Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal man vurdere før man får valpekull?


MegaMarie

Recommended Posts

Skrevet

Nå begynner mamma å snakke om vi skal få oss kennel navn og at det KANSKJE blir valper på Blondie. Jeg er usikker på om jeg vil det, for da kan hun verken stilles ut, eller starte i agility eller lydighet på nesten 4 mnd. Og det er mitt i agility sesongen hun vil få valper.

Men uansett om det blir valper denne gangen eller ei, så kommer det kanskje en annen gang, og da lurer på hva bør man ta i vurdering før man tenker på å få et valpekull?

Skrevet

Oi, det var et kjempespørsmål. Vil kanskje begynne med et motspørsmål: Hva har du og din mor allerede tatt med i vurderingen - så slipper folk å fortelle deg noe du allerede har tenkt på?

Skrevet

Ja, vurderte å skrive det. Men tenkte det kunne vært fin med en hel oversikt for dem som ikke har tenkt noe i det hele tatt, men som syns det hadde vært kjekt med valpekull en gang.

Vell, jeg vet ikke hva mamma har tenkt, men jeg har ihvertfall aller først tenkt på tid. Vi må jo ha tid til valpene og tispen når hun er drektig. Og akkuratt nå har mamma sluttet i jobben, men jeg vet ikke når hun begynner igjen. Men jeg regner med at hun tar fri om det eventuelt blir kull, og jeg kan være mye hjemme etter skoletid med valpene.

Deretter har jeg tenkt på "avlmateriale". Hva har min hund å tilby rasen? Hun har et godt gemytt, hun har gode knær, noe som har vært et problem for rasen. Hun gjør det bra på utstilling. Hun har perfekt størrelse, verken for liten eller for stor, noe som er verdt å avle videre på i min mening. Hun kan gjøre det godt i agility med trening og tid og er ganske lettlært. Hun må også testes for PRA og PL.

Også tenker jeg at vi må finne en god hannhund. Så langt har vi egentlig ikke kommet enda. Jeg har kikket litt for morro skyld, men ikke noe særig seriøst. Hannen må ha godt temperament, gjort det bra i utstillingsringen, være fri for PRA og PL. Gjerne være en lettlært hund også.

Man må jo også ha kunnskap, gjerne en person og vende seg til for hjelp. Mamma kjenner nok en del, og jeg kjenner noen. Jeg har jo også forumet her :lol: Jeg ville nok lest en del bøker og jeg har lest en del om erfaringene til folk ved første/ et av mange valpekull på hjemmesiden demmes ol.

Mer enn det kommer jeg ikke på nå ihvertfall (må skylde på at jeg er trøtt om det er noe aldeles viktig som mangler :ahappy: )

Edit: Jeg kom på før jeg sovnet i går kveld at vi har også tenkt på valpekjøpere. Vi har planer om å ta forhåndsbestillinger på valpene, og om vi ikke får nok gode potensielle kjøpere, så blir det ikke noe valpekull. Vi kommer ikke til å takle tanken på at 1 valp havner i et dårlig hjem.

Skrevet

Dette var en interessant tråd. Vurderer jo i lengden å sette valp på Tinka, hvis jeg finner en bra nok hannhund. Og har allerede hat tre stykker som har seriøst sagt at de ønsker en valp etter henne. Og det er jo spesielt viktig når det er en blandingshund, for da skal man liksom bringe noe videre fordi det er bra. Ikke fordi man kun vil ha valp med naboens hannhund fordi de er så søte sammen eller noe..

Hvis ikke TS har noe imot kunne jeg tenke meg å føye på noen spørsmål.

Foruten tid og denslags, hva mer må man vite for å kunne ha et valpekull hjemme? Hva slags utstyr bør/må man ha?

Finnes det noen bra bøker/websider om dette temaet?

Skrevet

Jeg tar utgangspunkt i at det er en rasehund du skal ha hvalper på.

Det jeg skriver her gjelder i hovedsak eksteriør. I tillegg kommer helsetester, gemytt, evt bruksprøver og mulige andre faktorer.

Du må sette deg godt inn i standarden og se mange hunder av rasen. Gjøre opp din egen oppfatning av hvordan denne rasen skal se ut, høre på erfarne oppdrettere - og da skal du høre på de som har gjort suksess. Om noen har holdt på med rasen i mange år uten å få til noe som helst - så er deres råd sannsynligvis ikke verdt så mye. Les rasebøker - gjerne fra rasens hjemland, gjerne rasebøker som viser rasens utvikling over lengre tid. Gjør deg opp din mening om hva som er viktig for deg.

Noen raser har utarbeidet en prioritert liste over fortrinn/momenter som er viktige. Det kan gjøre det lettere å prioritere når en ser etter avelsdyr - for den perfekte match vil du sjelden eller aldri finne. Hos min rase har vi følgende liste;

Hode

Benstamme og masse

Konstruksjon og bevegelser

Betydningen av overfladiske/kosmetiske feil. (ikke kjempeviktig)

I min rase er hodet kjempeviktig, om en hund ikke har et typisk hode så er det heller ikke et fremragende eksemplar av rasen. Benstamme og masse er også viktig for at en skal kunne se at denne hunden faktisk er av denne rasen. Konstruksjon og bevegelser er også viktig - men ikke like viktig som de to nevnte punktene. En hund av hvilken som helst herkomst - sågar en gateblanding - kan ha gode bevegelser. Men den ser ikke dermed ut som en hund av denne rasen. Overfladiske feil er ikke så viktig om alt det andre stemmer, overfladiske feil kan være løse ører, feil fargemarkeringer o.l. Men dette gjelder MIN rase, sjekk ut om det finnes noe tilsvarende for din rase - se i raselitteratur - rasevideoer fra rasens hjemland.

Så må du se på din tispe med et kritisk blikk, hva er hennes fortrinn - hva kunne vært bedre. Og hva er det absolutt nødvendig å forbedre. Så må du ut og lete etter en hann som har akkurat de fortrinn du er ute etter. Om han har foreldre som har de samme fortrinn kan det være en indikator på hva han kan nedarve, selv om det ikke alltid er slik. Se på din tispes stamtavle og sett den opp mot eventuelle aktuelle hanners stamtavle. Det kan være forskjellig filosofi eller kutyme for hvor tett du kan avle - i forskjellige raser. Hos noen raser er det helt ok å gjøre halvsøskenparinger - hos andre raser kan du knapt gjøre noe som ligner linjeavel - bare for å ta ytterpunktene. For de fleste vil en mild linjeavel være det mest aktuelle.

Hvis du ser etter bestemte fortrinn hos hunder som finnes i stamtavlene, så behøver du vanligvis ikke se særlig lengre bak enn hos besteforeldre - egenskapene til hunder bak disse er sannsynligvis ganske "utvasket" - om da ikke de samme egenskapene finnes hos foreldrene og besteforeldrene til hundene du vurderer å pare. Nå snakker jeg om eksteriøre fortrinn og feil.

Generelt vil jeg si at fortrinn er viktigere enn feil. En hann som har et fortrinn som du anser som absolutt nødvendig vil også ha feil, ingen hund er perfekt. Det er viktig å balansere hannen og tispens fortrinn og feil opp mot hverandre. Du kan gjerne doble fortrinn - men aldri doble feil. Hundene må altså aldri ha samme feil.

Hva en hann har gitt i avel kan også være en indikator, et gammelt visdomsord lyder - om du ser en vakker hann - så bruk faren, for det er han som har produsert den vakre hannen. Det er ikke alltid sammenheng mellom en hunds utseende og en hunds avelspotensiale. På den andre siden er det vanskelig (umulig) å vite sikkert hva en bestemt kombinasjon kan gi av avkom.

Hos noen raser kan det være et stort sprang i hva som regnes som god rasetype, slik er det i min rase. Det kan dreie seg om en mer elegant type opp mot en grovere bygget hund. I min rase regnes de forskjellige typer som likeverdige. I min rase er det viktig å bruke avelshunder av de forskjellige rasetyper - og da på hverandre. Hvis en parer en elegant type med en elegant type kan en ende opp med noe som er altfor elegant og om en parer en grov type med en grov vil resultatet kunne bli altfor grov. Spesielt om dette skjer over flere generasjoner. Vi har også noe som kalles middle-of-the-road type. Noe som er midt imellom. Noen oppdrettere går for denne - ofte resulterer det i hunder som er ok men sjelden fremragende. For å produsere gode middle-of-the-road type må en bruke hunder av de to andre typer - elegante/grove. Sjekk ut om hvordan man ser på type i din rase.

Det er mange avveininger er må gjøre som oppdretter, og vi kan bare gjøre så godt vi kan. Hundeavel innbærer en god porsjon flaks - og litt grønne fingre.

Skrevet

Tusen takk for svar! Det var komplisert, men lærerikt :aww:

Det er bare til å låne tråden min, unødvendig å starte en ny når det allerede er en her!

I dag snakket jeg med oppdretteren vår på hundeutstilling om å få valper på Blondie. Hun tok frem en Tysk importert hannhund som hun tror vil være bra for min hund. Så nå har jeg sjekket innavlsgrad, helse, avkom og utstillingresultater på en del hannhunder i dag av nysgjerrighet :) Spennende dette!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...