Gå til innhold
Hundesonen.no

Rypen kan havne på rødlisten


Artemis

Recommended Posts

Rypebestanden er så lav at rypa kan havne på den nasjonale rødlista for truede arter neste år.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.6789341

...og her har vi årsaken til at jeg ikke jakter sammen med min fuglehund, men at vi heller koser oss på fjellturer med uten børse :) Jeg liker å kunne se fugl i terrenget dagen etter jakten også... Rypebestanden minker, antall jegere øker.

(Usikker på om denne hører til under andre dyr egentlig, men det er jo relatert til jakthunder, så...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff... dette er tragisk. Vi vil jo ikke miste fjellrypa!

Jeg mener at det ikke bør forbys å jakte med hund. Så lenge kvota er den samme, vil det ha liten virkning. En god fuglehund søker et skutt rype slik at man finner den. Jagere uten hund kan fort skyte flere fugler enn kvota, fordi de ikke finner den skutte fuglen.

Man burde totalfrede rypa et par år. deretter sette en lite jaktkvote. Paralellt burde jaktpresset på rev og rovfugler øke, mener nå jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt snedig, men gubben og jeg satt og snakket om dette her for ikke lenge siden. For et par år siden gikk man opp ryper hele tiden når vi gikk i fjellet og det var ikke sjelden vi så flokker på ti-tolv fugler. I år har jeg sett tilsammen tre ryper og jeg har vært på fjellet store deler av sommeren.

Det er klart at det varierer fra år til år, men de siste årene har det vært en tydlig reduksjon i bestanden. Jeg er ikke prinsippielt mot jakt, men når det blir så store reduksjoner i bestanden bør jakta legges på is i noen år syns jeg. Det må jo være i jaktentusiastenes interesse også, tenker jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med bcAmira: om ikke totalfredning, så iallefall områdevis fredning oppfulgt av strenge dagskvoter. Synes også at kravet om ettersøkshund på fuglejakt skal komme, det har vært diskutert lenge og jeg tror det har noe for seg. Da kan man kanskje redde noen fugler som blir sakdeskutt og la noen friske få leve.

Folk som jakter med hund trenger stort sett færre felte fugl for å være fornøyd med jakta, så lenge hunden har fått gode situasjoner, så jakt med eller uten hund synes jeg egentlig er likeverdig så lenge man har dagskvoter som fylles.

Men i tillegg til jaktbegrensninger (forhåpentligvis uten at det bare blir rikingene som kan jakte) bør man kanskje sette inn tiltak mot rovdyr. Mennesker er den største reduksjonsfaktoren, men rovdyr har også en viktig rolle og da kan jegere heller bruke tiden sin på dem enn fuglene når de uansett ikke får jakte fugl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff... dette er tragisk. Vi vil jo ikke miste fjellrypa!

Jeg mener at det ikke bør forbys å jakte med hund. Så lenge kvota er den samme, vil det ha liten virkning. En god fuglehund søker et skutt rype slik at man finner den. Jagere uten hund kan fort skyte flere fugler enn kvota, fordi de ikke finner den skutte fuglen.

Man burde totalfrede rypa et par år. deretter sette en lite jaktkvote. Paralellt burde jaktpresset på rev og rovfugler øke, mener nå jeg.

Signerer på alt her.

Burde totalfrede den i et par år og se på bestanden deretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i tillegg til jaktbegrensninger (forhåpentligvis uten at det bare blir rikingene som kan jakte) bør man kanskje sette inn tiltak mot rovdyr. Mennesker er den største reduksjonsfaktoren, men rovdyr har også en viktig rolle og da kan jegere heller bruke tiden sin på dem enn fuglene når de uansett ikke får jakte fugl.

Jeg blir kvalm. Vi skal jakte rovdyr fordi vi mennesker ikke får nok ryper å skyte? På rødlisten står hønsehauk, kongeørn, fjellvåk, sivhauk, myrhauk, vandrefalk, jaktfalk, lerkefalk, vepsevåk, lappugle, slagugle, hubro, snøugle, ulv, fjellrev, gaupe, bjørn og jerv, og disse vil du jakte på? Rovdyr er en naturlig del av norsk fauna. Det er ikke de 191 300 jegerne som gikk på jakt i sesongen 2007/2008.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir kvalm. Vi skal jakte rovdyr fordi vi mennesker ikke får nok ryper å skyte? På rødlisten står hønsehauk, kongeørn, fjellvåk, sivhauk, myrhauk, vandrefalk, jaktfalk, lerkefalk, vepsevåk, lappugle, slagugle, hubro, snøugle, ulv, fjellrev, gaupe, bjørn og jerv, og disse vil du jakte på? Rovdyr er en naturlig del av norsk fauna. Det er ikke de 191 300 jegerne som gikk på jakt i sesongen 2007/2008.

Underskrives med store bokstaver...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir kvalm. Vi skal jakte rovdyr fordi vi mennesker ikke får nok ryper å skyte? På rødlisten står hønsehauk, kongeørn, fjellvåk, sivhauk, myrhauk, vandrefalk, jaktfalk, lerkefalk, vepsevåk, lappugle, slagugle, hubro, snøugle, ulv, fjellrev, gaupe, bjørn og jerv, og disse vil du jakte på? Rovdyr er en naturlig del av norsk fauna. Det er ikke de 191 300 jegerne som gikk på jakt i sesongen 2007/2008.

Det var 142 500 som jegere som jaktet sist sesong (08/09), og av dem var det 56 100 jegere som jaktet rype. Jegere har vært en naturlig del av norsk fauna de siste 10 000 årene, selv om antallet ikke har økt i takt med viltbestandene og metodene har endret seg.

Med det sagt, tror jeg at mitt forrige innlegget ble skrevet litt feil, og med det mistolket. Jeg mener ikke at man skal jakte ned rovvilt som er truet, eller generelt øke jaktpresset. Men rovvilt som bla kråke og rev er en medvirkende trussel til rypebestanden, og om man skal sett inn tiltak utover begrenset jakt vil det være naturlig å tenke på reduksjon av bestandene av disse artene, og andre som medvirker til å svekke rypebestanden. Om man går inn for ett slikt tiltak kan jo like godt de jegerne som ikke får jakte rype få jakte dette i stedet, slik jeg ser det.

Synes kvoter bør innføres på alt vilt, det gir bedre kontroll med uttaket og øker muligheten for å kunne legge gode føringer for forvaltningen.

Det som iallefall er helt sikkert er at noe må gjøres, og det i år. Flere terreng har fått strenge restriksjoner, enkelte steder er jakten helt innstilt. Så man er på vei, men det burde vært gjort mer landsomfattende tiltak slik jeg ser det. Selv har det bare blitt trening i år, og slik det ser ut blir det hverken skogs- eller fjelljakt. Blir en sesong med trening i stedet (så er bikkja perfekt når vi igjen kan jakte med god samvittighet:P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei til småvilt jakt seie eg. enkelt og greit.

Hvorfor? Enkelte typer småvilt er det overskudd av, skal vi ikke kunne høste av det overskuddet? Hvorfor kan vi jakte elg (storvilt), men ikke rådyr/hare (småvilt)?

Jeg er gjerne med på en fredning av rypa dersom det øker bestanden, for noe er definitivt galt, men all stans av småviltjakt virker litt overilt. Foreløpig er det vel litt usikkert hvor mye jegertrykket utgjør, noe blant annet rypeforvaltningsprosjektet (http://skoginfo.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=4922) forhåpentlig vil gi svar på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor? Enkelte typer småvilt er det overskudd av, skal vi ikke kunne høste av det overskuddet? Hvorfor kan vi jakte elg (storvilt), men ikke rådyr/hare (småvilt)?

Jeg er gjerne med på en fredning av rypa dersom det øker bestanden, for noe er definitivt galt, men all stans av småviltjakt virker litt overilt. Foreløpig er det vel litt usikkert hvor mye jegertrykket utgjør, noe blant annet rypeforvaltningsprosjektet (http://skoginfo.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=4922) forhåpentlig vil gi svar på.

Slik eg ser det er det alt for mye hjort her som eg bur, holder jo på å kjøre på den hver kveld.

det er og mye mat i en stk hjort. ser ikke poenget med å skyte en stakkars liten hare eller noe for så lite mat.

liker det rett og slett ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik eg ser det er det alt for mye hjort her som eg bur, holder jo på å kjøre på den hver kveld.

det er og mye mat i en stk hjort. ser ikke poenget med å skyte en stakkars liten hare eller noe for så lite mat.

liker det rett og slett ikke.

Jeg er med på tankene dine, men i denne sammenhengen må man gjøre noe med jaktforvaltningen i Norge. Rypejakt er enkelt å få tilgang på i tillegg til at NJFF har "solgt" jakten til nye jegere i flere år. Her burde kanskje NJFF gå i seg selv litte grann og se om de kanskje burde handle annerledes...

Dagens jaktforvaltning skal ha som mål å høste av ett overskudd, noe som igjen skal ivareta bærekraften for arten, og som man tydelig ser i år har noe gått galt med rypeforvaltningen. I forhold til annet småvilt ligger vi vel stort sett ganske gått ann?

Spørsmålet blir jo hvilke faktorer som har størst innvirkning (jfr rypefrovaltningsprosjektet) og ikke minst hvilke tiltak som har best effekt for heving av artsbestanden. Slik tilstanden er nå burde som jakten vært regulert nasjonalt med svært strenge kvoter og i største delen av landet med jaktstans (finnes områder i Norge der bestanden er sterk nok til å høste ett overskudd).

Problematikken her blir større for ikke- hundejegere enn hundejegere, da hundejegere kan få nesten like mye jaktopplevelse av å bare trene hunden. For støkkjegerne mister jakten mye av betydningen når man ikke kan felle viltet man tilfeldigvis kommer bortpå. Jeg kjenner forøvrig flere jegere som har kjøpt jaktkort og lagt igjen haglen hjemme for å bevare bestanden og alikevel få trent bikkja:)

Bærekraft og overskudd burde vært det eneste rådene innenfor forvaltningen, dessverre har penger en alt for stor rolle. Dette er grunnen til at rypebestanden synker (tilgjengelig og billig jakt) og elgbestanden vokser (ekslusiv og dyr jakt). Det er også forskjell i kravene. Jeg synes det burde komme skyteprøver, kvoter og ettersøkshunder som krav på all jakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagens jaktforvaltning skal ha som mål å høste av ett overskudd, noe som igjen skal ivareta bærekraften for arten, og som man tydelig ser i år har noe gått galt med rypeforvaltningen.

Det er vi enige om. Spørsmålet er jo hvorfor tellingene på rype er så katastrofale, mens de (lite forbehold om at jeg kan ha gått glipp av noe) er mye bedre på skogsfugl. Rett nok er jakttrykket på rype noe større, men er det virkelig så mye større at det kan forklare disse forskjellene?

Spørsmålet blir jo hvilke faktorer som har størst innvirkning (jfr rypefrovaltningsprosjektet) og ikke minst hvilke tiltak som har best effekt for heving av artsbestanden. Slik tilstanden er nå burde som jakten vært regulert nasjonalt med svært strenge kvoter og i største delen av landet med jaktstans (finnes områder i Norge der bestanden er sterk nok til å høste ett overskudd).

Jeg er særdeles spent på resultatene fra forvaltningsprosjektet, forhåpentlig får vi noen svar på begge spørsmålene der. Jeg tror det må andre målrettede tiltak til i tillegg til jaktregulering. Det er vel ikke mange områder som har vist overskudd på årets tellinger, selv Finnmark som har vært rypebastionen har hatt dårlige tellinger i år. Ellers er jeg helt enig med deg.

For støkkjegerne mister jakten mye av betydningen når man ikke kan felle viltet man tilfeldigvis kommer bortpå.

Støkkjakt uten mulighet til å felle kalles strengt tatt fugletitting og er en helt annen idrett :lol:

Jeg kjenner forøvrig flere jegere som har kjøpt jaktkort og lagt igjen haglen hjemme for å bevare bestanden og alikevel få trent bikkja:)

Og jeg kjenner jegere som har avbrutt jakten før tiden og reist hjem fordi de ikke vil skyte stamfugl. Det aller mest triste i den sammenhengen er jo at det er jegerne som viser ansvaret grunneierne selv burde tatt. Man selger ikke jaktkort når overskuddet ikke er til stede, alternativt lager man bag limit dersom det er noe å ta av. Du er jo også inne på dette i forhold til pengeaspektet. I et terreng jeg vet om hadde de åpent kortsalg uten bag limit, men ba folk om å la være å skyte...Herlig innstilling. :)

Det er også forskjell i kravene. Jeg synes det burde komme skyteprøver, kvoter og ettersøkshunder som krav på all jakt.

Her er jeg grunnleggende uenig med deg, bortsett fra når det gjelder kvoter - det praktiseres jo til en viss grad, men det er opp til grunneier slik det er nå. Når det gjelder skyteprøver og ettersøkshund er vi uenige, og jeg er uenig i at det på noen som helst måte påvirker rypebestanden, men det er egentlig en annen diskusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er jeg grunnleggende uenig med deg, bortsett fra når det gjelder kvoter - det praktiseres jo til en viss grad, men det er opp til grunneier slik det er nå. Når det gjelder skyteprøver og ettersøkshund er vi uenige, og jeg er uenig i at det på noen som helst måte påvirker rypebestanden, men det er egentlig en annen diskusjon.

Ved bruk av skyteprøver med lik linje som man gjør på storviltjakt sikrer man (i større grad) at de jegerene som går ut i terrenget faktisk har erfaring nok til at det er etisk forsvarlig ovenfor viltet å slippe dem løs med hagle i hånden. Og her kommer vi inn på aspekt to, hvorfor skal det ikke kreves at ryper (eller annet småvilt) som skadeskytes skal slippe unødig lidelse slik det er med storvilt? Da ville man kanskje funnet litt flere fugl, som igjen hadde innvirket på kvoter. Nå kan jegere uten hund skyte kanskje 10 fugl, mens bare 3 blir med hjem i sekken (håper ingen jegere skadeskyter så mye). Her har ettersøkshund i form av en godkjent jakthund helt klar noe for seg i forvaltningen og styrkning av bestandene slik jeg ser det.

Rypa er enklere å felle i tillegg til at jakten er lettere tilgjengelig for mange kontra skogsfuglene, så jeg tror det er en vesensforskjell i jaktrykket på disse artene. Men rypeprosjektet blir spennende uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved bruk av skyteprøver med lik linje som man gjør på storviltjakt sikrer man (i større grad) at de jegerene som går ut i terrenget faktisk har erfaring nok til at det er etisk forsvarlig ovenfor viltet å slippe dem løs med hagle i hånden. Og her kommer vi inn på aspekt to, hvorfor skal det ikke kreves at ryper (eller annet småvilt) som skadeskytes skal slippe unødig lidelse slik det er med storvilt? Da ville man kanskje funnet litt flere fugl, som igjen hadde innvirket på kvoter. Nå kan jegere uten hund skyte kanskje 10 fugl, mens bare 3 blir med hjem i sekken (håper ingen jegere skadeskyter så mye). Her har ettersøkshund i form av en godkjent jakthund helt klar noe for seg i forvaltningen og styrkning av bestandene slik jeg ser det.

Rypa er enklere å felle i tillegg til at jakten er lettere tilgjengelig for mange kontra skogsfuglene, så jeg tror det er en vesensforskjell i jaktrykket på disse artene. Men rypeprosjektet blir spennende uansett.

Jeg mener at det finnes bedre måter å sikre at folk kan skyte godt nok på enn å kreve skyteprøve.

Når det gjelder ettersøk av skadeskutt fugl har man jo faktisk et krav i lovverket om å gjøre ettersøk i dag også. Det er et like stort krav til human avlivning og ettersøk på fugl, det er bare andre krav til formen på ettersøket. I praksis vil et krav til ettersøkshund for småviltjakt bety at alle jaktlag litt utenfor allfarvei må ha med hund på jakt. Da blir det i hvert fall omsider bruk for alle setterne i Bærum... Og hvordan skal godkjenningen være? Skal man bruke fuglehundene og satse på at de takler å veksle mellom blodsportrening og overværstrening, eller skal man ha egne ettersøkshunder (som i så fall må være med i tillegg til fuglehundene)? Det kan også være vanskelig å vite om du har truffet under en del omstendigheter - og fuglene kan fint miste fjær uten å være skadd. Hvor sikker skal du være før du ringer setteren i bygda, stanser jakta i nærheten og kontakter kommunen? Og hvordan skal hunden kunne finne de fuglene som flyr et stykke uten å avgi spor til marken? For å oppsummere tror jeg dette vil gjøre at man bruker mye tid og krefter på noe som gir små resultater - vi vet jo ikke en gang med sikkerhet at folk feller flere fugl fordi de skadeskyter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at det finnes bedre måter å sikre at folk kan skyte godt nok på enn å kreve skyteprøve.

Nå er jeg ikke jeger, så sikkert derfor jeg ikke skjønner dette. Men hvordan kan man teste at folk skyter bra nok om man ikke har noen form for prøver? For jeg regner jo med at man skal bevise at man er god nok, FØR man slippes løs på levende skapninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg ikke jeger, så sikkert derfor jeg ikke skjønner dette. Men hvordan kan man teste at folk skyter bra nok om man ikke har noen form for prøver? For jeg regner jo med at man skal bevise at man er god nok, FØR man slippes løs på levende skapninger.

Det skal man ikke som småviltjeger pr. dags dato, bare så det er sagt. Men det har vel fremgått av diskusjonen. For storviltjegere er det i dag skyteprøve - de må treffe et antall blinker med rifle på bane. Dette er tilnærmet likt slik de skyter på jakt - de skal stort sett skyte elgen fra siden i tilnærmet ro, ingen skyter fluktskudd på storvilt. De har anlegg på banen, og har mulighet til å gjøre det samme i praktisk jakt.

For småviltjegere er dette annerledes. Med mindre du utelukkende skyter ryper som kommer i samme hastighet og i jevn bane fra venstre mot høyre med haglen ferdig montert i skytestilling, har leirdueskytingen begrenset overføringsverdi til praktisk jakt. Du kan være kjempegod på leirduer og likevel være sjanseløs på å skyte skikkelig på ting som beveger seg raskere og mer uforutsigbart. Vi kan gjerne kreve at småviltjegere har avfyrt eks. antall skudd på leirduer før jakt samt f.eks. arrangere obligatorisk opplæringsjakt, men et krav til antall treff blir for meg igjen en meningsløs bruk av tid og krefter.

I tillegg er det slik at haglskudd treffer større områder enn rifleskudd fordi ladningen består av et stort antall små kuler som kastes utover. Det er i utgangspunktet også slik at det er sjokket som dreper, og ikke hvert enkelt hagl. Dermed er risikoen for skadeskyting i utgangspunktet mye mindre. Dette står igjen i kontrast til storviltjakten hvor den ene kula er det som skal drepe, og hvor den må treffe på et bestemt sted på elgen for at man skal være sikker på at det blir vellykket. Man bør treffe elgen sidelengs på et avgrenset område ved skulderen, alt annet regnes som skadeskudd og krever ofte ettersøk fordi elgen kan leve lenge med store lidelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte på skyteprøve i form av minimum antall skudd avfyrt. Kanskje kombinasjon av simulator og leirdue? Det burde iallefall være krav til at de som jakter har fyrt av ett våpen siden forrige jakt.

Angående ettersøk så tror jeg det er svært få støkkjegere som leter lenge etter fugl som de har skutt. Flyr det noen fjær tenker nok mange "det ble bare litt fjær" og rypa kan like godt ligge under en busk å blø i hjel, nettopp pga at haglene har spredt skuddbilde. På jakta i fjor skøt pappa en rype for bikkja mi mens jeg var hundefører. Det så ut som om det ble bom, men når vi gikk videre tok det 8 m før bikkja festet stand for så å avansere. Resultatet var at rypa hadde blitt truffet, død og elegant flydd under en busk. Hadde vi vært støkkjegere hadde denne rypen dødd uten at det hadde havnet på kvota vår (der vi jakter er det bag- limits). Ettersøkshund for rype trenger ikke være mer avansert enn en trent jakthund. Rypa flyr ikke spesielt langt om den er skadeskutt/ død og en trent jakthund vil fort feste lukten en gang til.

(Pappa nærmer seg 60 og har jaktet rype siden han var 14, så det at vi trodde den ikke var truffet handler ikke om manglende erfaring.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte på skyteprøve i form av minimum antall skudd avfyrt. Kanskje kombinasjon av simulator og leirdue? Det burde iallefall være krav til at de som jakter har fyrt av ett våpen siden forrige jakt.

Angående ettersøk så tror jeg det er svært få støkkjegere som leter lenge etter fugl som de har skutt. Flyr det noen fjær tenker nok mange "det ble bare litt fjær" og rypa kan like godt ligge under en busk å blø i hjel, nettopp pga at haglene har spredt skuddbilde. På jakta i fjor skøt pappa en rype for bikkja mi mens jeg var hundefører. Det så ut som om det ble bom, men når vi gikk videre tok det 8 m før bikkja festet stand for så å avansere. Resultatet var at rypa hadde blitt truffet, død og elegant flydd under en busk. Hadde vi vært støkkjegere hadde denne rypen dødd uten at det hadde havnet på kvota vår (der vi jakter er det bag- limits). Ettersøkshund for rype trenger ikke være mer avansert enn en trent jakthund. Rypa flyr ikke spesielt langt om den er skadeskutt/ død og en trent jakthund vil fort feste lukten en gang til.

(Pappa nærmer seg 60 og har jaktet rype siden han var 14, så det at vi trodde den ikke var truffet handler ikke om manglende erfaring.)

Da viste det seg jo at vi til syvende og sist var ganske enige :aww:. Simulator er en god ide. Jeg er fremdeles usikker på hensiktsmessigheten og gjennomførbarheten av dette med krav om ettersøkshund, og ser for meg ennå flere jakthunder som støver vekk i en gang/hundegård utenfor sesongen fordi man må ha en hund man egentlig ikke har interesse for. I tillegg er jeg usikker på hvor stort dette problemet faktisk er sett i forhold til hva man ville tjene på det. Men det var et langt mer spiselig opplegg slik du skisserte det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da viste det seg jo at vi til syvende og sist var ganske enige :aww:. Simulator er en god ide. Jeg er fremdeles usikker på hensiktsmessigheten og gjennomførbarheten av dette med krav om ettersøkshund, og ser for meg ennå flere jakthunder som støver vekk i en gang/hundegård utenfor sesongen fordi man må ha en hund man egentlig ikke har interesse for. I tillegg er jeg usikker på hvor stort dette problemet faktisk er sett i forhold til hva man ville tjene på det. Men det var et langt mer spiselig opplegg slik du skisserte det.

Du bør helst ikke ting som skrives på nett, kan fort gi dårlig fordøyelse:p he he, nei da jeg bare tuller.

Det er jo ikke snakk om at alle må ha egen hund, men med så mange jakthunder vi har i Norge tviler jeg på at det er vanskelig å få tilgang på hunder. Men jeg ser jo det praktiske problemet med gjennomføringen. La oss si det bare blir lov å jakte om man har med minst en hund med kvaliteter i forhold til å finne fugl tilsvarende 1.UK/AK. Da hadde vi fått senket jaktpresset, bedret rasene og alle hadde blitt glade:P

Du har dessverre helt rett i at praksisen med ettersøkshund på fuglejakt blir vanskelig, iallefall om man skal ivareta hundenes velferd utenom jakten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...