Gå til innhold
Hundesonen.no

Janka,Maggi,Bella og Turbo


Nina80

Recommended Posts

Må jo opprette en tråd for hundene mine , der jeg kan legge inn litt bilder og vise frem gullungene mine hehe.

Først kan jeg jo begynne med å fortelle litt om hundene.

Janka er ei blandingstispe(schæfer,akita,bc) som blir 12 år denne mnd,vi kjøpte henne fra en kennel da hun var nesten 3 år gammel,vi skulle ha en liten/mellomstor hund,det var det vi var på utkikk etter og helst en som trengte et nytt hjem men ikke var veldig gammel.

Janka var igrunn ikke det vi så etter,men hun viste seg så frem.Travet rundt og flotta seg og rundslikket oss,vi ble fryktelig sjarmert men syns hun var litt vel stor,vi kikket på andre hunder andre steder,men vi klarte ikke glemme Janka og hun ble så med oss hjem.

Hun har vært og er en utrolig krevende hund,men elsker folk og andre dyr(bortsett fra fremmede hunder)Ei veldig god snill tispe som enda er leken som en valp.Hun er veldig pappadalt og fotfølger ham,Janka er hans første hund noensinne og de har et veldig sterkt bånd,og han er veldig redd for at vi ikke får ha henne så mye lenger pga alderen hennes,men slik er det nå en gang med hunder,de lever så altfor kort.Men hun er enda sprek og frisk,så vi får håpe vi får ha henne en stund enda da,vi har hatt henne siden vi ble sammen,så kan ikke helt se for oss et liv sammen uten Janka,det blir nok veldig vanskelig i begynnelsen.

Image11.jpg

Image8-2.jpg

Maggi er vår engelske cocker spaniel,hun er 9 år gammel og veldig sær og rar,men en utrolig hengiven glad hund og en virkelig mammadalt.

Hun kom til oss da hun var 3 år gammel,forrige eiere skulle bli besteforeldre og mente Maggi ikke var stabil nok til å være rundt små barn siden hun knurret så mye,og denne såkalte knurringa har jo vist seg å bare være det jeg kaller prating og koseknurr hehe,hun prater veldig mye.

Slitt mye med overvekt på henne selv med diettfor og trening,spesielt nå på hennes eldre dager,men vi jobber stadig med saken.Hun er en skikkelig sofagris inne,men ute i skogen er hun i sitt rette element,og vi går mye spor med henne,noe hun elsker.Hun er en slik hund som bare MÅ rulle seg i søledammer og andre hunders avføring,så vi holder henne ganske kortklipt hehe.

Image10.jpg

Hun har blitt ganske grå i pelsen nå

DSC_0304.jpg

Så er det lille Bella,vår papillon tispe på 2 og et halvt.Hun kom hit da hun var 1 år gammel,så *valpen* i flokken vår.Hun er en skikkelig kvikk aktiv liten hurramegrundt hund,som elsker alle hun møter på sin vei,og folk blir veldig lett sjarmert av lille flaggermusa vår hehe.Papillon er *min* rase da,min første hund var en papillon og jeg har alltid hatt en forkjærlighet for denne rasen.Man får så mye hund i en liten innpakning,helt perfekt spør du meg hehe,hun kan være noe gneldrete da,men er til å leve med hehe.Hun bodde hos en oppdretter med mange andre papilloner men pga sykdom kunne ikke eieren fortsette å ha hunder,Bella hadde bodd hos henne siden hun var 8 uker gammel,og jeg var veldig spent på hvordan hun ville takle å skifte hjem.Men det tok hun som det var det mest vanlige i hele verden,bare kos og glede med den hunden altså hehe.Går litt spor med henne og,men hun er litt ukonsentrert og vimsete ,siden hun er så opptatt av meg eller andre folk som er med,og ikke så mye av selve sporet,så blir nok mer å trene lydighet med henne.Hun har vært på et par utstillinger også,fått rødt flere ganger og et par CK ,sist gang røyk hun ut på blått,noe hun aldri før har fått.Men var da i løpetid og midt i røytinga,så ikke beste tidspunktet å stille nei hehe,men sånn er det jo,man må regne med å ikke alltid få bra :lol:

DSC_0091.jpg

DSC_0082-2.jpg

Så har vi Turbo,vår chihuahuagutt (kastrert).Han er tre år,bare bodd hos oss i sånn ca et halvt år.Ja som dere skjønner har vi tatt til oss kun voksne hunder,men vi har alltid tenkt at de trenger jo et hjem de også.Er somregel MASSE jobb med en slik hund den første tiden,siden den gjerne ikke bare har få uvaner(er jo alltid en grunn for at eier ikke lenger vil ha den somregel)Turbo er en veldig god liten kosehund,men var helt sykt nervøs da han kom hit,var så redd mannfolk at han tissa på seg om samboeren min prøvde å klappe han.Hver dag i begynnelsen satt samboeren min på gulvet med leverpostei på fingrene og godsnakka med Turbo,og det hjalp på.Nå er de kjempe kompiser :lol: Er enda litt å ta tak i,som fryktaggresjon mot store hunder og enda litt skeptisk til menn han ikke kjenner,da viser han samme adferd som mot store fremmede hunder.

Han er veldig lettlært da og er en kvikk og smart liten hund,men skikkelig sofagris og hutrer og klager fort om det er under 20 grader ute føler jeg hehe,han elsker varme .Trener og spor med Turbo,noe han tok veldig kjapt,veldig flink liten hund,som oser av stolthet når han mestrer noe.

DSC_0200-1.jpg

DSC_0104-1-1.jpg

Jeg er hjemmeværende og har ikke barn,så har god tid til å trene med hundene og stortrives med flokken vår.Syns det er veldig morsomt å se samspillet dem i mellom,og lese kroppspråket demmes.De er en herlig gjeng,som vi er utrolig glad i og aldri ville vært foruten,ja de de har alle litt bagasje men ikke noe uoverkommelig for vår del :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...