Gå til innhold
Hundesonen.no

Tiltalt for hundedrap etter parkvold


Artemis

Recommended Posts

Faktisk, så synes jeg synd på denne mannen. Jeg tror saken er lagt frem med en vikel KUN sett fra hundeeiers syn. Ja, det er galt å sparke en hund, men det skulle ikke blitt et slikt resultat. Dumt han rakk å bli sint før eieren fikk tak i hunden sin. Og at han sparket så hardt og traff så uheldig at hunden døde momentant. Jeg beskytter ikke handlingen mannen har gjort, men jeg tror historien er litt... ja ... verre enn det kanskje er fra en annens side.

Jeg sparker vekk plagsomme løs-hunder jeg møter i en park, hvis de kommer løpende mot min hund. Det er fordi min hund blir usikker når den er i bånd og vil komme til å angripe den løse hunden, om presset skulle bli stort. Jeg tar ansvar for å sjerme min hund. Jeg ber eier om å kalle inn hunden selvfølgelig, men jeg har møtt et stort flertall av hunder som ikke hører på eieren, men allikevel går løse og løper bort til meg og min hund...

Bare måtte si det, for har tenkt på det en del i det siste, da jeg har møtt mange irriterende løshunder. De som har hunden løs SKAL ha kontroll og ikke la hunden løpe bort til andre hvis de ikke ønsker det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er utilgivelig å sparke en hund, som slett ikke har oppført seg dårlig, til døde... selv om det ikke var meningen at den skulle dø, så gjorde den det, og det får drittsekken ta konsekvensene av. Slike mennesker burde ikke ha hund.

Og jeg regner med at du ikke beiner til løshunder heller, bcAmira, slik denne mannen gjorde. Er litt forskjell der da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er utilgivelig å sparke en hund, som slett ikke har oppført seg dårlig, til døde... selv om det ikke var meningen at den skulle dø, så gjorde den det, og det får drittsekken ta konsekvensene av. Slike mennesker burde ikke ha hund.

Og jeg regner med at du ikke beiner til løshunder heller, bcAmira, slik denne mannen gjorde. Er litt forskjell der da.

Det jeg mener er at vi vet ikke noe om denne hunden har gjort noe galt eller ikke. Tiltalte mener at hunden angrep hans hunder og at han ropte det til eieren (eller faren). Dette er jeg villig til å tro på.

Han burde ikke sparket så hardt. Burde heller jaget den vekk.

Det er kanskje utilgivelig, men man kan være uheldig. Det jeg merket meg, er at han sparket ikke hunden mer enn en gang, altså er det snakk om en sinnehandlig. Klart tiltalte burde beherske sinnet og så hjelp til dette, men han tok i det minste ansvar for at hans egne hunder ikke ble angrepet.

Egentlig burde jeg ikke kommentere, for jeg har ikke sett hendelsen. Det jeg mener er at vi som sitter her skal ikke være så skrå-sikre på om dette er snakk om dyremisshandling. Men hvem vet. Kanskje han er en kaldblodig jævel om sparker alt av hunder... Ikke vet jeg... Men alle kan vel si seg enig i at det er sannsynelig at denne grusomme historien kun er sett fra hundeeierens syn...? Da kommer det ikke frem om denne hundens evt angrep/var truende til å angripe de andre hundene?

Uansett er det ikke greit å sparke en hund på den måten, nei. Det er vel alle med litt vett enig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Maren. Jeg forsvarer ikke det hundeeieren gjorde overhodet, og jeg skulle egentlig ikke uttalt meg siden jeg ikke så hva som hendte, men det kunne fort vært en av oss som var i samme situasjon. Jeg har vært sååå langt ifra å tuppe til noen hunder som har flydd på mine, heldigvis har jeg kunnet skille de før det har gått såpass langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje utilgivelig, men man kan være uheldig. Det jeg merket meg, er at han sparket ikke hunden mer enn en gang, altså er det snakk om en sinnehandlig.

Tror også media er veldig flink til å vinkle for salg. Akkurat som når en hund biter f.eks - det er liksom ikke snakk om at det var annet enn en farlig hund - uansett om det var andre ting som er årsaken. Sånn er det hele tiden og man må nok prøve å lese mellom linjene.

Men det sier jo noe om styrken på sparket også. Gjør man en ulovlig handling - om det er affekt på det ene eller andre, så bør man stå til rette for det. Heldigvis er retten litt mer nyansert og avhengig av bevis - samt det ta's hensyn til skjerpende/formildende omstendigheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faktisk, så synes jeg synd på denne mannen. Jeg tror saken er lagt frem med en vikel KUN sett fra hundeeiers syn. Ja, det er galt å sparke en hund, men det skulle ikke blitt et slikt resultat. Dumt han rakk å bli sint før eieren fikk tak i hunden sin. Og at han sparket så hardt og traff så uheldig at hunden døde momentant. Jeg beskytter ikke handlingen mannen har gjort, men jeg tror historien er litt... ja ... verre enn det kanskje er fra en annens side.

I all verden!! Syntes synd på?

Et øyevitne uttaler følgende: "Han kastet den nedover bakken, så løp han etter og sparket den hardt."

Og du syntes det er dumt at mannen ble sint før eieren fikk tak i hunden sin? Sjansen for å få tak i egen hund når andre regelrett tar tak og kaster den ned en bakke og løper etter og sparker den er?

Traff uheldig så hunden døde! Fy f... sier jeg bare. At du kan syntes synd på denne mannen er over min forstand.

Denne fyren har tilta, mulig med en grunn i hans hode. Men det er INGENTING som forsvarer å kaste en hund ned en bakke for så å løpe etter å sparke den så hardt at den dør av det.

Men klart, øyevitne kan jo seff ha sett feil, man skal jo ikke tro alt man leser i avisen og klart at dette fremstilles verre enn det er, det er jo "bare" en hund som ble sparket til døde :)

------

Jeg også ville ha "spent" etter hund, som etter mitt syn "plaget" mine, men ikke pokker om jeg hadde løpt etter den, etter å ha kastet den ned en bakke, for så å sparke den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I all verden! Syntes synd på?

Et øyevitne uttaler følgende: "Han kastet den nedover bakken, så løp han etter og sparket den hardt."

Og du syntes det er dumt at mannen ble sint før eieren fikk tak i hunden sin? Sjansen for å få tak i egen hund når andre regelrett tar tak og kaster den ned en bakke og løper etter og sparker den er?

Traff uheldig så hunden døde! Fy f... sier jeg bare. At du kan syntes synd på denne mannen er over min forstand.

Denne fyren har tilta, mulig med en grunn i hans hode. Men det er INGENTING som forsvarer å kaste en hund ned en bakke for så å løpe etter å sparke den så hardt at den dør av det.

Men klart, øyevitne kan jo seff ha sett feil, man skal jo ikke tro alt man leser i avisen og klart at dette fremstilles verre enn det er, det er jo "bare" en hund som ble sparket til døde :)

------

Jeg også ville ha "spent" etter hund, som etter mitt syn "plaget" mine, men ikke pokker om jeg hadde løpt etter den, etter å ha kastet den ned en bakke, for så å sparke den.

AMEN!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Det jeg mener er at vi vet ikke noe om denne hunden har gjort noe galt eller ikke. Tiltalte mener at hunden angrep hans hunder og at han ropte det til eieren (eller faren). Dette er jeg villig til å tro på.

Han burde ikke sparket så hardt. Burde heller jaget den vekk.

Han KASTET den først ned en bakke (den er ganske bratt, jeg brukte å lufte mine hunder der når jeg jobbet i nærheten).

Så fulgte han opp med å løpe etter for så å sparke den.... og du mener fortsatt at det er greit?

Det er kanskje utilgivelig, men man kan være uheldig. Det jeg merket meg, er at han sparket ikke hunden mer enn en gang, altså er det snakk om en sinnehandlig. Klart tiltalte burde beherske sinnet og så hjelp til dette, men han tok i det minste ansvar for at hans egne hunder ikke ble angrepet.

Neivel?

La meg se, du kaster først en gammel hund ned en bakke (en gammel hund som ifølge øyenvitner, og de som regelmassig har truffet den aldri har kranglet med noen) så løper du etter og sparker den til døde?

Hva er det om ikke misshandling?

Egentlig burde jeg ikke kommentere, for jeg har ikke sett hendelsen. Det jeg mener er at vi som sitter her skal ikke være så skrå-sikre på om dette er snakk om dyremisshandling. Men hvem vet. Kanskje han er en kaldblodig jævel om sparker alt av hunder... Ikke vet jeg... Men alle kan vel si seg enig i at det er sannsynelig at denne grusomme historien kun er sett fra hundeeierens syn...? Da kommer det ikke frem om denne hundens evt angrep/var truende til å angripe de andre hundene?

Uansett er det ikke greit å sparke en hund på den måten, nei. Det er vel alle med litt vett enig i.

Seriøst?

Tror du virkelig politiet tar ut tiltale etter kun å ha snakket med eier, eller basert på hva som er skrevet i media?

Da burde de vel lett tatt ut tiltale i enkelte andre dyrevernrelaterte saker også eller?

Saken er etterforsket, summen av vitneutsagn og avhør av involverte parter har ført til at politijuristene mener det er grunnlag for tiltale, dermed har de konkludert med at mannen har begått en straffbar handling.

Han blir ikke tiltalt som følge av avisskriverier. Seriøst, litt tiltro til rettsvesenet bør man ha.

Og i tillegg virker jo saken rimelig klar da når det går så kort tid før de tar ut tiltale. Se bare på Åsnes-saken hvor lang tid det har tatt der - den saken går enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I all verden! Syntes synd på?

Et øyevitne uttaler følgende: "Han kastet den nedover bakken, så løp han etter og sparket den hardt."

Og du syntes det er dumt at mannen ble sint før eieren fikk tak i hunden sin? Sjansen for å få tak i egen hund når andre regelrett tar tak og kaster den ned en bakke og løper etter og sparker den er?

Traff uheldig så hunden døde! Fy f... sier jeg bare. At du kan syntes synd på denne mannen er over min forstand.

Denne fyren har tilta, mulig med en grunn i hans hode. Men det er INGENTING som forsvarer å kaste en hund ned en bakke for så å løpe etter å sparke den så hardt at den dør av det.

Men klart, øyevitne kan jo seff ha sett feil, man skal jo ikke tro alt man leser i avisen og klart at dette fremstilles verre enn det er, det er jo "bare" en hund som ble sparket til døde :icon_redface:

------

Jeg også ville ha "spent" etter hund, som etter mitt syn "plaget" mine, men ikke pokker om jeg hadde løpt etter den, etter å ha kastet den ned en bakke, for så å sparke den.

Signeres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At han faktisk har blitt dømt fro hundedrap er vel en god indikator på at han handlet etter hvordan avisene har fremstilt saken?

Mediene har kanskje ikke kommet med alt, men etterforskningen har tydeligvis ført frem til at politiet mener at han er skyldig i å ha handlet uvettig og uprovosert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At han faktisk har blitt dømt fro hundedrap er vel en god indikator på at han handlet etter hvordan avisene har fremstilt saken?

Mediene har kanskje ikke kommet med alt, men etterforskningen har tydeligvis ført frem til at politiet mener at han er skyldig i å ha handlet uvettig og uprovosert.

Han er vel ikke dømt enda, bare tiltalt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...