Gå til innhold
Hundesonen.no

Furukulose eller kanskje midd, ikke vet jeg?


akeela

Recommended Posts

Nå har jeg sittet oppe i over en time for å finne ut hva som kan feile hunden min. Hun fikk for ca. 1 halv - 1 år siden små sår på haken. Vi tenkte hun kanskje hadde skrapet seg på asfalten eller noe slik så vi ventet med å få undersøkt hva dette kunne være. Det gikk ikke bort og vi dro til dyrlegen for å undersøke hva det kunne være. der fikk vi som svar at dette kunne skyldes allergi eller kanskje midd, men at dette ikke var noe farlig og vi skulle se det ann. Det går av og til nesten bort og deretter forverrer seg igjen så jeg undersøkte det hos en annen dyrlege og hun mente også at det kunne være allergi eller en slags sykdom og sa jeg skulle se det ann. Jeg fortalte også om dyrlege besøket jeg hadde vært på tidligere og fortalte om hva hun hadde sagt.

Nå ser jeg nøye på kroppen hennes hver dag og blemmene under haken sprekker, synker litt sammen igjen og kommer gradvis tilbake igjen. Deretter kan de forsvinne og dukke opp igjen etter noen dager eller uker. Mystisk?

Det ser ikke ut som hun syntes det er ubehagelig eller vondt, men en hund er ikke alltid like kjent for å vise at den har vondt eller lider på en eller annen måte.

For 2 dager siden la jeg også merke til at hun fikk prikker på kroppen som blir hårløse og hun har også fått sår over poten der den ene er et lite sår. Dette kommer bare helt av seg selv og gradvis, men når det først kommer så kommer det boksaveligtalt med en gang.

I dag tenkte jeg at nok er nok og jeg satte meg ned for å lese om hva dette kunne være, men jeg ønsker gjerne å høre deres mening om dette og hva dere trur dette kan være.

Legger til noen bilder så dere får se hvordan disse blemmene og de hårløse prikkene ser ut:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg sittet oppe i over en time for å finne ut hva som kan feile hunden min. Hun fikk for ca. 1 halv - 1 år siden små sår på haken. Vi tenkte hun kanskje hadde skrapet seg på asfalten eller noe slik så vi ventet med å få undersøkt hva dette kunne være. Det gikk ikke bort og vi dro til dyrlegen for å undersøke hva det kunne være. der fikk vi som svar at dette kunne skyldes allergi eller kanskje midd, men at dette ikke var noe farlig og vi skulle se det ann. Det går av og til nesten bort og deretter forverrer seg igjen så jeg undersøkte det hos en annen dyrlege og hun mente også at det kunne være allergi eller en slags sykdom og sa jeg skulle se det ann. Jeg fortalte også om dyrlege besøket jeg hadde vært på tidligere og fortalte om hva hun hadde sagt.

Nå ser jeg nøye på kroppen hennes hver dag og blemmene under haken sprekker, synker litt sammen igjen og kommer gradvis tilbake igjen. Deretter kan de forsvinne og dukke opp igjen etter noen dager eller uker. Mystisk?

Det ser ikke ut som hun syntes det er ubehagelig eller vondt, men en hund er ikke alltid like kjent for å vise at den har vondt eller lider på en eller annen måte.

For 2 dager siden la jeg også merke til at hun fikk prikker på kroppen som blir hårløse og hun har også fått sår over poten der den ene er et lite sår. Dette kommer bare helt av seg selv og gradvis, men når det først kommer så kommer det boksaveligtalt med en gang.

I dag tenkte jeg at nok er nok og jeg satte meg ned for å lese om hva dette kunne være, men jeg ønsker gjerne å høre deres mening om dette og hva dere trur dette kan være.

Legger til noen bilder så dere får se hvordan disse blemmene og de hårløse prikkene ser ut:

post-5723-1253408137_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blemmene under haken ser ut som proteinkviser, det spesielle på dober er at pelsen ikke vokser tilbake der kvisene har sprukket. De på kroppen er noe annet, men hva kan jeg ikke hjelpe deg med..

Vet du hvorfor de får proteinkviser? Er dette fordi de får for lite proteiner og hjelper det med å begynne på et dyrere og bedre hundefor? Hun er jo bare 1 og et halv år og disse blemmene er virkelig voldsomme. Hva mener du med at det ikke vokser ut pels der de har sprekt? Vil de aldri forsvinne uansett hva jeg prøver og gjøre bedre?

Jeg forstår vis du ikke klarer og svare på alle spørsmålene mine :-) Er bare så mye jeg skulle ønske jeg visste. Disse blemmene og prikkene skremmer meg virkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Proteinkviser kommer av sensitivitet til protein, dvs enten feil sort (miniallergi kaller jeg det) eller for mye prot. Det hjelper ofte å bytte fôr, samt tørke hunden under kjaken hver gang den har spist/drukket. Valpis får også disse innimellom, men jeg smører på jod og så blir de borte igjen. (GD er kjent for å ikke skulle ha/tåle mye prot, men jeg ser på disse kvisene som et skjønnhetsprob, ikke sunnhetsprob. Hun får høyt opptagbart prot i V&H) Så med litt prøving og feiling burde du bli kvitt det.

Dobereiere jeg kjenner sier at på dober dør hårsekkene der kvisene er, så ny pels kommer ikke tilbake. Hvorfor har jeg ikke fått svar på. Men herregud, det er under haka, og hvem glaner under der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Først og fremst så ville jeg ha begynt å tørke dobbisen under haka ved hvert måltid, da slipper den å ha mat som ligger og irriterer huden i timesvis. Det andre ville jeg ha tatt hudprøve av for å se om det er midd. Greit å sette inn behandlig på et tidlig stadie før hele hunden ser ut som en kjøttkake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utifra det hakebildet, ser det ut som noe hunden min hadde/har. Min hund hadde det bare på haka/i ansiktet. Vi tok biopsi av det, men jeg husker ikke hva dyrlegen sa det var (er lenge siden), bare at det ikke var farlig. Men jeg kan sjekke det opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...