Gå til innhold
Hundesonen.no

Janka,Maggi,Bella og Turbo


Nina80

Recommended Posts

Skrevet

Må jo opprette en tråd for hundene mine , der jeg kan legge inn litt bilder og vise frem gullungene mine hehe.

Først kan jeg jo begynne med å fortelle litt om hundene.

Janka er ei blandingstispe(schæfer,akita,bc) som blir 12 år denne mnd,vi kjøpte henne fra en kennel da hun var nesten 3 år gammel,vi skulle ha en liten/mellomstor hund,det var det vi var på utkikk etter og helst en som trengte et nytt hjem men ikke var veldig gammel.

Janka var igrunn ikke det vi så etter,men hun viste seg så frem.Travet rundt og flotta seg og rundslikket oss,vi ble fryktelig sjarmert men syns hun var litt vel stor,vi kikket på andre hunder andre steder,men vi klarte ikke glemme Janka og hun ble så med oss hjem.

Hun har vært og er en utrolig krevende hund,men elsker folk og andre dyr(bortsett fra fremmede hunder)Ei veldig god snill tispe som enda er leken som en valp.Hun er veldig pappadalt og fotfølger ham,Janka er hans første hund noensinne og de har et veldig sterkt bånd,og han er veldig redd for at vi ikke får ha henne så mye lenger pga alderen hennes,men slik er det nå en gang med hunder,de lever så altfor kort.Men hun er enda sprek og frisk,så vi får håpe vi får ha henne en stund enda da,vi har hatt henne siden vi ble sammen,så kan ikke helt se for oss et liv sammen uten Janka,det blir nok veldig vanskelig i begynnelsen.

Image11.jpg

Image8-2.jpg

Maggi er vår engelske cocker spaniel,hun er 9 år gammel og veldig sær og rar,men en utrolig hengiven glad hund og en virkelig mammadalt.

Hun kom til oss da hun var 3 år gammel,forrige eiere skulle bli besteforeldre og mente Maggi ikke var stabil nok til å være rundt små barn siden hun knurret så mye,og denne såkalte knurringa har jo vist seg å bare være det jeg kaller prating og koseknurr hehe,hun prater veldig mye.

Slitt mye med overvekt på henne selv med diettfor og trening,spesielt nå på hennes eldre dager,men vi jobber stadig med saken.Hun er en skikkelig sofagris inne,men ute i skogen er hun i sitt rette element,og vi går mye spor med henne,noe hun elsker.Hun er en slik hund som bare MÅ rulle seg i søledammer og andre hunders avføring,så vi holder henne ganske kortklipt hehe.

Image10.jpg

Hun har blitt ganske grå i pelsen nå

DSC_0304.jpg

Så er det lille Bella,vår papillon tispe på 2 og et halvt.Hun kom hit da hun var 1 år gammel,så *valpen* i flokken vår.Hun er en skikkelig kvikk aktiv liten hurramegrundt hund,som elsker alle hun møter på sin vei,og folk blir veldig lett sjarmert av lille flaggermusa vår hehe.Papillon er *min* rase da,min første hund var en papillon og jeg har alltid hatt en forkjærlighet for denne rasen.Man får så mye hund i en liten innpakning,helt perfekt spør du meg hehe,hun kan være noe gneldrete da,men er til å leve med hehe.Hun bodde hos en oppdretter med mange andre papilloner men pga sykdom kunne ikke eieren fortsette å ha hunder,Bella hadde bodd hos henne siden hun var 8 uker gammel,og jeg var veldig spent på hvordan hun ville takle å skifte hjem.Men det tok hun som det var det mest vanlige i hele verden,bare kos og glede med den hunden altså hehe.Går litt spor med henne og,men hun er litt ukonsentrert og vimsete ,siden hun er så opptatt av meg eller andre folk som er med,og ikke så mye av selve sporet,så blir nok mer å trene lydighet med henne.Hun har vært på et par utstillinger også,fått rødt flere ganger og et par CK ,sist gang røyk hun ut på blått,noe hun aldri før har fått.Men var da i løpetid og midt i røytinga,så ikke beste tidspunktet å stille nei hehe,men sånn er det jo,man må regne med å ikke alltid få bra :lol:

DSC_0091.jpg

DSC_0082-2.jpg

Så har vi Turbo,vår chihuahuagutt (kastrert).Han er tre år,bare bodd hos oss i sånn ca et halvt år.Ja som dere skjønner har vi tatt til oss kun voksne hunder,men vi har alltid tenkt at de trenger jo et hjem de også.Er somregel MASSE jobb med en slik hund den første tiden,siden den gjerne ikke bare har få uvaner(er jo alltid en grunn for at eier ikke lenger vil ha den somregel)Turbo er en veldig god liten kosehund,men var helt sykt nervøs da han kom hit,var så redd mannfolk at han tissa på seg om samboeren min prøvde å klappe han.Hver dag i begynnelsen satt samboeren min på gulvet med leverpostei på fingrene og godsnakka med Turbo,og det hjalp på.Nå er de kjempe kompiser :lol: Er enda litt å ta tak i,som fryktaggresjon mot store hunder og enda litt skeptisk til menn han ikke kjenner,da viser han samme adferd som mot store fremmede hunder.

Han er veldig lettlært da og er en kvikk og smart liten hund,men skikkelig sofagris og hutrer og klager fort om det er under 20 grader ute føler jeg hehe,han elsker varme .Trener og spor med Turbo,noe han tok veldig kjapt,veldig flink liten hund,som oser av stolthet når han mestrer noe.

DSC_0200-1.jpg

DSC_0104-1-1.jpg

Jeg er hjemmeværende og har ikke barn,så har god tid til å trene med hundene og stortrives med flokken vår.Syns det er veldig morsomt å se samspillet dem i mellom,og lese kroppspråket demmes.De er en herlig gjeng,som vi er utrolig glad i og aldri ville vært foruten,ja de de har alle litt bagasje men ikke noe uoverkommelig for vår del :)

Skrevet

For en flott gjeng! Og all ære til dere, at dere har åpnet hjemmet deres for disse hundene :whistle:

Skrevet
Næmmen hallo:D Så kjekt at du har kommet hit til oss. Salza kunne nok godt ha tenkt seg en tur med Bella igjen:D

Ja det hadde vært noe,de to små hypre flaggermusene våre hadde sikkert syns det hadde vært kjempegøy hehe

Skrevet

Dette var en koselig tråd å lese, snille mennesker som åpner hjemmet sitt for hunder som trenger trygt hjem, veldig fine bilder også :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...