Gå til innhold
Hundesonen.no

Furukulose eller kanskje midd, ikke vet jeg?


akeela

Recommended Posts

Skrevet

Nå har jeg sittet oppe i over en time for å finne ut hva som kan feile hunden min. Hun fikk for ca. 1 halv - 1 år siden små sår på haken. Vi tenkte hun kanskje hadde skrapet seg på asfalten eller noe slik så vi ventet med å få undersøkt hva dette kunne være. Det gikk ikke bort og vi dro til dyrlegen for å undersøke hva det kunne være. der fikk vi som svar at dette kunne skyldes allergi eller kanskje midd, men at dette ikke var noe farlig og vi skulle se det ann. Det går av og til nesten bort og deretter forverrer seg igjen så jeg undersøkte det hos en annen dyrlege og hun mente også at det kunne være allergi eller en slags sykdom og sa jeg skulle se det ann. Jeg fortalte også om dyrlege besøket jeg hadde vært på tidligere og fortalte om hva hun hadde sagt.

Nå ser jeg nøye på kroppen hennes hver dag og blemmene under haken sprekker, synker litt sammen igjen og kommer gradvis tilbake igjen. Deretter kan de forsvinne og dukke opp igjen etter noen dager eller uker. Mystisk?

Det ser ikke ut som hun syntes det er ubehagelig eller vondt, men en hund er ikke alltid like kjent for å vise at den har vondt eller lider på en eller annen måte.

For 2 dager siden la jeg også merke til at hun fikk prikker på kroppen som blir hårløse og hun har også fått sår over poten der den ene er et lite sår. Dette kommer bare helt av seg selv og gradvis, men når det først kommer så kommer det boksaveligtalt med en gang.

I dag tenkte jeg at nok er nok og jeg satte meg ned for å lese om hva dette kunne være, men jeg ønsker gjerne å høre deres mening om dette og hva dere trur dette kan være.

Legger til noen bilder så dere får se hvordan disse blemmene og de hårløse prikkene ser ut:

Skrevet
Nå har jeg sittet oppe i over en time for å finne ut hva som kan feile hunden min. Hun fikk for ca. 1 halv - 1 år siden små sår på haken. Vi tenkte hun kanskje hadde skrapet seg på asfalten eller noe slik så vi ventet med å få undersøkt hva dette kunne være. Det gikk ikke bort og vi dro til dyrlegen for å undersøke hva det kunne være. der fikk vi som svar at dette kunne skyldes allergi eller kanskje midd, men at dette ikke var noe farlig og vi skulle se det ann. Det går av og til nesten bort og deretter forverrer seg igjen så jeg undersøkte det hos en annen dyrlege og hun mente også at det kunne være allergi eller en slags sykdom og sa jeg skulle se det ann. Jeg fortalte også om dyrlege besøket jeg hadde vært på tidligere og fortalte om hva hun hadde sagt.

Nå ser jeg nøye på kroppen hennes hver dag og blemmene under haken sprekker, synker litt sammen igjen og kommer gradvis tilbake igjen. Deretter kan de forsvinne og dukke opp igjen etter noen dager eller uker. Mystisk?

Det ser ikke ut som hun syntes det er ubehagelig eller vondt, men en hund er ikke alltid like kjent for å vise at den har vondt eller lider på en eller annen måte.

For 2 dager siden la jeg også merke til at hun fikk prikker på kroppen som blir hårløse og hun har også fått sår over poten der den ene er et lite sår. Dette kommer bare helt av seg selv og gradvis, men når det først kommer så kommer det boksaveligtalt med en gang.

I dag tenkte jeg at nok er nok og jeg satte meg ned for å lese om hva dette kunne være, men jeg ønsker gjerne å høre deres mening om dette og hva dere trur dette kan være.

Legger til noen bilder så dere får se hvordan disse blemmene og de hårløse prikkene ser ut:

post-5723-1253408137_thumb.jpg

Skrevet

Blemmene under haken ser ut som proteinkviser, det spesielle på dober er at pelsen ikke vokser tilbake der kvisene har sprukket. De på kroppen er noe annet, men hva kan jeg ikke hjelpe deg med..

Skrevet
Blemmene under haken ser ut som proteinkviser, det spesielle på dober er at pelsen ikke vokser tilbake der kvisene har sprukket. De på kroppen er noe annet, men hva kan jeg ikke hjelpe deg med..

Vet du hvorfor de får proteinkviser? Er dette fordi de får for lite proteiner og hjelper det med å begynne på et dyrere og bedre hundefor? Hun er jo bare 1 og et halv år og disse blemmene er virkelig voldsomme. Hva mener du med at det ikke vokser ut pels der de har sprekt? Vil de aldri forsvinne uansett hva jeg prøver og gjøre bedre?

Jeg forstår vis du ikke klarer og svare på alle spørsmålene mine :-) Er bare så mye jeg skulle ønske jeg visste. Disse blemmene og prikkene skremmer meg virkelig.

Skrevet

Proteinkviser kommer av sensitivitet til protein, dvs enten feil sort (miniallergi kaller jeg det) eller for mye prot. Det hjelper ofte å bytte fôr, samt tørke hunden under kjaken hver gang den har spist/drukket. Valpis får også disse innimellom, men jeg smører på jod og så blir de borte igjen. (GD er kjent for å ikke skulle ha/tåle mye prot, men jeg ser på disse kvisene som et skjønnhetsprob, ikke sunnhetsprob. Hun får høyt opptagbart prot i V&H) Så med litt prøving og feiling burde du bli kvitt det.

Dobereiere jeg kjenner sier at på dober dør hårsekkene der kvisene er, så ny pels kommer ikke tilbake. Hvorfor har jeg ikke fått svar på. Men herregud, det er under haka, og hvem glaner under der?

  • 3 weeks later...
Skrevet

Først og fremst så ville jeg ha begynt å tørke dobbisen under haka ved hvert måltid, da slipper den å ha mat som ligger og irriterer huden i timesvis. Det andre ville jeg ha tatt hudprøve av for å se om det er midd. Greit å sette inn behandlig på et tidlig stadie før hele hunden ser ut som en kjøttkake.

Skrevet

Akkurat slik ser det ut på ei boxertispe jeg kjenner. Det kommer og går. Særlig i forbindelse med løpetid og fødsel. Veterinæren sier det er furunkulose.

Skrevet

Utifra det hakebildet, ser det ut som noe hunden min hadde/har. Min hund hadde det bare på haka/i ansiktet. Vi tok biopsi av det, men jeg husker ikke hva dyrlegen sa det var (er lenge siden), bare at det ikke var farlig. Men jeg kan sjekke det opp.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...