Gå til innhold
Hundesonen.no

Bitt som "låser seg"....?


trps

Recommended Posts

Skrevet
Takk for mer. Kvitterer med "min" historie på dette temaet :

Her var det voksne hunder av forskjellig rase (ingen bulldog) og kjønn, men like i størrelse, den ene ny i området, men som hadde møttes rimelig greitt "ute i bygda". Slik at eierne kunne stoppe og prate med hverandre, mens hundene finta litt, men endte med å vente eller aktivisere seg med hvert sitt. Nå kom den ekvipasjen som ble angrepet opp til gardsgrinda for å prate, og den hunden som angrep sendte masse signaler på motstand, som ble ignorert - den ble holdt fast, mens eierne skravler videre - den øser seg mer og mer opp - og så glipper taket.

Eieren til den hunden som angrep og ble holdt fast, prøvde så å skille dem med omtrent alle kjente strategier for å skille hunder, bortsett fra å pøse vann over dem.- ( også løfte "fastbitthunden" opp i lufta, både bare bakben, og så hele hunden, forresten)- uten at det hjalp, Dette tok sin tid, og var i grunnen forbløffende siden ikke noe nyttet, - deretter mistet denne eieren så fullstendig roen, kan man si.

Eieren av hunden med "fastbitt", som liksom hadde stått fastlåst i sitt eget hakeslepp mens dette utspilte seg, - gikk så inn og forsøkte så å bryte opp bittet til sin hund - kanskje av lojalitet og nabohensyn.

Da ble basketaket - som i utgangspunktet gjerne var en RHP-demonstrasjon på den enes territorialgrense, virkelig "blodig alvor".

Den hunden som ble holdt, sakset nå vilt rundt seg, traff både "bittfasthunden" og eieren dens. Fikk tak over håndledd, med større skader som resultat (sener og blodårer og betente fistler etterhvert).

"Bittfasthunden" gikk med dette i alvorlig forsvar for "seg og sitt", - klemte skikkelig til, og begynte å dessuten å "rykke" bittet.

Den som ble holdt, kom tilbake fra veterinæren med antibiotika-behandling for "knuste muskler"/hull, (dog ikke kirurgi).

Dessuten ble den redd "fastbitt-eieren", og ville gå lange veier utenom når han så denne, deretter.

Den "bittfaste hunden" fikk fryktaggresjon hund-hund, for den angripende i sær, samt ukjente hunder generelt, men omgås ellers fint andre hundevenner fra før episoden inntraff.

I det hele tatt...

Din manns strategi - is i magen - syntes å ha betydelig mindre kostnader, sammenlignet med dette.

"Fastbitt-hunden" slapp imidlertidtaket av seg selv, da de to eierne ble opptatt av den ene eierens håndleddsskader, trakk seg vekk og "glemte" hundene. Om det andre hunden da lå rolig nede, kan jeg ikke si for sikkert, kaotisk og dramatisk som det gikk for seg.

For en aldeles fryktelig historie! Mannen min nevnte forresten noe angående "å rykke bittet". Når schæferen tilslutt hadde gitt opp og lagt seg ned og vår hund hadde fast grunn under føttene, hadde schæferen fortsatt litt rebelske tendenser. Men når han rørte seg, "rykket" hunden vår i bittet, frem og tilbake et par ganger, og schæferen skjønte hintet og la seg umiddelbart i ro. Da sluttet rykkingen med en gang.

Personlig ville jeg vært *veldig* sikker på at det fungerte, eventuelt en liv og død situasjon, før jeg rev og slet i en hund med "fastlåst bitt". I vårt tilfelle ble jo vår hund løftet opp fra bakken og hang og slang etter skinnet til schæferen. Hadde du dratt her, kunne du endt opp med store skader på den andre hunden. Så det som kunne vært en hundekamp med milde/moderate skader kunne endt opp med avrevet kinn på schæfer, som deretter ville bitt hysteriske saksebitt rundt seg og lagd store skader på vår igjen, og ganske sikkert eiere, hvis de prøvde å stikke hendene imellom.

Fryktelig trist at historien din endte sånn, traumatisk for alle parter. Jeg har ofte sett på mine egne at jeg eskalerer situasjonen dem imellom hvis jeg bryter i feil situasjon. Da er det jo ikke hundeslåsskamp med stor H jeg snakker om, men man kan nok til en viss grad videreføre dette. Nå er ikke jeg av den formening at man alltid skal la hunder ordne opp seg imellom, overhodet ikke. Men i enkelte situasjoner er nok dette lurere. I vår situasjon var jo nettopp et kontrollert, "fastlåst" bitt det som skulle til for å ende kampen, med minimale skader i hvert fall i forhold til potensiale. Kanskje det ville vært det i historien over (eller enda bedre, at man gikk videre når man så hvor ukomfortable hundene var). Men det er jo lett å være etterpåklok. Og at man blir smått hysterisk i en sånn situasjon, det skjønner jeg jo. Jeg håper hunder (og eiere) får det bedre etterhvert!

Jeg vet ikke om det er en myte, men jeg har hørt at bulldoger raskt ble forkastet som hundekampmateriale. Det ble kjedelige kamper, ett bitt og så bare hang de der...

Skrevet

Jeg har, som mange andre vært borti noen episoder..

Etter min erfaring er som regel det beste å få tak i hundene og holde de i ro..

Så setter respektive eiere seg med hver sin hund og klapper rolig på brystet, da tar det som regel ikke så lang tid før det er slutt på slåssinga.

For min del har jeg en hund som slipper på kommando, så jeg slipper egentlig å bekymre meg så veldig for hvordan min egen hund oppfører seg...

Skrevet

Takker for et gjennomerfart og klokt råd. Om nå en annen en kunne greie å bevare roen, forhåpentligvis, så går jeg for dette.

For min del har jeg en hund som slipper på kommando, så jeg slipper egentlig å bekymre meg så veldig for hvordan min egen hund oppfører seg...

..Enig, det er det første man tenker seg som tiltak. Men når man da snapper opp at bitt kan være "låst" - dvs at hunden/eventuelt noe raser, ikke greier å åpne bittet pga en eller annen slags mekanisme - om den aldri så gjerne ville, liksom. Da begynner man å undres på hva man da eventuelt skulle kunne gjøre.

...og da er vi i grunnen tilbake til utgagnpunktet for denne tråden.

Skrevet

Mekanismen for å låse kjeven er et resultat av enkelte menneskers dumhet.

Alle hunderaser har den samme konstruksjonen av kjevene, og derfor vil alle hunder også mangle muligheten til å faktisk låse kjevene, selv om det av muskulære årsaker kan virke som om enkelte gjør det.

Skrevet

Jeg tror denne tråden nå har avlivet myten og ellers hatt interessante innspill og gode råd.

Nærmere 1000 visninger så langt, forteller kanskje noe om at mange har hatt interesse for å få avklaret dette med myten om "låst bitt"

Nyttig i hvert fall for egen del.

Takker

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...