Gå til innhold
Hundesonen.no

Furukulose eller kanskje midd, ikke vet jeg?


akeela

Recommended Posts

Nå har jeg sittet oppe i over en time for å finne ut hva som kan feile hunden min. Hun fikk for ca. 1 halv - 1 år siden små sår på haken. Vi tenkte hun kanskje hadde skrapet seg på asfalten eller noe slik så vi ventet med å få undersøkt hva dette kunne være. Det gikk ikke bort og vi dro til dyrlegen for å undersøke hva det kunne være. der fikk vi som svar at dette kunne skyldes allergi eller kanskje midd, men at dette ikke var noe farlig og vi skulle se det ann. Det går av og til nesten bort og deretter forverrer seg igjen så jeg undersøkte det hos en annen dyrlege og hun mente også at det kunne være allergi eller en slags sykdom og sa jeg skulle se det ann. Jeg fortalte også om dyrlege besøket jeg hadde vært på tidligere og fortalte om hva hun hadde sagt.

Nå ser jeg nøye på kroppen hennes hver dag og blemmene under haken sprekker, synker litt sammen igjen og kommer gradvis tilbake igjen. Deretter kan de forsvinne og dukke opp igjen etter noen dager eller uker. Mystisk?

Det ser ikke ut som hun syntes det er ubehagelig eller vondt, men en hund er ikke alltid like kjent for å vise at den har vondt eller lider på en eller annen måte.

For 2 dager siden la jeg også merke til at hun fikk prikker på kroppen som blir hårløse og hun har også fått sår over poten der den ene er et lite sår. Dette kommer bare helt av seg selv og gradvis, men når det først kommer så kommer det boksaveligtalt med en gang.

I dag tenkte jeg at nok er nok og jeg satte meg ned for å lese om hva dette kunne være, men jeg ønsker gjerne å høre deres mening om dette og hva dere trur dette kan være.

Legger til noen bilder så dere får se hvordan disse blemmene og de hårløse prikkene ser ut:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg sittet oppe i over en time for å finne ut hva som kan feile hunden min. Hun fikk for ca. 1 halv - 1 år siden små sår på haken. Vi tenkte hun kanskje hadde skrapet seg på asfalten eller noe slik så vi ventet med å få undersøkt hva dette kunne være. Det gikk ikke bort og vi dro til dyrlegen for å undersøke hva det kunne være. der fikk vi som svar at dette kunne skyldes allergi eller kanskje midd, men at dette ikke var noe farlig og vi skulle se det ann. Det går av og til nesten bort og deretter forverrer seg igjen så jeg undersøkte det hos en annen dyrlege og hun mente også at det kunne være allergi eller en slags sykdom og sa jeg skulle se det ann. Jeg fortalte også om dyrlege besøket jeg hadde vært på tidligere og fortalte om hva hun hadde sagt.

Nå ser jeg nøye på kroppen hennes hver dag og blemmene under haken sprekker, synker litt sammen igjen og kommer gradvis tilbake igjen. Deretter kan de forsvinne og dukke opp igjen etter noen dager eller uker. Mystisk?

Det ser ikke ut som hun syntes det er ubehagelig eller vondt, men en hund er ikke alltid like kjent for å vise at den har vondt eller lider på en eller annen måte.

For 2 dager siden la jeg også merke til at hun fikk prikker på kroppen som blir hårløse og hun har også fått sår over poten der den ene er et lite sår. Dette kommer bare helt av seg selv og gradvis, men når det først kommer så kommer det boksaveligtalt med en gang.

I dag tenkte jeg at nok er nok og jeg satte meg ned for å lese om hva dette kunne være, men jeg ønsker gjerne å høre deres mening om dette og hva dere trur dette kan være.

Legger til noen bilder så dere får se hvordan disse blemmene og de hårløse prikkene ser ut:

post-5723-1253408137_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blemmene under haken ser ut som proteinkviser, det spesielle på dober er at pelsen ikke vokser tilbake der kvisene har sprukket. De på kroppen er noe annet, men hva kan jeg ikke hjelpe deg med..

Vet du hvorfor de får proteinkviser? Er dette fordi de får for lite proteiner og hjelper det med å begynne på et dyrere og bedre hundefor? Hun er jo bare 1 og et halv år og disse blemmene er virkelig voldsomme. Hva mener du med at det ikke vokser ut pels der de har sprekt? Vil de aldri forsvinne uansett hva jeg prøver og gjøre bedre?

Jeg forstår vis du ikke klarer og svare på alle spørsmålene mine :-) Er bare så mye jeg skulle ønske jeg visste. Disse blemmene og prikkene skremmer meg virkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Proteinkviser kommer av sensitivitet til protein, dvs enten feil sort (miniallergi kaller jeg det) eller for mye prot. Det hjelper ofte å bytte fôr, samt tørke hunden under kjaken hver gang den har spist/drukket. Valpis får også disse innimellom, men jeg smører på jod og så blir de borte igjen. (GD er kjent for å ikke skulle ha/tåle mye prot, men jeg ser på disse kvisene som et skjønnhetsprob, ikke sunnhetsprob. Hun får høyt opptagbart prot i V&H) Så med litt prøving og feiling burde du bli kvitt det.

Dobereiere jeg kjenner sier at på dober dør hårsekkene der kvisene er, så ny pels kommer ikke tilbake. Hvorfor har jeg ikke fått svar på. Men herregud, det er under haka, og hvem glaner under der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Først og fremst så ville jeg ha begynt å tørke dobbisen under haka ved hvert måltid, da slipper den å ha mat som ligger og irriterer huden i timesvis. Det andre ville jeg ha tatt hudprøve av for å se om det er midd. Greit å sette inn behandlig på et tidlig stadie før hele hunden ser ut som en kjøttkake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utifra det hakebildet, ser det ut som noe hunden min hadde/har. Min hund hadde det bare på haka/i ansiktet. Vi tok biopsi av det, men jeg husker ikke hva dyrlegen sa det var (er lenge siden), bare at det ikke var farlig. Men jeg kan sjekke det opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...