Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger hjelp!


Wheaten terrier

Recommended Posts

Personlig hadde jeg nok ikke risikert narkose for å kastrere en 7 år gammel kanin. For meg blir dette en unøvendig risiko, og det er ikke sikkert at kaninen kommer til å leve så veldig mange flere år.

Gråtass ble 11 år, og fire år synes jeg er mange, når vi snakker om en kanin. :icon_redface: Happy er åtte år, og ble kastrert når han var sju. Det gikk helt supert og det var ingen problematikk med det. :) Jeg vil heller risikere litt for og få en lykkelig kanin som kan leve lenge, enn og ha en kanin som har veldig store hormonsvingninger og hele tiden skal angripe ting i buret. Det blir slitsomt. Uansett ble Happy renslig etter vi kastrerte ham, og det var et stort pluss! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar
Gråtass ble 11 år, og fire år synes jeg er mange, når vi snakker om en kanin. :icon_redface: Happy er åtte år, og ble kastrert når han var sju. Det gikk helt supert og det var ingen problematikk med det. :) Jeg vil heller risikere litt for og få en lykkelig kanin som kan leve lenge, enn og ha en kanin som har veldig store hormonsvingninger og hele tiden skal angripe ting i buret. Det blir slitsomt. Uansett ble Happy renslig etter vi kastrerte ham, og det var et stort pluss! :aww:

Men det er vel ikke gitt at trådstarters kanin kommer til å bli 11 eller eldre? Hvis trådstarter heller ikke har sett på kastrering som aktuelt tidligere, så ser jeg ikke vitsen med å utsette kaninen for denne påkjenningen. (Har i hvert fall ikke fått med meg at hennes kanin angriper eller har renslighetsproblemer.) Nå er det ikke slik at annenhver kanin dør under narkose, men det hender, og for eldre dyr er det en større påkjenning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gråtass ble 11 år, og fire år synes jeg er mange, når vi snakker om en kanin. :icon_redface: Happy er åtte år, og ble kastrert når han var sju. Det gikk helt supert og det var ingen problematikk med det. :) Jeg vil heller risikere litt for og få en lykkelig kanin som kan leve lenge, enn og ha en kanin som har veldig store hormonsvingninger og hele tiden skal angripe ting i buret. Det blir slitsomt. Uansett ble Happy renslig etter vi kastrerte ham, og det var et stort pluss! :aww:

Altså, det er IKKE slik at selvom en hannkanin (og hunnkanin) er ukastrert har den store hormonsvingninger og angriper ting i buret! Det er helt feil, jeg kan ikke skjønne hvor du har det ifra. Ingen av kaninene jeg har hatt har vært slik. Såklart, når hannkaninen begynner å ri på deg og plages veldig av instinktene, da kan det være en idé å gjøre noe. Men en helt normal hannkanin er da visserlig ikke slik! Ene hannkaninen min (Tristan) bryr seg katta om hunnkaniner om jeg har en hunn inne med han. Passer selvsagt veldig godt på, man vet jo aldri når det skjer noe. Men han velger uten å nøle mat fremfor hunnkanin om jeg holder maten over hunnkaninen. Han kan også gå rundt hunnkaninen og vaske henne uten at kjønnsdriften griper inn. Men nå sier jeg ikke at alle kaniner er slik, de aller fleste er en mellomting mellom den veldig hormonelle og Tristan :) Og slike hannkaniner er det ikke nødvendig å kastrere - synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ville bekymret meg mest for var om hunnen kan føde ungene. For at hunnen skal gå i avl må den holdes i avl jevnlig, dvs minst et kull i året. En 5 år gammel hunn er en veldig gammel avlshunn, de færreste oppdrettere bruker hunnene til den alderen, og da er det snakk om hunner som går i avl jevnlig. Du har, som jeg ser det, to valgmuligheter:

- Vente ut drektighetstiden (ca 31 dager) og ved termin følge opp hunnen skikkelig. På forhånd tar du kontakt med veterinærer så du vet hvem du kan dra til om det skulle bli problemer. Keisersnitt kan bli aktuelt. En fødsel skal gå raskt (halvtime!) og du skal ikke se hunnen ha rier og streve. En normal fødsel starter uten at du merker det, hunnen går inn i kassa, føder lett, og kommer ut igjen etter kort tid, ferdig. Fødsel starter vanligvis i sammenheng med napping. Sitter hunnen derimot og trykker, er rastløs, har synlige rier og det drar ut på tid er det noe galt.

- Kastrere hunnen. Ved kastrasjon tas livmor med foster. Dette kan gjøres først etter hunnen er sjekket for drektighet, det kan gjøres fra 11-12 dager siden paring. Dra til en dyktig kaninveterinær med erfaring med kastrasjon av hunnkaniner.

Kastrasjon av en så gammel hann vil gjøre ham steril, men antageligvis ikke endre adferden. Det er derfor ikke sikkert han kan få bo sammen med hunnen uansett, grunnet fortsatt masing og ridning, noe som kan gi krangling. Gammel vane er vond å vende :wub:

Mvh Cecilie, kaninoppdretter i 14 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: Oi, var visst to sider her...

Ja, det sjokket meg litt og.

Men det er vel ikke gitt at trådstarters kanin kommer til å bli 11 eller eldre? Hvis trådstarter heller ikke har sett på kastrering som aktuelt tidligere, så ser jeg ikke vitsen med å utsette kaninen for denne påkjenningen. (Har i hvert fall ikke fått med meg at hennes kanin angriper eller har renslighetsproblemer.) Nå er det ikke slik at annenhver kanin dør under narkose, men det hender, og for eldre dyr er det en større påkjenning.

Nei, men med godt stell er det ingen ting som forutsier at han ikke skal bli det? Jeg fikk ikke inntrykket av at hun hadde sett på det som helt uaktuelt, beklager om jeg har forstått feil. Hvis hun ikke har noen planer om og ha dem sammen, er det selvfølgelig trenger hun selvfølgelig ikke kastrere ham. Men da må hun også sikre skikkelig så dette ikke skjer igjen! :wub:

Altså, det er IKKE slik at selvom en hannkanin (og hunnkanin) er ukastrert har den store hormonsvingninger og angriper ting i buret! Det er helt feil, jeg kan ikke skjønne hvor du har det ifra.

Hvor jeg har det i fra? Kaninen min var sånn, så det er ikke helt feil. Jeg sier ikke at alle kaniner er sånn, jeg sier at MIN kanin var sånn før vi kastrerte ham.

Ingen av kaninene jeg har hatt har vært slik. Såklart, når hannkaninen begynner å ri på deg og plages veldig av instinktene, da kan det være en idé å gjøre noe. Men en helt normal hannkanin er da visserlig ikke slik!

Fint at ingen av dine kaniner har vert slik da, men det var min. Han begynte ikke og ri på meg, men han ble veldig aggresiv og overbeskyttende mot maten. Så ja, hvis jeg ville ha en kanin som jeg kunne ha glede av, så måtte jeg prøve og kastrere. Og jeg er veldig glad for at jeg gjorde det. Nå er han nemlig blitt en veldig hyggelig kanin, som finner seg i alle slags håndtering. (Jeg driver ikke og hemser med ham, men han er blitt veldig rolig, så små barn kan klappe osv. Han kan også bli løftet uten protest o.l.)

Muligens var ikke Happy en normal hannkanin, men det var nå en gang sånn at han var aggresiv, og at han ble snill etter kastrering.

Ene hannkaninen min (Tristan) bryr seg katta om hunnkaniner om jeg har en hunn inne med han. Passer selvsagt veldig godt på, man vet jo aldri når det skjer noe. Men han velger uten å nøle mat fremfor hunnkanin om jeg holder maten over hunnkaninen. Han kan også gå rundt hunnkaninen og vaske henne uten at kjønnsdriften griper inn. Men nå sier jeg ikke at alle kaniner er slik, de aller fleste er en mellomting mellom den veldig hormonelle og Tristan :cry: Og slike hannkaniner er det ikke nødvendig å kastrere - synes jeg.

Hvorfor ha hunnkaninen sammen med hannkaninen? Blir det ikke trist for ham når du skiller dem?

- Selfølgelig ingen grunn til og kastrere en hann som bare er snill og grei. Så lenge man ikke skal ha den sammen med en annen kanin :lol:

Men dette ble veldig OT, beklager TS. Måtte bare svare :P

- Synes fortsatt du børe sjekke om hun er gravid, og ta kontakt med en omplassering, evt. henge ut lapper! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det sjokket meg litt og.

Nei, men med godt stell er det ingen ting som forutsier at han ikke skal bli det? Jeg fikk ikke inntrykket av at hun hadde sett på det som helt uaktuelt, beklager om jeg har forstått feil. Hvis hun ikke har noen planer om og ha dem sammen, er det selvfølgelig trenger hun selvfølgelig ikke kastrere ham. Men da må hun også sikre skikkelig så dette ikke skjer igjen! :cry:

Hvor jeg har det i fra? Kaninen min var sånn, så det er ikke helt feil. Jeg sier ikke at alle kaniner er sånn, jeg sier at MIN kanin var sånn før vi kastrerte ham.

Ok, da missforstod jeg måten du utrykte deg på, du fikk det til å høres annerledes ut. Jeg trodde du gikk på hannkaniner generelt.

Fint at ingen av dine kaniner har vert slik da, men det var min. Han begynte ikke og ri på meg, men han ble veldig aggresiv og overbeskyttende mot maten. Så ja, hvis jeg ville ha en kanin som jeg kunne ha glede av, så måtte jeg prøve og kastrere. Og jeg er veldig glad for at jeg gjorde det. Nå er han nemlig blitt en veldig hyggelig kanin, som finner seg i alle slags håndtering. (Jeg driver ikke og hemser med ham, men han er blitt veldig rolig, så små barn kan klappe osv. Han kan også bli løftet uten protest o.l.)

Muligens var ikke Happy en normal hannkanin, men det var nå en gang sånn at han var aggresiv, og at han ble snill etter kastrering.

Som jeg sa, om Happy plagdes med hormondriften var det en god grunn til å kastrere. Men jeg er ikke helt for den "kastrere bare for å kastrere"..

Hvorfor ha hunnkaninen sammen med hannkaninen? Blir det ikke trist for ham når du skiller dem?

- Selfølgelig ingen grunn til og kastrere en hann som bare er snill og grei. Så lenge man ikke skal ha den sammen med en annen kanin :lol:

Trist? Nei, det tviler jeg veldig på. Jeg har de sammen noen ganger i stua bare for kosens skyld. Haha, trist faktisk. :wub: Tror du to hunder som er sammen i 15 minutter blir triste når man tar de fra hverandre?

Men dette ble veldig OT, beklager TS. Måtte bare svare :P

- Synes fortsatt du børe sjekke om hun er gravid, og ta kontakt med en omplassering, evt. henge ut lapper! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist? Nei, det tviler jeg veldig på. Jeg har de sammen noen ganger i stua bare for kosens skyld. Haha, trist faktisk. :wub: Tror du to hunder som er sammen i 15 minutter blir triste når man tar de fra hverandre?

Nå er det engang slik at hunder ikke er som kaniner eller omvendt, da. Kaniner har ikke samme glede av å hilse på andre kaniner for 15 minutter som hunder har. Kaniner leker ikke sånn som hunder gjør - først må de bestemme rang, så kan de kose med hverandre. Dette skjer da hver gang de møtes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun ikke har noen planer om og ha dem sammen, er det selvfølgelig trenger hun selvfølgelig ikke kastrere ham. Men da må hun også sikre skikkelig så dette ikke skjer igjen! :wub:

Vel, nå tolket jeg tråden som om trådstarter har to kaniner som bor fra hverandre, men som denne ene gangen har kommet sammen. Da regner jeg med at hun etter 5 år hvor de har bodd atskilt(gitt at hun har hatt dem så lenge) ikke plutselig har bestemt seg for å prøve og la dem bo sammen. Jeg synes da at det er unødvendig å utsette denne gamle hannkaninen for en slik påkjenning i tilfelle dette kanskje muligens en eller annen gang mot alle odds skulle skje igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist? Nei, det tviler jeg veldig på. Jeg har de sammen noen ganger i stua bare for kosens skyld. Haha, trist faktisk. Tror du to hunder som er sammen i 15 minutter blir triste når man tar de fra hverandre?

Jeg føler at du er veldig frekk i måten du skriver til meg. Jeg legger meg helt flat jeg, men du skriver liksom på en sarkastisk måte. "Haha, trist faktisk", det går inn på meg at du virker så frekk. Jeg synes du må lese det Lena skrev nedenfor her, for det var det jeg mente!

Nå er det engang slik at hunder ikke er som kaniner eller omvendt, da. Kaniner har ikke samme glede av å hilse på andre kaniner for 15 minutter som hunder har. Kaniner leker ikke sånn som hunder gjør - først må de bestemme rang, så kan de kose med hverandre. Dette skjer da hver gang de møtes.

EDIT:

Vel, nå tolket jeg tråden som om trådstarter har to kaniner som bor fra hverandre, men som denne ene gangen har kommet sammen. Da regner jeg med at hun etter 5 år hvor de har bodd atskilt(gitt at hun har hatt dem så lenge) ikke plutselig har bestemt seg for å prøve og la dem bo sammen. Jeg synes da at det er unødvendig å utsette denne gamle hannkaninen for en slik påkjenning i tilfelle dette kanskje muligens en eller annen gang mot alle odds skulle skje igjen.

Det var jo ikke det jeg mente da! Nå ble alt bare tull her jo. Jeg har forresten skjønt at du ikke mener hun skal kastrere, og jeg har lagt meg flat igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei?

For det første, jeg har ikke disse to kaninene inne for at de absolutt skal kose seg sammen, men fordi JEG synes det er kos å ha to inne. Disse to starter ikke å krangle om rangordningen for hver gang - de har faktisk aldri gjort det, ever. Men det har jo noe med at Tristan er en ukastrert hannkanin og Yvaine er en ukastrert hunnkanin, å bestemme rangen er kanskje ikke 1 pri..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler at du er veldig frekk i måten du skriver til meg. Jeg legger meg helt flat jeg, men du skriver liksom på en sarkastisk måte. "Haha, trist faktisk", det går inn på meg at du virker så frekk. Jeg synes du må lese det Lena skrev nedenfor her, for det var det jeg mente!

Unnskyld om jeg virket frekk, det var ikke ment sarkastisk. Men utalelsen din var bare litt morsom :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei?

For det første, jeg har ikke disse to kaninene inne for at de absolutt skal kose seg sammen, men fordi JEG synes det er kos å ha to inne. Disse to starter ikke å krangle om rangordningen for hver gang - de har faktisk aldri gjort det, ever. Men det har jo noe med at Tristan er en ukastrert hannkanin og Yvaine er en ukastrert hunnkanin, å bestemme rangen er kanskje ikke 1 pri.. De starter heller rett på kosingen, ikkeno' krangling :wub:

Haha, nå skjedde det noe rart her :cry: Understreker det jeg skulle redigere i den andre posten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei?

For det første, jeg har ikke disse to kaninene inne for at de absolutt skal kose seg sammen, men fordi JEG synes det er kos å ha to inne. Disse to starter ikke å krangle om rangordningen for hver gang - de har faktisk aldri gjort det, ever. Men det har jo noe med at Tristan er en ukastrert hannkanin og Yvaine er en ukastrert hunnkanin, å bestemme rangen er kanskje ikke 1 pri..

Jeg vil ikke kalle kaninene dine unormale, men det er veldig sjelden at de ikke bryr seg om rangen. Da er du vel heldig, da! :wub:

Jeg hadde uansett aldri turt å hatt to ukastrerte kaniner av forskjellig kjønn sammen da de kan parre på to sekunder, men det er nå en annen sak. :cry: Kan skje på et blunk, men jeg er veldig sikker på at du passer på heletiden uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist? Nei, det tviler jeg veldig på. Jeg har de sammen noen ganger i stua bare for kosens skyld. Haha, trist faktisk. Tror du to hunder som er sammen i 15 minutter blir triste når man tar de fra hverandre?

Du kan ikke sammenlikne kanin og hund, da det ene dyret er flokkdyr og det andre kolonidyr. De fungerer, sosialt, på helt vidt forskjellig måte. Det å sette kaniner sammen gjentatte ganger, i korte perioder, gir dem ikke noe annet enn stress. Kaniner er ikke slik at de treffer artsfrender for sosial omgang som f.eks hunder gjør.

Min mening er at enten har man kaninene sammen, permanent, eller så har man dem adskilt. Jeg går for sammen, og har selv alle mine kaniner, bortsett fra en hann som ikke har partner, en hunn med kull og en drektig hunn (hvor da hannen egentlig er den eneste som er alene, hunnene er veldig fornøyde med sine tilstander :cry: ), sammen med andre kaniner. Ingen er kastrert, men det er fordi de sitter i avlsgrupper, poenget er at de skal avle :wub:

Kaniner er ganske kompliserte sosialt og det krever at man kan en del om dem før man prøver å sette dem sammen osv. Man kan ikke tenke på kaninen ut fra menneskets måte å tenke på, og heller ikke fra hundens.

Mvh Cecilie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt klar over at kaniner og hunder har forskjellige adferdsbehov.

Jeg kan vitterlig ikke skjønne at mine to skal bli stresset av å ligge på sofaen ved siden av hverandre noen få ganger i måneden og pleie hverandre. De er ikke stressede og i mine øyne er det helt greit sålenge de trives i hverandres selskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg måtte si det likevel, selv om du har kontroll på dine, fordi det er ikke alle som har like mye kunnskap og som kunne funnet på å ha "playdates" mellom sine kaniner. Det at dine to går så bra sammen er heller unntaket enn regelen.

Mvh Cecilie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ville bekymret meg mest for var om hunnen kan føde ungene. For at hunnen skal gå i avl må den holdes i avl jevnlig, dvs minst et kull i året. En 5 år gammel hunn er en veldig gammel avlshunn, de færreste oppdrettere bruker hunnene til den alderen, og da er det snakk om hunner som går i avl jevnlig. Du har, som jeg ser det, to valgmuligheter:

- Vente ut drektighetstiden (ca 31 dager) og ved termin følge opp hunnen skikkelig. På forhånd tar du kontakt med veterinærer så du vet hvem du kan dra til om det skulle bli problemer. Keisersnitt kan bli aktuelt. En fødsel skal gå raskt (halvtime!) og du skal ikke se hunnen ha rier og streve. En normal fødsel starter uten at du merker det, hunnen går inn i kassa, føder lett, og kommer ut igjen etter kort tid, ferdig. Fødsel starter vanligvis i sammenheng med napping. Sitter hunnen derimot og trykker, er rastløs, har synlige rier og det drar ut på tid er det noe galt.

- Kastrere hunnen. Ved kastrasjon tas livmor med foster. Dette kan gjøres først etter hunnen er sjekket for drektighet, det kan gjøres fra 11-12 dager siden paring. Dra til en dyktig kaninveterinær med erfaring med kastrasjon av hunnkaniner.

Kastrasjon av en så gammel hann vil gjøre ham steril, men antageligvis ikke endre adferden. Det er derfor ikke sikkert han kan få bo sammen med hunnen uansett, grunnet fortsatt masing og ridning, noe som kan gi krangling. Gammel vane er vond å vende :)

Mvh Cecilie, kaninoppdretter i 14 år.

Tusen takk for råd. Jeg skal prøve å få en time hos dyrlegen i løpet av uka, og få sjekket om hun er drektig, og da evt. kastrere. Så får vi se. Orker ikke tanken på hva jeg skal gjøre om jeg ikke finner eiere til evt. kaninunger...

MrsPowers: Har hatt kaninene fra de var unger begge to ja, og har holdt dem adskilt hele den tiden, så det var ikke egentlig for å ha dem sammen jeg vurderte kastrering, men som en sikkerhet for at det ikke skjer igjen.

Men blir hokaninen kastrert, så holder vel det. Har ingen andre problemer med han enn at han, som andre ukastrerte kaniner (spesielt hannkaniner) er temmelig kåt av seg, snuser mye rundt buret til hoa og skvetter her og der, men har ikke merket noen annen negativ adferd hos han.

Og så begynner han jo å komme opp i åra og hvis risikoen øker jo eldre kaninen er, hvis det er det du skriver, så vil jeg nok heller la være når det gjleder han da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for råd. Jeg skal prøve å få en time hos dyrlegen i løpet av uka, og få sjekket om hun er drektig, og da evt. kastrere. Så får vi se. Orker ikke tanken på hva jeg skal gjøre om jeg ikke finner eiere til evt. kaninunger...

MrsPowers: Har hatt kaninene fra de var unger begge to ja, og har holdt dem adskilt hele den tiden, så det var ikke egentlig for å ha dem sammen jeg vurderte kastrering, men som en sikkerhet for at det ikke skjer igjen.

Men blir hokaninen kastrert, så holder vel det. Har ingen andre problemer med han enn at han, som andre ukastrerte kaniner (spesielt hannkaniner) er temmelig kåt av seg, snuser mye rundt buret til hoa og skvetter her og der, men har ikke merket noen annen negativ adferd hos han.

Og så begynner han jo å komme opp i åra og hvis risikoen øker jo eldre kaninen er, hvis det er det du skriver, så vil jeg nok heller la være når det gjleder han da...

PS: Det er ett større inngrep å fjere livmor og eggstokker enn det er for hannkaninen å bli kastrert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PS: Det er ett større inngrep å fjere livmor og eggstokker enn det er for hannkaninen å bli kastrert

Antar hun mener at om hunnen blir kastrert fordi hun er drektig og de ikke vil risikere hjemløse unger og fødselsproblemer, se tidligere innlegg i tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sjekket ut nærmeste dyrlege her om kastrering av hunnkanin, og det virker som et inngrep de ikke gjør særlig ofte... I tillegg vil prisen antakelig komme på rundt 1500-2000 kroner (må jo tross alt ta det i betraktning og...), og de virket ikke veldig lystne på å gjøre det inngrepet, men kunne altså gjøre det likevel. Så jeg er skikkelig i villrede nå.... :)

Må bestemme meg i løpet av de neste par dagene, for det er allerede gått 12 dager siden (antatt) parring.

Så... Noen som har noen gode råd å komme med? Hva ville dere gjort i min situasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...