Gå til innhold
Hundesonen.no

Øyesykdom..


Line_

Recommended Posts

Argh, husker ikke hva den heter nå..PRA? Men i hvertfall. Faren til Felix er akkurat blitt skjekket for det å han er en B :) Det vil si at han aldri får sykdommen selv men kan gi det videre. Noen som vet hva det koster å få testa det? felix skal jo kanskje brukes i avl hvis han er frisk så. Hvordan gjøres det? Hva koster det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Optigen B, er IKKE farlig for din hund om den andre forelderen har A.

Det finnes 3 grader av Optigentseten, som er e test som kan gradfeste din hunds øyenstatus i forhold til PRA. Man kan teste hunden ved DNA, altså en blodprøve som sendes til USA:

Optigen A= FRI, ikke noen tilknytning til PRA.

Optigen B= Bærer, er bærer av sykdommen, men kommer aldri til å få den selv.

Optigen C= PRA. Hunder med C, vil mest sannsynelig få PRA, altså blindhet.

A+A= Kun A-avkom

A+B= A og B-avkom

B+B= A, B og C avkom

C+B/C= Mest sannsynelig mange C'er.

Det vanlige er å bruke en A og en B, eller to A. ALDRI bruke en C i avel. Men en A+ en B er ikke farlig :)

Mye bokstaver her nå, men håper du forstod litt mer. Det står litt mer om optigentesting på www.optigen.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oldefren til Lisa er anleggsbærer av PRA, så det er sjans for at Lisa også er anleggsbærer. Skal uansett parre med Normal/Clear hannhund, så tar det ikke så tungt. Med en slik stamtavle hadde det vært synd å la være å avle på henne "bare" på grunn av at hun er carrier. Men skal a optigen test så finner jeg ut av det. Håper på normal/clear seff..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg lurer på... Er gir A + A alltid A resultat? Har nemlig en treningsvenninne med en eng springer spaniel. PRA er veldig uvanlig for den rasen - men hunden hennes på 4 år har altså C (blind er den også), men om jeg ikke tar helt feil, så nevnte hun sist trening at ingen av foreldrene er bærere, men at grunnen til at hunden har C er fordi han er innavla (far + datter)? Er dette mulig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ta selve blodprøven koster ikke særlig mye, det er analysen som koster.

Hos oss koster det bare 300 å ta en blodprøve, men det blir jo fort dyrere når man skal sende den inn til analyse. Tror f eks Sentrallaboratoriet på veterinærhøyskolen tar ca 500,- for en analyse. Hva det koster å sende til USA aner jeg ikke, men det er jo bare å ta en telefon til veterinæren du bruker så skal de kunne svare deg på det. :wink:

Nå kjenner ikke jeg til denne sykdommen så godt og heller ikke nøyaktig hvordan den nedarves, men hvis man parrer far og datter som begge er clear så burde det i utgangspunktet være problemfritt (kommer selvfølgelig ann på linjene og hvor dyktig man er på linjeavl) men hvis det finnes hunder bakover i slekta som har PRA så er det muligens fullt mulig at dette kan videreføres til eventuelle valper da disse genene forsterkes via linjeavl.

Men dette blir bare spekulasjoner ut i fra det jeg vet om avl og genetikk og siden jeg ikke vet særlig mye om akkurat denne sykdommen så erdet vanskelig å si noe sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg mener å ha hørt at PRA kan dukke opp fra bakover i slekta. Men det er heller sjeldent at en hund etter to a-foreldre får PRA :-o

Satte meg grundig inn i dette med PRA før jeg fikk Chessea. Det er påvist en del av sykdommen på rasen. Dette med PRA er utrolig viktig å sjekke opp nøye! Dog, det viste seg etter at en hund i Chesseas slekt ble brukt i avel, hadde den PRA. Den ble testen 4 år etter at den hadde blitt brukt i avel, men frem til da kun blitt øyenlyst som FRI. Så, dette med øyenlysning for eks. kan man ikke helt stole på, mener jeg, og da er Optigentest et mye sikrere og bedre alternativ, sprsielt for avelshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...