Gå til innhold
Hundesonen.no

La matskålen stå eller gi til faste tider?


Karina&Chica

Recommended Posts

Oppdretteren sa vi bare kunne la maten stå hele dagen, slik at Chica bare kunne gå og spise når hun følte for det. Vi har alltid gjort dette, og jeg tror det går greit. Hun får en hel skål(omtrent 80 gram)hver dag. Noen ganger spiser hun opp alt, noen ganger kan det ligge en del igjen. Hun har også en liten tendens til å spise på kvelden. Hun vil også helst unngå å spise foret sitt før etter at hun har sjekke tom hun kan få annen mat. For hun er kjempe glad i mat, ikke misforstå meg, men foret er liksom bakerst i rekken.

Men nå har jeg begynt å tenke på å la henne få maten til faste tider. Da kan jeg lettere unngå magedreining, vi får kanskje en hund som er litt mer glad i foret sitt(vurderer å bytte for også), og det er kanskje lettere å passe på hvor mye hun får i seg og vekta hennes..!?

Hva er deres erfaringer og meninger? Vil gjerne ha noen råd om hva jeg bør gjøre. Hvorfor jeg ikke bør la skåla stå hele dagen(har hørt at det ikke er lurt)? Hvorfor bør jeg gi til faste måltider? ++

Håper på gode svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir henne en gang om morran, og en gang om kvelden. Tar det vekk om hun ikke har spist etter en liten stund, hunden lider ikke av det, og lærer seg å spise når den får.

Jeg syns hvertfall det er litt upraktisk med en hund som bare spiser når det passer den. Når vet man om hunden har spist masse eller ei, og kan ta seg en tur? :? Mine tanker da..

Dessuten, ved at den lærer seg til å spise (min får ikke ved faste klokkeslett, men bare sånn på morran før skolen, og en eller annen gang på kvelden) når den får maten, og ikke småspiser hele dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mat 1 gang på dagen å mat 1 gang på kvelden, altid tomt 1minutt etter han får tilatelse til å spise... Så skåla står på gulvet til neste mat, eller til den skal vaskes...

Tante å onkel hadde den rutinen at skålen alltid skulle stå med mat i så huden fikk bestemme selv...

Det var en dach, å den ble feit... Skulle hatt et ekstra par med føtter for å holde magen oppe... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En grunn som jeg legger stor vekt på er at hvis man gir maten 1-2 ganger om dagen istedet for å la den stå fremme så vet man når hunden spiser og man kan da forebygge mavedreining.

Hvis maten står fremme så kan jo hunden spise når som helst, og da er det ikke alltid man vet om hunden nettopp har spist eller ikke, noe som kan få ett tragisk utfall om man trener hardt rett etterpå. Dette gjelder spesielt hunder med dyp brystkasse (Irsk Ulvehund, GD, mynder ol)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay! Takk for svar :wink:

Jeg har nå begynt å gi hunden min mat 2 ganger om dagen, istedenfor og la den stå. Jeg har også begynt å bløte foret. På hundekurset jeg går på, har vi en instruktør som har tatt en ernæringsutdannelse, så har fått masse tips fra han. Men også fra dere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar mat stå fremme fordi jeg synes det er mest praktisk og hunden liker det sånn. Hun spiser også mer hvis jeg gjør det på denne måten. Det viktigste for meg har vært å få i henne så mye mat som mulig, og da gjør jeg selvfølgelig det som gjør at hun spiser mest. Nå når hun begynner å bli voksen skal jeg kanskje revurdere det, og prøve å ta den vekk. Men egentlig ser jeg ikke hensikten. Hun kan godt få spise når hun vil for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får Tini mat en gang om dagen.

Mat skålen står på gulvet hele tiden. Til den skal vaskes eller få nytt fòr!

Tini hadde spist seg i hjel.. helt sikker på.

Samme gjelder Mico å... Er han ikke intrs i å spise maten sin så tar vi den bort. ellers så går Tini å spiser den opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...