Gå til innhold
Hundesonen.no

Jegere skjøt hunder


Argyr

Recommended Posts

"Et jaktlag i Davik i Sogn og Fjordane er anmeldt av hundeeiere etter at jegerne skjøt to buhunder under hjortejakt lørdag."

http://www.dagbladet.no/2009/09/24/nyheter...s/jakt/8272352/

"- Dette er ei spesiell sak. Vi snakkar om eit lite bygdesamfunn, og folk skal leve saman også etter hjortejakta, poengterer lensmann Hans Rune Strandos."

http://www.firdaposten.no/lokalnytt/article4603955.ece

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så at en person hadde kommentert med denne loven:

§ 15. Hund som utgjør klar fare for husdyr, tamrein og hjortevilt

En hund som uten ledsager går løs i utmark eller landbruksområder i båndtvangstid og utgjør en klar fare for husdyr og tamrein, kan opptas av grunneieren, festeren, forpakteren, beiteberettigede, en berørt reineier eller noen som opptrer på vegne av disse. Dersom det ikke lar seg gjøre å oppta hunden eller få politiet til stedet så raskt som situasjonen krever, kan vedkommende om nødvendig avlive hunden på stedet.

(fra Hundeloven)

Kan noen fortelle meg hvordan den er relatert til saken. Båndtvangen ble opphevet for over en måned siden. Og hvis de var på hjortejakt, så kunne de jo bare ha skutt hjorten, og takket hundene for hjelpen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Leser nå at det var VALPER som ble avlivet. Det gjør det attpåtil enda mer uetisk, når man argumenterer med at "Det ble først skutt varselskudd for å skremme hundene. Da dette ikke hjalp, ble det skutt to skudd mot hver av hundene, som ble avlivet på stedet".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff.. trist å lese slike saker!

I tillegg er det noen som prøver å forsvare handlingen med å si at de skjøt hundene for å redde hjorten! De mener hundene hadde sprengt hjortene til døde ved å jage de over lengre tid, men altså... var det ikke meningen at jegerene skulle skyte hjortene? Når ble de så opptatt av å redde hjorter?! Kanskje litt usaklig, men likevel..

Selvfølgelig burde man fått fjernet hundene på en eller annen måte, men jeg mener de burde kommet på en bedre løsning enn denne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i nærheten av dette jaktlaget og hele saken er helt kvalm! Voksen eller valp, tviler sterkt på at en buhund utgjør noen trussel for en hjort. Det virker nesten som om det ikke har noe å si hva offeret er bare det er et offer.

EDIT: Legger til at ettersøksgruppa i Bremanger sa opp avtalen med jaktlaget etter denne hendelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var vel poenget at de stresset hjorten, ikke at de hindret jegerne i å skyte. Hundene (valper/unghunder eller voksne er i grunnen uvesentlig for hjorten) hadde klart å skille en "hjortemor" fra ungen sin. Jeg synes jegerne handlet på vegne av hjorten jeg, men at det er en kjip situasjon - det er helt klart!

Blir også litt i stuss når jeg leser at de hadde prøvd å ringe eierne av hundene. Den ene hadde de ikke fått tak i, og den andre hadde ikke gitt noen reaksjon.. Øh? Går det an å bry seg mindre om hva hundene driver med? Selv om båndtvanger er opphevet, så betyr ikke det at hunder er fri til å jage vilt.

Hundeloven som henvises til her er vel høyst relevant. Spørsmålet er vel om jegerne kommer inn i den kategorien som har lov til å avlive hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Huldra - for det første så var det ikke båndtvang, for det andre så ble det ikke gjort noe forsøk på å fange inn hundene, for det tredje, jegerne ble irritert fordi hjorten ble stressa og de ikke fikk skutt de...

Dette er IKKE ok adferd fra jegerne uansett hvordan man vrir og vender på det.

Man skyter ikke valper fordi de løper i skogen, og i alle fall ikke når det er utenom båndtvangstid.

Som du fremstiller det så mener du tydeligvis at folk som drar ut å slipper harabikkja si på fot for å trene den og så reiser hjem bør forvente at bikkja blir skutt om noen er i området?

Samme med trening av elghund - skyt skiten om noen slipper elghunden sin for treningens del?

Eller for den saks skyld - skyt hunden din når den jakter ender på en luftetur - den stresser anda liksom...

Hårreisende.

Jaktlaget har forøvrig bedt om unnskyldning og innsett at de handlet helt feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra - for det første så var det ikke båndtvang, for det andre så ble det ikke gjort noe forsøk på å fange inn hundene, for det tredje, jegerne ble irritert fordi hjorten ble stressa og de ikke fikk skutt de...

Dette er IKKE ok adferd fra jegerne uansett hvordan man vrir og vender på det.

Man skyter ikke valper fordi de løper i skogen, og i alle fall ikke når det er utenom båndtvangstid.

Som du fremstiller det så mener du tydeligvis at folk som drar ut å slipper harabikkja si på fot for å trene den og så reiser hjem bør forvente at bikkja blir skutt om noen er i området?

Samme med trening av elghund - skyt skiten om noen slipper elghunden sin for treningens del?

Eller for den saks skyld - skyt hunden din når den jakter ender på en luftetur - den stresser anda liksom...

Hårreisende.

Jaktlaget har forøvrig bedt om unnskyldning og innsett at de handlet helt feil.

For det første: Det står det ble gjort forsøk på å kalle inn/fange inn hundene, men at dette mislyktes. De tok også kontakt med eierne, men den ene tok ikke tlf, den andre brydde seg ikke. For det andre: Jeg er fullstendig klar over at det ikke er båndtvang, men det er uansett ikke lov å jage hjortevilt.

Og nei, jeg mener ikke jegerne gjorde "rett" i å skyte hundene, men å påstå at de gjorde det fordi de selv ikke fikk skyte hjorten, ser jeg ikke at har vært skrevet noe sted? I linkene som ligger i tråden her, står det at de skøyt hundene fordi de stresset hjorten. Eller syns du det er okei at de gjør det så lenge det ikke er båndtvang?

Hvem er det egentlig som drar ut i skogen for å "trene hund", for så å la den løpe omkring på egen hånd mens de selv reiser hjem? Det var da ikke tilfellet i denne situasjonen i alle fall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem er det egentlig som drar ut i skogen for å "trene hund", for så å la den løpe omkring på egen hånd mens de selv reiser hjem? Det var da ikke tilfellet i denne situasjonen i alle fall..

Det er faktisk ganske mange som gjør det,hvertfall her på østlandet.

Et fåtall av de jegerne jeg kjenner som har som mål å følge bikkjene sine på jakt...

De blir sluppet,og er det trening så sitter gjerne jegerfolket og drikker kaffe mens de hører på losen til bikkja.

Ikke reint få jakthunder som blir etterlyst etter trening/jakt,fordi de ikke dukker opp igjen før mørket og folka dermed ofte reiser hjem.

Ikke tilfelle her,men å skyte to bikkjer fordi de stresset dyrene de selv skulle skyte

logik.png:icon_confused: :icon_confused: Det henger ikke på greip rett å slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første: Det står det ble gjort forsøk på å kalle inn/fange inn hundene, men at dette mislyktes. De tok også kontakt med eierne, men den ene tok ikke tlf, den andre brydde seg ikke. For det andre: Jeg er fullstendig klar over at det ikke er båndtvang, men det er uansett ikke lov å jage hjortevilt.

Og nei, jeg mener ikke jegerne gjorde "rett" i å skyte hundene, men å påstå at de gjorde det fordi de selv ikke fikk skyte hjorten, ser jeg ikke at har vært skrevet noe sted? I linkene som ligger i tråden her, står det at de skøyt hundene fordi de stresset hjorten. Eller syns du det er okei at de gjør det så lenge det ikke er båndtvang?

Greit -nei, men mer enn greit nok til at de ikke skyter hundene! Hundene var under 41 cm i mangehøyde, derav ikke regnet som en trussel mot å sprenge hjorten, som ettersøksringen også påpekte i pressemeldingen. De stresset hjorten, fordi de hadde skilt moren fra kalven, vel, vet du - jegere skyter ofte kalv fra ku og da blir den kua minst like stresset, uten at noen går ut å skyter jegerne av den grunn. Dyr tåler å bli stresset, byttedyr er relativt vant til å komme seg unna rovdyr uten at det skader dem overhode. Det presset vi mennesker legger på dyrene under jakta er en langt større påkjenning enn å bli jaget av et par valper.

Det hadde ikke kostet dette jaktlaget så forferdelig mye - kun et gevir og noen kilo kjøtt - å enten latt dem fortsette, gjøre et skikkelig forsøk på å fange dem inn og latt den hjorten bli skutt av noen andre. Hundene utgjorde i alle fall ingen trussel for hjorten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...