Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger hjelp!


Wheaten terrier

Recommended Posts

Personlig hadde jeg nok ikke risikert narkose for å kastrere en 7 år gammel kanin. For meg blir dette en unøvendig risiko, og det er ikke sikkert at kaninen kommer til å leve så veldig mange flere år.

Gråtass ble 11 år, og fire år synes jeg er mange, når vi snakker om en kanin. :icon_redface: Happy er åtte år, og ble kastrert når han var sju. Det gikk helt supert og det var ingen problematikk med det. :) Jeg vil heller risikere litt for og få en lykkelig kanin som kan leve lenge, enn og ha en kanin som har veldig store hormonsvingninger og hele tiden skal angripe ting i buret. Det blir slitsomt. Uansett ble Happy renslig etter vi kastrerte ham, og det var et stort pluss! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar
Gråtass ble 11 år, og fire år synes jeg er mange, når vi snakker om en kanin. :icon_redface: Happy er åtte år, og ble kastrert når han var sju. Det gikk helt supert og det var ingen problematikk med det. :) Jeg vil heller risikere litt for og få en lykkelig kanin som kan leve lenge, enn og ha en kanin som har veldig store hormonsvingninger og hele tiden skal angripe ting i buret. Det blir slitsomt. Uansett ble Happy renslig etter vi kastrerte ham, og det var et stort pluss! :aww:

Men det er vel ikke gitt at trådstarters kanin kommer til å bli 11 eller eldre? Hvis trådstarter heller ikke har sett på kastrering som aktuelt tidligere, så ser jeg ikke vitsen med å utsette kaninen for denne påkjenningen. (Har i hvert fall ikke fått med meg at hennes kanin angriper eller har renslighetsproblemer.) Nå er det ikke slik at annenhver kanin dør under narkose, men det hender, og for eldre dyr er det en større påkjenning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gråtass ble 11 år, og fire år synes jeg er mange, når vi snakker om en kanin. :icon_redface: Happy er åtte år, og ble kastrert når han var sju. Det gikk helt supert og det var ingen problematikk med det. :) Jeg vil heller risikere litt for og få en lykkelig kanin som kan leve lenge, enn og ha en kanin som har veldig store hormonsvingninger og hele tiden skal angripe ting i buret. Det blir slitsomt. Uansett ble Happy renslig etter vi kastrerte ham, og det var et stort pluss! :aww:

Altså, det er IKKE slik at selvom en hannkanin (og hunnkanin) er ukastrert har den store hormonsvingninger og angriper ting i buret! Det er helt feil, jeg kan ikke skjønne hvor du har det ifra. Ingen av kaninene jeg har hatt har vært slik. Såklart, når hannkaninen begynner å ri på deg og plages veldig av instinktene, da kan det være en idé å gjøre noe. Men en helt normal hannkanin er da visserlig ikke slik! Ene hannkaninen min (Tristan) bryr seg katta om hunnkaniner om jeg har en hunn inne med han. Passer selvsagt veldig godt på, man vet jo aldri når det skjer noe. Men han velger uten å nøle mat fremfor hunnkanin om jeg holder maten over hunnkaninen. Han kan også gå rundt hunnkaninen og vaske henne uten at kjønnsdriften griper inn. Men nå sier jeg ikke at alle kaniner er slik, de aller fleste er en mellomting mellom den veldig hormonelle og Tristan :) Og slike hannkaniner er det ikke nødvendig å kastrere - synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ville bekymret meg mest for var om hunnen kan føde ungene. For at hunnen skal gå i avl må den holdes i avl jevnlig, dvs minst et kull i året. En 5 år gammel hunn er en veldig gammel avlshunn, de færreste oppdrettere bruker hunnene til den alderen, og da er det snakk om hunner som går i avl jevnlig. Du har, som jeg ser det, to valgmuligheter:

- Vente ut drektighetstiden (ca 31 dager) og ved termin følge opp hunnen skikkelig. På forhånd tar du kontakt med veterinærer så du vet hvem du kan dra til om det skulle bli problemer. Keisersnitt kan bli aktuelt. En fødsel skal gå raskt (halvtime!) og du skal ikke se hunnen ha rier og streve. En normal fødsel starter uten at du merker det, hunnen går inn i kassa, føder lett, og kommer ut igjen etter kort tid, ferdig. Fødsel starter vanligvis i sammenheng med napping. Sitter hunnen derimot og trykker, er rastløs, har synlige rier og det drar ut på tid er det noe galt.

- Kastrere hunnen. Ved kastrasjon tas livmor med foster. Dette kan gjøres først etter hunnen er sjekket for drektighet, det kan gjøres fra 11-12 dager siden paring. Dra til en dyktig kaninveterinær med erfaring med kastrasjon av hunnkaniner.

Kastrasjon av en så gammel hann vil gjøre ham steril, men antageligvis ikke endre adferden. Det er derfor ikke sikkert han kan få bo sammen med hunnen uansett, grunnet fortsatt masing og ridning, noe som kan gi krangling. Gammel vane er vond å vende :wub:

Mvh Cecilie, kaninoppdretter i 14 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: Oi, var visst to sider her...

Ja, det sjokket meg litt og.

Men det er vel ikke gitt at trådstarters kanin kommer til å bli 11 eller eldre? Hvis trådstarter heller ikke har sett på kastrering som aktuelt tidligere, så ser jeg ikke vitsen med å utsette kaninen for denne påkjenningen. (Har i hvert fall ikke fått med meg at hennes kanin angriper eller har renslighetsproblemer.) Nå er det ikke slik at annenhver kanin dør under narkose, men det hender, og for eldre dyr er det en større påkjenning.

Nei, men med godt stell er det ingen ting som forutsier at han ikke skal bli det? Jeg fikk ikke inntrykket av at hun hadde sett på det som helt uaktuelt, beklager om jeg har forstått feil. Hvis hun ikke har noen planer om og ha dem sammen, er det selvfølgelig trenger hun selvfølgelig ikke kastrere ham. Men da må hun også sikre skikkelig så dette ikke skjer igjen! :wub:

Altså, det er IKKE slik at selvom en hannkanin (og hunnkanin) er ukastrert har den store hormonsvingninger og angriper ting i buret! Det er helt feil, jeg kan ikke skjønne hvor du har det ifra.

Hvor jeg har det i fra? Kaninen min var sånn, så det er ikke helt feil. Jeg sier ikke at alle kaniner er sånn, jeg sier at MIN kanin var sånn før vi kastrerte ham.

Ingen av kaninene jeg har hatt har vært slik. Såklart, når hannkaninen begynner å ri på deg og plages veldig av instinktene, da kan det være en idé å gjøre noe. Men en helt normal hannkanin er da visserlig ikke slik!

Fint at ingen av dine kaniner har vert slik da, men det var min. Han begynte ikke og ri på meg, men han ble veldig aggresiv og overbeskyttende mot maten. Så ja, hvis jeg ville ha en kanin som jeg kunne ha glede av, så måtte jeg prøve og kastrere. Og jeg er veldig glad for at jeg gjorde det. Nå er han nemlig blitt en veldig hyggelig kanin, som finner seg i alle slags håndtering. (Jeg driver ikke og hemser med ham, men han er blitt veldig rolig, så små barn kan klappe osv. Han kan også bli løftet uten protest o.l.)

Muligens var ikke Happy en normal hannkanin, men det var nå en gang sånn at han var aggresiv, og at han ble snill etter kastrering.

Ene hannkaninen min (Tristan) bryr seg katta om hunnkaniner om jeg har en hunn inne med han. Passer selvsagt veldig godt på, man vet jo aldri når det skjer noe. Men han velger uten å nøle mat fremfor hunnkanin om jeg holder maten over hunnkaninen. Han kan også gå rundt hunnkaninen og vaske henne uten at kjønnsdriften griper inn. Men nå sier jeg ikke at alle kaniner er slik, de aller fleste er en mellomting mellom den veldig hormonelle og Tristan :cry: Og slike hannkaniner er det ikke nødvendig å kastrere - synes jeg.

Hvorfor ha hunnkaninen sammen med hannkaninen? Blir det ikke trist for ham når du skiller dem?

- Selfølgelig ingen grunn til og kastrere en hann som bare er snill og grei. Så lenge man ikke skal ha den sammen med en annen kanin :lol:

Men dette ble veldig OT, beklager TS. Måtte bare svare :P

- Synes fortsatt du børe sjekke om hun er gravid, og ta kontakt med en omplassering, evt. henge ut lapper! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det sjokket meg litt og.

Nei, men med godt stell er det ingen ting som forutsier at han ikke skal bli det? Jeg fikk ikke inntrykket av at hun hadde sett på det som helt uaktuelt, beklager om jeg har forstått feil. Hvis hun ikke har noen planer om og ha dem sammen, er det selvfølgelig trenger hun selvfølgelig ikke kastrere ham. Men da må hun også sikre skikkelig så dette ikke skjer igjen! :cry:

Hvor jeg har det i fra? Kaninen min var sånn, så det er ikke helt feil. Jeg sier ikke at alle kaniner er sånn, jeg sier at MIN kanin var sånn før vi kastrerte ham.

Ok, da missforstod jeg måten du utrykte deg på, du fikk det til å høres annerledes ut. Jeg trodde du gikk på hannkaniner generelt.

Fint at ingen av dine kaniner har vert slik da, men det var min. Han begynte ikke og ri på meg, men han ble veldig aggresiv og overbeskyttende mot maten. Så ja, hvis jeg ville ha en kanin som jeg kunne ha glede av, så måtte jeg prøve og kastrere. Og jeg er veldig glad for at jeg gjorde det. Nå er han nemlig blitt en veldig hyggelig kanin, som finner seg i alle slags håndtering. (Jeg driver ikke og hemser med ham, men han er blitt veldig rolig, så små barn kan klappe osv. Han kan også bli løftet uten protest o.l.)

Muligens var ikke Happy en normal hannkanin, men det var nå en gang sånn at han var aggresiv, og at han ble snill etter kastrering.

Som jeg sa, om Happy plagdes med hormondriften var det en god grunn til å kastrere. Men jeg er ikke helt for den "kastrere bare for å kastrere"..

Hvorfor ha hunnkaninen sammen med hannkaninen? Blir det ikke trist for ham når du skiller dem?

- Selfølgelig ingen grunn til og kastrere en hann som bare er snill og grei. Så lenge man ikke skal ha den sammen med en annen kanin :lol:

Trist? Nei, det tviler jeg veldig på. Jeg har de sammen noen ganger i stua bare for kosens skyld. Haha, trist faktisk. :wub: Tror du to hunder som er sammen i 15 minutter blir triste når man tar de fra hverandre?

Men dette ble veldig OT, beklager TS. Måtte bare svare :P

- Synes fortsatt du børe sjekke om hun er gravid, og ta kontakt med en omplassering, evt. henge ut lapper! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist? Nei, det tviler jeg veldig på. Jeg har de sammen noen ganger i stua bare for kosens skyld. Haha, trist faktisk. :wub: Tror du to hunder som er sammen i 15 minutter blir triste når man tar de fra hverandre?

Nå er det engang slik at hunder ikke er som kaniner eller omvendt, da. Kaniner har ikke samme glede av å hilse på andre kaniner for 15 minutter som hunder har. Kaniner leker ikke sånn som hunder gjør - først må de bestemme rang, så kan de kose med hverandre. Dette skjer da hver gang de møtes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun ikke har noen planer om og ha dem sammen, er det selvfølgelig trenger hun selvfølgelig ikke kastrere ham. Men da må hun også sikre skikkelig så dette ikke skjer igjen! :wub:

Vel, nå tolket jeg tråden som om trådstarter har to kaniner som bor fra hverandre, men som denne ene gangen har kommet sammen. Da regner jeg med at hun etter 5 år hvor de har bodd atskilt(gitt at hun har hatt dem så lenge) ikke plutselig har bestemt seg for å prøve og la dem bo sammen. Jeg synes da at det er unødvendig å utsette denne gamle hannkaninen for en slik påkjenning i tilfelle dette kanskje muligens en eller annen gang mot alle odds skulle skje igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist? Nei, det tviler jeg veldig på. Jeg har de sammen noen ganger i stua bare for kosens skyld. Haha, trist faktisk. Tror du to hunder som er sammen i 15 minutter blir triste når man tar de fra hverandre?

Jeg føler at du er veldig frekk i måten du skriver til meg. Jeg legger meg helt flat jeg, men du skriver liksom på en sarkastisk måte. "Haha, trist faktisk", det går inn på meg at du virker så frekk. Jeg synes du må lese det Lena skrev nedenfor her, for det var det jeg mente!

Nå er det engang slik at hunder ikke er som kaniner eller omvendt, da. Kaniner har ikke samme glede av å hilse på andre kaniner for 15 minutter som hunder har. Kaniner leker ikke sånn som hunder gjør - først må de bestemme rang, så kan de kose med hverandre. Dette skjer da hver gang de møtes.

EDIT:

Vel, nå tolket jeg tråden som om trådstarter har to kaniner som bor fra hverandre, men som denne ene gangen har kommet sammen. Da regner jeg med at hun etter 5 år hvor de har bodd atskilt(gitt at hun har hatt dem så lenge) ikke plutselig har bestemt seg for å prøve og la dem bo sammen. Jeg synes da at det er unødvendig å utsette denne gamle hannkaninen for en slik påkjenning i tilfelle dette kanskje muligens en eller annen gang mot alle odds skulle skje igjen.

Det var jo ikke det jeg mente da! Nå ble alt bare tull her jo. Jeg har forresten skjønt at du ikke mener hun skal kastrere, og jeg har lagt meg flat igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei?

For det første, jeg har ikke disse to kaninene inne for at de absolutt skal kose seg sammen, men fordi JEG synes det er kos å ha to inne. Disse to starter ikke å krangle om rangordningen for hver gang - de har faktisk aldri gjort det, ever. Men det har jo noe med at Tristan er en ukastrert hannkanin og Yvaine er en ukastrert hunnkanin, å bestemme rangen er kanskje ikke 1 pri..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler at du er veldig frekk i måten du skriver til meg. Jeg legger meg helt flat jeg, men du skriver liksom på en sarkastisk måte. "Haha, trist faktisk", det går inn på meg at du virker så frekk. Jeg synes du må lese det Lena skrev nedenfor her, for det var det jeg mente!

Unnskyld om jeg virket frekk, det var ikke ment sarkastisk. Men utalelsen din var bare litt morsom :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei?

For det første, jeg har ikke disse to kaninene inne for at de absolutt skal kose seg sammen, men fordi JEG synes det er kos å ha to inne. Disse to starter ikke å krangle om rangordningen for hver gang - de har faktisk aldri gjort det, ever. Men det har jo noe med at Tristan er en ukastrert hannkanin og Yvaine er en ukastrert hunnkanin, å bestemme rangen er kanskje ikke 1 pri.. De starter heller rett på kosingen, ikkeno' krangling :wub:

Haha, nå skjedde det noe rart her :cry: Understreker det jeg skulle redigere i den andre posten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei?

For det første, jeg har ikke disse to kaninene inne for at de absolutt skal kose seg sammen, men fordi JEG synes det er kos å ha to inne. Disse to starter ikke å krangle om rangordningen for hver gang - de har faktisk aldri gjort det, ever. Men det har jo noe med at Tristan er en ukastrert hannkanin og Yvaine er en ukastrert hunnkanin, å bestemme rangen er kanskje ikke 1 pri..

Jeg vil ikke kalle kaninene dine unormale, men det er veldig sjelden at de ikke bryr seg om rangen. Da er du vel heldig, da! :wub:

Jeg hadde uansett aldri turt å hatt to ukastrerte kaniner av forskjellig kjønn sammen da de kan parre på to sekunder, men det er nå en annen sak. :cry: Kan skje på et blunk, men jeg er veldig sikker på at du passer på heletiden uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist? Nei, det tviler jeg veldig på. Jeg har de sammen noen ganger i stua bare for kosens skyld. Haha, trist faktisk. Tror du to hunder som er sammen i 15 minutter blir triste når man tar de fra hverandre?

Du kan ikke sammenlikne kanin og hund, da det ene dyret er flokkdyr og det andre kolonidyr. De fungerer, sosialt, på helt vidt forskjellig måte. Det å sette kaniner sammen gjentatte ganger, i korte perioder, gir dem ikke noe annet enn stress. Kaniner er ikke slik at de treffer artsfrender for sosial omgang som f.eks hunder gjør.

Min mening er at enten har man kaninene sammen, permanent, eller så har man dem adskilt. Jeg går for sammen, og har selv alle mine kaniner, bortsett fra en hann som ikke har partner, en hunn med kull og en drektig hunn (hvor da hannen egentlig er den eneste som er alene, hunnene er veldig fornøyde med sine tilstander :cry: ), sammen med andre kaniner. Ingen er kastrert, men det er fordi de sitter i avlsgrupper, poenget er at de skal avle :wub:

Kaniner er ganske kompliserte sosialt og det krever at man kan en del om dem før man prøver å sette dem sammen osv. Man kan ikke tenke på kaninen ut fra menneskets måte å tenke på, og heller ikke fra hundens.

Mvh Cecilie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt klar over at kaniner og hunder har forskjellige adferdsbehov.

Jeg kan vitterlig ikke skjønne at mine to skal bli stresset av å ligge på sofaen ved siden av hverandre noen få ganger i måneden og pleie hverandre. De er ikke stressede og i mine øyne er det helt greit sålenge de trives i hverandres selskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg måtte si det likevel, selv om du har kontroll på dine, fordi det er ikke alle som har like mye kunnskap og som kunne funnet på å ha "playdates" mellom sine kaniner. Det at dine to går så bra sammen er heller unntaket enn regelen.

Mvh Cecilie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ville bekymret meg mest for var om hunnen kan føde ungene. For at hunnen skal gå i avl må den holdes i avl jevnlig, dvs minst et kull i året. En 5 år gammel hunn er en veldig gammel avlshunn, de færreste oppdrettere bruker hunnene til den alderen, og da er det snakk om hunner som går i avl jevnlig. Du har, som jeg ser det, to valgmuligheter:

- Vente ut drektighetstiden (ca 31 dager) og ved termin følge opp hunnen skikkelig. På forhånd tar du kontakt med veterinærer så du vet hvem du kan dra til om det skulle bli problemer. Keisersnitt kan bli aktuelt. En fødsel skal gå raskt (halvtime!) og du skal ikke se hunnen ha rier og streve. En normal fødsel starter uten at du merker det, hunnen går inn i kassa, føder lett, og kommer ut igjen etter kort tid, ferdig. Fødsel starter vanligvis i sammenheng med napping. Sitter hunnen derimot og trykker, er rastløs, har synlige rier og det drar ut på tid er det noe galt.

- Kastrere hunnen. Ved kastrasjon tas livmor med foster. Dette kan gjøres først etter hunnen er sjekket for drektighet, det kan gjøres fra 11-12 dager siden paring. Dra til en dyktig kaninveterinær med erfaring med kastrasjon av hunnkaniner.

Kastrasjon av en så gammel hann vil gjøre ham steril, men antageligvis ikke endre adferden. Det er derfor ikke sikkert han kan få bo sammen med hunnen uansett, grunnet fortsatt masing og ridning, noe som kan gi krangling. Gammel vane er vond å vende :)

Mvh Cecilie, kaninoppdretter i 14 år.

Tusen takk for råd. Jeg skal prøve å få en time hos dyrlegen i løpet av uka, og få sjekket om hun er drektig, og da evt. kastrere. Så får vi se. Orker ikke tanken på hva jeg skal gjøre om jeg ikke finner eiere til evt. kaninunger...

MrsPowers: Har hatt kaninene fra de var unger begge to ja, og har holdt dem adskilt hele den tiden, så det var ikke egentlig for å ha dem sammen jeg vurderte kastrering, men som en sikkerhet for at det ikke skjer igjen.

Men blir hokaninen kastrert, så holder vel det. Har ingen andre problemer med han enn at han, som andre ukastrerte kaniner (spesielt hannkaniner) er temmelig kåt av seg, snuser mye rundt buret til hoa og skvetter her og der, men har ikke merket noen annen negativ adferd hos han.

Og så begynner han jo å komme opp i åra og hvis risikoen øker jo eldre kaninen er, hvis det er det du skriver, så vil jeg nok heller la være når det gjleder han da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for råd. Jeg skal prøve å få en time hos dyrlegen i løpet av uka, og få sjekket om hun er drektig, og da evt. kastrere. Så får vi se. Orker ikke tanken på hva jeg skal gjøre om jeg ikke finner eiere til evt. kaninunger...

MrsPowers: Har hatt kaninene fra de var unger begge to ja, og har holdt dem adskilt hele den tiden, så det var ikke egentlig for å ha dem sammen jeg vurderte kastrering, men som en sikkerhet for at det ikke skjer igjen.

Men blir hokaninen kastrert, så holder vel det. Har ingen andre problemer med han enn at han, som andre ukastrerte kaniner (spesielt hannkaniner) er temmelig kåt av seg, snuser mye rundt buret til hoa og skvetter her og der, men har ikke merket noen annen negativ adferd hos han.

Og så begynner han jo å komme opp i åra og hvis risikoen øker jo eldre kaninen er, hvis det er det du skriver, så vil jeg nok heller la være når det gjleder han da...

PS: Det er ett større inngrep å fjere livmor og eggstokker enn det er for hannkaninen å bli kastrert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PS: Det er ett større inngrep å fjere livmor og eggstokker enn det er for hannkaninen å bli kastrert

Antar hun mener at om hunnen blir kastrert fordi hun er drektig og de ikke vil risikere hjemløse unger og fødselsproblemer, se tidligere innlegg i tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sjekket ut nærmeste dyrlege her om kastrering av hunnkanin, og det virker som et inngrep de ikke gjør særlig ofte... I tillegg vil prisen antakelig komme på rundt 1500-2000 kroner (må jo tross alt ta det i betraktning og...), og de virket ikke veldig lystne på å gjøre det inngrepet, men kunne altså gjøre det likevel. Så jeg er skikkelig i villrede nå.... :)

Må bestemme meg i løpet av de neste par dagene, for det er allerede gått 12 dager siden (antatt) parring.

Så... Noen som har noen gode råd å komme med? Hva ville dere gjort i min situasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...