Gå til innhold
Hundesonen.no

8 ukers valp hjemme alene?


Bjerknez

Recommended Posts

Jeg syns, helt ærlig, at det er ufint å ikke bare fjerne en liten valp fra mor og søsken

Hvis dette er "ufint"... hvorfor tar vi imot valper da i utgangspunktet?

Jeg bare spør...

For det første bør du nok ta med hele setningen du siterer, for at betydningen ikke skal endres. Vi har lest innlegget du siterer fra, vet du. På den måten vil dine svar virke mer seriøse, også. De fleste som tar imot en valp, har nok spart ferien sin, er hjemme i permisjon, jobber motsatte vakter eller har planlagt valpetiden på en eller annen måte som innebærer at valpen har tilsyn og omsorg det meste av tiden så lenge det måtte vise seg nødvendig. Når du nå ikke har tatt med dette aspektet i planleggingen av valpekjøpet, er det kanskje ikke så rart at noen av oss syns dere har planlagt litt dårlig. Hvorfor bruke opp all ferien sin når man vet man skal få hund? Hvorfor ikke ta de svarene man får i en tråd seriøst og svare på en skikkelig måte, hvis man har sitt på det tørre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Spørsmålet mitt var ment som ett generelt tilskudd til diskusjonen...

Når man er såååå "nøye" med at hunden skal ha det best mulig, så blir det vel på en måte feil å ta i mot en hund så lenge den trives best sammens med kullet...

Det var det jeg mente.

I ett forum så leser man hele tråder og gjør seg selv opp en mening av det samlede innholdet, men jeg mener det mangler litt argumenter for at jeg kunne trekke en konklusjon.

Hva jeg/vi har valgt å bruke ferien til eller ikke er totalt irrelevant, så lenge valpen får det den trenger.

Trenger valpen mennesklig kontakt 24/7 i flere måneder så har vi ingen problemer med å fikse dette! Det blir bare litt vanskeligere... men det er jo vårt problem ikke sant?

Når man først snakker om seriøsitet, så er det i utgangspunktet tåpelig og si at noen har "planlagt dårlig" før man har lest alt som er skrevet.

EDIT:

Jeg prøver bare å finne informasjon flere steder. Både av såkalte eksperter og fra forum. På denne måten får jeg mer og bite over, men også mer og smake på. På den måten kan jeg også trekke en bedre konklusjon når tiden er inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok selv ut 2 ukers ferie da jeg fikk valp. tro meg, det er BRA med fri når man har en liten valp som skal bli husvandt og vil ut flere ganger på natten. Jeg hadde ikke klart å gå på jobb med lite søvn. Det tar lett 1-2 uker for en ny valp og skal blir vandt til rutinene i huset og eierne, og det blir gjerne litt lyd om natten, uroligheter og sånn. Da er det godt å ha fri og mulighet til å ha kun fokus på valpen. Itillegg er de første ukene utrolig viktig iforhold til sosialisering, og det er enda en god grunn til å ha fri fra jobb, slik at man kan bruke dagene på det :lol:

Jeg er heldig og har samboer også, så han kan også ta seg fri, og da blir det enda flere fridager å kunne bruke på valpen.

Så kan man prøve å ordne det med at man har noen som kan komme innom å sjekke valpen, eller ta den med på jobb eller i bilen. Små valper sover mye, og tar man de ut og trener litt med dem i pausene, sover valpen mesteparten av dagen i bilen.

Den første tiden er endel jobb med for de fleste av oss, så det er en fordel å ha planene klare :lol:

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay.

Da føler jeg kanskje vi stanser diskusjonen her... før vi blir uvenner hele gjengen her... hehe

Morsomt med en diskusjon... men ikke når det går for langt.

Å stanse mens leken er god er vel det kjedleigste og eldste ordaket som finnes... men du verden... det ligger noe i det også da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns, helt ærlig, at det er ufint å ikke bare fjerne en liten valp fra mor og søsken

Hvis dette er "ufint"... hvorfor tar vi imot valper da i utgangspunktet?

Jeg bare spør...

Jeg skal sitere hele avsnittet for deg jeg, så skal jeg forklare deg del for del hva jeg mener etterpå..

Jeg syns, helt ærlig, at det er ufint å ikke bare fjerne en liten valp fra mor og søsken, men samtidig forvente at den skal klare å være hjemme alene hele arbeidsdager på kort tid - og en uke (eller to, for den saks skyld) er lite, selv i et hundeliv, selv for en valp som utvikler seg fort. Ikke bare skal den takle seperasjon fra alt den har kjent i hele sitt korte liv, men den skal jammen meg takle å være hjemme alene også i flere timer.. Det blir omtrent som å si til en 6åring at nå har du blitt så stor at du har begynt på skolen, så nå kan du jammen meg flytte for deg selv også.. Syns jeg..

Ser du den uthevede setningen? Den betyr at når vi førstes er så egoistiske og brutale at vi tar en liten valp fra det den har kjent i hele sitt korte liv, så kan vi i det minste gjøre vårt beste for å gjøre overgangen så fin og lett som mulig. Det betyr at vi ikke overlater den til seg selv hele arbeidsdager kort tid etter at vi har fått den, uten å gi den en sjanse til å venne seg til sitt nye liv og bli kjent med sin nye flokk først.

Helt ærlig så må jeg si at det ihvertfall er bedre å starte treningen andre dagen valpen er hjemme å bygge seg opp til en arbeidsdag på kort tid. Enn å være med valpen i flere uker (uten å trene noe spesielt på hjemmealene) for så å forsvinne daglig på jobben.

Det jeg altså prøver å få fram, er at man burde starte fra dag èn med treningen, evt. dag to. Akkurat sånn som man ikke lar hunden sove i sengen for så å nekte det osv. Man må være konsekvent fra starten og heller gradvis mildne på det. Derfor bør man også gå utifra at hunden skal klare å være alene 8+2timer (i reise) så kan den det ihvertfall. Så kan man heller sørge for at den ikke er hjemme mer enn 6 timer. Men all sånn forandring bør skje gradvis, ihvertfall hvis man øker tiden.

Så det er nok noen hunder som vil kunne være hjemme alene etter en uke. Men personlig ville jeg uansett tatt en dag av gangen og sørget for at jeg hadde mulighet til minst 3-4 uker med passing. Hvorav de siste ukene godt kan være besøk hver time f.eks. Og grunnen til at jeg ville sørget for 3-4uker og ikke bare en. Er fordi sjansen for at man får en valp som greier seg fint etter en uke er liten. Derfor bør man da ha denne back-up planen, som man setter i bruk før hunden feiler. Altså man øker gradvis det hunden lar deg, ikke noe raskere, er man heldig går det fort, er man ikke så går det sakte. Sånn er det bare!

At man begynner med hjemme-alene-trening når valpen er fersk, er ikke i nærheten av det samme som å ha planer om å la den være alene hjemme hele arbeidsdager etter ei uke..

Spørsmålet mitt var ment som ett generelt tilskudd til diskusjonen...

Når man er såååå "nøye" med at hunden skal ha det best mulig, så blir det vel på en måte feil å ta i mot en hund så lenge den trives best sammens med kullet...

Det var det jeg mente.

Å javel? Så når vi førstes omrokkerer på hele det livet den har kjent, så kan vi like gjerne kaste den inn i verdens harde realiteter, liksom?

I ett forum så leser man hele tråder og gjør seg selv opp en mening av det samlede innholdet, men jeg mener det mangler litt argumenter for at jeg kunne trekke en konklusjon.

Hvor mange argumenter trenger du?

Vi henter valper når de er rundt 8 uker av to grunner. Grunn nr 1 er at de har lært det grunnleggende de trenger av sine søsken og sin mor, grunn nr 2 er at da har vi mennesker fortsatt igjen noen uker av det vi kaller sosialiseringsperioden - og alt vi lærer hundene våre å takle i den perioden, er ting de vil bruke mye lengre tid på å lære etter denne perioden. Det de lærer i denne perioden, er ganske essensielt for hvordan de vil takle verden resten av deres liv..

En valp vokser fort, men det forandrer ikke det faktum at den trenger tid til å modnes. Den trenger tid til å lære å være alene hjemme. Den trenger tid til å lære å gå på do ute. Den trenger tid til å lære å ikke bite på møbler. Den trenger tid til å lære dere å kjenne. Den trenger tid til å bli trygg.

Vi henter valpene når de er 8 uker fordi det passer oss best. Det er det "perfekte" tidspunktet for oss.. Det vil si valpekjøperene og oppdretterene. Når de begynner å bli så store, så trenger de mer input, de trenger flere utfordringer, de trenger å begynne å lære hvordan de skal bli når de blir voksne. En oppdretter klarer ikke å gi f.eks 8 valper det de trenger, og som før nevnt - vi som valpekjøpere har disse sosialiseringsukene vi burde benytte oss av. For valpens del så kunne de nok fint bodd sammen med mor og søsken til de ble voksne - men da blir de ikke sånne hunder vi mennesker vil ha, og de blir neppe hunder som takler det samfunnet vi lever i særlig bra.

Beklager om jeg forklarer rotete, men det essensielle er: Selv om vi mennesker er egoister, så trenger vi ikke å gjøre det værre for valpen enn vi må.. Og å presse gjennom at den skal være alene hjemme etter en uke, er i følge mitt synspunkt å gjøre det mye mye værre for valpen enn vi må..

Hva jeg/vi har valgt å bruke ferien til eller ikke er totalt irrelevant, så lenge valpen får det den trenger.

Trenger valpen mennesklig kontakt 24/7 i flere måneder så har vi ingen problemer med å fikse dette! Det blir bare litt vanskeligere... men det er jo vårt problem ikke sant?

Du har valgt å spørre på dette forumet hvor lenge dere må være hjemme med valpen, og om det virkelig er nødvendig å være sammen med valpen i 24 timer i døgnet - sant? Startinnlegget ditt:

Vi venter altså på en Golden Retriever valp som vi skal hente fra oppdretter når den er 8 uker gammel. Det vi lurer på i den forbindelse er hvordan andre hundeiere gjør det i begynnelsen?

Vi har jo begge fast jobb, men min samboer jobber ofte kvelden, men det er ikke alltid hun har mulighet til dette. Er det såpass viktig at vi er hos valpen 24 timer til å begynne med, at vi bør ta oss fri fra jobb?

Evt. hvor lenge bør vi være hos valpen?

Vi har planer om å sette opp en stor grind i stuen (i hjørnet) på 1,5x1,5meter med tepper og avispapir. Men er det uforsvarlig og la hunden være der alene i 6-8 timer om dagen? For det høres jo veldig lenge ut...

Derfro så er vi veldig interisert i å høre hvrdan DERE gjør/har gjort det med deres valper...

Legg merke til hva jeg uthever helt til slutt her? Du spør hvordan VI har gjort det med våres valper. Da får du nesten tåle å høre at f.eks jeg aldri i verden ville fått meg en valp under de omstendighetene du tegner opp her - det burde ikke være et spørsmål om hvor lenge du MÅ være hos valpen din, du burde fokusere på hvor lenge du KAN være hjemme hos valpen din..

Når man først snakker om seriøsitet, så er det i utgangspunktet tåpelig og si at noen har "planlagt dårlig" før man har lest alt som er skrevet.

Tja.. Basert ut fra førsteinnlegget ditt, så er det forslaget du tegner opp, så har dere planlagt dårlig..

EDIT:

Jeg prøver bare å finne informasjon flere steder. Både av såkalte eksperter og fra forum. På denne måten får jeg mer og bite over, men også mer og smake på. På den måten kan jeg også trekke en bedre konklusjon når tiden er inne.

Informasjon er bra. Å nekte å ville se på argumenter som ikke passer med dine planer derimot, er ikke å finne informasjon, det er å sile info sånn at det passer deg. Men for all del, velg å tro på naboen din.. Seperasjonsangst er jo noe som fikses på en to tre det, det er bare å søke på forumet her så får du se..

- Sånn for sikkerhets skyld.. Den siste setningen var sarkastisk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet mitt var ment som ett generelt tilskudd til diskusjonen...

Når man er såååå "nøye" med at hunden skal ha det best mulig, så blir det vel på en måte feil å ta i mot en hund så lenge den trives best sammens med kullet...

Det var det jeg mente.

I ett forum så leser man hele tråder og gjør seg selv opp en mening av det samlede innholdet, men jeg mener det mangler litt argumenter for at jeg kunne trekke en konklusjon.

Hva jeg/vi har valgt å bruke ferien til eller ikke er totalt irrelevant, så lenge valpen får det den trenger.Trenger valpen mennesklig kontakt 24/7 i flere måneder så har vi ingen problemer med å fikse dette! Det blir bare litt vanskeligere... men det er jo vårt problem ikke sant?

Når man først snakker om seriøsitet, så er det i utgangspunktet tåpelig og si at noen har "planlagt dårlig" før man har lest alt som er skrevet.

EDIT:

Jeg prøver bare å finne informasjon flere steder. Både av såkalte eksperter og fra forum. På denne måten får jeg mer og bite over, men også mer og smake på. På den måten kan jeg også trekke en bedre konklusjon når tiden er inne.

Et generellt tilskudd til en diskusjon bør nok ikke være tuftet på et bevisst kuttet sitat, for å vri på en annens synspunkt. det er ikke redelig.

Selvfølgelig er man sååå nøye med at hunden skal ha det best mulig. Hvorfor skal man ellers skaffe seg hund? Eller katt eller barn for den del.

Jeg lurer litt på hvilke argumenter du mangler. Argumentet er: Du kan ikke la en valp på åtte eller ni uker være alene hjemme i 6 - 8 timer, for det er uansvarlig. Når du tar på deg ansvaret for et levende vesen forplikter du deg samtidig til å gjøre dette på best mulig måte med alt det innebærer.

Helt enig i at det ikke er irrelevant hva dere har valgt å bruke ferien til så lenge dere skal ha valp.

Så klart alenehjemme treningen er deres problem, men det var du som laget jo en tråd der du ønsket våre erfaringer, eller var det før du faktisk fikk våre erfaringer, kanskje?

Jeg har lest alt som er skrevet og står for at et valpekjøp der man ikke har tatt omsorgsbehovet til valpen med i betraktningen, er dårlig planlagt. Lufting av naboer eller familiemedlemmer som stikker innom er ikke bra nok. Valpen trenger stabilitet og kontinuitet. Man skal være der for og med valpen så lenge den trenger det. Har man ikke anledning til det, skal man ikke ha valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i at man ikke skal la en valp være alene så lenge etter så kort tid, men dere som har de med i bil, Hva er egentlig forskjellen? Joda,dere får luftet valpen mye oftere,men som BP skriver,det er da ikke problemet heller.Og valpen er da like alene i en bil som hjemme i stua?

Jeg vet at jeg også ville følt det mye bedre om en evt valp var med i bilen så jeg kunne tatt den ut innimellom, men jeg vet ikke om valpen ville "følt"det sånn,den er jo like fordømt alene inni der og? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi henter valper når de er rundt 8 uker av to grunner. Grunn nr 1 er at de har lært det grunnleggende de trenger av sine søsken og sin mor, grunn nr 2 er at da har vi mennesker fortsatt igjen noen uker av det vi kaller sosialiseringsperioden - og alt vi lærer hundene våre å takle i den perioden, er ting de vil bruke mye lengre tid på å lære etter denne perioden. Det de lærer i denne perioden, er ganske essensielt for hvordan de vil takle verden resten av deres liv..

En valp vokser fort, men det forandrer ikke det faktum at den trenger tid til å modnes. Den trenger tid til å lære å være alene hjemme. Den trenger tid til å lære å gå på do ute. Den trenger tid til å lære å ikke bite på møbler. Den trenger tid til å lære dere å kjenne. Den trenger tid til å bli trygg.

Vi henter valpene når de er 8 uker fordi det passer oss best. Det er det "perfekte" tidspunktet for oss.. Det vil si valpekjøperene og oppdretterene. Når de begynner å bli så store, så trenger de mer input, de trenger flere utfordringer, de trenger å begynne å lære hvordan de skal bli når de blir voksne. En oppdretter klarer ikke å gi f.eks 8 valper det de trenger, og som før nevnt - vi som valpekjøpere har disse sosialiseringsukene vi burde benytte oss av. For valpens del så kunne de nok fint bodd sammen med mor og søsken til de ble voksne - men da blir de ikke sånne hunder vi mennesker vil ha, og de blir neppe hunder som takler det samfunnet vi lever i særlig bra.

Dette synes jeg faktisk var veldig fint skrevet. Dette er ting jeg har hørt før, men alikevel er det fint å høre det igjen. Jeg synes at dette bør ligge i ryggmargen på oss, dette bør vi tenke over når vi får oss valp, alle sammen. Tenker ikke bare på trådstarter, men alle som tenker å få en valp en gang.

Edit: En annen ting som er litt greit å tenke på er jo at man skal ha denne hunden (forhåpentligvis) ca 14 år. Da er det greit å legge grunnlaget for å slippe problemer senere. Å ha en hund med separasjonsangst i 14 år er nok ikke veldig morsomt, så om man kan slippe det ved å gjøre et grunndig forarbeide -så tror jeg nok det er verdt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden har sporet helt av og forsvunnet langt ut på viddene...

Jeg skal snart opp på jobb... så jeg skal fatte meg i korthet.

1. Det att noen her skriver "dere har planlagt dårlig" har overhodet ingenting med saken å gjøre! Vi ksal ta oss av valpen uansett... BASTA! Her er det mange som har missforstått oss.

2. Jeg ble spurt om jeg ikke hadde fått argumenter nok... Man kan aldri få argumenter nok... og foreløpig vil jeg si det er "ekspertene" som "leder". Dette har med troverdighet å gjøre. Jeg tviler altså ikke ett sekund på at det er mange dyktige mennesker her inne... bare så det er sagt..

Jeg foreslår herved at vi begraver denne saken og stopper opp mens vi fortsatt er noenlunde "venner"

Ikke for å stikke av fra diskusjonen... men jeg har rett og slett ikke tid. Jeg har skjønt poengene deres uansett og jeg tror nok i dette tillfellet jeg vil høre på "ekspertene".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2. Jeg ble spurt om jeg ikke hadde fått argumenter nok... Man kan aldri få argumenter nok... og foreløpig vil jeg si det er "ekspertene" som "leder". Dette har med troverdighet å gjøre. Jeg tviler altså ikke ett sekund på at det er mange dyktige mennesker her inne... bare så det er sagt..

Og hva sier "eksperten" din da?

Jeg foreslår herved at vi begraver denne saken og stopper opp mens vi fortsatt er noenlunde "venner"

Man blir ikke uvenner av å diskutere på et diskusjonsforum. Vi er ikke barn, vi kan være dypt uenige uten å bli bitre dødsfiender, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden har sporet helt av og forsvunnet langt ut på viddene...

Jeg skal snart opp på jobb... så jeg skal fatte meg i korthet.

1. Det att noen her skriver "dere har planlagt dårlig" har overhodet ingenting med saken å gjøre! Vi ksal ta oss av valpen uansett... BASTA! Her er det mange som har missforstått oss.

2. Jeg ble spurt om jeg ikke hadde fått argumenter nok... Man kan aldri få argumenter nok... og foreløpig vil jeg si det er "ekspertene" som "leder". Dette har med troverdighet å gjøre. Jeg tviler altså ikke ett sekund på at det er mange dyktige mennesker her inne... bare så det er sagt..

Jeg foreslår herved at vi begraver denne saken og stopper opp mens vi fortsatt er noenlunde "venner"

Ikke for å stikke av fra diskusjonen... men jeg har rett og slett ikke tid. Jeg har skjønt poengene deres uansett og jeg tror nok i dette tillfellet jeg vil høre på "ekspertene".

Kan jeg få en link til der det står at det er ok å la en valp være alene hjemme i flere timer den andre uka i den liv hos dere? Med gode nok argumenter nedskrevet av "ekspertene". Det holder desverre ikke at naboen med jakthunder (?) over mange år, sier det.

Og du skulle bare vist hvem som sitter å taster her :lol:

Du kan forøvrig ikke bare avslutte en diskusjon her inne, den er påbegynt og kan dessverre ikke stoppe fordi TS vil det. Du får bare stoppe å svare om du finner dette vanskelig. Som 2ne sier, vi blir ikke dødsfiender om vi diskuterer heftig her heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første må jeg beklage at jeg har blandet "fortråden" med denne når jeg sier at "ekspertene" har rett. Jeg har altså ikke lest noe sted at dette anbefales. Bortsett fra han jeg kjenner sin uttallelse og andre som har nevnt det samme.

Jeg har rett og slett blandet trådene.

Dette innlegget ble skrevet på min iPhone så jeg må fatte meg litt kort akkurat nå. Kommer dog tilbake sterkere litt senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første må jeg beklage at jeg har blandet "fortråden" med denne når jeg sier at "ekspertene" har rett. Jeg har altså ikke lest noe sted at dette anbefales. Bortsett fra han jeg kjenner sin uttallelse og andre som har nevnt det samme.

Jeg har rett og slett blandet trådene.

Du er tilgitt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Snakket nettopp med en som avler opp fuglehunder (en gammel nabo av meg) angående dette og han sier at mye av det som blir sagt her er forholdsvis riktig, men litt overdrevet...

Hans hunder har han hatt hjemme alene etter de første fire dagene. Han sier han har brukt samme teppet fra kullet slik at valpen kjenner igjen lukten og dermed føler seg mer trygg. Han anbefalte meg også og sette på radioen (eller musikk) veldig lavt i bakgrunnen.

Dette har fungert veldig bra på de 6 siste valpene han har hatt.

Men de første dagene er sef. veldig avgjørende for at dette skal virke optimalt.

Er man veldig flink den første uken, så mener han at det ikke er noe problem og forlate valpen en hel arbeidsdag etter en ukes tid.

Jeg sier ikke at det er HAN som har fasitsvaret her, men jeg tok det med forde det kanskje kan bringe litt lys over diskusjonen...

Du må tro meg på mitt ord: Du har IKKE lyst til å slurve med alenetrening, eller satse på at det helt sikkert går bra, for du vet om noen som... Om hunden din får virkelig seperasjonsangst har du et stort problem - kanskje i årevis. Dette er virkelig ikke noe du bør gamble med, det vet de av oss som har hatt hunder med det problemet. De første dagene er ikke nok å trene opp dette, det er ren gambling hvis dere virkelig velger å gjøre noe så dumt.

Dette er jo nettopp en av greiene med å få en valp. Det må planlegges, og det er til tider nokså styrete. Jeg er sikker på at dere får det til hvis dere forstår at dette er viktig. Det er ikke en gjeng med hysteriske kvinnfolk som sier dette. Mange av oss har hatt hunder i årevis, sett hva som funker og ikke funker.

Lykke til med valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

RUTINER OG SKAPE TRYGGHET ER VIKTIG

Det viktige med slik trening er at en etablerer rutiner som forteller hunden hva som skal skje. Dette for å få fram tryggheten hos hunden slik at den vet du kommer tilbake.

Trening på å gjøre han trygg når du er borte blir å la hunden få erfaring på at du ALLTID kommer tilbake. Det er best å ha faste rutiner dvs vi forbereder hunden på at den skal være alene og så får han får erfaring gjennom treningen på at du ALLTID kommer tilbake.

I starten er du borte i korte intervaller, eks 1 min første gangen. Du må gå ut av huset slik at det blir helt stille. Og det er selvsagt viktig at du går inn til han når han har et opphold i evt uling eller bjeffingen.

Etterhvert øker du gradvis tiden du er borte. Det som er viktig er at du gjør de samme tingene hver gang og si de samme ordene til hunden hver gang før du skal bli borte=faste rutiner.

Dvs det du gjør da er å sette hunden i beredskap på å være rolig og alene hjemme.

For vår del så tok jeg bort stolputene på kjøkkenet(putene var veldig populær når den var valp) og samtidig som jeg sa til hunden: "du får være hjemme å passe på". Deretter ga jeg hunden en ordentlig kos og sa: "kommer snart" og så gikk jeg ut.

Jeg har gjort akkurat de samme tingene i samme rekkefølge helt siden vi fikk valpen.

Etterhvert la hunden seg på plassen sin i det jeg tok bort stolputene på kjøkkenet og før jeg sa "du får hjemme å passe på". Dvs han roet seg med en gang han så vi tok bort stolputene. Det ble som å slå av bryteren på hunden!

Etterhvert som hunden ble større kuttet jeg ut dette med stolputene og sa bare kommanoden "hjemme og passe på". Nå går hunden bare å legge seg plassen når vi sier kommandoen og følger oss ikke med til døra engang.

Hunden lærer fort rutiner og det at en er konsekvent er med på å gjøre hunden trygg. Vår hund ligger forøvrig å sover på plassen sin hele dagen vi er borte.(8 timer)

Og han vet vi ALLTID kommer tilbake.

LYKKE TIL!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*snipp*

Dette var ett konstruktivt og fornuftig innlegg som jeg mer enn gjerne skriver under på!

Ved siden av det så vil jeg si at jeg har en valp hjemme nå og hun er 12 uker på tirsdag. jeg har allerede vært borte fra henne i 8,5 time i to dager, men jeg har hatt mulighet til å reise hjem i pausen min(30min) og være med henne da og lufte, fore og kose litt.(jobber 3 min unna, 1 min med sykkel) også muligheten til å reise hjem 2-3 ganger til (avhengig av vakten) og det har gått så fint så, hun bare ligger å sover ifølge overvåkningen vi har hatt på henne. Jeg så til hvordan hun falt inni hjemmet her før begynte å forsvinne 30 sekunder og osv. men for meg så gikk det 2 dager også begynte jeg. Se det ann.. du legger merke til om valpen din har falt til ro i hjemmet eller ikke. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...