Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvit gjeterhund


HeraHiromi
 Share

Recommended Posts

HISTORIE

Den svenske raseklubben har skrevet veldig bra om den Hvite gjeterhunden så jeg legger ut en link til deres omtale : Vit herdehund historie

Kennel Ciwi`s secret har også skrevet mye bra. Hun har også skrevet litt om den Hvite gjeterhundens historie i Sverige (på svensk) : Ciwi`s secret

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • 1 month later...

Hei!

Tenkte bare si fra til alle som er interessert og/eller eier en hvit gjeterhund - raseklubbens hjemmeside finner dere på www.hvitgjeterhund.no! Dette er en nystartet raseklubb som skal jobbe for en sunn avl/seriøst oppdrett av HG i Norge. Vi er i ferd med å søke NKK om medlemskap, og trenger flere engasjerte medlemmer - bli med du også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
  • 11 months later...

12.08.2011/EN

FCI-Standard N° 347

WHITE SWISS SHEPHERD DOG

(Berger Blanc Suisse)

TRANSLATION: Mrs R. Binder / Original Version : (FR).

This illustration does not necessarily show the ideal example of the breed. ©NKU Picture Library.

These illustrations do not necessarily show the ideal example of the breed. ©NKU Picture Library.

ORIGIN: Switzerland.

DATE OF PUBLICATION OF THE OFFICIAL VALID STANDARD: 04.07.2011.

UTILIZATION: Companion and family dog.

FCI-CLASSIFICATION: Group 1 Sheepdogs and Cattle Dogs

(except Swiss Cattle

Dogs).

Section 1 Sheepdogs.

Without working trial.

BRIEF HISTORICAL SUMMARY: In the USA and Canada White Shepherd dogs have gradually become to be accepted as a distinct breed. The first dogs of this breed were imported to Switzerland in the early 70ies. The American male “Lobo”, whelped on 5th of March 1966, can be considered as the progenitor of the breed in Switzerland. The descendants of this male registered with the Swiss Stud Book (LOS) and other White Shepherd dogs imported from the USA and Canada, gradually multiplied. There now exists a big number of purebred over several generations White Shepherd dogs throughout Europe. These dogs have been registered as a new breed in the appendix of the Swiss Stud Book (LOS) since June 1991

GENERAL APPEARANCE: A powerful, well-muscled, medium-sized, White Shepherd dog with erect ears, double coat which is either of medium length or long; elongated shape; medium sized bone and elegant, harmonious outline.

IMPORTANT PROPORTIONS: Moderately long rectangular shape: body length (from the point of shoulder to point of buttock) to height at withers = 12 : 10.

The distance from the stop to the tip of the nose is slightly more than the distance from the stop to the occipital protuberance.

BEHAVIOUR/ TEMPERAMENT: Lively and balanced temperament, enjoys action, attentive with good ability to be trained. Friendly and discreet. High social competence and devoted to his owner. Never afraid or aggressive without provocation. A joyful and easy to teach working and sporting dog with capability for all round education. High social competence allows for a marked ability to adapt and integrate to all kinds of social events and situations.

HEAD

CRANIAL REGION: Strong, clean cut and finely chiselled, in good proportion to the body. Wedge-shaped, seen from above and from the side. Axes of skull and muzzle parallel.

Skull: Only slightly rounded; central furrow only slightly perceptible.

Stop: Slightly marked, but clearly perceptible.

FACIAL REGION:

Nose: Medium-sized; black pigmentation desired; snow nose and lighter nose accepted.

Muzzle: Powerful and moderately long in relation to the skull; nasal bridge and lower line of muzzle straight, slightly convergent towards the nose.

Lips: Dry, closing tightly, as black as possible.

Jaws/Teeth: Powerful and complete, scissor bite. The teeth should be set square to the jaw.

Eyes: Medium-sized, almond shaped, placed a little obliquely; colour brown to dark-brown; eye lids well fitting with black eye-rims desirable.

Ears: Erect ears, set high, parallel and directed forward; in the shape of an elongated triangle with the tip slightly rounded.

NECK: Moderately long and well muscled, with harmonious set-on to the body, without dewlap; the elegantly arched neckline runs in a continuous line from the moderately high carried head to the withers.

BODY:

Top line: Strong, muscular, medium-long.

Withers: Pronounced.

Back: Level, firm.

Loin: Strongly muscled.

Croup: Long and of medium width; gently sloping from the set-on to root of tail.

Chest: Not too broad; deep (about 50 % of the height at the withers); reaching to the elbows; ribcage oval; extending well to the rear. Prominent fore chest.

Underline and belly: Flanks slender, firm; underline moderately tucked up.

TAIL: Bushy sabre tail, tapering to the tip; set on rather low; reaching at least to the hock joint; at rest, it hangs either straight down or with a slight saber-like curve in its last third part; in action carried higher, but never above the topline.

LIMBS

FOREQUARTERS:

General appearance: Strong, sinewy, medium bone. Straight, seen from the front; only moderately broad stance; seen in profile, well angulated.

Shoulder: Shoulder blade long and well laid back; well angulated; whole shoulder strongly muscled.

Upper arm: Adequately long, strong muscles.

Elbow: Close fitting.

Forearm: Long, straight, sinewy.

Metacarpus (Pastern): Firm and only slightly oblique.

Forefeet: Oval, toes tight and well arched; firm black pads; dark nails desired.

HINDQUARTERS:

General appearance: Strong, sinewy, medium bone.

Seen from the rear straight and parallel; standing not too wide; seen from the side with adequate angulation.

Thigh: Medium-long, strongly muscled.

Stifle (Knee): Adequate angulation.

Lower thigh: Medium-long, oblique, with solid bone and well muscled.

Hock joint: Powerful, well angulated.

Metatarsus (Rear pastern): Moderately long, straight, sinewy.

Hind feet: Oval, hind feet a little longer than forefeet; toes tight and well arched; firm black pads; dark nails desired.

GAIT / MOVEMENT: Rhythmical sequences of steps with even drive and enduring; front legs reaching out far, with strong thrust; trot is ground covering and easy.

SKIN: Without folds; dark pigmentation.

COAT:

Hair:

Medium length coat: Dense, close-lying double coat; abundant undercoat covered with hard, straight protection hair; face, ears and front of legs are covered with shorter hair; at the neck and the back of the legs the coat is slightly longer. Slightly wavy, hard hair is permitted.

Long coat: Dense, close-lying double coat; abundant undercoat covered with hard, straight protection hair; face, ears and front of legs are covered with shorter hair; at the neck the long coat forms a distinct mane and at the back of the legs it forms trousers and the hair on the tail is bushy. The coat length should never be exaggerated. Slightly wavy, hard hair is permitted.

Colour: White.

SIZE AND WEIGHT:

Height at the withers: Males: 58 - 66 cms. Females: 53 - 61 cms.

Weight: Males: ca. 30 - 40 kgs. Females: ca. 25 - 35 kgs.

Typical dogs slightly under- or oversized should not be disqualifyed.

FAULTS:

Any departure from the foregoing points should be considered a fault and the seriousness with which the fault should be regarded should be in exact proportion to its degree and its effect upon the health and welfare of the dog and its ability to perform its traditional work.

Slight fawn coloured overlay (light yellow or fawn shade) on eartips, on back and upper part of tail.

Partial loss of pigment of flecked appearance on nose, lips and/or eye rims.

Dewclaws. Except in countries where their removal is forbidden by law.

SEVERE FAULTS:

Heavy appearance, too short build (square outline).

Absence of sexual dimorphism.

Missing more than two PM1; the M3 are not taken into account.

Drop (hanging) ears, semi-pricked ears, button ears.

Severely sloping backline.

Ringtail, kinked tail, hook tail, tail carried over back.

Soft, silky topcoat; woolly, curly, open coat; distinctly long hair without undercoat.

Distinct fawn colour (distinct yellowish or tawny overlay) on ear tips, back and upper side of the tail.

DISQUALIFYING FAULTS:

Aggressive or overly shy dogs.

Any dog clearly showing physical or behavioural abnormalities shall be disqualified.

Anxiety, high grade fearfulness, aggressiveness due to anxiety, unnecessary aggression, lethargic behaviour.

One eye or both blue, protruding eyes.

Entropion, ectropion.

Over- or undershot mouth, wry mouth.

Total loss of pigment on nose, lips and/or eye rims.

Total loss of pigment in the skin and on the pads.

Albinism.

N.B: Male animals should have two apparently normal testicles fully descended into the scrotum.

The latest amendments are in bold characters.

PAGE

PAGE 7

FCI-St. N°347/ 12.08.2011

FEDERATION CYNOLOGIQUE INTERNATIONALE (AISBL)

SECRETARIAT GENERAL: 13, Place Albert 1er B – 6530 Thuin (Belgique)

______________________________________________________________________________

_______________________________________________________________

_______________________________________________________________

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Hei, har noen spørsmål om Hvit Gjeterhund da venninne av meg skal ha en og hun nevner ofte at hun er redd for å få en sofaptotet som ikke vil noen ting.

Er de så dorske at de bare ligger der siden hun ofte nevner det?

Hvordan er gjeterinstinktet på dem? Eller er det nesten helt borte?

Vokter de mye? Mye bjeffing?

Hun kaller dem hvit schæfer og jeg er jo klar over at de kom jo derfra og jeg ser likheten, men hvor lik Schæferen er HG i lynne og mentalitet nå som den er helt egen rase? Jeg må innrømme at jeg er ikke inne på historien deres i det hele tatt, men tenkte å lese litt om dem, så det var noen linker i begynnelsen av tråden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, har noen spørsmål om Hvit Gjeterhund da venninne av meg skal ha en og hun nevner ofte at hun er redd for å få en sofaptotet som ikke vil noen ting.

Er de så dorske at de bare ligger der siden hun ofte nevner det?

Hahahahaha! I wish... Ingen sofapotet, men når de blir eldre skal de vel klare å slappe av i to sekunder inne iallefall. Kommer kanskje litt an på hva man sammenligner det med, men nei. Vil ikke si det. Ganske strevsomme som valper/unghunder har jeg hørt, og naturligvis av egen erfaring med mitt individ.

Hvordan er gjeterinstinktet på dem? Eller er det nesten helt borte?

Uten å si noe sikkert så finnes det individer som brukes til gjetning. Tviler på at det er normalt eller er gjeterens førstevalg til gjeterhund. Min gjeter ikke.

Vokter de mye? Mye bjeffing?

I forhold til de schäferne jeg er er med så er min stille som graven. Hjemme snakker han mye, noe jeg har skjønt er ganske normalt for rasen. Bjeffer heller en gang for mye enn en for lite har jeg skjønt, men det er relativt sjeldent de bjeffer i det hele tatt. Har knapt hørt en HG bjeffe og jeg er en del sammen med noen individer.

Hun kaller dem hvit schæfer og jeg er jo klar over at de kom jo derfra og jeg ser likheten, men hvor lik Schæferen er HG i lynne og mentalitet nå som den er helt egen rase?

Mye det samme har jeg skjønt. Min leker iallefall veldig godt med schäfere, beveger seg likt som schäfere og jeg kan absolutt se mange likheter mellom de i oppførsel. Forskjellen skal vel være at HG'en er mindre skarp, men det er veldig individuelt. HG er vel også kjent for å ha mer nerver enn det schäferen har.

Jeg må innrømme at jeg er ikke inne på historien deres i det hele tatt, men tenkte å lese litt om dem, så det var noen linker i begynnelsen av tråden. :)

Jeg sier også hvit schäfer til folk jeg møter på gaten for å slippe og forklare hva en HG er forøvrig... Mange som ønsker HG vet ikke at det strengt talt er en schäfer, og blir overrasket når noen påpeker det.

Hvor skal ho få fra forresten? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for godt svar :)

Hun skal ha fra Trebons Berger Blanc i Spania, virker veldig seriøse, legger ut mye videoe oppdateringer om valpene og hvordan de håndterer og trener dem og har fått se hennes valp reagere alene på både folk og på å være i byen på video. Han ser ut som en flott gutt som hun vil ha mye moro med.

Men det er jo fint å kunne fortelle henne at det blir nok ikke en sofaslave med det første, jeg vil tro det kunne vært noe som kommer i senior alder, men det vet man jo ikke, bikkja kan jo tro den er 2 år livet ut så vel som å bli "gammel" tidlig for alt vi vet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gøy! :D Har null peiling på oppdrettere utenfor Norge, men kjenner ei som har et kull så tenkte kanskje at hun fikk derfra :) Tror HG-folket er glad for import iallefall. Nye linjer og den slags.

Du kan iallefall si til ho at det er langt fra noen sofapotet ho får i løpet av de første to årene, med mindre ho er sinnssvakt uheldig :P De HG'ene jeg har god kjennskap til er noe forskjellige. Den ene tispa er rolig og grei, men er med på det som er av trening. Veldig myk. Den andre unhundtispa er veldig lik Falcon i væremåte. Litt vims og sterk personlighet. Kjenner en voksen hann som er oppe til ferdselsprøve nå, samt at han også har gått en del kurs. Vet at de har prøvd agility i det minste, men vet ikke om det er noe de driver med på fast basis.

Og så skal det sies at de skal være kjent for å ha et veldig godt hundespråk (selv om det sikkert er individuelt og noe man gjør til selv). Min er iallefall helt fantastisk med andre hunder og tilpasser seg deres måte å leke på. Det gjelder forsåvidt alle de jeg har møtt også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke hun blir å omregistrere han til NKK en gang, hun har ikke kjøpt han for verken utstilling eller avl, bare kompis og fikk vel avslag på pris pga de punktene.

Hunden er etter champions og fine hunder, må innrømme hun har en merkelig måte å velge oppdretter og valp på, den skulle være fra størst mulig foreldre liksom. Nei, blir spennende å følge med iallefall, hun bor jo litt langt unna oss så får nok ikke møtt den så ofte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

En sofapotet får hun nok uansett ikke, men det er forskjell på arbeidslyst og sammarbeid på linjene.

Selv har jeg ei som er tung å få opp i "drive", hun vil ikke jobbe alltid, og da kan jeg bare glemme å styre med det. Men jogging, sykling, tur og lek med andre hunder sier hun aldri nei takk til uansett humør ;)

Trebons har vel ikke akkurat arbeidshunder, de vil ikke avle hunder med jakt og kamplyst, de har som mål å avle rolig familiehunder :) Det er ivertfall det oppdretter selv alltid poengterer i diskusjoner på FB ;) Så at hun får en hund som ikke er like lett å motivere i trenings sammenheng kan godt være.

Oppdretteren jeg har hund fra har de samme kriteriene som trebons, og jeg skal ikke ha fra en oppdretter som setter slike mål for en arbeidshund igjen :D

Men kjekke hunder er det helt sikkert på andre måter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er faktisk noen som gjeter med dem. Snakket med ei dansk dame i helgen som skal på gjeterhundkonkurranse med sin i Holland. Men det er en annen type gjeting som BC gjør, så da må de delta på konkurranser som er beregnet på andre gjetertyper enn BC ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

Ja, det jeg har sett fra oppdretteren som har trebons (er jo bare en av de som er på fb som jeg har skjønt) så er utstilling og rolige, godt sosialiserte familiehunder ting som er veldig i fokus hos dem. Jeg syns det er bra hun får en godt sosialisert hund, det er hennes første hund.

Hun vil gå spor med han for fornøyelsen sin del, som jeg har skjønt, vet jo ikke om han blir å ha enorm motor for det, men hvem vet, spor er vel veldig gøy for hunden i forhold til LP og sånn?

Gjeting med andre raser enn Australsk kelpie (working kelpie?), australsk cattle dog og selvfølgelig BC er jeg ikke så kjent med, hadde vært interessant å sjekke ut det nøyere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

Ja, det jeg har sett fra oppdretteren som har trebons (er jo bare en av de som er på fb som jeg har skjønt) så er utstilling og rolige, godt sosialiserte familiehunder ting som er veldig i fokus hos dem. Jeg syns det er bra hun får en godt sosialisert hund, det er hennes første hund.

Hun vil gå spor med han for fornøyelsen sin del, som jeg har skjønt, vet jo ikke om han blir å ha enorm motor for det, men hvem vet, spor er vel veldig gøy for hunden i forhold til LP og sånn?

Gjeting med andre raser enn Australsk kelpie (working kelpie?), australsk cattle dog og selvfølgelig BC er jeg ikke så kjent med, hadde vært interessant å sjekke ut det nøyere :)

Mitt intrykk er at Hvite gjetere er lette å gå spor med. Skal se om jeg finner noen videoer av gjetende HG og legge inn i tråden :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...