Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering av små hunder


LeneG

Recommended Posts

Alle hunder trenger sosialisering med andre hunder men jeg innbiller meg at det er enda viktigere med en liten hund.

Vil helst ikke ha en liten gneldrebikkje som freaker ut hver gang hun møter en stor hund.

Noen som har erfaring med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er viktig at den lille behandles som en hund ikke en bamse. At den får bli med på trening, spor, agillity etc, på lik linje du ville gjort med en stor. Og ikke løft den opp hver gang det kommer en stor hund, da forsterker du bare at det er truende, ergo får du en nervøs bjeffehund. Jeg hadde lhasa apso en tid tilbake. Den gneldret ikke. Vi gikk lange turer, hun kjente små og store hunder, hun gikk løs og kom på inkalling. Det var sjeldent jeg løftet på henne.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo jeg en chihuahua på snart 5 mnd, han har jeg jo fått litt "gratis" med tanke på at oppdretter har 2 rottweilere og jeg har jo Turbo, men jeg tar han med bort til folk som har nogenlunde rolige store hunder også får han hilse og kose seg med de i hjemmemiljø slik at han blir trygg på de :whistle: Han får også lov til å hilse på enkelte store hunder ute men de er jeg mer selektive med mht lek o.l, for Bajaz vil veldig gjerne leke men jeg lar han ikke leke med hunder jeg ikke kjenner fordi jeg har vært borti mange som leker veldig med labbene og det tar jeg ikke sjangsen på. Men jeg løfter han aldri opp i situasjoner med andre hunder og blir han skremt/den store hunden er for ivirig tar jeg han bare en runde så han får glemt seg litt før vi går tilbake og hilser på hunden på nytt :jump: Med Bajaz har det faktisk vært viktigere å sosialisere med små hunder da han var alenebarn og alt for vant med å kunne gjøre som han ville og det ble jo ikke bedre når han kom hjem til Turbo som er så snill. Så Bajaz har måtte lære seg å leke rolig med mindre hunder og ikke bare brase på og tro han eier hele verden :banana: '

Men det beste tipset jeg kan gi egentlig er å tenke fornuftig og holde hunden så mye som overhodet mulig på bakken :cheer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkter litt sånn at gjør det samme med en liten hund som du ville gjort med en stor hund. Det har jeg gjort med min lille og jeg føler det har fungert. Hun har fått være hund liksom, og ikke et kosedyr på 1,5 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode råd :banana:

Jeg har definitivt ikke tenkt til å behandle henne som en liten bamse men jeg kommer unektelig til å være litt mer redd for henne i møte med fremmede hunder.

Nå må hun da på død og liv ikke hilse på alt av hunder heller så lenge jeg har noen kjente hun kan sosialiseres med og jeg håper endel stiller opp på den prosessen :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode råd :banana:

Jeg har definitivt ikke tenkt til å behandle henne som en liten bamse men jeg kommer unektelig til å være litt mer redd for henne i møte med fremmede hunder.

Nå må hun da på død og liv ikke hilse på alt av hunder heller så lenge jeg har noen kjente hun kan sosialiseres med og jeg håper endel stiller opp på den prosessen :whistle:

Fellestreninger i Lillestrøm da :cheer: Syns du kan slenge deg på oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Istedet for å løfte henne, kan du prøve å lære henne at hun kan komme til deg når det blir for mye. Da kan du sitte på huk med henne inntill deg og holde evt andre slitsomme hunder unna med hendene. Men du ser jo forhåpentligvis fort om det er nødvendig i situasjonen eller ikke. Og hun trenger ikke hilse på alle hunder dere møter i begynnelsen, men la henne få noe faste venner :whistle: Det øker selvtilliten. Men så lenge alt går bra er det jo ikke noe å ta spesielle hensyn til heller, og det må man jo prøve å tenke at det skal!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Behandle henne som en helt vanlig hund, ikke dull å dall litt ekstra bare for at hun er liten. Sosialiser først med kjente større hunder, som er rolige rundt valper, så hun blir trygg på at store hunder ikke er skummle. Pass for all del på at du IKKE løfter henne opp om hun blir redd, skremt eller nervøs, rundt eller imøte med store hunder. Da forteller du hunden at "ja huff den var stor å skummel, jeg skal passe på deg jeg, stakkars deg" Da får du til slutt en hund som er redd større hunder, og en hund som snur på flekken og prøver å klarte opp på foten din for at du skal løfte henne opp, hver gang den ser en stor hund. Det du kan gjøre er å sette deg ned på hundens nivå, altså på kne eller noe (fortsatt ikke løft henne opp) og gi henne muligheten til å velge selv, å sette seg i fanget ditt. Å da kan hun igjen besteme når det er greit å gå ned igjen. det eneste du gjør om hunden blir skremt er å forsterke den frykten, om du løfter henne opp. I tilegg så er disse små tøffe, og de fleste tror de er den største hunden i verden, men de må lære seg at de må passe på seg selv også, og at de ikke bli løftet opp hver gang det er noe :whistle: Men klart om hunden din blir redd, å du setter deg ned så den kan komme opp i fanget, og den store hunden ikke gir seg, men bare fortsetter å leke/bølle, så dytter du bort den store hunden. For da er det ikke lengre god sosialisering for valpen din. Håper det ga deg noen tips. Dette er mitt råd, og jeg har altid gjordt dette, å mine to har ingen problemer ved å løpe å leke med store hunder. Om en større hund blir for voldsom får den beskjed ganske fort. De er små, men de er ikke glass heller :banana:

Edit: ser nå at det ikke ble nevnt at det var en valp det var snakk om, så det gikk jeg bare ut ifra. Men om det er valp eller ikke, så blir det, nesten det samme prinsippet som gjelder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle tråden her har veldig gode råd! Det var sånn jeg gjorde det selv. Og for all del er jeg gjerne som sosialiseringshjelp, bare at jeg kun har liten hund da.

Men kort og greit; Behandl valpen som om den skulle bli en GD :whistle: Ikke helt, men du skjønner poenget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fellestreninger i Lillestrøm da :jump: Syns du kan slenge deg på oss.

Ja jeg får jo ikke trent så mye den første tiden men hvis jeg kan møte opp for å sosialisere hadde det vært suverent :whistle:

Alle tråden her har veldig gode råd! Det var sånn jeg gjorde det selv. Og for all del er jeg gjerne som sosialiseringshjelp, bare at jeg kun har liten hund da.

Men kort og greit; Behandl valpen som om den skulle bli en GD :) Ikke helt, men du skjønner poenget.

Det er fint å ha noen små å sosialisere seg med også da :banana:

Ellers takk for råd :cheer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...