Gå til innhold
Hundesonen.no

Bitt som "låser seg"....?


trps

Recommended Posts

Skrevet
Takk for mer. Kvitterer med "min" historie på dette temaet :

Her var det voksne hunder av forskjellig rase (ingen bulldog) og kjønn, men like i størrelse, den ene ny i området, men som hadde møttes rimelig greitt "ute i bygda". Slik at eierne kunne stoppe og prate med hverandre, mens hundene finta litt, men endte med å vente eller aktivisere seg med hvert sitt. Nå kom den ekvipasjen som ble angrepet opp til gardsgrinda for å prate, og den hunden som angrep sendte masse signaler på motstand, som ble ignorert - den ble holdt fast, mens eierne skravler videre - den øser seg mer og mer opp - og så glipper taket.

Eieren til den hunden som angrep og ble holdt fast, prøvde så å skille dem med omtrent alle kjente strategier for å skille hunder, bortsett fra å pøse vann over dem.- ( også løfte "fastbitthunden" opp i lufta, både bare bakben, og så hele hunden, forresten)- uten at det hjalp, Dette tok sin tid, og var i grunnen forbløffende siden ikke noe nyttet, - deretter mistet denne eieren så fullstendig roen, kan man si.

Eieren av hunden med "fastbitt", som liksom hadde stått fastlåst i sitt eget hakeslepp mens dette utspilte seg, - gikk så inn og forsøkte så å bryte opp bittet til sin hund - kanskje av lojalitet og nabohensyn.

Da ble basketaket - som i utgangspunktet gjerne var en RHP-demonstrasjon på den enes territorialgrense, virkelig "blodig alvor".

Den hunden som ble holdt, sakset nå vilt rundt seg, traff både "bittfasthunden" og eieren dens. Fikk tak over håndledd, med større skader som resultat (sener og blodårer og betente fistler etterhvert).

"Bittfasthunden" gikk med dette i alvorlig forsvar for "seg og sitt", - klemte skikkelig til, og begynte å dessuten å "rykke" bittet.

Den som ble holdt, kom tilbake fra veterinæren med antibiotika-behandling for "knuste muskler"/hull, (dog ikke kirurgi).

Dessuten ble den redd "fastbitt-eieren", og ville gå lange veier utenom når han så denne, deretter.

Den "bittfaste hunden" fikk fryktaggresjon hund-hund, for den angripende i sær, samt ukjente hunder generelt, men omgås ellers fint andre hundevenner fra før episoden inntraff.

I det hele tatt...

Din manns strategi - is i magen - syntes å ha betydelig mindre kostnader, sammenlignet med dette.

"Fastbitt-hunden" slapp imidlertidtaket av seg selv, da de to eierne ble opptatt av den ene eierens håndleddsskader, trakk seg vekk og "glemte" hundene. Om det andre hunden da lå rolig nede, kan jeg ikke si for sikkert, kaotisk og dramatisk som det gikk for seg.

For en aldeles fryktelig historie! Mannen min nevnte forresten noe angående "å rykke bittet". Når schæferen tilslutt hadde gitt opp og lagt seg ned og vår hund hadde fast grunn under føttene, hadde schæferen fortsatt litt rebelske tendenser. Men når han rørte seg, "rykket" hunden vår i bittet, frem og tilbake et par ganger, og schæferen skjønte hintet og la seg umiddelbart i ro. Da sluttet rykkingen med en gang.

Personlig ville jeg vært *veldig* sikker på at det fungerte, eventuelt en liv og død situasjon, før jeg rev og slet i en hund med "fastlåst bitt". I vårt tilfelle ble jo vår hund løftet opp fra bakken og hang og slang etter skinnet til schæferen. Hadde du dratt her, kunne du endt opp med store skader på den andre hunden. Så det som kunne vært en hundekamp med milde/moderate skader kunne endt opp med avrevet kinn på schæfer, som deretter ville bitt hysteriske saksebitt rundt seg og lagd store skader på vår igjen, og ganske sikkert eiere, hvis de prøvde å stikke hendene imellom.

Fryktelig trist at historien din endte sånn, traumatisk for alle parter. Jeg har ofte sett på mine egne at jeg eskalerer situasjonen dem imellom hvis jeg bryter i feil situasjon. Da er det jo ikke hundeslåsskamp med stor H jeg snakker om, men man kan nok til en viss grad videreføre dette. Nå er ikke jeg av den formening at man alltid skal la hunder ordne opp seg imellom, overhodet ikke. Men i enkelte situasjoner er nok dette lurere. I vår situasjon var jo nettopp et kontrollert, "fastlåst" bitt det som skulle til for å ende kampen, med minimale skader i hvert fall i forhold til potensiale. Kanskje det ville vært det i historien over (eller enda bedre, at man gikk videre når man så hvor ukomfortable hundene var). Men det er jo lett å være etterpåklok. Og at man blir smått hysterisk i en sånn situasjon, det skjønner jeg jo. Jeg håper hunder (og eiere) får det bedre etterhvert!

Jeg vet ikke om det er en myte, men jeg har hørt at bulldoger raskt ble forkastet som hundekampmateriale. Det ble kjedelige kamper, ett bitt og så bare hang de der...

Skrevet

Jeg har, som mange andre vært borti noen episoder..

Etter min erfaring er som regel det beste å få tak i hundene og holde de i ro..

Så setter respektive eiere seg med hver sin hund og klapper rolig på brystet, da tar det som regel ikke så lang tid før det er slutt på slåssinga.

For min del har jeg en hund som slipper på kommando, så jeg slipper egentlig å bekymre meg så veldig for hvordan min egen hund oppfører seg...

Skrevet

Takker for et gjennomerfart og klokt råd. Om nå en annen en kunne greie å bevare roen, forhåpentligvis, så går jeg for dette.

For min del har jeg en hund som slipper på kommando, så jeg slipper egentlig å bekymre meg så veldig for hvordan min egen hund oppfører seg...

..Enig, det er det første man tenker seg som tiltak. Men når man da snapper opp at bitt kan være "låst" - dvs at hunden/eventuelt noe raser, ikke greier å åpne bittet pga en eller annen slags mekanisme - om den aldri så gjerne ville, liksom. Da begynner man å undres på hva man da eventuelt skulle kunne gjøre.

...og da er vi i grunnen tilbake til utgagnpunktet for denne tråden.

Skrevet

Mekanismen for å låse kjeven er et resultat av enkelte menneskers dumhet.

Alle hunderaser har den samme konstruksjonen av kjevene, og derfor vil alle hunder også mangle muligheten til å faktisk låse kjevene, selv om det av muskulære årsaker kan virke som om enkelte gjør det.

Skrevet

Jeg tror denne tråden nå har avlivet myten og ellers hatt interessante innspill og gode råd.

Nærmere 1000 visninger så langt, forteller kanskje noe om at mange har hatt interesse for å få avklaret dette med myten om "låst bitt"

Nyttig i hvert fall for egen del.

Takker

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...