Gå til innhold
Hundesonen.no

Bør setteren deles i jakthunder og showhunder?


Artemis

Recommended Posts

Finnes det noe statistikk eller tall som viser at jaktvarianter av raser er sunnere enn utstillingslinjene? Hos springer er det i alle fall slik at en jaktspringer fremdeles kan få HD og PRA og gudene vet hva.. Skulle tro de hadde klart å avle bort dette når kun bruks stod i fokus??

Jeg har ikke påstått at jaktvariantene er friskere enn utstillingsvariantene ifh til sykdom og har derfor følgelig ingen statistikk som måtte støtte opp om eller avkrefte en slik påstand.

Men jeg tror at hunder som avles med tanke på bruksegenskaper, eller som med norske settere med tanke på utstilling i kombinasjon med bruksegenskaper, har en sunnere fysikk. Selv om de også rammes av ulike sykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke påstått at jaktvariantene er friskere enn utstillingsvariantene ifh til sykdom og har derfor følgelig ingen statistikk som måtte støtte opp om eller avkrefte en slik påstand.

Men jeg tror at hunder som avles med tanke på bruksegenskaper, eller som med norske settere med tanke på utstilling i kombinasjon med bruksegenskaper, har en sunnere fysikk. Selv om de også rammes av ulike sykdommer.

Jeg må faktisk si meg litt uenig. Nå har jeg ikke erfaring med settere, men har studert endel jakt springere fra england. Veldig mye dårlige konstruksjoner der, men dem jobber jo og det er ikke noe hinder for dem da mentaliteten dems rett og slett får dem til å fortsette uansett hva kroppen/kontriksjonen sier.

Det er jo ikke bra det?

Når det gjelder helse så har jeg vel også erfaringer med min rase som tilsier noe annet, de Australske Kelpien viser bedre statestikk på helse og mentalitet (skudd redsel o.l.) enn om man sammenligner den med Working Kelpien.

Man skulle jo tro at hardt arbeidene gårds/jak hunder burde hatt en bedre helse/konstruksjon enn dem som "bare" er vandlige brukshunder.

Men hjelpes, det fins akkurat like mange dårlig konstruerte "utstillings"hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må faktisk si meg litt uenig. Nå har jeg ikke erfaring med settere, men har studert endel jakt springere fra england. Veldig mye dårlige konstruksjoner der, men dem jobber jo og det er ikke noe hinder for dem da mentaliteten dems rett og slett får dem til å fortsette uansett hva kroppen/kontriksjonen sier.

Det er jo ikke bra det?

Litt OT: jeg driver tung research på springer og jaktspringer om dagen, kan du sende meg i retning av noen av de du har reagert på?

For å kommentere emnet for tråden mer generelt - ensidig avl er vel ofte et onde uansett, og det er vel det diskusjonen egentlig dreier seg om. Avler man utelukkende på utseende, vil som regel bruksegenskapene lide på sikt, avler man utelukkende på bruksegenskaper vil eksteriøret lide.

Interessant at kelpien har en slik statistikk, er de mer ukritiske i avlen av wk eller har det andre årsaker? Uansett kan man vel ikke kalle AK en ren showhund, så skillet er vel noe annerledes der enn i andre delte raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må faktisk si meg litt uenig. Nå har jeg ikke erfaring med settere, men har studert endel jakt springere fra england. Veldig mye dårlige konstruksjoner der, men dem jobber jo og det er ikke noe hinder for dem da mentaliteten dems rett og slett får dem til å fortsette uansett hva kroppen/kontriksjonen sier.

Det er jo ikke bra det?

nei, for all del. Enig i deg der, en funksjonibel kropp skal være grunnlaget for en god brukshund. Ikke en psyke som får en ufrisk hund til å jobbe for det.

Og teorien min er kanskje feilslått også kan det se ut som. Men jeg er vant med at brukshunder blir avlet etter bruksvennlig konstruksjon der funksjon er alfaomega. Men så er jeg vant med huskies og jakthunder fra jakt og ikke prøve/avl/ ustillingsfolk:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å dra inn utstilling litt i denne debatten: jeg kjenner en hund som ikke er avlet for utstilling (hunden er en typisk blåsløyfehund, men den er ikke en jaktvariant av rasen). Hva oppdretteren har tenkt i avlssammenheng, vet jeg ikke, men utstilling er i alle fall ikke hovedpri. Hunden skal kunne brukes til litt forskjellig, bla jakt. Den har kommet til eiere som bruker den på jakt, men de erfarer at den rett og slett ikke holder i lengden! Den er feil bygget.. Det slites på ledd og kroppen generelt, den blir sliten raskere fordi den ikke har gode bevegelser, nettopp fordi hunden ikke er bygd etter rasestandarden - som jo er skrevet for å beskrive en jakthund! Denne hunden ville gjort det bedre både på jakt OG på utstilling dersom den hadde bedre vinkler, ikke var kuhaset, osv.

Å avle hunder for bruks bør ikke være en hvilepute for å "slippe" å ta hensyn til god bygning! Jeg sier ja, takk - begge deler!

Når det gjelder settere ser det ut som om mange avles mindre og lettere. Ved å gjøre det får de store fordeler ute i terrenget på jaktprøver; de kan ta seg frem på steder hvor større hunder ikke har nubbsjans. Men er det korrekt? Som MonicaT sier; skal alle settere være høyfjellshunder?? I helgen møtte jeg en som kunne fortelle om en jaktprøve han hadde vært med på; en pointer og en liten settertispe ble sluppet sammen; de kom til et einebærkratt, og der måtte pointeren løpe rundt; nærmere 30 kg hund klarte ikke krattet. Setteren på 13 kg (!!) løp OPPÅ krattet, og det var visst noe som gjorde at hun gjorde det bedre fikk jeg høre (jeg aner ikke hvordan de regner ut premieringer/poeng på jaktprøver, men det var i alle fall en fordel at hunden hadde klart å løpe på krattet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder settere ser det ut som om mange avles mindre og lettere. Ved å gjøre det får de store fordeler ute i terrenget på jaktprøver; de kan ta seg frem på steder hvor større hunder ikke har nubbsjans. Men er det korrekt? Som MonicaT sier; skal alle settere være høyfjellshunder?? I helgen møtte jeg en som kunne fortelle om en jaktprøve han hadde vært med på; en pointer og en liten settertispe ble sluppet sammen; de kom til et einebærkratt, og der måtte pointeren løpe rundt; nærmere 30 kg hund klarte ikke krattet. Setteren på 13 kg (!) løp OPPÅ krattet, og det var visst noe som gjorde at hun gjorde det bedre fikk jeg høre (jeg aner ikke hvordan de regner ut premieringer/poeng på jaktprøver, men det var i alle fall en fordel at hunden hadde klart å løpe på krattet).

Vi har to Vorstehhunder, en tispe og en hannhund. De er helsøsken, men ikke like gamle. Altså resultat av gjenparring.

Tispa veier 25 kg og er ca. 60 cm høy. Hun er smidig, spinkel og beskjeden. Hannhunden er 32 kg og ca. 64 cm høy. Han er kraftig, muskuløs og voldsom.

Mamma har merket at Embla på to år har bedre utholdenhet i terrenget enn hannhunden på fire år selvom de får same aktivitet, og hannhunden plages med halthet. Hundene våre løper mye løs i fullt firsprang på sykkel, ski og gåturer i skog og på fjell.

Jeg tror hannhunden blir lettere skadet pga. at han er så voldsom og pga. størrelsen. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I helgen møtte jeg en som kunne fortelle om en jaktprøve han hadde vært med på; en pointer og en liten settertispe ble sluppet sammen; de kom til et einebærkratt, og der måtte pointeren løpe rundt; nærmere 30 kg hund klarte ikke krattet. Setteren på 13 kg (!) løp OPPÅ krattet, og det var visst noe som gjorde at hun gjorde det bedre fikk jeg høre (jeg aner ikke hvordan de regner ut premieringer/poeng på jaktprøver, men det var i alle fall en fordel at hunden hadde klart å løpe på krattet).

Nå kan man selvsagt sette spørsmålstegn ved tolkningen av dette da.... Om pointeren ikke "klarte" krattet vil jeg si at den heller hadde en psykisk sperre i hodet som gjorde at den ikke VILLE forsere et sånt kratt, framfor at den ikke greide det (kanskje hadde den erfart at det var vondt å gå gjennom sånt kratt pga tynn pels, kanskje syntes den det er ekkelt). Det er jo ikke noe som tilsier at en hund på 30 kg ikke greier å gå gjennom einebærkratt liksom... En hund på 30 kg er ikke stor, faktisk. Jeg har aldri sett at mine hunder har hatt problemer med å komme seg fram i terrenget dit de vil - men jeg har sett at Babs har vegret for å gå spor gjennom tett kratt eller over hauger med hogstavfall... Det er jo en forskjell på å VILLE og å KLARE liksom :innocent:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan man selvsagt sette spørsmålstegn ved tolkningen av dette da.... Om pointeren ikke "klarte" krattet vil jeg si at den heller hadde en psykisk sperre i hodet som gjorde at den ikke VILLE forsere et sånt kratt, framfor at den ikke greide det (kanskje hadde den erfart at det var vondt å gå gjennom sånt kratt pga tynn pels, kanskje syntes den det er ekkelt). Det er jo ikke noe som tilsier at en hund på 30 kg ikke greier å gå gjennom einebærkratt liksom... En hund på 30 kg er ikke stor, faktisk. Jeg har aldri sett at mine hunder har hatt problemer med å komme seg fram i terrenget dit de vil - men jeg har sett at Babs har vegret for å gå spor gjennom tett kratt eller over hauger med hogstavfall... Det er jo en forskjell på å VILLE og å KLARE liksom :innocent: .

Jeg tar den, samtidig har jeg fremdeles til gode å høre om en fuglehund som bryr seg om sånt når den er på jakt! Det virker som om de er helt blokkert på smerte når de er så høyt oppe i instinkter. Selv min "ikke-jakt-variant" av en springer er jeg sikker på at jeg kunne dengt veggimellom når hun går i jakt, da er det fint lite som når inn..

Jeg forstod det sånn da jeg fikk dette fortalt, at det gikk på at hunden ikke klarte å gå inn i krattet, ikke at den ikke ville. Krattet var veldig tett. Men joda, jeg tar poenget ditt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også det med krattet hørtes rart ut. En sånn ting skulle ikke gjøre noen forskjell jaktmessig ( men så er det mye rar dømming der som alle andre steder ).

Enig med Huldra at en riktig bygget hund skal kunne jakte hele dagen.

Som Ole Brumm sier; Ja takk begge deler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...