Gå til innhold
Hundesonen.no

Øyesykdom..


Line_

Recommended Posts

Argh, husker ikke hva den heter nå..PRA? Men i hvertfall. Faren til Felix er akkurat blitt skjekket for det å han er en B :) Det vil si at han aldri får sykdommen selv men kan gi det videre. Noen som vet hva det koster å få testa det? felix skal jo kanskje brukes i avl hvis han er frisk så. Hvordan gjøres det? Hva koster det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Optigen B, er IKKE farlig for din hund om den andre forelderen har A.

Det finnes 3 grader av Optigentseten, som er e test som kan gradfeste din hunds øyenstatus i forhold til PRA. Man kan teste hunden ved DNA, altså en blodprøve som sendes til USA:

Optigen A= FRI, ikke noen tilknytning til PRA.

Optigen B= Bærer, er bærer av sykdommen, men kommer aldri til å få den selv.

Optigen C= PRA. Hunder med C, vil mest sannsynelig få PRA, altså blindhet.

A+A= Kun A-avkom

A+B= A og B-avkom

B+B= A, B og C avkom

C+B/C= Mest sannsynelig mange C'er.

Det vanlige er å bruke en A og en B, eller to A. ALDRI bruke en C i avel. Men en A+ en B er ikke farlig :)

Mye bokstaver her nå, men håper du forstod litt mer. Det står litt mer om optigentesting på www.optigen.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oldefren til Lisa er anleggsbærer av PRA, så det er sjans for at Lisa også er anleggsbærer. Skal uansett parre med Normal/Clear hannhund, så tar det ikke så tungt. Med en slik stamtavle hadde det vært synd å la være å avle på henne "bare" på grunn av at hun er carrier. Men skal a optigen test så finner jeg ut av det. Håper på normal/clear seff..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg lurer på... Er gir A + A alltid A resultat? Har nemlig en treningsvenninne med en eng springer spaniel. PRA er veldig uvanlig for den rasen - men hunden hennes på 4 år har altså C (blind er den også), men om jeg ikke tar helt feil, så nevnte hun sist trening at ingen av foreldrene er bærere, men at grunnen til at hunden har C er fordi han er innavla (far + datter)? Er dette mulig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ta selve blodprøven koster ikke særlig mye, det er analysen som koster.

Hos oss koster det bare 300 å ta en blodprøve, men det blir jo fort dyrere når man skal sende den inn til analyse. Tror f eks Sentrallaboratoriet på veterinærhøyskolen tar ca 500,- for en analyse. Hva det koster å sende til USA aner jeg ikke, men det er jo bare å ta en telefon til veterinæren du bruker så skal de kunne svare deg på det. :wink:

Nå kjenner ikke jeg til denne sykdommen så godt og heller ikke nøyaktig hvordan den nedarves, men hvis man parrer far og datter som begge er clear så burde det i utgangspunktet være problemfritt (kommer selvfølgelig ann på linjene og hvor dyktig man er på linjeavl) men hvis det finnes hunder bakover i slekta som har PRA så er det muligens fullt mulig at dette kan videreføres til eventuelle valper da disse genene forsterkes via linjeavl.

Men dette blir bare spekulasjoner ut i fra det jeg vet om avl og genetikk og siden jeg ikke vet særlig mye om akkurat denne sykdommen så erdet vanskelig å si noe sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg mener å ha hørt at PRA kan dukke opp fra bakover i slekta. Men det er heller sjeldent at en hund etter to a-foreldre får PRA :-o

Satte meg grundig inn i dette med PRA før jeg fikk Chessea. Det er påvist en del av sykdommen på rasen. Dette med PRA er utrolig viktig å sjekke opp nøye! Dog, det viste seg etter at en hund i Chesseas slekt ble brukt i avel, hadde den PRA. Den ble testen 4 år etter at den hadde blitt brukt i avel, men frem til da kun blitt øyenlyst som FRI. Så, dette med øyenlysning for eks. kan man ikke helt stole på, mener jeg, og da er Optigentest et mye sikrere og bedre alternativ, sprsielt for avelshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...