Gå til innhold
Hundesonen.no

Fysisk korreksjon – dyremishandling?


Emilie

Recommended Posts

Kan ikke du bruke uttrykket slik det var ment fra min side? siden det var mitt eksempel? Og så heller skrive sparke vekk?( så slipper jeg misforståelser)

Ettersom det ble quotet fra et tidligere innlegg der jeg uttalte meg utifra hva jeg trodde var lagt i uttrykket, så måtte jeg nesten svare utifra det også syns jeg. Tok jo med parentes "i meningen sparke kraftig" der for å poengtere. (sparke tolker jo folk forskjellig også, så da er vi igang der igjen .... ikke enkelt ^^)

[...] ... så får jeg være ond, dyremisshandler, eller hva du måtte kalle meg!

Skjønner ikke helt hvor du vil hen. Utifra hva du skriver, så er jo vi 2 enige. Man bruker det som må til - overdrivelse derimot... det er der jeg er uenig med mange her kan det virke som.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 110
  • Created
  • Siste svar
Skjønner ikke helt hvor du vil hen. Utifra hva du skriver, så er jo vi 2 enige. Man bruker det som må til - overdrivelse derimot... det er der jeg er uenig med mange her kan det virke som.

Hallo i luken! Det er da ingen som har sagt noe om at det er greit å overdrive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ikke, men man har forskjellig definisjon og grense for hva man mener er overdrivelse. Jeg mener en knøtthund som angriper en stor hund lett kan skygges, ev vippes unna, andre mener et spark er greit. Jeg mener spark er overdrivelse der, andre mener det ikke er det.

Når man ser på at enkelte har klart å hindre at andre hunder har kommet til og holdt/sloss, så kan det jo også virke som at endel er sitt ansvar litt mer bevist. Skulle jo tro utifra innlegg her at knøttsmå hunder løper raskere enn en greyhound og at man ikke rekker å reagere åkke som før et spark er på sin plass. (les: virke som)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ikke, men man har forskjellig definisjon og grense for hva man mener er overdrivelse. Jeg mener en knøtthund som angriper en stor hund lett kan skygges, ev vippes unna, andre mener et spark er greit. Jeg mener spark er overdrivelse der, andre mener det ikke er det.

Når man ser på at enkelte har klart å hindre at andre hunder har kommet til og holdt/sloss, så kan det jo også virke som at endel er sitt ansvar litt mer bevist. Skulle jo tro utifra innlegg her at knøttsmå hunder løper raskere enn en greyhound og at man ikke rekker å reagere åkke som før et spark er på sin plass. (les: virke som)

Ser poenget ditt med det forrige innlegget dit angående bruken av pælme. Så da er vi på nett der;)

men jeg ser at du stadig tenker liten hund er mindre farlig. Hvorfor skal små hunder slippe "lettere" unna? Om en liten hund henger som en flått på en annen hund blir vel ikke automatisk overdrivelse å gjøre de tiltak som kreves for å få den vekk? (slag, spark, whatever som man også kunne gjort med en stor hund)

Og jeg kan ikke se at du har svart på det forrige innlegget mitt: Hva har det med situasjonen å gjøre at min hun normalt sett er stødig i hodet og som type? er det mer greit at han blir angrepet for de han mindre sannsynlig vil angripe enn andre hunder? Er det mer riktig av meg å la han bli angrepet fordi han er stødig?

Jeg kan ikke se hvordan hverken størrelse eller mentalitet skal rettferdiggjøre ett uprovosert angrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men jeg ser at du stadig tenker liten hund er mindre farlig.

Jeg mener det ja (når først angrepet er fakta). Blir du angrepet av en gal Chihuahua, kontra en rottis f.eks, så vet nå jeg hvem av de jeg har foretrekt at du hadde blitt angrepet av. (du kan jo gjette - så spørs det om du tror jeg ville deg ille eller ikke - eller er det likegyldig?)

Hvorfor skal små hunder slippe "lettere" unna? Om en liten hund henger som en flått på en annen hund blir vel ikke automatisk overdrivelse å gjøre de tiltak som kreves for å få den vekk? (slag, spark, whatever som man også kunne gjort med en stor hund)

Og jeg kan ikke se at du har svart på det forrige innlegget mitt: Hva har det med situasjonen å gjøre at min hun normalt sett er stødig i hodet og som type? er det mer greit at han blir angrepet for de han mindre sannsynlig vil angripe enn andre hunder? Er det mer riktig av meg å la han bli angrepet fordi han er stødig?

Jeg kan ikke se hvordan hverken størrelse eller mentalitet skal rettferdiggjøre ett uprovosert angrep.

Igjen, til det uendelige - man gjør tiltak som er nødvendige ja - men ikke mer enn nødvendig. OM den henger ja, men før den henger, så er det lett å bare skygge/vippe denne unna - da henger den heller ikke fast. Kommer selvfølgelig på situasjon der også om den er nær og plutselig går på eller som i eksemplet tidligere - kom løpende. Personlig føler jeg meg (og hunden) i større fare/truet av en stor hund som kommer løpende slik og det skal endel mer til å tørre/klare å bare skygge/dytte den unna - da vil nå jeg føle det er nødvendig med å vise et langt klarere signal og inngripen for å stange denne. Føler kanskje da at jeg ikke kontrollerer situasjonen i den grad jeg burde og gjør det som skal til for å få kontroll. Samme 'panikk/affekt' er det ikke på små hunder og føler at jeg kontrollerer dette lett uten å ty til spark - det har jeg erfart også 3-4 ganger når små hunder har kommet som noen illsinte j... imot vår hund - han ville svare og selv om det var det svare strev å holde kontroll på han og å holde små hundene på avstand, så gikk det ok. Jeg er ikke noe overmenneske og andre(ikke alle) har sikkert også roligere hunder enn hva vår var i en slik situasjon, så det er fullt mulig. Rart at dette ikke er mulig for alle som mener annet enn meg egentlig - en greit, men alle ... hmmm.

Er den stødig, så blir eier tryggere også og jeg tror ikke jeg da har vært like redd for at hunden har flydd rett på. Altså vært mer redd for andre hunden og kanskje utav det handlet ennå mer i affekt (og da med unødig makt pga redselen) - redd for at min hund hadde bitt ihjel den andre.

Jeg rettferdiggjør ingen angrep - da missforstår du hva jeg mener. En hund er en hund om den er 500g eller 80kg. Men å tro at man trenger samme "gjør det man må" på disse to for å stoppe faren og situasjonen - som vel er intensjonen og ikke bare "man behandler alle hunder likt". Hvis den lille har satt seg fast og hvis man skulle sparke en chihuahua like hardt som med en stor hund, så mener nå jeg man har trådd over streken til "gjør det man ". Der igjen er da link jeg ga tidligere i tråden ganske så aktuell på hva utfall kunne blitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp* Rart at dette ikke er mulig for alle som mener annet enn meg egentlig - en greit, men alle ... hmmm.

Den her skjønte jeg ikke helt. Lyst til å formulere den på nytt?

Er den stødig, så blir eier tryggere også og jeg tror ikke jeg da har vært like redd for at hunden har flydd rett på. Altså vært mer redd for andre hunden og kanskje utav det handlet ennå mer i affekt (og da med unødig makt pga redselen) - redd for at min hund hadde bitt ihjel den andre.

Jeg skjønner egentlig ikke helt hva du mener her heller, men jeg prøver. Mener du at fordi hunden min er stødig blir jeg mer redd for at den hadde bitt i hjel den andre? :D Eller mener du at fordi min hund er stødig blir jeg som eier mer "redd" og gjør dermed unødvendig brutale angrep på den andre hunden? Vet du snakket om at du hadde dysleksitendens i en annen tråd, men jeg må bare spørre når jeg ikke skjønner hva setningen din skal bety...

Jeg rettferdiggjør ingen angrep - da missforstår du hva jeg mener. En hund er en hund om den er 500g eller 80kg. Men å tro at man trenger samme "gjør det man må" på disse to for å stoppe faren og situasjonen - som vel er intensjonen og ikke bare "man behandler alle hunder likt". Hvis den lille har satt seg fast og hvis man skulle sparke en chihuahua like hardt som med en stor hund, så mener nå jeg man har trådd over streken til "gjør det man ". Der igjen er da link jeg ga tidligere i tråden ganske så aktuell på hva utfall kunne blitt.

Nå er vi vel for lengst blitt enige om at spark ikke var casen i den aktuelle saken og at man i hver individuelle sak gjør de tiltak som kreves. Sjangsen for at en liten hund trenger ett spark for å komme vekk er mindre enn hos en stor, men det kan sikkert bli aktuelt der også. Men vi er jo mer eller mindre enig om akkurat hva som trengs av tiltak ( man gjør det som situasjonen tilsier at trengs).

Jeg fascineres stadig av små hunders temperament. Hvorfor skal det være så mye mer greit at de lager **** og angriper enn store? Greit de store kan kanskje gjøre større skade, men jeg synes absolutt at de små burde behandles, trenes og sosialiseres likt som de store. Store hunder blir stoppet i utfallene sine, mens en liten hissigpropp bare får lov. Det komemr jeg aldri til å forstå meg på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den her skjønte jeg ikke helt. Lyst til å formulere den på nytt?

Hvis jeg ikke tar feil, så har alle(bortimot) her nevnt spark som eneste måten å unngå slossing, også på småhundene, det virker som det er kun jeg (edit: må vel telle med deg her også) som har skygget/vippet disse unna - andre mener altså at man må sparke som nødvendig tiltak (foruten du etter at du forklarte hva du la i pælme) Jeg syns det er rart at så mange må sparke i situasjoner(alle kan det virke som) der jeg klarte det uten og som sagt er jeg (og du) ikke overmenneske og hva er da grunnen til at alle da må sparke egentlig.

Jeg skjønner egentlig ikke helt hva du mener her heller, men jeg prøver. Mener du at fordi hunden min er stødig blir jeg mer redd for at den hadde bitt i hjel den andre? :D Eller mener du at fordi min hund er stødig blir jeg som eier mer "redd" og gjør dermed unødvendig brutale angrep på den andre hunden? Vet du snakket om at du hadde dysleksitendens i en annen tråd, men jeg må bare spørre når jeg ikke skjønner hva setningen din skal bety...

Jeg svarte utifra hva jeg føler selvfølgelig. Når man har en stødig og trygg hund så tror jeg man ikke har så lett for å bruke like mye makt mot andre hund for å stoppe denne. Da føler man kanskje at den først reagerer hvis andre hund sitter i den/begynner å sloss, mens mer utrygge og ustødige hunder langt lettere svarer FØR det går så langt og dermed må man klare å holde andre hund lengre unna - ikke bare 'bykst' lengden til andre hund, men også sin egen og dermed mindre kontroll og mer må til for å klare å holde denne avstanden. Jeg hadde ikke vært så redd for andre småhundene hvis vår hund hadde vært stødig og ikke aggressiv som den var til tider. Lettere å føle 'panikk' ved å skulle kontrollere 2 hunder kontra 1 hvis du skjønner hva jeg mener - lettere å handle mer i affekt. Selv om egen hund ennå kanskje ikke har svart, så er det ennå et element å ha kontroll på i større grad enn på en stødig hund.

Spørre for å få avklart hva andre mener burde flere gjort (inkludert meg) i denne tråden og ellers på forumet, for det er egentlig beste måten å få vite hva den andre egentlig mener og man slipper missforståelser. Så lenge denne er saklig og dysleksi eller ei har ikke noe med dette å gjøre, kun at man kanskje må spørre flere ganger da det er større fare for ikke å gjøre seg forstått, sånn er det bare.

Nå er vi vel for lengst blitt enige om at spark ikke var casen i den aktuelle saken og at man i hver individuelle sak gjør de tiltak som kreves. Sjangsen for at en liten hund trenger ett spark for å komme vekk er mindre enn hos en stor, men det kan sikkert bli aktuelt der også. Men vi er jo mer eller mindre enig om akkurat hva som trengs av tiltak ( man gjør det som situasjonen tilsier at trengs).

Ja, vi er det. Virker jo som vi blir mer og mer enige i hva vi legger i "hva som trengs" også, så da er jeg ikke helt alene mot alle andre lengre ... ok, du skal få denne da sjø... :D (litt kos skal det være med et forum også ;) )

Jeg fascineres stadig av små hunders temperament. Hvorfor skal det være så mye mer greit at de lager **** og angriper enn store? Greit de store kan kanskje gjøre større skade, men jeg synes absolutt at de små burde behandles, trenes og sosialiseres likt som de store. Store hunder blir stoppet i utfallene sine, mens en liten hissigpropp bare får lov. Det komemr jeg aldri til å forstå meg på.

Er så enig, så enig, og det sa jeg jo i det du quotet på, så denne var vel ment generelt og ikke til meg?

Men uthever likevel sitatet med understreking for å vise hvor jeg mente det. Resten svarte du bekreftende på via individuelle sak og sjangsen for at en liten hund trenger ett spark for å komme vekk er mindre enn hos en stor (sånn i tilfelle, for lett med missforståelser : )

Jeg rettferdiggjør ingen angrep - da missforstår du hva jeg mener. En hund er en hund om den er 500g eller 80kg. Men å tro at man trenger samme "gjør det man må" på disse to for å stoppe faren og situasjonen - som vel er intensjonen og ikke bare "man behandler alle hunder likt". Hvis den lille har satt seg fast og hvis man skulle sparke en chihuahua like hardt som med en stor hund, så mener nå jeg man har trådd over streken til "gjør det man må". Der igjen er da link jeg ga tidligere i tråden ganske så aktuell på hva utfall kunne blitt.

Du svarte ikke direkte på spørsmålet mitt så jeg, men det kunne nå virke som du mente det samme som meg angående farligheten små kontra store.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg ikke tar feil, så har alle(bortimot) her nevnt spark som eneste måten å unngå slossing, også på småhundene, det virker som det er kun jeg (edit: må vel telle med deg her også) som har skygget/vippet disse unna - andre mener altså at man må sparke som nødvendig tiltak (foruten du etter at du forklarte hva du la i pælme) Jeg syns det er rart at så mange må sparke i situasjoner(alle kan det virke som) der jeg klarte det uten og som sagt er jeg (og du) ikke overmenneske og hva er da grunnen til at alle da må sparke egentlig.

Ja riktig, det er bare du.. Ja, og Shilamon, selvsagt..

Men nei, den gangen huskyen ble "angrepet" av en dvergpuddel, så gjorde jeg ikke noe annet enn å stoppe sånn at eieren fikk tak i den sinna hunden sin igjen. Men den beit ikke, den løp bare rundt Tommy og gneldra. Jeg var også rimelig trygg på at Tommy ikke ville svare - for da ville det jo vært nødvendig å få den lille unna før den store fikk tak i den.. Men dette var ingen slosskamp.. Dalmisen din var ikke med i en slosskamp den heller..

Det var dette med avklaring da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg ikke tar feil, så har alle(bortimot) her nevnt spark som eneste måten å unngå slossing, også på småhundene, det virker som det er kun jeg (edit: må vel telle med deg her også) som har skygget/vippet disse unna - andre mener altså at man må sparke som nødvendig tiltak (foruten du etter at du forklarte hva du la i pælme) Jeg syns det er rart at så mange må sparke i situasjoner(alle kan det virke som) der jeg klarte det uten og som sagt er jeg (og du) ikke overmenneske og hva er da grunnen til at alle da må sparke egentlig.

Feil. Det er ikke sånn at "alle mener at sparking er eneste måten å unngå slåsskamp på". Jeg vet ikke om du har et ønske om å misforstå folk, men ut i fra det jeg har lest i denne tråden (som stort sett har handlet om hvor vidt det er greit å ty til vold, når to eller flere hunder slåss), så virker det heller som at man legitimerer det å sparke hunder som slåss, i et forsøk på å få rettet oppmerksomheten deres bort fra hverandre, slik at man lettere kan skille dem, for eksempel. Når det gjelder småhunder som finner det for godt å smake på sine litt større artsfrender, så ser det ut til at de fleste er enig i at et spark er uproblematisk. Hensikten er jo faktisk å forhindre et slagsmål hvor den lille nok uansett, hadde tapt. Jeg tror forresten at de fleste også kan enes om at kraften i sparket kan variere, men tilpasses den hunden som er målskive - sånn helt automatisk.

Hvis jeg kan komme med et eksempel som ikke akkurat er hunderelatert, men det handler fortsatt om dyr; i jobben min er jeg nødt til å håndtere alt fra spekalver til okser. Under fôring hender det lett at ett og annet dyr blir litt for ivrig, og da har jeg ikke problemer med å dulte litt i det. Men å skyve litt på en spekalv krever veldig mye mindre muskelkraft enn hvis man skal begynne å flytte på en okse. Selve handlingen er den samme, men hvor mye kraft jeg legger i den varierer jeg helt automatisk, uten å tenke. Så - jeg tror at de aller fleste fint klarer å justere seg i forhold til hvilken størrelse hunden er av. Et spark er et spark, men til syvende og sist er det kraften i det som teller enten man kaller det "pælming", sparking, skyving eller vipping.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Feil. Det er ikke sånn at "alle mener at sparking er eneste måten å unngå slåsskamp på". Jeg vet ikke om du har et ønske om å misforstå folk, men ut i fra det jeg har lest i denne tråden (som stort sett har handlet om hvor vidt det er greit å ty til vold, når to eller flere hunder slåss), så virker det heller som at man legitimerer det å sparke hunder som slåss, i et forsøk på å få rettet oppmerksomheten deres bort fra hverandre, slik at man lettere kan skille dem, for eksempel. Når det gjelder småhunder som finner det for godt å smake på sine litt større artsfrender, så ser det ut til at de fleste er enig i at et spark er uproblematisk. Hensikten er jo faktisk å forhindre et slagsmål hvor den lille nok uansett, hadde tapt. Jeg tror forresten at de fleste også kan enes om at kraften i sparket kan variere, men tilpasses den hunden som er målskive - sånn helt automatisk.

Det har vel hele tiden blitt sagt spark fra enkelte uten at dette er nyansert på noen måte. Jeg har vel kommet med ganske så nyansert og detaljert info om hva jeg legger i ordene og hvorfor jeg mener hva jeg mener, så hvem er det som kan ha ønske om å bli missforstå og/eller bli missforstått. Det er vel først nå du forklarer litt mer hva du legger i spark og at det varierer. Men fortsatt mener jeg utifra erfaring selv at det i mange tilfeller er nok å skygge/vippe den unna, spark unødvendig.

Hvis jeg kan komme med et eksempel som ikke akkurat er hunderelatert, men det handler fortsatt om dyr; i jobben min er jeg nødt til å håndtere alt fra spekalver til okser. Under fôring hender det lett at ett og annet dyr blir litt for ivrig, og da har jeg ikke problemer med å dulte litt i det. Men å skyve litt på en spekalv krever veldig mye mindre muskelkraft enn hvis man skal begynne å flytte på en okse. Selve handlingen er den samme, men hvor mye kraft jeg legger i den varierer jeg helt automatisk, uten å tenke. Så - jeg tror at de aller fleste fint klarer å justere seg i forhold til hvilken størrelse hunden er av. Et spark er et spark, men til syvende og sist er det kraften i det som teller enten man kaller det "pælming", sparking, skyving eller vipping.

Et spark er et spark, skyving er skyving, vipping er vipping. Jeg er litt opptatt av å prøve å holde språket mitt ved like og jeg vet da at spark er noe man oftes treffer et objekt med fart i fot og dermed et støt - i varierende grad. Støtskader er ofte langt større sjanse for skade enn skyv f.eks. Man trenger vel ikke blande sammen begrepene her - spark og skyv er ganske så klare begreper og ganske så klare forskjeller. Blir du skyvet i ansiktet kontra slått (støt), så tror jeg nok du kjenner forskjellen.

Har da selv jobbet med uttagering der makt måtte brukes, men må si det er lettere å styre kraften i det man jobber med daglig, kontra overraskende situasjoner som skjer langt sjeldnere og der situasjonen er lang mindre forutsigbar. (ble liksom vant med slossingen i jobben og fra på tå hev når man begynte i jobben, så ble det en vane og man ble langt roligere og følte man hadde kontroll - resultat ble at man brukte mindre makt også, for man viste eksagt hvor mye som man var nødt til å bruke og brukte ikke mer)

Men ser jo også at vi er mer enige nå enn tidligere. Greit når man forklarer litt mer på hva man egentlig mener. Hyggelig det da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...