Gå til innhold
Hundesonen.no

Klorhexidin som forhudsrens?


SoppenCamilla

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg kjøpte en forhudsrens til Baghera, som nå er gått tom. Men jeg mener å ha hørt et eller annet om at man kan bruke klorhexidin (el lignende) istedet, stemmer det? Kunne jeg liksom fylt opp flaska med noe sånt (som ikke koster over 200kr), og heller brukt det? Jeg har jo sånn sprøyteting som man putter inn i tissen hans og greier og greier. ( :getlost: )

Skrevet
Ja det kan du bruke - men husk det må være den mildeste varianten (1 mg/ml).

Okei, og man kan kjøre 10ml av det opp i utstyret, massere, og så ta det ut igjen, sånn som man gjør med den jeg kjøpte?

Skrevet

Da blir det jo forurensa i flaska så det ville jeg ikke gjort ...

Det jeg gjør er å ta enten ei 5 ml sprøyte og ha stoffet oppi eller så dynker jeg en bomullsdott og drar forhuden tilbake og vasker godt.

Skrevet
Da blir det jo forurensa i flaska så det ville jeg ikke gjort ...

Det jeg gjør er å ta enten ei 5 ml sprøyte og ha stoffet oppi eller så dynker jeg en bomullsdott og drar forhuden tilbake og vasker godt.

Jeg har en sprøyte, jeg lurte bare på om det var greit å ta klorhexidinen inn i det, sånn som jeg har gjort med forhudsrensen. Men da høres det jo sånn ut. :getlost: Takk for svar!

Skrevet

Nei, det er ikke noe man gjør fast med hannhunder, men det hender de får forhudskatarr, og da er det greit å vaske de litt :getlost: Blir omtrent som når de har øyebetennelse, man behandler det også når det blir for ille..

Skrevet

Det er ganske vanlig at hannhunder får forhudbetennelse og da er det vanlig å rense det for å få bukt med det fortest mulig. Det er noe som kommer og går, det lukter litt vondt og ser litt ekkelt ut men er ikke spesielt farlig.

Selv har jeg alltid brukt klorhexidin som rensemiddel (fyller en sprøyte som kan spyler oppi forhuden, holder det inne mens man masserer litt og lar det deretter renne ut og så tørker man av rundt), men har den senere tiden vært litt sløv på rensingen og har egentlig med det oppdaget at det går over av seg selv og har nesten blitt mindre av det etter at Rex fikk ordne opp selv uten min assistanse. Det er kanskje litt ekkelt mens det står på, men han har fått det sjeldnere. Så hvorvidt man trenger å rense eller ei er kanskje en smaksak? Her er det bare rensing når det er skikkelig ille, utover det lar jeg han nå ordne opp selv og det eneste jeg gjør er å klippe ned pelsen rundt åpningen så det ikke blir så mye gris som samler seg der og lager grobunn for betenelsene.

Skrevet
Litt på siden her, men hvorfor har dere(hunden) behov for forhudsrens?

Nå er det jo forklart av de andre her, så da trenger ikke jeg å si så mye? :getlost:

Er det noe man må gjøre fast med hannhunder?

Neida, jeg har sett det på en del hannhunder, så jeg trodde det var vanlig (og det er det jo forsåvidt også), men hadde vært deilig å slippe det.

*klipp*

Ja, Baghera kommer ikke ordentlig til "der nede", så jeg er liksom nødt til å rense.

Skrevet
Det er ganske vanlig at hannhunder får forhudbetennelse og da er det vanlig å rense det for å få bukt med det fortest mulig. Det er noe som kommer og går, det lukter litt vondt og ser litt ekkelt ut men er ikke spesielt farlig.

Selv har jeg alltid brukt klorhexidin som rensemiddel (fyller en sprøyte som kan spyler oppi forhuden, holder det inne mens man masserer litt og lar det deretter renne ut og så tørker man av rundt), men har den senere tiden vært litt sløv på rensingen og har egentlig med det oppdaget at det går over av seg selv og har nesten blitt mindre av det etter at Rex fikk ordne opp selv uten min assistanse. Det er kanskje litt ekkelt mens det står på, men han har fått det sjeldnere. Så hvorvidt man trenger å rense eller ei er kanskje en smaksak? Her er det bare rensing når det er skikkelig ille, utover det lar jeg han nå ordne opp selv og det eneste jeg gjør er å klippe ned pelsen rundt åpningen så det ikke blir så mye gris som samler seg der og lager grobunn for betenelsene.

Er det forhundskatarr når det kommer litt grønt gugg ut av forhuden? I så fall hadde min hannhund det noen ganger; han slikket seg oftere da, men jeg gjorde ingenting med det, og det gikk alltid over av seg selv.

Skrevet

Ja, her kom det svar :wub: Regnet med at det var forhudskatarr det var snakk om, men tenkte jeg skulle spørre. Har hatt flere hannhunder nå, og aldri opplevd å måtte til med forhudsvask.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...