Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal man vurdere før man får valpekull?


MegaMarie

Recommended Posts

Nå begynner mamma å snakke om vi skal få oss kennel navn og at det KANSKJE blir valper på Blondie. Jeg er usikker på om jeg vil det, for da kan hun verken stilles ut, eller starte i agility eller lydighet på nesten 4 mnd. Og det er mitt i agility sesongen hun vil få valper.

Men uansett om det blir valper denne gangen eller ei, så kommer det kanskje en annen gang, og da lurer på hva bør man ta i vurdering før man tenker på å få et valpekull?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vurderte å skrive det. Men tenkte det kunne vært fin med en hel oversikt for dem som ikke har tenkt noe i det hele tatt, men som syns det hadde vært kjekt med valpekull en gang.

Vell, jeg vet ikke hva mamma har tenkt, men jeg har ihvertfall aller først tenkt på tid. Vi må jo ha tid til valpene og tispen når hun er drektig. Og akkuratt nå har mamma sluttet i jobben, men jeg vet ikke når hun begynner igjen. Men jeg regner med at hun tar fri om det eventuelt blir kull, og jeg kan være mye hjemme etter skoletid med valpene.

Deretter har jeg tenkt på "avlmateriale". Hva har min hund å tilby rasen? Hun har et godt gemytt, hun har gode knær, noe som har vært et problem for rasen. Hun gjør det bra på utstilling. Hun har perfekt størrelse, verken for liten eller for stor, noe som er verdt å avle videre på i min mening. Hun kan gjøre det godt i agility med trening og tid og er ganske lettlært. Hun må også testes for PRA og PL.

Også tenker jeg at vi må finne en god hannhund. Så langt har vi egentlig ikke kommet enda. Jeg har kikket litt for morro skyld, men ikke noe særig seriøst. Hannen må ha godt temperament, gjort det bra i utstillingsringen, være fri for PRA og PL. Gjerne være en lettlært hund også.

Man må jo også ha kunnskap, gjerne en person og vende seg til for hjelp. Mamma kjenner nok en del, og jeg kjenner noen. Jeg har jo også forumet her :lol: Jeg ville nok lest en del bøker og jeg har lest en del om erfaringene til folk ved første/ et av mange valpekull på hjemmesiden demmes ol.

Mer enn det kommer jeg ikke på nå ihvertfall (må skylde på at jeg er trøtt om det er noe aldeles viktig som mangler :ahappy: )

Edit: Jeg kom på før jeg sovnet i går kveld at vi har også tenkt på valpekjøpere. Vi har planer om å ta forhåndsbestillinger på valpene, og om vi ikke får nok gode potensielle kjøpere, så blir det ikke noe valpekull. Vi kommer ikke til å takle tanken på at 1 valp havner i et dårlig hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var en interessant tråd. Vurderer jo i lengden å sette valp på Tinka, hvis jeg finner en bra nok hannhund. Og har allerede hat tre stykker som har seriøst sagt at de ønsker en valp etter henne. Og det er jo spesielt viktig når det er en blandingshund, for da skal man liksom bringe noe videre fordi det er bra. Ikke fordi man kun vil ha valp med naboens hannhund fordi de er så søte sammen eller noe..

Hvis ikke TS har noe imot kunne jeg tenke meg å føye på noen spørsmål.

Foruten tid og denslags, hva mer må man vite for å kunne ha et valpekull hjemme? Hva slags utstyr bør/må man ha?

Finnes det noen bra bøker/websider om dette temaet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar utgangspunkt i at det er en rasehund du skal ha hvalper på.

Det jeg skriver her gjelder i hovedsak eksteriør. I tillegg kommer helsetester, gemytt, evt bruksprøver og mulige andre faktorer.

Du må sette deg godt inn i standarden og se mange hunder av rasen. Gjøre opp din egen oppfatning av hvordan denne rasen skal se ut, høre på erfarne oppdrettere - og da skal du høre på de som har gjort suksess. Om noen har holdt på med rasen i mange år uten å få til noe som helst - så er deres råd sannsynligvis ikke verdt så mye. Les rasebøker - gjerne fra rasens hjemland, gjerne rasebøker som viser rasens utvikling over lengre tid. Gjør deg opp din mening om hva som er viktig for deg.

Noen raser har utarbeidet en prioritert liste over fortrinn/momenter som er viktige. Det kan gjøre det lettere å prioritere når en ser etter avelsdyr - for den perfekte match vil du sjelden eller aldri finne. Hos min rase har vi følgende liste;

Hode

Benstamme og masse

Konstruksjon og bevegelser

Betydningen av overfladiske/kosmetiske feil. (ikke kjempeviktig)

I min rase er hodet kjempeviktig, om en hund ikke har et typisk hode så er det heller ikke et fremragende eksemplar av rasen. Benstamme og masse er også viktig for at en skal kunne se at denne hunden faktisk er av denne rasen. Konstruksjon og bevegelser er også viktig - men ikke like viktig som de to nevnte punktene. En hund av hvilken som helst herkomst - sågar en gateblanding - kan ha gode bevegelser. Men den ser ikke dermed ut som en hund av denne rasen. Overfladiske feil er ikke så viktig om alt det andre stemmer, overfladiske feil kan være løse ører, feil fargemarkeringer o.l. Men dette gjelder MIN rase, sjekk ut om det finnes noe tilsvarende for din rase - se i raselitteratur - rasevideoer fra rasens hjemland.

Så må du se på din tispe med et kritisk blikk, hva er hennes fortrinn - hva kunne vært bedre. Og hva er det absolutt nødvendig å forbedre. Så må du ut og lete etter en hann som har akkurat de fortrinn du er ute etter. Om han har foreldre som har de samme fortrinn kan det være en indikator på hva han kan nedarve, selv om det ikke alltid er slik. Se på din tispes stamtavle og sett den opp mot eventuelle aktuelle hanners stamtavle. Det kan være forskjellig filosofi eller kutyme for hvor tett du kan avle - i forskjellige raser. Hos noen raser er det helt ok å gjøre halvsøskenparinger - hos andre raser kan du knapt gjøre noe som ligner linjeavel - bare for å ta ytterpunktene. For de fleste vil en mild linjeavel være det mest aktuelle.

Hvis du ser etter bestemte fortrinn hos hunder som finnes i stamtavlene, så behøver du vanligvis ikke se særlig lengre bak enn hos besteforeldre - egenskapene til hunder bak disse er sannsynligvis ganske "utvasket" - om da ikke de samme egenskapene finnes hos foreldrene og besteforeldrene til hundene du vurderer å pare. Nå snakker jeg om eksteriøre fortrinn og feil.

Generelt vil jeg si at fortrinn er viktigere enn feil. En hann som har et fortrinn som du anser som absolutt nødvendig vil også ha feil, ingen hund er perfekt. Det er viktig å balansere hannen og tispens fortrinn og feil opp mot hverandre. Du kan gjerne doble fortrinn - men aldri doble feil. Hundene må altså aldri ha samme feil.

Hva en hann har gitt i avel kan også være en indikator, et gammelt visdomsord lyder - om du ser en vakker hann - så bruk faren, for det er han som har produsert den vakre hannen. Det er ikke alltid sammenheng mellom en hunds utseende og en hunds avelspotensiale. På den andre siden er det vanskelig (umulig) å vite sikkert hva en bestemt kombinasjon kan gi av avkom.

Hos noen raser kan det være et stort sprang i hva som regnes som god rasetype, slik er det i min rase. Det kan dreie seg om en mer elegant type opp mot en grovere bygget hund. I min rase regnes de forskjellige typer som likeverdige. I min rase er det viktig å bruke avelshunder av de forskjellige rasetyper - og da på hverandre. Hvis en parer en elegant type med en elegant type kan en ende opp med noe som er altfor elegant og om en parer en grov type med en grov vil resultatet kunne bli altfor grov. Spesielt om dette skjer over flere generasjoner. Vi har også noe som kalles middle-of-the-road type. Noe som er midt imellom. Noen oppdrettere går for denne - ofte resulterer det i hunder som er ok men sjelden fremragende. For å produsere gode middle-of-the-road type må en bruke hunder av de to andre typer - elegante/grove. Sjekk ut om hvordan man ser på type i din rase.

Det er mange avveininger er må gjøre som oppdretter, og vi kan bare gjøre så godt vi kan. Hundeavel innbærer en god porsjon flaks - og litt grønne fingre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Det var komplisert, men lærerikt :aww:

Det er bare til å låne tråden min, unødvendig å starte en ny når det allerede er en her!

I dag snakket jeg med oppdretteren vår på hundeutstilling om å få valper på Blondie. Hun tok frem en Tysk importert hannhund som hun tror vil være bra for min hund. Så nå har jeg sjekket innavlsgrad, helse, avkom og utstillingresultater på en del hannhunder i dag av nysgjerrighet :) Spennende dette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...