Gå til innhold
Hundesonen.no

Janka,Maggi,Bella og Turbo


Nina80

Recommended Posts

Må jo opprette en tråd for hundene mine , der jeg kan legge inn litt bilder og vise frem gullungene mine hehe.

Først kan jeg jo begynne med å fortelle litt om hundene.

Janka er ei blandingstispe(schæfer,akita,bc) som blir 12 år denne mnd,vi kjøpte henne fra en kennel da hun var nesten 3 år gammel,vi skulle ha en liten/mellomstor hund,det var det vi var på utkikk etter og helst en som trengte et nytt hjem men ikke var veldig gammel.

Janka var igrunn ikke det vi så etter,men hun viste seg så frem.Travet rundt og flotta seg og rundslikket oss,vi ble fryktelig sjarmert men syns hun var litt vel stor,vi kikket på andre hunder andre steder,men vi klarte ikke glemme Janka og hun ble så med oss hjem.

Hun har vært og er en utrolig krevende hund,men elsker folk og andre dyr(bortsett fra fremmede hunder)Ei veldig god snill tispe som enda er leken som en valp.Hun er veldig pappadalt og fotfølger ham,Janka er hans første hund noensinne og de har et veldig sterkt bånd,og han er veldig redd for at vi ikke får ha henne så mye lenger pga alderen hennes,men slik er det nå en gang med hunder,de lever så altfor kort.Men hun er enda sprek og frisk,så vi får håpe vi får ha henne en stund enda da,vi har hatt henne siden vi ble sammen,så kan ikke helt se for oss et liv sammen uten Janka,det blir nok veldig vanskelig i begynnelsen.

Image11.jpg

Image8-2.jpg

Maggi er vår engelske cocker spaniel,hun er 9 år gammel og veldig sær og rar,men en utrolig hengiven glad hund og en virkelig mammadalt.

Hun kom til oss da hun var 3 år gammel,forrige eiere skulle bli besteforeldre og mente Maggi ikke var stabil nok til å være rundt små barn siden hun knurret så mye,og denne såkalte knurringa har jo vist seg å bare være det jeg kaller prating og koseknurr hehe,hun prater veldig mye.

Slitt mye med overvekt på henne selv med diettfor og trening,spesielt nå på hennes eldre dager,men vi jobber stadig med saken.Hun er en skikkelig sofagris inne,men ute i skogen er hun i sitt rette element,og vi går mye spor med henne,noe hun elsker.Hun er en slik hund som bare MÅ rulle seg i søledammer og andre hunders avføring,så vi holder henne ganske kortklipt hehe.

Image10.jpg

Hun har blitt ganske grå i pelsen nå

DSC_0304.jpg

Så er det lille Bella,vår papillon tispe på 2 og et halvt.Hun kom hit da hun var 1 år gammel,så *valpen* i flokken vår.Hun er en skikkelig kvikk aktiv liten hurramegrundt hund,som elsker alle hun møter på sin vei,og folk blir veldig lett sjarmert av lille flaggermusa vår hehe.Papillon er *min* rase da,min første hund var en papillon og jeg har alltid hatt en forkjærlighet for denne rasen.Man får så mye hund i en liten innpakning,helt perfekt spør du meg hehe,hun kan være noe gneldrete da,men er til å leve med hehe.Hun bodde hos en oppdretter med mange andre papilloner men pga sykdom kunne ikke eieren fortsette å ha hunder,Bella hadde bodd hos henne siden hun var 8 uker gammel,og jeg var veldig spent på hvordan hun ville takle å skifte hjem.Men det tok hun som det var det mest vanlige i hele verden,bare kos og glede med den hunden altså hehe.Går litt spor med henne og,men hun er litt ukonsentrert og vimsete ,siden hun er så opptatt av meg eller andre folk som er med,og ikke så mye av selve sporet,så blir nok mer å trene lydighet med henne.Hun har vært på et par utstillinger også,fått rødt flere ganger og et par CK ,sist gang røyk hun ut på blått,noe hun aldri før har fått.Men var da i løpetid og midt i røytinga,så ikke beste tidspunktet å stille nei hehe,men sånn er det jo,man må regne med å ikke alltid få bra :lol:

DSC_0091.jpg

DSC_0082-2.jpg

Så har vi Turbo,vår chihuahuagutt (kastrert).Han er tre år,bare bodd hos oss i sånn ca et halvt år.Ja som dere skjønner har vi tatt til oss kun voksne hunder,men vi har alltid tenkt at de trenger jo et hjem de også.Er somregel MASSE jobb med en slik hund den første tiden,siden den gjerne ikke bare har få uvaner(er jo alltid en grunn for at eier ikke lenger vil ha den somregel)Turbo er en veldig god liten kosehund,men var helt sykt nervøs da han kom hit,var så redd mannfolk at han tissa på seg om samboeren min prøvde å klappe han.Hver dag i begynnelsen satt samboeren min på gulvet med leverpostei på fingrene og godsnakka med Turbo,og det hjalp på.Nå er de kjempe kompiser :lol: Er enda litt å ta tak i,som fryktaggresjon mot store hunder og enda litt skeptisk til menn han ikke kjenner,da viser han samme adferd som mot store fremmede hunder.

Han er veldig lettlært da og er en kvikk og smart liten hund,men skikkelig sofagris og hutrer og klager fort om det er under 20 grader ute føler jeg hehe,han elsker varme .Trener og spor med Turbo,noe han tok veldig kjapt,veldig flink liten hund,som oser av stolthet når han mestrer noe.

DSC_0200-1.jpg

DSC_0104-1-1.jpg

Jeg er hjemmeværende og har ikke barn,så har god tid til å trene med hundene og stortrives med flokken vår.Syns det er veldig morsomt å se samspillet dem i mellom,og lese kroppspråket demmes.De er en herlig gjeng,som vi er utrolig glad i og aldri ville vært foruten,ja de de har alle litt bagasje men ikke noe uoverkommelig for vår del :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...