Gå til innhold
Hundesonen.no

Hals eller bringkobbel i rundering


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg vil gjerne høre deres synspunkter på bruk av hals og bringkobbel i rundering og annet søksarbeid. Jeg har forstått det sånn at halsmeldingen kan være vanskelig å høre dersom det er vind, dersom det er en bekk/foss e.l. i nærheten eller dersom hunden befinner seg bak en ås feks. Mens ved bringkobbelmeldinger er det vanlig med feilmeldinger. Noen sier også at man skal velge det som faller naturlig for hunden, vel min hund både bjeffer og bærer ting mer enn gjerne. Så jeg har litt problemer med å velge.

Hva bruker dere? Ville dere valgt annerledes med en eventuelt ny hund dere skulle trene opp?

Skrevet
Hei!

Jeg vil gjerne høre deres synspunkter på bruk av hals og bringkobbel i rundering og annet søksarbeid. Jeg har forstått det sånn at halsmeldingen kan være vanskelig å høre dersom det er vind, dersom det er en bekk/foss e.l. i nærheten eller dersom hunden befinner seg bak en ås feks. Mens ved bringkobbelmeldinger er det vanlig med feilmeldinger. Noen sier også at man skal velge det som faller naturlig for hunden, vel min hund både bjeffer og bærer ting mer enn gjerne. Så jeg har litt problemer med å velge.

Hva bruker dere? Ville dere valgt annerledes med en eventuelt ny hund dere skulle trene opp?

Jeg har hals på begge mine hunder, og hvis du f. eks er på høyfjellet med mye vind, regn etc. og ser hunden drar avgårde i en eller annen retning, så er det bare å følge etter så hører du meldinga til slutt..Jeg bruker i tillegg astro i frisøk sammenheng og kan peile hunden underveis i søket..Det som er viktig med halshunder er å ha god kondisjon, så de orker å halse til du kommer uansett om det er 30 varmegrader, etter mange timer i søk, og du er en kilometer unna i ulent terreng..Generalisering er også etter min mening av større betydning for halshunder enn for de fleste bringkobbelhunder. Begge meldingsformer har sine fordeler og ulemper og det er bare å velge det både du og hunden er mest komfortable med. Evt. kan du velge begge deler,- og ha bringkobbelmelding med hals på påvisning;)

Skrevet
Jeg har hals på begge mine hunder, og hvis du f. eks er på høyfjellet med mye vind, regn etc. og ser hunden drar avgårde i en eller annen retning, så er det bare å følge etter så hører du meldinga til slutt..Jeg bruker i tillegg astro i frisøk sammenheng og kan peile hunden underveis i søket..Det som er viktig med halshunder er å ha god kondisjon, så de orker å halse til du kommer uansett om det er 30 varmegrader, etter mange timer i søk, og du er en kilometer unna i ulent terreng..Generalisering er også etter min mening av større betydning for halshunder enn for de fleste bringkobbelhunder. Begge meldingsformer har sine fordeler og ulemper og det er bare å velge det både du og hunden er mest komfortable med. Evt. kan du velge begge deler,- og ha bringkobbelmelding med hals på påvisning;)

Ja, bra skrevet av Abox. Vil bare supplere at hvis du skal konkurrere med hunden, så løper faktisk halshunden mindre enn bringkobbelhunden i og med den slipper påvisningen(kun hundefører løper etter lyden ved halsmelding). Er selv tilhenger av halsmelding, men en må selvsagt se an sin egen hund og avgjøre hva som er best.

Skrevet
Hei!

Jeg vil gjerne høre deres synspunkter på bruk av hals og bringkobbel i rundering og annet søksarbeid. Jeg har forstått det sånn at halsmeldingen kan være vanskelig å høre dersom det er vind, dersom det er en bekk/foss e.l. i nærheten eller dersom hunden befinner seg bak en ås feks. Mens ved bringkobbelmeldinger er det vanlig med feilmeldinger. Noen sier også at man skal velge det som faller naturlig for hunden, vel min hund både bjeffer og bærer ting mer enn gjerne. Så jeg har litt problemer med å velge.

Hva bruker dere? Ville dere valgt annerledes med en eventuelt ny hund dere skulle trene opp?

Jeg synes at du skal tenke på hvilken type hund du har også (noe jeg ikke vet). Feks. så er det ikke alle hunder som er like trygge når de er 50-60 meter vekke i fra føreren sin, som om når den er rundt bena på føreren. Det er ikke alle som synes det er like kult å stå å halse på folk langt ute i skogen når det er mørkt. Man skal ha en ganske bra hals på hunden sin for å få det til å bli en bra melding. I tillegg så må man trene hunden å være på en viss avstand fra figuranten. Min erfaring er også at det er mange figuranter som belønner halsende hunder feil, og da er man fort et skitt tilbake i treningen.

Med tanke på redningshund feks. så ville jeg heller blitt møtt med en hund som rundet meg og tok bringkobbelet i munnen, enn en hund som sto å halset meg i trynet i mange minutter.

Personlig så liker jeg best bringkobbel. Hunden må kunne apport skikelig, men det er uansett en selvfølge med tanke på lydighet og feltsøk. Det er endel arbeid, og man kan få feilmeldinger, men det må man ta etterhvert.

Skrevet

Det er sagt veldig mye man bør tenke på her, men jeg vil bare tilføye en bitteliten ting. Det er nok en grunn til at (minst) 95% av alle som konkurrerer i bruks velger bringkobbel/svenskebitt foran halsmelding.

Skrevet
Det er sagt veldig mye man bør tenke på her, men jeg vil bare tilføye en bitteliten ting. Det er nok en grunn til at (minst) 95% av alle som konkurrerer i bruks velger bringkobbel/svenskebitt foran halsmelding.

...Det tror jeg er fordi det er vanskeligere å få til en god hals (uten støting etc.) enn en god bringkobbelmelding...Ellers er det sant som Marthe sier at motet på hunden også er viktig hvis meldingen skal fungere i praksis og gjerne i ekstraordinære tilfeller hvis mann møter det..Men har hunden en god melding og fysiske og mentale forutsetninger for å takle situasjonen, fungerer hals like godt i praksis som bringkobbel!

Skrevet
Ja, bra skrevet av Abox. Vil bare supplere at hvis du skal konkurrere med hunden, så løper faktisk halshunden mindre enn bringkobbelhunden i og med den slipper påvisningen(kun hundefører løper etter lyden ved halsmelding). Er selv tilhenger av halsmelding, men en må selvsagt se an sin egen hund og avgjøre hva som er best.

Litt OT så er det jo strengt tatt bare å trene mer kondisjon på bikkja. 400m rundering i A burde ikke være noe problem selv med 4-5 meldinger med bringkobbel. Veldig mange konkurransehunder (uansett sport) har alt for dårlig kondisjon og blir ofte berørt av det før de blir berørt mentalt.. Men,men, en liten OT på sidelinjen.

Du har fått mange gode tips synes jeg også. Halsmelding kan fort bli ødelagt av figuranter, men det kan forøvrig brinkobbelmelding også bli (en dame skulle plutselig lære min hund å apportere i løypa med tvangsapport fordi han ikke tok bittet med en eneste gang :) ) Uansett er det viktig å instruere figurantene i hva de skal og ikke skal gjøre.

En annen ting jeg ser med alle de hundene jeg har trent rundering med opp igjennom årene, er at en "dårlig" trent meldingshund bare får hastverk med å plukke bittet og kan finne på å slippe på vei inn eller noe sånt. En del "dårlig" trente halshunder blir fryktelig frustrerte og ufine med figurantene. Kun trening begge deler da.

Guest Gråtass
Skrevet

Totalt OT men: MAn overlater vitterlig ikke innlæring av meldingsform til figurant i løypa uansett hva man velger, den har man lagt inn på forhånd selv, så overfører man det på åpen figurant slik at man ser at hunden har forstått oppgaven, før man i det hele tatt sender den ut i løypa.

Jeg er enig med Mailin, ofte er dårlig grunnkondisjon ett problem for mange hunder både i konkurranser og praktisk arbeid.

I utgangspunktet vil jeg foretrekke bringkobbel på en tjenestehund, men på sportshund så spiller det ikke så stor rolle fordi løypa er forholdsvis kort uansett.

Skrevet
Totalt OT men: MAn overlater vitterlig ikke innlæring av meldingsform til figurant i løypa uansett hva man velger, den har man lagt inn på forhånd selv, så overfører man det på åpen figurant slik at man ser at hunden har forstått oppgaven, før man i det hele tatt sender den ut i løypa.

Jeg er enig med Mailin, ofte er dårlig grunnkondisjon ett problem for mange hunder både i konkurranser og praktisk arbeid.

I utgangspunktet vil jeg foretrekke bringkobbel på en tjenestehund, men på sportshund så spiller det ikke så stor rolle fordi løypa er forholdsvis kort uansett.

Jeg er helt enig med deg i det første, man trener inn melding selv før man tar det i løypa. Hvis det var til mitt du tenkte på så kan jeg si at bikkja mi kunne melde helt fint, han bare brukte et lite sekund ekstra fordi bringkobbelet var litt stramt, og dette tolket tydeligvis figuranten som om at han ikke kunne/var villig til å apportere. Var ment som en kommentar om at ting kan skje, spesielt med fremmede figuranter, om man ikke instruerer de godt nok. Beklager at det var litt dårlig skrevet.

Veninnen min som har halshund trente inn det meste av halsen på seg selv, har en hund med en veldig bra halsmelding i dag. Jeg har trent inn bringkobbelmeldingen på min hund på sekk i skogen. Sekk er forøvrig en veldig hyggelig figurant, den gjør nøyaktig det den ber den om, nemlig å ligge i ro :)

Edit: redigert litt skrivefeil og lagt til en setning.

Guest Gråtass
Skrevet
*snipp snipp*

Var en generell betrakning Mailin, var ikke rettet mot deg egentlig, derfor var det heller ingen quote. Men jeg leser, hører og snakker med folk som diskuterer meldingsdel og da særlig de som opplever at det er figuranten som "har gjort noe med meldingen", da mener jeg at man har en aldri så liten skivebom. Helt enig med deg, sekk er en ypperlig og lydig figurantsak!

  • 2 years later...
Skrevet

Jeg drar opp denne tråden for å spørre litt hva jeg burde gjøre med Amiga, hittil finner jeg ikke noe bringkobbel som passer på hun uten at hun får det slående hardt i bena. Jeg skal prøve å få prøvd denne BI-2, dyrebutikkene jeg har vært i har bare hatt alac og diverse andre forskjellige, men de hadde veldig stort og tungt bitt + de var ikke regulerbare nok.

Så da lurer jeg på hvor mye kondis trenger hun for å kunne bjeffe på 50 m på figurant ol? Evnt skal jeg lage mitt eget bringkobbel?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

"Svenskebitt"? Når hun løper vil den gjerne henge mer på sida enn de vanlige brinkoblene og det er ikke noe hun kan få beina inni.

Hehe men det var ikke det du spurte om. Det er ikke bare kondis det går på å halsmelde. Det går mye på hvor lett hunden syns det er å halse, noen er mer letthalsa enn andre, også må hun tørre å stå å bjeffe alene på en fremmed person i skogen den tida du bruker på å komme deg ut. Hun slipper jo å løpe frem og tilbake, men mentalt kan det være litt krevende å halse for noen hunder i tillegg til at det selvfølgelig kan være litt slitsomt å holde en gjevn god hals over tid. For andre kan det ligge mye mer naturlig. Og der klarte jeg fortsatt ikke å svare på det du spurte om :P

Skrevet

"Svenskebitt"? Når hun løper vil den gjerne henge mer på sida enn de vanlige brinkoblene og det er ikke noe hun kan få beina inni.

Hehe men det var ikke det du spurte om. Det er ikke bare kondis det går på å halsmelde. Det går mye på hvor lett hunden syns det er å halse, noen er mer letthalsa enn andre, også må hun tørre å stå å bjeffe alene på en fremmed person i skogen den tida du bruker på å komme deg ut. Hun slipper jo å løpe frem og tilbake, men mentalt kan det være litt krevende å halse for noen hunder i tillegg til at det selvfølgelig kan være litt slitsomt å holde en gjevn god hals over tid. For andre kan det ligge mye mer naturlig. Og der klarte jeg fortsatt ikke å svare på det du spurte om :P

Vel Amiga bjeffer veldig lett, hun bjeffer på tur, hun bjeffer om jeg girer hun opp osv.

I går løp hun ut og fant figurant og ga et digert bjeff før hun løp tilbake til meg :P

men skal få prøvde BI2 bringkobbel og se hvordan det er på henne :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...