Gå til innhold
Hundesonen.no

Janka,Maggi,Bella og Turbo


Nina80

Recommended Posts

Må jo opprette en tråd for hundene mine , der jeg kan legge inn litt bilder og vise frem gullungene mine hehe.

Først kan jeg jo begynne med å fortelle litt om hundene.

Janka er ei blandingstispe(schæfer,akita,bc) som blir 12 år denne mnd,vi kjøpte henne fra en kennel da hun var nesten 3 år gammel,vi skulle ha en liten/mellomstor hund,det var det vi var på utkikk etter og helst en som trengte et nytt hjem men ikke var veldig gammel.

Janka var igrunn ikke det vi så etter,men hun viste seg så frem.Travet rundt og flotta seg og rundslikket oss,vi ble fryktelig sjarmert men syns hun var litt vel stor,vi kikket på andre hunder andre steder,men vi klarte ikke glemme Janka og hun ble så med oss hjem.

Hun har vært og er en utrolig krevende hund,men elsker folk og andre dyr(bortsett fra fremmede hunder)Ei veldig god snill tispe som enda er leken som en valp.Hun er veldig pappadalt og fotfølger ham,Janka er hans første hund noensinne og de har et veldig sterkt bånd,og han er veldig redd for at vi ikke får ha henne så mye lenger pga alderen hennes,men slik er det nå en gang med hunder,de lever så altfor kort.Men hun er enda sprek og frisk,så vi får håpe vi får ha henne en stund enda da,vi har hatt henne siden vi ble sammen,så kan ikke helt se for oss et liv sammen uten Janka,det blir nok veldig vanskelig i begynnelsen.

Image11.jpg

Image8-2.jpg

Maggi er vår engelske cocker spaniel,hun er 9 år gammel og veldig sær og rar,men en utrolig hengiven glad hund og en virkelig mammadalt.

Hun kom til oss da hun var 3 år gammel,forrige eiere skulle bli besteforeldre og mente Maggi ikke var stabil nok til å være rundt små barn siden hun knurret så mye,og denne såkalte knurringa har jo vist seg å bare være det jeg kaller prating og koseknurr hehe,hun prater veldig mye.

Slitt mye med overvekt på henne selv med diettfor og trening,spesielt nå på hennes eldre dager,men vi jobber stadig med saken.Hun er en skikkelig sofagris inne,men ute i skogen er hun i sitt rette element,og vi går mye spor med henne,noe hun elsker.Hun er en slik hund som bare MÅ rulle seg i søledammer og andre hunders avføring,så vi holder henne ganske kortklipt hehe.

Image10.jpg

Hun har blitt ganske grå i pelsen nå

DSC_0304.jpg

Så er det lille Bella,vår papillon tispe på 2 og et halvt.Hun kom hit da hun var 1 år gammel,så *valpen* i flokken vår.Hun er en skikkelig kvikk aktiv liten hurramegrundt hund,som elsker alle hun møter på sin vei,og folk blir veldig lett sjarmert av lille flaggermusa vår hehe.Papillon er *min* rase da,min første hund var en papillon og jeg har alltid hatt en forkjærlighet for denne rasen.Man får så mye hund i en liten innpakning,helt perfekt spør du meg hehe,hun kan være noe gneldrete da,men er til å leve med hehe.Hun bodde hos en oppdretter med mange andre papilloner men pga sykdom kunne ikke eieren fortsette å ha hunder,Bella hadde bodd hos henne siden hun var 8 uker gammel,og jeg var veldig spent på hvordan hun ville takle å skifte hjem.Men det tok hun som det var det mest vanlige i hele verden,bare kos og glede med den hunden altså hehe.Går litt spor med henne og,men hun er litt ukonsentrert og vimsete ,siden hun er så opptatt av meg eller andre folk som er med,og ikke så mye av selve sporet,så blir nok mer å trene lydighet med henne.Hun har vært på et par utstillinger også,fått rødt flere ganger og et par CK ,sist gang røyk hun ut på blått,noe hun aldri før har fått.Men var da i løpetid og midt i røytinga,så ikke beste tidspunktet å stille nei hehe,men sånn er det jo,man må regne med å ikke alltid få bra :lol:

DSC_0091.jpg

DSC_0082-2.jpg

Så har vi Turbo,vår chihuahuagutt (kastrert).Han er tre år,bare bodd hos oss i sånn ca et halvt år.Ja som dere skjønner har vi tatt til oss kun voksne hunder,men vi har alltid tenkt at de trenger jo et hjem de også.Er somregel MASSE jobb med en slik hund den første tiden,siden den gjerne ikke bare har få uvaner(er jo alltid en grunn for at eier ikke lenger vil ha den somregel)Turbo er en veldig god liten kosehund,men var helt sykt nervøs da han kom hit,var så redd mannfolk at han tissa på seg om samboeren min prøvde å klappe han.Hver dag i begynnelsen satt samboeren min på gulvet med leverpostei på fingrene og godsnakka med Turbo,og det hjalp på.Nå er de kjempe kompiser :lol: Er enda litt å ta tak i,som fryktaggresjon mot store hunder og enda litt skeptisk til menn han ikke kjenner,da viser han samme adferd som mot store fremmede hunder.

Han er veldig lettlært da og er en kvikk og smart liten hund,men skikkelig sofagris og hutrer og klager fort om det er under 20 grader ute føler jeg hehe,han elsker varme .Trener og spor med Turbo,noe han tok veldig kjapt,veldig flink liten hund,som oser av stolthet når han mestrer noe.

DSC_0200-1.jpg

DSC_0104-1-1.jpg

Jeg er hjemmeværende og har ikke barn,så har god tid til å trene med hundene og stortrives med flokken vår.Syns det er veldig morsomt å se samspillet dem i mellom,og lese kroppspråket demmes.De er en herlig gjeng,som vi er utrolig glad i og aldri ville vært foruten,ja de de har alle litt bagasje men ikke noe uoverkommelig for vår del :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...