Nervøsitet og redsel hos hund

[bardmand]

Det er absolutt sånn at noen hunder kan være temmelig lydfølsomme. Lundehunden min er en sånn. Stort sett avreagerer hun ganske fort, heldigvis, men hun husker også at hun har blitt skremt - og så altfor godt. Vi har et område vi ofte går tur i der det smalt ganske kraftig en gang (vet egentlig ikke hva det var som smalt). Fremdeles stresser hun voldsomt i det området når vi går tur der, og det er flere måneder siden. Var ikke forberedt på at hun skulle reagere slik første gangen etter smellet, så jeg tror ikke det hadde noe med min holdning eller forventning å gjøre.

Selvsagt skal man være bevisst sin egen atferd i slike situasjoner, men man trenger ikke påta seg all skyld for hundens frykt heller. Lydfølsomhet er vel ikke helt ukjent hos collies? Det er i hvert fall nokså vanlig på lundehunder, så en viss arvelig predisposisjon tror jeg finnes.

[Tøfflus]

Selvsagt skal man være bevisst sin egen atferd i slike situasjoner, men man trenger ikke påta seg all skyld for hundens frykt heller.

Nei, og det mener jeg heller ikke. Men ofte, ikke nødvendigvis i dette tilfellet, er det slik at mennesket sender ut signaler vi ikke tror vi sender ut som "forverrer" situasjonen.

Mitt poeng her var bare å synliggjøre at det kan være slik og ønsker TS all mulig lykke til med sin problemstilling

[SiriEveline]

Det er absolutt sånn at noen hunder kan være temmelig lydfølsomme. Lundehunden min er en sånn. Stort sett avreagerer hun ganske fort, heldigvis, men hun husker også at hun har blitt skremt - og så altfor godt. Vi har et område vi ofte går tur i der det smalt ganske kraftig en gang (vet egentlig ikke hva det var som smalt). Fremdeles stresser hun voldsomt i det området når vi går tur der, og det er flere måneder siden. Var ikke forberedt på at hun skulle reagere slik første gangen etter smellet, så jeg tror ikke det hadde noe med min holdning eller forventning å gjøre.

Selvsagt skal man være bevisst sin egen atferd i slike situasjoner, men man trenger ikke påta seg all skyld for hundens frykt heller. Lydfølsomhet er vel ikke helt ukjent hos collies? Det er i hvert fall nokså vanlig på lundehunder, så en viss arvelig predisposisjon tror jeg finnes.

Jeg kjenner til noe lignende. Min hund fikk støt fra sånn hestegjerde, dette mens vi var på tur sammen en hundevenninne av henne. Jeg tror hun fikk litt sjokk og vondt i kroppen for etterpå så hylte hun hver gang den andre hunden ville leke, eller kom nær henne.

Greit nok, så da tok jeg henne bare med meg hjem og lot henne slappe litt av. Dagen etter var vi ute på tur og møtte noen andre hunder og hun lekte som bare det. Men da vi møte på hundevenninnen oppførte hun seg akkurat som dagen i forveien. Altså, hun trodde antagelivis at den andre hunden hadde med dette å gjøre og ble redd det samme skulle skje.

Dette var jo en situasjon som det var veldig lett å ikke gi ut noen signaler, for jeg visste jo hva som hadde skremt henne og visste at det absolutt ikke var den andre hunden. Så vi fortsatte å møtes litt og litt i noen dager, og så etterhvert ble redslen borte.

Men det virker jo som Shabtay har litt større problemer med å avreagere. Har opplevd det litt med Tinka i noen situasjoner. Og det er så frustrende, og utrolig vanskelig å ta tak i. Men kanskje man liksom bare skal prøve å ta ting helt med ro, ikke nødvendigvis ignorere. Men ikke tenke så mye, bare reagere på det.

[icebluelagoon]

Takk for alle svar og lykkeønskninger!

Shabtay har helt klart dårlig avreagering ja, veldig synd!

Men jeg gir meg ikke, så vi finner ut av det på en eller annen måte

[Shilamon]

Takk for alle svar og lykkeønskninger!

Shabtay har helt klart dårlig avreagering ja, veldig synd!

Men jeg gir meg ikke, så vi finner ut av det på en eller annen måte

Lykke til!

Håper dere finner en løsning som alle parter kan leve med:=)

[trps]

løsninger til å leve med ?.....tjaaa - kanskje også et forsøk verdt å prøve om problemet kan dempes "fra innsiden" ? - dvs gi Valerina

(Se Uppslagsbok i Hundpsykologi/Anders Hallgren"), - som er et beroligende naturlegemiddel, men godkjent av legemiddeltilsynet. Hovedpoenget er at høy reaktivitet dempes, dvs når hunden reagerer sterkt/for sterkt på stimuli.

Min er faring er positiv - hunden reagerer svakere på stimuli - får bedre eller gode erfaringer og problemet forsvinner - dvs "erfares" vekk etter en tid. dvs redselsreaksjonen/assosiasjonen til stimuli vedlikeholdes ikke.

Det kan selvfølgelig plusses på med øvingsmomenter av typen desensitivering samtidig, om reaksjonen er særdeles heftig - og dermed desto raskere/sikrere effekt.

(Obs. Valerina har i humanstudier vist seg å muligens kunne gi hjerteproblemer ved bruk over tid. Derfor anbefaler Hallgren høydose i 14 dager ved akutt sjokktilstand, ellers vanlig dose i maks 2mndr.- for sikkerhets skyld.

For egen del har jeg ikke vært nødt til å bruke middelet så lenge noen gang. Sånn omtrentlig ville f.eks eksponering for stimuli av typen "tørkestativsammenramling" - la oss si max tre ganger i uka - mens hunden var dempet på Valerina - være "glemt"/overvunnet i løpet av omtrent 3 uker.)