Gå til innhold
Hundesonen.no

La matskålen stå eller gi til faste tider?


Karina&Chica

Recommended Posts

Oppdretteren sa vi bare kunne la maten stå hele dagen, slik at Chica bare kunne gå og spise når hun følte for det. Vi har alltid gjort dette, og jeg tror det går greit. Hun får en hel skål(omtrent 80 gram)hver dag. Noen ganger spiser hun opp alt, noen ganger kan det ligge en del igjen. Hun har også en liten tendens til å spise på kvelden. Hun vil også helst unngå å spise foret sitt før etter at hun har sjekke tom hun kan få annen mat. For hun er kjempe glad i mat, ikke misforstå meg, men foret er liksom bakerst i rekken.

Men nå har jeg begynt å tenke på å la henne få maten til faste tider. Da kan jeg lettere unngå magedreining, vi får kanskje en hund som er litt mer glad i foret sitt(vurderer å bytte for også), og det er kanskje lettere å passe på hvor mye hun får i seg og vekta hennes..!?

Hva er deres erfaringer og meninger? Vil gjerne ha noen råd om hva jeg bør gjøre. Hvorfor jeg ikke bør la skåla stå hele dagen(har hørt at det ikke er lurt)? Hvorfor bør jeg gi til faste måltider? ++

Håper på gode svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir henne en gang om morran, og en gang om kvelden. Tar det vekk om hun ikke har spist etter en liten stund, hunden lider ikke av det, og lærer seg å spise når den får.

Jeg syns hvertfall det er litt upraktisk med en hund som bare spiser når det passer den. Når vet man om hunden har spist masse eller ei, og kan ta seg en tur? :? Mine tanker da..

Dessuten, ved at den lærer seg til å spise (min får ikke ved faste klokkeslett, men bare sånn på morran før skolen, og en eller annen gang på kvelden) når den får maten, og ikke småspiser hele dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mat 1 gang på dagen å mat 1 gang på kvelden, altid tomt 1minutt etter han får tilatelse til å spise... Så skåla står på gulvet til neste mat, eller til den skal vaskes...

Tante å onkel hadde den rutinen at skålen alltid skulle stå med mat i så huden fikk bestemme selv...

Det var en dach, å den ble feit... Skulle hatt et ekstra par med føtter for å holde magen oppe... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En grunn som jeg legger stor vekt på er at hvis man gir maten 1-2 ganger om dagen istedet for å la den stå fremme så vet man når hunden spiser og man kan da forebygge mavedreining.

Hvis maten står fremme så kan jo hunden spise når som helst, og da er det ikke alltid man vet om hunden nettopp har spist eller ikke, noe som kan få ett tragisk utfall om man trener hardt rett etterpå. Dette gjelder spesielt hunder med dyp brystkasse (Irsk Ulvehund, GD, mynder ol)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay! Takk for svar :wink:

Jeg har nå begynt å gi hunden min mat 2 ganger om dagen, istedenfor og la den stå. Jeg har også begynt å bløte foret. På hundekurset jeg går på, har vi en instruktør som har tatt en ernæringsutdannelse, så har fått masse tips fra han. Men også fra dere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar mat stå fremme fordi jeg synes det er mest praktisk og hunden liker det sånn. Hun spiser også mer hvis jeg gjør det på denne måten. Det viktigste for meg har vært å få i henne så mye mat som mulig, og da gjør jeg selvfølgelig det som gjør at hun spiser mest. Nå når hun begynner å bli voksen skal jeg kanskje revurdere det, og prøve å ta den vekk. Men egentlig ser jeg ikke hensikten. Hun kan godt få spise når hun vil for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får Tini mat en gang om dagen.

Mat skålen står på gulvet hele tiden. Til den skal vaskes eller få nytt fòr!

Tini hadde spist seg i hjel.. helt sikker på.

Samme gjelder Mico å... Er han ikke intrs i å spise maten sin så tar vi den bort. ellers så går Tini å spiser den opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...