opp med avrevet kinn på schæfer, som deretter ville bitt hysteriske saksebitt rundt seg og lagd store skader på vår igjen, og ganske sikkert eiere, hvis de prøvde å stikke hendene imellom.

Fryktelig trist at historien din endte sånn, traumatisk for alle parter. Jeg har ofte sett på mine egne at jeg eskalerer situasjonen dem imellom hvis jeg bryter i feil situasjon. Da er det jo ikke hundeslåsskamp med stor H jeg snakker om, men man kan nok til en viss grad videreføre dette. Nå er ikke jeg av den formening at man alltid skal la hunder ordne opp seg imellom, overhodet ikke. Men i enkelte situasjoner er nok dette lurere. I vår situasjon var jo nettopp et kontrollert, "fastlåst" bitt det som skulle til for å ende kampen, med minimale skader i hvert fall i forhold til potensiale. Kanskje det ville vært det i historien over (eller enda bedre, at man gikk videre når man så hvor ukomfortable hundene var). Men det er jo lett å være etterpåklok. Og at man blir smått hysterisk i en sånn situasjon, det skjønner jeg jo. Jeg håper hunder (og eiere) får det bedre etterhvert!

Jeg vet ikke om det er en myte, men jeg har hørt at bulldoger raskt ble forkastet som hundekampmateriale. Det ble kjedelige kamper, ett bitt og så bare hang de der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har, som mange andre vært borti noen episoder..

Etter min erfaring er som regel det beste å få tak i hundene og holde de i ro..

Så setter respektive eiere seg med hver sin hund og klapper rolig på brystet, da tar det som regel ikke så lang tid før det er slutt på slåssinga.

For min del har jeg en hund som slipper på kommando, så jeg slipper egentlig å bekymre meg så veldig for hvordan min egen hund oppfører seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for et gjennomerfart og klokt råd. Om nå en annen en kunne greie å bevare roen, forhåpentligvis, så går jeg for dette.

For min del har jeg en hund som slipper på kommando, så jeg slipper egentlig å bekymre meg så veldig for hvordan min egen hund oppfører seg...

..Enig, det er det første man tenker seg som tiltak. Men når man da snapper opp at bitt kan være "låst" - dvs at hunden/eventuelt noe raser, ikke greier å åpne bittet pga en eller annen slags mekanisme - om den aldri så gjerne ville, liksom. Da begynner man å undres på hva man da eventuelt skulle kunne gjøre.

...og da er vi i grunnen tilbake til utgagnpunktet for denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mekanismen for å låse kjeven er et resultat av enkelte menneskers dumhet.

Alle hunderaser har den samme konstruksjonen av kjevene, og derfor vil alle hunder også mangle muligheten til å faktisk låse kjevene, selv om det av muskulære årsaker kan virke som om enkelte gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror denne tråden nå har avlivet myten og ellers hatt interessante innspill og gode råd.

Nærmere 1000 visninger så langt, forteller kanskje noe om at mange har hatt interesse for å få avklaret dette med myten om "låst bitt"

Nyttig i hvert fall for egen del.

Takker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
    • Har gjensidige og de er hvertfall aldri noe tull med!
    • Wohoo, da har løpetiden endelig startet! 🥳  14 mnd gammel
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...