Gå til innhold
Hundesonen.no

Bitt som "låser seg"....?


trps

Recommended Posts

Takk for mer. Kvitterer med "min" historie på dette temaet :

Her var det voksne hunder av forskjellig rase (ingen bulldog) og kjønn, men like i størrelse, den ene ny i området, men som hadde møttes rimelig greitt "ute i bygda". Slik at eierne kunne stoppe og prate med hverandre, mens hundene finta litt, men endte med å vente eller aktivisere seg med hvert sitt. Nå kom den ekvipasjen som ble angrepet opp til gardsgrinda for å prate, og den hunden som angrep sendte masse signaler på motstand, som ble ignorert - den ble holdt fast, mens eierne skravler videre - den øser seg mer og mer opp - og så glipper taket.

Eieren til den hunden som angrep og ble holdt fast, prøvde så å skille dem med omtrent alle kjente strategier for å skille hunder, bortsett fra å pøse vann over dem.- ( også løfte "fastbitthunden" opp i lufta, både bare bakben, og så hele hunden, forresten)- uten at det hjalp, Dette tok sin tid, og var i grunnen forbløffende siden ikke noe nyttet, - deretter mistet denne eieren så fullstendig roen, kan man si.

Eieren av hunden med "fastbitt", som liksom hadde stått fastlåst i sitt eget hakeslepp mens dette utspilte seg, - gikk så inn og forsøkte så å bryte opp bittet til sin hund - kanskje av lojalitet og nabohensyn.

Da ble basketaket - som i utgangspunktet gjerne var en RHP-demonstrasjon på den enes territorialgrense, virkelig "blodig alvor".

Den hunden som ble holdt, sakset nå vilt rundt seg, traff både "bittfasthunden" og eieren dens. Fikk tak over håndledd, med større skader som resultat (sener og blodårer og betente fistler etterhvert).

"Bittfasthunden" gikk med dette i alvorlig forsvar for "seg og sitt", - klemte skikkelig til, og begynte å dessuten å "rykke" bittet.

Den som ble holdt, kom tilbake fra veterinæren med antibiotika-behandling for "knuste muskler"/hull, (dog ikke kirurgi).

Dessuten ble den redd "fastbitt-eieren", og ville gå lange veier utenom når han så denne, deretter.

Den "bittfaste hunden" fikk fryktaggresjon hund-hund, for den angripende i sær, samt ukjente hunder generelt, men omgås ellers fint andre hundevenner fra før episoden inntraff.

I det hele tatt...

Din manns strategi - is i magen - syntes å ha betydelig mindre kostnader, sammenlignet med dette.

"Fastbitt-hunden" slapp imidlertidtaket av seg selv, da de to eierne ble opptatt av den ene eierens håndleddsskader, trakk seg vekk og "glemte" hundene. Om det andre hunden da lå rolig nede, kan jeg ikke si for sikkert, kaotisk og dramatisk som det gikk for seg.

For en aldeles fryktelig historie! Mannen min nevnte forresten noe angående "å rykke bittet". Når schæferen tilslutt hadde gitt opp og lagt seg ned og vår hund hadde fast grunn under føttene, hadde schæferen fortsatt litt rebelske tendenser. Men når han rørte seg, "rykket" hunden vår i bittet, frem og tilbake et par ganger, og schæferen skjønte hintet og la seg umiddelbart i ro. Da sluttet rykkingen med en gang.

Personlig ville jeg vært *veldig* sikker på at det fungerte, eventuelt en liv og død situasjon, før jeg rev og slet i en hund med "fastlåst bitt". I vårt tilfelle ble jo vår hund løftet opp fra bakken og hang og slang etter skinnet til schæferen. Hadde du dratt her, kunne du endt opp med store skader på den andre hunden. Så det som kunne vært en hundekamp med milde/moderate skader kunne endt opp med avrevet kinn på schæfer, som deretter ville bitt hysteriske saksebitt rundt seg og lagd store skader på vår igjen, og ganske sikkert eiere, hvis de prøvde å stikke hendene imellom.

Fryktelig trist at historien din endte sånn, traumatisk for alle parter. Jeg har ofte sett på mine egne at jeg eskalerer situasjonen dem imellom hvis jeg bryter i feil situasjon. Da er det jo ikke hundeslåsskamp med stor H jeg snakker om, men man kan nok til en viss grad videreføre dette. Nå er ikke jeg av den formening at man alltid skal la hunder ordne opp seg imellom, overhodet ikke. Men i enkelte situasjoner er nok dette lurere. I vår situasjon var jo nettopp et kontrollert, "fastlåst" bitt det som skulle til for å ende kampen, med minimale skader i hvert fall i forhold til potensiale. Kanskje det ville vært det i historien over (eller enda bedre, at man gikk videre når man så hvor ukomfortable hundene var). Men det er jo lett å være etterpåklok. Og at man blir smått hysterisk i en sånn situasjon, det skjønner jeg jo. Jeg håper hunder (og eiere) får det bedre etterhvert!

Jeg vet ikke om det er en myte, men jeg har hørt at bulldoger raskt ble forkastet som hundekampmateriale. Det ble kjedelige kamper, ett bitt og så bare hang de der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har, som mange andre vært borti noen episoder..

Etter min erfaring er som regel det beste å få tak i hundene og holde de i ro..

Så setter respektive eiere seg med hver sin hund og klapper rolig på brystet, da tar det som regel ikke så lang tid før det er slutt på slåssinga.

For min del har jeg en hund som slipper på kommando, så jeg slipper egentlig å bekymre meg så veldig for hvordan min egen hund oppfører seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for et gjennomerfart og klokt råd. Om nå en annen en kunne greie å bevare roen, forhåpentligvis, så går jeg for dette.

For min del har jeg en hund som slipper på kommando, så jeg slipper egentlig å bekymre meg så veldig for hvordan min egen hund oppfører seg...

..Enig, det er det første man tenker seg som tiltak. Men når man da snapper opp at bitt kan være "låst" - dvs at hunden/eventuelt noe raser, ikke greier å åpne bittet pga en eller annen slags mekanisme - om den aldri så gjerne ville, liksom. Da begynner man å undres på hva man da eventuelt skulle kunne gjøre.

...og da er vi i grunnen tilbake til utgagnpunktet for denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mekanismen for å låse kjeven er et resultat av enkelte menneskers dumhet.

Alle hunderaser har den samme konstruksjonen av kjevene, og derfor vil alle hunder også mangle muligheten til å faktisk låse kjevene, selv om det av muskulære årsaker kan virke som om enkelte gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror denne tråden nå har avlivet myten og ellers hatt interessante innspill og gode råd.

Nærmere 1000 visninger så langt, forteller kanskje noe om at mange har hatt interesse for å få avklaret dette med myten om "låst bitt"

Nyttig i hvert fall for egen del.

Takker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...