Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøsitet og redsel hos hund


icebluelagoon

Recommended Posts

Det er absolutt sånn at noen hunder kan være temmelig lydfølsomme. Lundehunden min er en sånn. Stort sett avreagerer hun ganske fort, heldigvis, men hun husker også at hun har blitt skremt - og så altfor godt. Vi har et område vi ofte går tur i der det smalt ganske kraftig en gang (vet egentlig ikke hva det var som smalt). Fremdeles stresser hun voldsomt i det området når vi går tur der, og det er flere måneder siden. Var ikke forberedt på at hun skulle reagere slik første gangen etter smellet, så jeg tror ikke det hadde noe med min holdning eller forventning å gjøre.

Selvsagt skal man være bevisst sin egen atferd i slike situasjoner, men man trenger ikke påta seg all skyld for hundens frykt heller. Lydfølsomhet er vel ikke helt ukjent hos collies? Det er i hvert fall nokså vanlig på lundehunder, så en viss arvelig predisposisjon tror jeg finnes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt skal man være bevisst sin egen atferd i slike situasjoner, men man trenger ikke påta seg all skyld for hundens frykt heller.

Nei, og det mener jeg heller ikke. Men ofte, ikke nødvendigvis i dette tilfellet, er det slik at mennesket sender ut signaler vi ikke tror vi sender ut som "forverrer" situasjonen.

Mitt poeng her var bare å synliggjøre at det kan være slik og ønsker TS all mulig lykke til med sin problemstilling :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er absolutt sånn at noen hunder kan være temmelig lydfølsomme. Lundehunden min er en sånn. Stort sett avreagerer hun ganske fort, heldigvis, men hun husker også at hun har blitt skremt - og så altfor godt. Vi har et område vi ofte går tur i der det smalt ganske kraftig en gang (vet egentlig ikke hva det var som smalt). Fremdeles stresser hun voldsomt i det området når vi går tur der, og det er flere måneder siden. Var ikke forberedt på at hun skulle reagere slik første gangen etter smellet, så jeg tror ikke det hadde noe med min holdning eller forventning å gjøre.

Selvsagt skal man være bevisst sin egen atferd i slike situasjoner, men man trenger ikke påta seg all skyld for hundens frykt heller. Lydfølsomhet er vel ikke helt ukjent hos collies? Det er i hvert fall nokså vanlig på lundehunder, så en viss arvelig predisposisjon tror jeg finnes.

Jeg kjenner til noe lignende. Min hund fikk støt fra sånn hestegjerde, dette mens vi var på tur sammen en hundevenninne av henne. Jeg tror hun fikk litt sjokk og vondt i kroppen for etterpå så hylte hun hver gang den andre hunden ville leke, eller kom nær henne.

Greit nok, så da tok jeg henne bare med meg hjem og lot henne slappe litt av. Dagen etter var vi ute på tur og møtte noen andre hunder og hun lekte som bare det. Men da vi møte på hundevenninnen oppførte hun seg akkurat som dagen i forveien. Altså, hun trodde antagelivis at den andre hunden hadde med dette å gjøre og ble redd det samme skulle skje.

Dette var jo en situasjon som det var veldig lett å ikke gi ut noen signaler, for jeg visste jo hva som hadde skremt henne og visste at det absolutt ikke var den andre hunden. Så vi fortsatte å møtes litt og litt i noen dager, og så etterhvert ble redslen borte.

Men det virker jo som Shabtay har litt større problemer med å avreagere. Har opplevd det litt med Tinka i noen situasjoner. Og det er så frustrende, og utrolig vanskelig å ta tak i. Men kanskje man liksom bare skal prøve å ta ting helt med ro, ikke nødvendigvis ignorere. Men ikke tenke så mye, bare reagere på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

løsninger til å leve med ?.....tjaaa - kanskje også et forsøk verdt å prøve om problemet kan dempes "fra innsiden" ? - dvs gi Valerina

(Se Uppslagsbok i Hundpsykologi/Anders Hallgren"), - som er et beroligende naturlegemiddel, men godkjent av legemiddeltilsynet. Hovedpoenget er at høy reaktivitet dempes, dvs når hunden reagerer sterkt/for sterkt på stimuli.

Min er faring er positiv - hunden reagerer svakere på stimuli - får bedre eller gode erfaringer og problemet forsvinner - dvs "erfares" vekk etter en tid. dvs redselsreaksjonen/assosiasjonen til stimuli vedlikeholdes ikke.

Det kan selvfølgelig plusses på med øvingsmomenter av typen desensitivering samtidig, om reaksjonen er særdeles heftig - og dermed desto raskere/sikrere effekt.

(Obs. Valerina har i humanstudier vist seg å muligens kunne gi hjerteproblemer ved bruk over tid. Derfor anbefaler Hallgren høydose i 14 dager ved akutt sjokktilstand, ellers vanlig dose i maks 2mndr.- for sikkerhets skyld.

For egen del har jeg ikke vært nødt til å bruke middelet så lenge noen gang. Sånn omtrentlig ville f.eks eksponering for stimuli av typen "tørkestativsammenramling" - la oss si max tre ganger i uka - mens hunden var dempet på Valerina - være "glemt"/overvunnet i løpet av omtrent 3 uker.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke som jeg kan se. Du vil få beskjed hvis en tråd fjernes, med mindre du åpenbart er en spam-bot. Simira med Moderatorhatt
    • Kan hende det bare er jeg som er fullstendig glemsk her altså, men jeg var så sikker på jeg hadde laget en «min hund» tråd til Karma, men isåfall er den borte nå. 🙈  Kan dere se på «bakrommet» om tråder har eksistert og er blitt slettet av en eller annen grunn? Eller er den sporløst borte isåfall?  Vil jo gjerne unngå at det skjer igjen om det er en grunn til at den er borte og det ikke bare er jeg som innbiller meg at jeg laget den tråden. 😂
    • Om du får til å taime vekkerklokke og morgenrutine sånn at valpen sover når dere forlater bilen den første tiden, så får du mer tid til å trene den mer forsiktig og gradvis på å være alene.  Meninger om tyggesaker uten tilsyn er delte mellom teoretikere og praktikere. (Det meste KAN i verste fall drepe hunden ved kvelning eller blokkering av tarm, men barn kan brekke nakken av å falle skeivt ut av en høy seng også, og en bekjent snublet på en skogssti og døde momentant av å lande med hodet på en stein. Det er mye potensielt veldig farlig som veldig sjelden skjer.) Fra flere tiår med skadefri altmuligtyggere våger jeg banne i kirka og trosse de mest forsiktige ved å anbefale en fordøyelig tyggesak, f.eks. okse*****, eller en fryst Kong, så har valpen noe annet å fokusere på enn at den er forlatt alene. Beste er selvsagt om den sover i bilen i starten, så du får mer tid til å venne den til å være i buret alene.   
    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...