Gå til innhold
Hundesonen.no

Hals eller bringkobbel i rundering


eple
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg vil gjerne høre deres synspunkter på bruk av hals og bringkobbel i rundering og annet søksarbeid. Jeg har forstått det sånn at halsmeldingen kan være vanskelig å høre dersom det er vind, dersom det er en bekk/foss e.l. i nærheten eller dersom hunden befinner seg bak en ås feks. Mens ved bringkobbelmeldinger er det vanlig med feilmeldinger. Noen sier også at man skal velge det som faller naturlig for hunden, vel min hund både bjeffer og bærer ting mer enn gjerne. Så jeg har litt problemer med å velge.

Hva bruker dere? Ville dere valgt annerledes med en eventuelt ny hund dere skulle trene opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg vil gjerne høre deres synspunkter på bruk av hals og bringkobbel i rundering og annet søksarbeid. Jeg har forstått det sånn at halsmeldingen kan være vanskelig å høre dersom det er vind, dersom det er en bekk/foss e.l. i nærheten eller dersom hunden befinner seg bak en ås feks. Mens ved bringkobbelmeldinger er det vanlig med feilmeldinger. Noen sier også at man skal velge det som faller naturlig for hunden, vel min hund både bjeffer og bærer ting mer enn gjerne. Så jeg har litt problemer med å velge.

Hva bruker dere? Ville dere valgt annerledes med en eventuelt ny hund dere skulle trene opp?

Jeg har hals på begge mine hunder, og hvis du f. eks er på høyfjellet med mye vind, regn etc. og ser hunden drar avgårde i en eller annen retning, så er det bare å følge etter så hører du meldinga til slutt..Jeg bruker i tillegg astro i frisøk sammenheng og kan peile hunden underveis i søket..Det som er viktig med halshunder er å ha god kondisjon, så de orker å halse til du kommer uansett om det er 30 varmegrader, etter mange timer i søk, og du er en kilometer unna i ulent terreng..Generalisering er også etter min mening av større betydning for halshunder enn for de fleste bringkobbelhunder. Begge meldingsformer har sine fordeler og ulemper og det er bare å velge det både du og hunden er mest komfortable med. Evt. kan du velge begge deler,- og ha bringkobbelmelding med hals på påvisning;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hals på begge mine hunder, og hvis du f. eks er på høyfjellet med mye vind, regn etc. og ser hunden drar avgårde i en eller annen retning, så er det bare å følge etter så hører du meldinga til slutt..Jeg bruker i tillegg astro i frisøk sammenheng og kan peile hunden underveis i søket..Det som er viktig med halshunder er å ha god kondisjon, så de orker å halse til du kommer uansett om det er 30 varmegrader, etter mange timer i søk, og du er en kilometer unna i ulent terreng..Generalisering er også etter min mening av større betydning for halshunder enn for de fleste bringkobbelhunder. Begge meldingsformer har sine fordeler og ulemper og det er bare å velge det både du og hunden er mest komfortable med. Evt. kan du velge begge deler,- og ha bringkobbelmelding med hals på påvisning;)

Ja, bra skrevet av Abox. Vil bare supplere at hvis du skal konkurrere med hunden, så løper faktisk halshunden mindre enn bringkobbelhunden i og med den slipper påvisningen(kun hundefører løper etter lyden ved halsmelding). Er selv tilhenger av halsmelding, men en må selvsagt se an sin egen hund og avgjøre hva som er best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg vil gjerne høre deres synspunkter på bruk av hals og bringkobbel i rundering og annet søksarbeid. Jeg har forstått det sånn at halsmeldingen kan være vanskelig å høre dersom det er vind, dersom det er en bekk/foss e.l. i nærheten eller dersom hunden befinner seg bak en ås feks. Mens ved bringkobbelmeldinger er det vanlig med feilmeldinger. Noen sier også at man skal velge det som faller naturlig for hunden, vel min hund både bjeffer og bærer ting mer enn gjerne. Så jeg har litt problemer med å velge.

Hva bruker dere? Ville dere valgt annerledes med en eventuelt ny hund dere skulle trene opp?

Jeg synes at du skal tenke på hvilken type hund du har også (noe jeg ikke vet). Feks. så er det ikke alle hunder som er like trygge når de er 50-60 meter vekke i fra føreren sin, som om når den er rundt bena på føreren. Det er ikke alle som synes det er like kult å stå å halse på folk langt ute i skogen når det er mørkt. Man skal ha en ganske bra hals på hunden sin for å få det til å bli en bra melding. I tillegg så må man trene hunden å være på en viss avstand fra figuranten. Min erfaring er også at det er mange figuranter som belønner halsende hunder feil, og da er man fort et skitt tilbake i treningen.

Med tanke på redningshund feks. så ville jeg heller blitt møtt med en hund som rundet meg og tok bringkobbelet i munnen, enn en hund som sto å halset meg i trynet i mange minutter.

Personlig så liker jeg best bringkobbel. Hunden må kunne apport skikelig, men det er uansett en selvfølge med tanke på lydighet og feltsøk. Det er endel arbeid, og man kan få feilmeldinger, men det må man ta etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sagt veldig mye man bør tenke på her, men jeg vil bare tilføye en bitteliten ting. Det er nok en grunn til at (minst) 95% av alle som konkurrerer i bruks velger bringkobbel/svenskebitt foran halsmelding.

...Det tror jeg er fordi det er vanskeligere å få til en god hals (uten støting etc.) enn en god bringkobbelmelding...Ellers er det sant som Marthe sier at motet på hunden også er viktig hvis meldingen skal fungere i praksis og gjerne i ekstraordinære tilfeller hvis mann møter det..Men har hunden en god melding og fysiske og mentale forutsetninger for å takle situasjonen, fungerer hals like godt i praksis som bringkobbel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, bra skrevet av Abox. Vil bare supplere at hvis du skal konkurrere med hunden, så løper faktisk halshunden mindre enn bringkobbelhunden i og med den slipper påvisningen(kun hundefører løper etter lyden ved halsmelding). Er selv tilhenger av halsmelding, men en må selvsagt se an sin egen hund og avgjøre hva som er best.

Litt OT så er det jo strengt tatt bare å trene mer kondisjon på bikkja. 400m rundering i A burde ikke være noe problem selv med 4-5 meldinger med bringkobbel. Veldig mange konkurransehunder (uansett sport) har alt for dårlig kondisjon og blir ofte berørt av det før de blir berørt mentalt.. Men,men, en liten OT på sidelinjen.

Du har fått mange gode tips synes jeg også. Halsmelding kan fort bli ødelagt av figuranter, men det kan forøvrig brinkobbelmelding også bli (en dame skulle plutselig lære min hund å apportere i løypa med tvangsapport fordi han ikke tok bittet med en eneste gang :) ) Uansett er det viktig å instruere figurantene i hva de skal og ikke skal gjøre.

En annen ting jeg ser med alle de hundene jeg har trent rundering med opp igjennom årene, er at en "dårlig" trent meldingshund bare får hastverk med å plukke bittet og kan finne på å slippe på vei inn eller noe sånt. En del "dårlig" trente halshunder blir fryktelig frustrerte og ufine med figurantene. Kun trening begge deler da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Totalt OT men: MAn overlater vitterlig ikke innlæring av meldingsform til figurant i løypa uansett hva man velger, den har man lagt inn på forhånd selv, så overfører man det på åpen figurant slik at man ser at hunden har forstått oppgaven, før man i det hele tatt sender den ut i løypa.

Jeg er enig med Mailin, ofte er dårlig grunnkondisjon ett problem for mange hunder både i konkurranser og praktisk arbeid.

I utgangspunktet vil jeg foretrekke bringkobbel på en tjenestehund, men på sportshund så spiller det ikke så stor rolle fordi løypa er forholdsvis kort uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Totalt OT men: MAn overlater vitterlig ikke innlæring av meldingsform til figurant i løypa uansett hva man velger, den har man lagt inn på forhånd selv, så overfører man det på åpen figurant slik at man ser at hunden har forstått oppgaven, før man i det hele tatt sender den ut i løypa.

Jeg er enig med Mailin, ofte er dårlig grunnkondisjon ett problem for mange hunder både i konkurranser og praktisk arbeid.

I utgangspunktet vil jeg foretrekke bringkobbel på en tjenestehund, men på sportshund så spiller det ikke så stor rolle fordi løypa er forholdsvis kort uansett.

Jeg er helt enig med deg i det første, man trener inn melding selv før man tar det i løypa. Hvis det var til mitt du tenkte på så kan jeg si at bikkja mi kunne melde helt fint, han bare brukte et lite sekund ekstra fordi bringkobbelet var litt stramt, og dette tolket tydeligvis figuranten som om at han ikke kunne/var villig til å apportere. Var ment som en kommentar om at ting kan skje, spesielt med fremmede figuranter, om man ikke instruerer de godt nok. Beklager at det var litt dårlig skrevet.

Veninnen min som har halshund trente inn det meste av halsen på seg selv, har en hund med en veldig bra halsmelding i dag. Jeg har trent inn bringkobbelmeldingen på min hund på sekk i skogen. Sekk er forøvrig en veldig hyggelig figurant, den gjør nøyaktig det den ber den om, nemlig å ligge i ro :)

Edit: redigert litt skrivefeil og lagt til en setning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
*snipp snipp*

Var en generell betrakning Mailin, var ikke rettet mot deg egentlig, derfor var det heller ingen quote. Men jeg leser, hører og snakker med folk som diskuterer meldingsdel og da særlig de som opplever at det er figuranten som "har gjort noe med meldingen", da mener jeg at man har en aldri så liten skivebom. Helt enig med deg, sekk er en ypperlig og lydig figurantsak!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Jeg drar opp denne tråden for å spørre litt hva jeg burde gjøre med Amiga, hittil finner jeg ikke noe bringkobbel som passer på hun uten at hun får det slående hardt i bena. Jeg skal prøve å få prøvd denne BI-2, dyrebutikkene jeg har vært i har bare hatt alac og diverse andre forskjellige, men de hadde veldig stort og tungt bitt + de var ikke regulerbare nok.

Så da lurer jeg på hvor mye kondis trenger hun for å kunne bjeffe på 50 m på figurant ol? Evnt skal jeg lage mitt eget bringkobbel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

"Svenskebitt"? Når hun løper vil den gjerne henge mer på sida enn de vanlige brinkoblene og det er ikke noe hun kan få beina inni.

Hehe men det var ikke det du spurte om. Det er ikke bare kondis det går på å halsmelde. Det går mye på hvor lett hunden syns det er å halse, noen er mer letthalsa enn andre, også må hun tørre å stå å bjeffe alene på en fremmed person i skogen den tida du bruker på å komme deg ut. Hun slipper jo å løpe frem og tilbake, men mentalt kan det være litt krevende å halse for noen hunder i tillegg til at det selvfølgelig kan være litt slitsomt å holde en gjevn god hals over tid. For andre kan det ligge mye mer naturlig. Og der klarte jeg fortsatt ikke å svare på det du spurte om :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Svenskebitt"? Når hun løper vil den gjerne henge mer på sida enn de vanlige brinkoblene og det er ikke noe hun kan få beina inni.

Hehe men det var ikke det du spurte om. Det er ikke bare kondis det går på å halsmelde. Det går mye på hvor lett hunden syns det er å halse, noen er mer letthalsa enn andre, også må hun tørre å stå å bjeffe alene på en fremmed person i skogen den tida du bruker på å komme deg ut. Hun slipper jo å løpe frem og tilbake, men mentalt kan det være litt krevende å halse for noen hunder i tillegg til at det selvfølgelig kan være litt slitsomt å holde en gjevn god hals over tid. For andre kan det ligge mye mer naturlig. Og der klarte jeg fortsatt ikke å svare på det du spurte om :P

Vel Amiga bjeffer veldig lett, hun bjeffer på tur, hun bjeffer om jeg girer hun opp osv.

I går løp hun ut og fant figurant og ga et digert bjeff før hun løp tilbake til meg :P

men skal få prøvde BI2 bringkobbel og se hvordan det er på henne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...