Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan roe ned en stressa hund utendørs?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Tenk dere dette senarioet: Dere overtar en relativt voksen hund som de første årene har blitt understimulert og ikke fått det den trengte. Når dere får denne hunden, er den ganske stresset utendørs, om det så er en liten tur til postkassa.

Hunden jeg har fått via omplassering har slike tendenser, men jeg vet ikke 100 % hvordan denne hunden har hatt det tidligere, men den har fått for lite aktivisering ( derfor omplassering).

jeg spurte en instruktør på kurset jeg var på i helga, om dette å dempe stresset utendørs og han kom med noen innspill.

Han mente hunden bør aktiviseres mest innendørs, minst mulig utendørs verken trening, spor eller løsslipp. Det skulle mest være kos og rolig innendørs, og vi skulle behandle henne som en valp igjen og gjøre slik som vi gjør med en valp, små korte turer jevt ut over dagen, ingen krav.

Dette kunne ta laang tid, ja kanskje like lang tid som hunden har vært understimulert.

Men jeg ble litt usikker her. Mye pga rasen og hva den krever og har lyst å gjøre.

Det jeg har gjort til nå er å prøve å gi henne det som jeg føler er best for henne, både med tur og trening. Og så har jeg rolige dager innimellom. Syns det fungerer bra, bortsett fra at hun har stresset i bånd. Igår gikk samboer på tur 1 mil med hunden i bånd, og hun stresset fra start til hjemme igjen.

Hvordan ville dere håndtrert dette? En tidligere understimulert hund som er stresset ute? Bør man korte ned aktivisering eller ha det jevnt regelmessig? Hvordan få roet ned hunden ute?

Ble mange spørsmål på en gang,håper dere skjønner hva jeg mener. :)

Hun elsker å være ute og gjøre noe, blir så glad når vi skal gå ut, men det blir litt mye stress og kan bukke over i fustrasjon..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er pesing, piping, går rundt seg selv i ring(iblandt), bjeffing (til tider), trekking i båndet. Og gjør lettere utfall mot sykelister ol.

Det begynner fra vi går ut døra, og er værst de første 20 minuttene. Hun roer seg litt ned mot slutten av turen, men hun er ikke rolig.

Jeg er litt usikker om selve båndet som gjør henne stresset, for når hun er løs på tur i skogen, viser hun ingen av de tegnene som jeg nevnte i førsten, men hnu løper jevnt og trutt omkring.

og en annen ting er at hun er værst når jeg går sammen med med samboer eller vi har andre med oss. DA blir hun mer gira og urolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være en idè å forsterke at hun ikke stresser? Klikk (evt ros) og godbit for å se på deg, ikke dra etc. Drar hun i båndet, er ufin, snurrer ol, før dere omternt er ute av døra, ville jeg gå tilbake til start, få henne i sitt - godbit - og så prøve på nytt. gjerne 15 ganger. "Vi går ut av porten med slakt bånd og rimelig kontakt, men ikke før". Derfra er det jo det samme prinsippet ved passeringstrening etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være en idè å forsterke at hun ikke stresser? Klikk (evt ros) og godbit for å se på deg, ikke dra etc. Drar hun i båndet, er ufin, snurrer ol, før dere omternt er ute av døra, ville jeg gå tilbake til start, få henne i sitt - godbit - og så prøve på nytt. gjerne 15 ganger. "Vi går ut av porten med slakt bånd og rimelig kontakt, men ikke før". Derfra er det jo det samme prinsippet ved passeringstrening etc.

Dette funker ihvertfall på My som kan stresse seg opp i begynnelsen av turer. Jeg ser på det som at jeg prøver å vise henne en alternativ ting å gjøre enn å la seg selv stresse opp kind of. Belønner øyekontakt og igrunnen all kontakt som går til meg fra henne, og belønner når hun går rolig i båndet. Bruker å belønne ganske ofte og "tett" den første stunden for å få henne til å lande.

Har du mulighet til å kunne dra en plass før dere tusler på tur? Det kan hjelpe hvis du skal ut å gå med henne og trene samtidig. Hvis du sliter henne litt ut først, f.eks lar henne rase fra seg løs i skogen i 30min. før dere tar på bånd og begynner å gå langs vei og fortau så kan det være enklere å la seg stresse ned for henne siden hun har fått ut litt steam. Kan kanskje være greit å gi henne små neseoppgaver de 30 min. man bruker på å la henne slite seg litt ut. Hvis hun liker baller eller pinner kan du legge henne ned i skogen og gå et stykke unna og gjemme dem i terrenget, også sender du henne ut for å finne det du gjemte. Eller du kan få med deg samboeren og sende han ut i terrenget og la henne lete etter han. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd noe så enkelt som å putte på henne en sele og feste henne i belte?

Funker iallefall på Blaze (som stresser pga halsbåndet og maset om å gå pent). Etter 100-200 meter så går hun tur og styrer ikke mer. I halsbånd trekker hun og styre konstant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar dere. :) Det skal jeg prøve.

Men for å formulere med på en annen måte iforhold til første post (etter å ha tenkt litt):

Hvordan bør man gå frem på best mulig måte på en hund som har vært understimulert i lengerer tid, for å få den til å bli "nøytralisert"? Er jevn aktivisering og rutiner godt nok, slik at hunden vil tilslutt bli tilfreds? Hvis det blir rett å si.. Eller må man ta ekstra hensyn til slike hunder, slik instruktøren ville frem til, type sakte tilvenning, ingen krav eller variert trening?

(tenker ikke bare på min hund, men sånn generellt på understimulerte hunder)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes svært rart ut. Jeg mente ikke at du skulle mase på hunden din, iallfall. Du trenger ikke åpne munnen i det hele tatt, for den del. Oppførsel du vil ha betyr godbit, oppførsel du ikke vil ha betyr å gå tilbake til start. Vi ble litt innspirert av egne gode råd i dag :) , så Ingvild trente Fibi fra bussholdeplassen og de hundre metrene ned til tjernet der hun får bade. Tradisjonellt starter hun å hyle to bussholdeplasser før vi skal av og trekker som et ******* ned til bommen, der hun blir sluppet løs og kan fyke ned til vannet. Det er jo skikkelig teit at hun har fått lov å drive på slik, så nå var det sitt og kontakt som utgang, så gå med slakt bånd. Ved minste stramming av båndet, var det sitt og vente på "greit" før hun fikk gå videre. Bading er høypotent, så det ble ikke brukt godbiter. Forsterkeren var jo å få lov til å gå mot det elskede vannet. De siste ti merene gikk hun med slakt bånd og fortjente å bli kneppet av, ta ballen i kjeften og fyke ned til vannet. Et par slike økter, evt med rygging i tillegg, så sitter det nok. Det er vanskeligere å få henne til å ti stille på bussen. Det er skikkelig pinlig.

EDIT: Svarte visst ikke skikkelig på det du lurte på. Jeg ville trent spor og hverdagslydighet for å bygge selvtillitten hennes. Samtidig er det øvelser hun blir sliten av uten å bli gira. slik som AG og freestyle kan gjøre. Hvordan i all verden skal du forme og trygge henne, uten å stimulere (det vil si trene) henne? Svømming er også flott mosjon som sliter ut hunden uten å nødvendigvis få det til å koke så voldsomt under topplokket. En stressa hund kan da både trenes og mosjoneres uten å bli ytterligere stresset, bare man velger de rette momenter og mosjonsformer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar dere. :innocent: Det skal jeg prøve.

Men for å formulere med på en annen måte iforhold til første post (etter å ha tenkt litt):

Hvordan bør man gå frem på best mulig måte på en hund som har vært understimulert i lengerer tid, for å få den til å bli "nøytralisert"? Er jevn aktivisering og rutiner godt nok, slik at hunden vil tilslutt bli tilfreds? Hvis det blir rett å si.. Eller må man ta ekstra hensyn til slike hunder, slik instruktøren ville frem til, type sakte tilvenning, ingen krav eller variert trening?

(tenker ikke bare på min hund, men sånn generellt på understimulerte hunder)

Vel, nå tok jeg nettopp over en hund som ikke var vant til så alt for mye. Hun får det hun skal ha og jeg har ikke tilrettelagt noenting for henne i det hele tatt. Slik er livet her, punkt slutt. Hun har hatt igjen noen greier fra "hjemme" slik som bur i en overgangsperiode. Så mitt svar i forhold til det jeg tok over, er ja, jevn aktivisering og rutiner bør være godt nok. Jeg la også opp til enkel søksøvelser og selvtillitstrening på henne.

Husker ikke hvor lenge du har hatt henne, men jeg fikk ikke trene med Juta på i hvert fall 3 uker (til min store fortvilelse). Så da var det bare å bli kjent og hun fikk bli kjent med rutinene her hjemme.

Det enkel er ofte det beste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar dere. :) Det skal jeg prøve.

Men for å formulere med på en annen måte iforhold til første post (etter å ha tenkt litt):

Hvordan bør man gå frem på best mulig måte på en hund som har vært understimulert i lengerer tid, for å få den til å bli "nøytralisert"? Er jevn aktivisering og rutiner godt nok, slik at hunden vil tilslutt bli tilfreds? Hvis det blir rett å si.. Eller må man ta ekstra hensyn til slike hunder, slik instruktøren ville frem til, type sakte tilvenning, ingen krav eller variert trening?

(tenker ikke bare på min hund, men sånn generellt på understimulerte hunder)

Mange omplasseringshunder har kanskje ikke fått vært valp der de bodde før, og da tror jeg det ligger mye i det du skrev som noen har sagt til deg. Men for en normal hund med en forhåndsvis normal oppvekst men som bare har manglet nok aktivisering, tror jeg, at det vil være vel så bra å satse på rutiner, gode turer, trening men også hviledager. Å bygge opp hundens av-knapp på en måte.. Men for å trene på av-knappen tror jeg man må ha brukt på-knappen også, og der kommer jo aktiviseringen og treningen som hun har manglet inn. :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er også slik jeg tenker. Det er ihvertfall det min fornuft sier. Jeg fikk det ikke til å stemme å skulle heller kutte ut aktiviteter ute eller trene noe, for jeg syns jo trening blant annet, bygger et forhold. Samt flokktilhørighet når man går turer ute i skogen. Ja, itillegg til mye kos og ha rolige perioder.

har bare hatt henne i 4 uker, så det er jo enda tidlig.

Syns det hørtes greit ut Ida, det dere gjorde det. Belønningen er jo å slippe fri. Vi er ofte på stranda, så kan jo bruke en øvelse fra bilen og bort til stranda, og trene ikke trekk og vent, og så slippe fri når hun er flink.

På de andre gåturene har jeg Nitro med, så da blir treningen litt vanskelig. Men da får jeg bare gå turen ferdig, og heller ta egne treningsturer med kun henne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...