Gå til innhold
Hundesonen.no

Rypen kan havne på rødlisten


Artemis

Recommended Posts

Rypebestanden er så lav at rypa kan havne på den nasjonale rødlista for truede arter neste år.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.6789341

...og her har vi årsaken til at jeg ikke jakter sammen med min fuglehund, men at vi heller koser oss på fjellturer med uten børse :) Jeg liker å kunne se fugl i terrenget dagen etter jakten også... Rypebestanden minker, antall jegere øker.

(Usikker på om denne hører til under andre dyr egentlig, men det er jo relatert til jakthunder, så...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff... dette er tragisk. Vi vil jo ikke miste fjellrypa!

Jeg mener at det ikke bør forbys å jakte med hund. Så lenge kvota er den samme, vil det ha liten virkning. En god fuglehund søker et skutt rype slik at man finner den. Jagere uten hund kan fort skyte flere fugler enn kvota, fordi de ikke finner den skutte fuglen.

Man burde totalfrede rypa et par år. deretter sette en lite jaktkvote. Paralellt burde jaktpresset på rev og rovfugler øke, mener nå jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt snedig, men gubben og jeg satt og snakket om dette her for ikke lenge siden. For et par år siden gikk man opp ryper hele tiden når vi gikk i fjellet og det var ikke sjelden vi så flokker på ti-tolv fugler. I år har jeg sett tilsammen tre ryper og jeg har vært på fjellet store deler av sommeren.

Det er klart at det varierer fra år til år, men de siste årene har det vært en tydlig reduksjon i bestanden. Jeg er ikke prinsippielt mot jakt, men når det blir så store reduksjoner i bestanden bør jakta legges på is i noen år syns jeg. Det må jo være i jaktentusiastenes interesse også, tenker jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med bcAmira: om ikke totalfredning, så iallefall områdevis fredning oppfulgt av strenge dagskvoter. Synes også at kravet om ettersøkshund på fuglejakt skal komme, det har vært diskutert lenge og jeg tror det har noe for seg. Da kan man kanskje redde noen fugler som blir sakdeskutt og la noen friske få leve.

Folk som jakter med hund trenger stort sett færre felte fugl for å være fornøyd med jakta, så lenge hunden har fått gode situasjoner, så jakt med eller uten hund synes jeg egentlig er likeverdig så lenge man har dagskvoter som fylles.

Men i tillegg til jaktbegrensninger (forhåpentligvis uten at det bare blir rikingene som kan jakte) bør man kanskje sette inn tiltak mot rovdyr. Mennesker er den største reduksjonsfaktoren, men rovdyr har også en viktig rolle og da kan jegere heller bruke tiden sin på dem enn fuglene når de uansett ikke får jakte fugl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff... dette er tragisk. Vi vil jo ikke miste fjellrypa!

Jeg mener at det ikke bør forbys å jakte med hund. Så lenge kvota er den samme, vil det ha liten virkning. En god fuglehund søker et skutt rype slik at man finner den. Jagere uten hund kan fort skyte flere fugler enn kvota, fordi de ikke finner den skutte fuglen.

Man burde totalfrede rypa et par år. deretter sette en lite jaktkvote. Paralellt burde jaktpresset på rev og rovfugler øke, mener nå jeg.

Signerer på alt her.

Burde totalfrede den i et par år og se på bestanden deretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i tillegg til jaktbegrensninger (forhåpentligvis uten at det bare blir rikingene som kan jakte) bør man kanskje sette inn tiltak mot rovdyr. Mennesker er den største reduksjonsfaktoren, men rovdyr har også en viktig rolle og da kan jegere heller bruke tiden sin på dem enn fuglene når de uansett ikke får jakte fugl.

Jeg blir kvalm. Vi skal jakte rovdyr fordi vi mennesker ikke får nok ryper å skyte? På rødlisten står hønsehauk, kongeørn, fjellvåk, sivhauk, myrhauk, vandrefalk, jaktfalk, lerkefalk, vepsevåk, lappugle, slagugle, hubro, snøugle, ulv, fjellrev, gaupe, bjørn og jerv, og disse vil du jakte på? Rovdyr er en naturlig del av norsk fauna. Det er ikke de 191 300 jegerne som gikk på jakt i sesongen 2007/2008.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir kvalm. Vi skal jakte rovdyr fordi vi mennesker ikke får nok ryper å skyte? På rødlisten står hønsehauk, kongeørn, fjellvåk, sivhauk, myrhauk, vandrefalk, jaktfalk, lerkefalk, vepsevåk, lappugle, slagugle, hubro, snøugle, ulv, fjellrev, gaupe, bjørn og jerv, og disse vil du jakte på? Rovdyr er en naturlig del av norsk fauna. Det er ikke de 191 300 jegerne som gikk på jakt i sesongen 2007/2008.

Underskrives med store bokstaver...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir kvalm. Vi skal jakte rovdyr fordi vi mennesker ikke får nok ryper å skyte? På rødlisten står hønsehauk, kongeørn, fjellvåk, sivhauk, myrhauk, vandrefalk, jaktfalk, lerkefalk, vepsevåk, lappugle, slagugle, hubro, snøugle, ulv, fjellrev, gaupe, bjørn og jerv, og disse vil du jakte på? Rovdyr er en naturlig del av norsk fauna. Det er ikke de 191 300 jegerne som gikk på jakt i sesongen 2007/2008.

Det var 142 500 som jegere som jaktet sist sesong (08/09), og av dem var det 56 100 jegere som jaktet rype. Jegere har vært en naturlig del av norsk fauna de siste 10 000 årene, selv om antallet ikke har økt i takt med viltbestandene og metodene har endret seg.

Med det sagt, tror jeg at mitt forrige innlegget ble skrevet litt feil, og med det mistolket. Jeg mener ikke at man skal jakte ned rovvilt som er truet, eller generelt øke jaktpresset. Men rovvilt som bla kråke og rev er en medvirkende trussel til rypebestanden, og om man skal sett inn tiltak utover begrenset jakt vil det være naturlig å tenke på reduksjon av bestandene av disse artene, og andre som medvirker til å svekke rypebestanden. Om man går inn for ett slikt tiltak kan jo like godt de jegerne som ikke får jakte rype få jakte dette i stedet, slik jeg ser det.

Synes kvoter bør innføres på alt vilt, det gir bedre kontroll med uttaket og øker muligheten for å kunne legge gode føringer for forvaltningen.

Det som iallefall er helt sikkert er at noe må gjøres, og det i år. Flere terreng har fått strenge restriksjoner, enkelte steder er jakten helt innstilt. Så man er på vei, men det burde vært gjort mer landsomfattende tiltak slik jeg ser det. Selv har det bare blitt trening i år, og slik det ser ut blir det hverken skogs- eller fjelljakt. Blir en sesong med trening i stedet (så er bikkja perfekt når vi igjen kan jakte med god samvittighet:P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei til småvilt jakt seie eg. enkelt og greit.

Hvorfor? Enkelte typer småvilt er det overskudd av, skal vi ikke kunne høste av det overskuddet? Hvorfor kan vi jakte elg (storvilt), men ikke rådyr/hare (småvilt)?

Jeg er gjerne med på en fredning av rypa dersom det øker bestanden, for noe er definitivt galt, men all stans av småviltjakt virker litt overilt. Foreløpig er det vel litt usikkert hvor mye jegertrykket utgjør, noe blant annet rypeforvaltningsprosjektet (http://skoginfo.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=4922) forhåpentlig vil gi svar på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor? Enkelte typer småvilt er det overskudd av, skal vi ikke kunne høste av det overskuddet? Hvorfor kan vi jakte elg (storvilt), men ikke rådyr/hare (småvilt)?

Jeg er gjerne med på en fredning av rypa dersom det øker bestanden, for noe er definitivt galt, men all stans av småviltjakt virker litt overilt. Foreløpig er det vel litt usikkert hvor mye jegertrykket utgjør, noe blant annet rypeforvaltningsprosjektet (http://skoginfo.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=4922) forhåpentlig vil gi svar på.

Slik eg ser det er det alt for mye hjort her som eg bur, holder jo på å kjøre på den hver kveld.

det er og mye mat i en stk hjort. ser ikke poenget med å skyte en stakkars liten hare eller noe for så lite mat.

liker det rett og slett ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik eg ser det er det alt for mye hjort her som eg bur, holder jo på å kjøre på den hver kveld.

det er og mye mat i en stk hjort. ser ikke poenget med å skyte en stakkars liten hare eller noe for så lite mat.

liker det rett og slett ikke.

Jeg er med på tankene dine, men i denne sammenhengen må man gjøre noe med jaktforvaltningen i Norge. Rypejakt er enkelt å få tilgang på i tillegg til at NJFF har "solgt" jakten til nye jegere i flere år. Her burde kanskje NJFF gå i seg selv litte grann og se om de kanskje burde handle annerledes...

Dagens jaktforvaltning skal ha som mål å høste av ett overskudd, noe som igjen skal ivareta bærekraften for arten, og som man tydelig ser i år har noe gått galt med rypeforvaltningen. I forhold til annet småvilt ligger vi vel stort sett ganske gått ann?

Spørsmålet blir jo hvilke faktorer som har størst innvirkning (jfr rypefrovaltningsprosjektet) og ikke minst hvilke tiltak som har best effekt for heving av artsbestanden. Slik tilstanden er nå burde som jakten vært regulert nasjonalt med svært strenge kvoter og i største delen av landet med jaktstans (finnes områder i Norge der bestanden er sterk nok til å høste ett overskudd).

Problematikken her blir større for ikke- hundejegere enn hundejegere, da hundejegere kan få nesten like mye jaktopplevelse av å bare trene hunden. For støkkjegerne mister jakten mye av betydningen når man ikke kan felle viltet man tilfeldigvis kommer bortpå. Jeg kjenner forøvrig flere jegere som har kjøpt jaktkort og lagt igjen haglen hjemme for å bevare bestanden og alikevel få trent bikkja:)

Bærekraft og overskudd burde vært det eneste rådene innenfor forvaltningen, dessverre har penger en alt for stor rolle. Dette er grunnen til at rypebestanden synker (tilgjengelig og billig jakt) og elgbestanden vokser (ekslusiv og dyr jakt). Det er også forskjell i kravene. Jeg synes det burde komme skyteprøver, kvoter og ettersøkshunder som krav på all jakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagens jaktforvaltning skal ha som mål å høste av ett overskudd, noe som igjen skal ivareta bærekraften for arten, og som man tydelig ser i år har noe gått galt med rypeforvaltningen.

Det er vi enige om. Spørsmålet er jo hvorfor tellingene på rype er så katastrofale, mens de (lite forbehold om at jeg kan ha gått glipp av noe) er mye bedre på skogsfugl. Rett nok er jakttrykket på rype noe større, men er det virkelig så mye større at det kan forklare disse forskjellene?

Spørsmålet blir jo hvilke faktorer som har størst innvirkning (jfr rypefrovaltningsprosjektet) og ikke minst hvilke tiltak som har best effekt for heving av artsbestanden. Slik tilstanden er nå burde som jakten vært regulert nasjonalt med svært strenge kvoter og i største delen av landet med jaktstans (finnes områder i Norge der bestanden er sterk nok til å høste ett overskudd).

Jeg er særdeles spent på resultatene fra forvaltningsprosjektet, forhåpentlig får vi noen svar på begge spørsmålene der. Jeg tror det må andre målrettede tiltak til i tillegg til jaktregulering. Det er vel ikke mange områder som har vist overskudd på årets tellinger, selv Finnmark som har vært rypebastionen har hatt dårlige tellinger i år. Ellers er jeg helt enig med deg.

For støkkjegerne mister jakten mye av betydningen når man ikke kan felle viltet man tilfeldigvis kommer bortpå.

Støkkjakt uten mulighet til å felle kalles strengt tatt fugletitting og er en helt annen idrett :lol:

Jeg kjenner forøvrig flere jegere som har kjøpt jaktkort og lagt igjen haglen hjemme for å bevare bestanden og alikevel få trent bikkja:)

Og jeg kjenner jegere som har avbrutt jakten før tiden og reist hjem fordi de ikke vil skyte stamfugl. Det aller mest triste i den sammenhengen er jo at det er jegerne som viser ansvaret grunneierne selv burde tatt. Man selger ikke jaktkort når overskuddet ikke er til stede, alternativt lager man bag limit dersom det er noe å ta av. Du er jo også inne på dette i forhold til pengeaspektet. I et terreng jeg vet om hadde de åpent kortsalg uten bag limit, men ba folk om å la være å skyte...Herlig innstilling. :)

Det er også forskjell i kravene. Jeg synes det burde komme skyteprøver, kvoter og ettersøkshunder som krav på all jakt.

Her er jeg grunnleggende uenig med deg, bortsett fra når det gjelder kvoter - det praktiseres jo til en viss grad, men det er opp til grunneier slik det er nå. Når det gjelder skyteprøver og ettersøkshund er vi uenige, og jeg er uenig i at det på noen som helst måte påvirker rypebestanden, men det er egentlig en annen diskusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er jeg grunnleggende uenig med deg, bortsett fra når det gjelder kvoter - det praktiseres jo til en viss grad, men det er opp til grunneier slik det er nå. Når det gjelder skyteprøver og ettersøkshund er vi uenige, og jeg er uenig i at det på noen som helst måte påvirker rypebestanden, men det er egentlig en annen diskusjon.

Ved bruk av skyteprøver med lik linje som man gjør på storviltjakt sikrer man (i større grad) at de jegerene som går ut i terrenget faktisk har erfaring nok til at det er etisk forsvarlig ovenfor viltet å slippe dem løs med hagle i hånden. Og her kommer vi inn på aspekt to, hvorfor skal det ikke kreves at ryper (eller annet småvilt) som skadeskytes skal slippe unødig lidelse slik det er med storvilt? Da ville man kanskje funnet litt flere fugl, som igjen hadde innvirket på kvoter. Nå kan jegere uten hund skyte kanskje 10 fugl, mens bare 3 blir med hjem i sekken (håper ingen jegere skadeskyter så mye). Her har ettersøkshund i form av en godkjent jakthund helt klar noe for seg i forvaltningen og styrkning av bestandene slik jeg ser det.

Rypa er enklere å felle i tillegg til at jakten er lettere tilgjengelig for mange kontra skogsfuglene, så jeg tror det er en vesensforskjell i jaktrykket på disse artene. Men rypeprosjektet blir spennende uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved bruk av skyteprøver med lik linje som man gjør på storviltjakt sikrer man (i større grad) at de jegerene som går ut i terrenget faktisk har erfaring nok til at det er etisk forsvarlig ovenfor viltet å slippe dem løs med hagle i hånden. Og her kommer vi inn på aspekt to, hvorfor skal det ikke kreves at ryper (eller annet småvilt) som skadeskytes skal slippe unødig lidelse slik det er med storvilt? Da ville man kanskje funnet litt flere fugl, som igjen hadde innvirket på kvoter. Nå kan jegere uten hund skyte kanskje 10 fugl, mens bare 3 blir med hjem i sekken (håper ingen jegere skadeskyter så mye). Her har ettersøkshund i form av en godkjent jakthund helt klar noe for seg i forvaltningen og styrkning av bestandene slik jeg ser det.

Rypa er enklere å felle i tillegg til at jakten er lettere tilgjengelig for mange kontra skogsfuglene, så jeg tror det er en vesensforskjell i jaktrykket på disse artene. Men rypeprosjektet blir spennende uansett.

Jeg mener at det finnes bedre måter å sikre at folk kan skyte godt nok på enn å kreve skyteprøve.

Når det gjelder ettersøk av skadeskutt fugl har man jo faktisk et krav i lovverket om å gjøre ettersøk i dag også. Det er et like stort krav til human avlivning og ettersøk på fugl, det er bare andre krav til formen på ettersøket. I praksis vil et krav til ettersøkshund for småviltjakt bety at alle jaktlag litt utenfor allfarvei må ha med hund på jakt. Da blir det i hvert fall omsider bruk for alle setterne i Bærum... Og hvordan skal godkjenningen være? Skal man bruke fuglehundene og satse på at de takler å veksle mellom blodsportrening og overværstrening, eller skal man ha egne ettersøkshunder (som i så fall må være med i tillegg til fuglehundene)? Det kan også være vanskelig å vite om du har truffet under en del omstendigheter - og fuglene kan fint miste fjær uten å være skadd. Hvor sikker skal du være før du ringer setteren i bygda, stanser jakta i nærheten og kontakter kommunen? Og hvordan skal hunden kunne finne de fuglene som flyr et stykke uten å avgi spor til marken? For å oppsummere tror jeg dette vil gjøre at man bruker mye tid og krefter på noe som gir små resultater - vi vet jo ikke en gang med sikkerhet at folk feller flere fugl fordi de skadeskyter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at det finnes bedre måter å sikre at folk kan skyte godt nok på enn å kreve skyteprøve.

Nå er jeg ikke jeger, så sikkert derfor jeg ikke skjønner dette. Men hvordan kan man teste at folk skyter bra nok om man ikke har noen form for prøver? For jeg regner jo med at man skal bevise at man er god nok, FØR man slippes løs på levende skapninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg ikke jeger, så sikkert derfor jeg ikke skjønner dette. Men hvordan kan man teste at folk skyter bra nok om man ikke har noen form for prøver? For jeg regner jo med at man skal bevise at man er god nok, FØR man slippes løs på levende skapninger.

Det skal man ikke som småviltjeger pr. dags dato, bare så det er sagt. Men det har vel fremgått av diskusjonen. For storviltjegere er det i dag skyteprøve - de må treffe et antall blinker med rifle på bane. Dette er tilnærmet likt slik de skyter på jakt - de skal stort sett skyte elgen fra siden i tilnærmet ro, ingen skyter fluktskudd på storvilt. De har anlegg på banen, og har mulighet til å gjøre det samme i praktisk jakt.

For småviltjegere er dette annerledes. Med mindre du utelukkende skyter ryper som kommer i samme hastighet og i jevn bane fra venstre mot høyre med haglen ferdig montert i skytestilling, har leirdueskytingen begrenset overføringsverdi til praktisk jakt. Du kan være kjempegod på leirduer og likevel være sjanseløs på å skyte skikkelig på ting som beveger seg raskere og mer uforutsigbart. Vi kan gjerne kreve at småviltjegere har avfyrt eks. antall skudd på leirduer før jakt samt f.eks. arrangere obligatorisk opplæringsjakt, men et krav til antall treff blir for meg igjen en meningsløs bruk av tid og krefter.

I tillegg er det slik at haglskudd treffer større områder enn rifleskudd fordi ladningen består av et stort antall små kuler som kastes utover. Det er i utgangspunktet også slik at det er sjokket som dreper, og ikke hvert enkelt hagl. Dermed er risikoen for skadeskyting i utgangspunktet mye mindre. Dette står igjen i kontrast til storviltjakten hvor den ene kula er det som skal drepe, og hvor den må treffe på et bestemt sted på elgen for at man skal være sikker på at det blir vellykket. Man bør treffe elgen sidelengs på et avgrenset område ved skulderen, alt annet regnes som skadeskudd og krever ofte ettersøk fordi elgen kan leve lenge med store lidelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte på skyteprøve i form av minimum antall skudd avfyrt. Kanskje kombinasjon av simulator og leirdue? Det burde iallefall være krav til at de som jakter har fyrt av ett våpen siden forrige jakt.

Angående ettersøk så tror jeg det er svært få støkkjegere som leter lenge etter fugl som de har skutt. Flyr det noen fjær tenker nok mange "det ble bare litt fjær" og rypa kan like godt ligge under en busk å blø i hjel, nettopp pga at haglene har spredt skuddbilde. På jakta i fjor skøt pappa en rype for bikkja mi mens jeg var hundefører. Det så ut som om det ble bom, men når vi gikk videre tok det 8 m før bikkja festet stand for så å avansere. Resultatet var at rypa hadde blitt truffet, død og elegant flydd under en busk. Hadde vi vært støkkjegere hadde denne rypen dødd uten at det hadde havnet på kvota vår (der vi jakter er det bag- limits). Ettersøkshund for rype trenger ikke være mer avansert enn en trent jakthund. Rypa flyr ikke spesielt langt om den er skadeskutt/ død og en trent jakthund vil fort feste lukten en gang til.

(Pappa nærmer seg 60 og har jaktet rype siden han var 14, så det at vi trodde den ikke var truffet handler ikke om manglende erfaring.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte på skyteprøve i form av minimum antall skudd avfyrt. Kanskje kombinasjon av simulator og leirdue? Det burde iallefall være krav til at de som jakter har fyrt av ett våpen siden forrige jakt.

Angående ettersøk så tror jeg det er svært få støkkjegere som leter lenge etter fugl som de har skutt. Flyr det noen fjær tenker nok mange "det ble bare litt fjær" og rypa kan like godt ligge under en busk å blø i hjel, nettopp pga at haglene har spredt skuddbilde. På jakta i fjor skøt pappa en rype for bikkja mi mens jeg var hundefører. Det så ut som om det ble bom, men når vi gikk videre tok det 8 m før bikkja festet stand for så å avansere. Resultatet var at rypa hadde blitt truffet, død og elegant flydd under en busk. Hadde vi vært støkkjegere hadde denne rypen dødd uten at det hadde havnet på kvota vår (der vi jakter er det bag- limits). Ettersøkshund for rype trenger ikke være mer avansert enn en trent jakthund. Rypa flyr ikke spesielt langt om den er skadeskutt/ død og en trent jakthund vil fort feste lukten en gang til.

(Pappa nærmer seg 60 og har jaktet rype siden han var 14, så det at vi trodde den ikke var truffet handler ikke om manglende erfaring.)

Da viste det seg jo at vi til syvende og sist var ganske enige :aww:. Simulator er en god ide. Jeg er fremdeles usikker på hensiktsmessigheten og gjennomførbarheten av dette med krav om ettersøkshund, og ser for meg ennå flere jakthunder som støver vekk i en gang/hundegård utenfor sesongen fordi man må ha en hund man egentlig ikke har interesse for. I tillegg er jeg usikker på hvor stort dette problemet faktisk er sett i forhold til hva man ville tjene på det. Men det var et langt mer spiselig opplegg slik du skisserte det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da viste det seg jo at vi til syvende og sist var ganske enige :aww:. Simulator er en god ide. Jeg er fremdeles usikker på hensiktsmessigheten og gjennomførbarheten av dette med krav om ettersøkshund, og ser for meg ennå flere jakthunder som støver vekk i en gang/hundegård utenfor sesongen fordi man må ha en hund man egentlig ikke har interesse for. I tillegg er jeg usikker på hvor stort dette problemet faktisk er sett i forhold til hva man ville tjene på det. Men det var et langt mer spiselig opplegg slik du skisserte det.

Du bør helst ikke ting som skrives på nett, kan fort gi dårlig fordøyelse:p he he, nei da jeg bare tuller.

Det er jo ikke snakk om at alle må ha egen hund, men med så mange jakthunder vi har i Norge tviler jeg på at det er vanskelig å få tilgang på hunder. Men jeg ser jo det praktiske problemet med gjennomføringen. La oss si det bare blir lov å jakte om man har med minst en hund med kvaliteter i forhold til å finne fugl tilsvarende 1.UK/AK. Da hadde vi fått senket jaktpresset, bedret rasene og alle hadde blitt glade:P

Du har dessverre helt rett i at praksisen med ettersøkshund på fuglejakt blir vanskelig, iallefall om man skal ivareta hundenes velferd utenom jakten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...