Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvit gjeterhund


HeraHiromi
 Share

Recommended Posts

HISTORIE

Den svenske raseklubben har skrevet veldig bra om den Hvite gjeterhunden så jeg legger ut en link til deres omtale : Vit herdehund historie

Kennel Ciwi`s secret har også skrevet mye bra. Hun har også skrevet litt om den Hvite gjeterhundens historie i Sverige (på svensk) : Ciwi`s secret

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • 1 month later...

Hei!

Tenkte bare si fra til alle som er interessert og/eller eier en hvit gjeterhund - raseklubbens hjemmeside finner dere på www.hvitgjeterhund.no! Dette er en nystartet raseklubb som skal jobbe for en sunn avl/seriøst oppdrett av HG i Norge. Vi er i ferd med å søke NKK om medlemskap, og trenger flere engasjerte medlemmer - bli med du også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
  • 11 months later...

12.08.2011/EN

FCI-Standard N° 347

WHITE SWISS SHEPHERD DOG

(Berger Blanc Suisse)

TRANSLATION: Mrs R. Binder / Original Version : (FR).

This illustration does not necessarily show the ideal example of the breed. ©NKU Picture Library.

These illustrations do not necessarily show the ideal example of the breed. ©NKU Picture Library.

ORIGIN: Switzerland.

DATE OF PUBLICATION OF THE OFFICIAL VALID STANDARD: 04.07.2011.

UTILIZATION: Companion and family dog.

FCI-CLASSIFICATION: Group 1 Sheepdogs and Cattle Dogs

(except Swiss Cattle

Dogs).

Section 1 Sheepdogs.

Without working trial.

BRIEF HISTORICAL SUMMARY: In the USA and Canada White Shepherd dogs have gradually become to be accepted as a distinct breed. The first dogs of this breed were imported to Switzerland in the early 70ies. The American male “Lobo”, whelped on 5th of March 1966, can be considered as the progenitor of the breed in Switzerland. The descendants of this male registered with the Swiss Stud Book (LOS) and other White Shepherd dogs imported from the USA and Canada, gradually multiplied. There now exists a big number of purebred over several generations White Shepherd dogs throughout Europe. These dogs have been registered as a new breed in the appendix of the Swiss Stud Book (LOS) since June 1991

GENERAL APPEARANCE: A powerful, well-muscled, medium-sized, White Shepherd dog with erect ears, double coat which is either of medium length or long; elongated shape; medium sized bone and elegant, harmonious outline.

IMPORTANT PROPORTIONS: Moderately long rectangular shape: body length (from the point of shoulder to point of buttock) to height at withers = 12 : 10.

The distance from the stop to the tip of the nose is slightly more than the distance from the stop to the occipital protuberance.

BEHAVIOUR/ TEMPERAMENT: Lively and balanced temperament, enjoys action, attentive with good ability to be trained. Friendly and discreet. High social competence and devoted to his owner. Never afraid or aggressive without provocation. A joyful and easy to teach working and sporting dog with capability for all round education. High social competence allows for a marked ability to adapt and integrate to all kinds of social events and situations.

HEAD

CRANIAL REGION: Strong, clean cut and finely chiselled, in good proportion to the body. Wedge-shaped, seen from above and from the side. Axes of skull and muzzle parallel.

Skull: Only slightly rounded; central furrow only slightly perceptible.

Stop: Slightly marked, but clearly perceptible.

FACIAL REGION:

Nose: Medium-sized; black pigmentation desired; snow nose and lighter nose accepted.

Muzzle: Powerful and moderately long in relation to the skull; nasal bridge and lower line of muzzle straight, slightly convergent towards the nose.

Lips: Dry, closing tightly, as black as possible.

Jaws/Teeth: Powerful and complete, scissor bite. The teeth should be set square to the jaw.

Eyes: Medium-sized, almond shaped, placed a little obliquely; colour brown to dark-brown; eye lids well fitting with black eye-rims desirable.

Ears: Erect ears, set high, parallel and directed forward; in the shape of an elongated triangle with the tip slightly rounded.

NECK: Moderately long and well muscled, with harmonious set-on to the body, without dewlap; the elegantly arched neckline runs in a continuous line from the moderately high carried head to the withers.

BODY:

Top line: Strong, muscular, medium-long.

Withers: Pronounced.

Back: Level, firm.

Loin: Strongly muscled.

Croup: Long and of medium width; gently sloping from the set-on to root of tail.

Chest: Not too broad; deep (about 50 % of the height at the withers); reaching to the elbows; ribcage oval; extending well to the rear. Prominent fore chest.

Underline and belly: Flanks slender, firm; underline moderately tucked up.

TAIL: Bushy sabre tail, tapering to the tip; set on rather low; reaching at least to the hock joint; at rest, it hangs either straight down or with a slight saber-like curve in its last third part; in action carried higher, but never above the topline.

LIMBS

FOREQUARTERS:

General appearance: Strong, sinewy, medium bone. Straight, seen from the front; only moderately broad stance; seen in profile, well angulated.

Shoulder: Shoulder blade long and well laid back; well angulated; whole shoulder strongly muscled.

Upper arm: Adequately long, strong muscles.

Elbow: Close fitting.

Forearm: Long, straight, sinewy.

Metacarpus (Pastern): Firm and only slightly oblique.

Forefeet: Oval, toes tight and well arched; firm black pads; dark nails desired.

HINDQUARTERS:

General appearance: Strong, sinewy, medium bone.

Seen from the rear straight and parallel; standing not too wide; seen from the side with adequate angulation.

Thigh: Medium-long, strongly muscled.

Stifle (Knee): Adequate angulation.

Lower thigh: Medium-long, oblique, with solid bone and well muscled.

Hock joint: Powerful, well angulated.

Metatarsus (Rear pastern): Moderately long, straight, sinewy.

Hind feet: Oval, hind feet a little longer than forefeet; toes tight and well arched; firm black pads; dark nails desired.

GAIT / MOVEMENT: Rhythmical sequences of steps with even drive and enduring; front legs reaching out far, with strong thrust; trot is ground covering and easy.

SKIN: Without folds; dark pigmentation.

COAT:

Hair:

Medium length coat: Dense, close-lying double coat; abundant undercoat covered with hard, straight protection hair; face, ears and front of legs are covered with shorter hair; at the neck and the back of the legs the coat is slightly longer. Slightly wavy, hard hair is permitted.

Long coat: Dense, close-lying double coat; abundant undercoat covered with hard, straight protection hair; face, ears and front of legs are covered with shorter hair; at the neck the long coat forms a distinct mane and at the back of the legs it forms trousers and the hair on the tail is bushy. The coat length should never be exaggerated. Slightly wavy, hard hair is permitted.

Colour: White.

SIZE AND WEIGHT:

Height at the withers: Males: 58 - 66 cms. Females: 53 - 61 cms.

Weight: Males: ca. 30 - 40 kgs. Females: ca. 25 - 35 kgs.

Typical dogs slightly under- or oversized should not be disqualifyed.

FAULTS:

Any departure from the foregoing points should be considered a fault and the seriousness with which the fault should be regarded should be in exact proportion to its degree and its effect upon the health and welfare of the dog and its ability to perform its traditional work.

Slight fawn coloured overlay (light yellow or fawn shade) on eartips, on back and upper part of tail.

Partial loss of pigment of flecked appearance on nose, lips and/or eye rims.

Dewclaws. Except in countries where their removal is forbidden by law.

SEVERE FAULTS:

Heavy appearance, too short build (square outline).

Absence of sexual dimorphism.

Missing more than two PM1; the M3 are not taken into account.

Drop (hanging) ears, semi-pricked ears, button ears.

Severely sloping backline.

Ringtail, kinked tail, hook tail, tail carried over back.

Soft, silky topcoat; woolly, curly, open coat; distinctly long hair without undercoat.

Distinct fawn colour (distinct yellowish or tawny overlay) on ear tips, back and upper side of the tail.

DISQUALIFYING FAULTS:

Aggressive or overly shy dogs.

Any dog clearly showing physical or behavioural abnormalities shall be disqualified.

Anxiety, high grade fearfulness, aggressiveness due to anxiety, unnecessary aggression, lethargic behaviour.

One eye or both blue, protruding eyes.

Entropion, ectropion.

Over- or undershot mouth, wry mouth.

Total loss of pigment on nose, lips and/or eye rims.

Total loss of pigment in the skin and on the pads.

Albinism.

N.B: Male animals should have two apparently normal testicles fully descended into the scrotum.

The latest amendments are in bold characters.

PAGE

PAGE 7

FCI-St. N°347/ 12.08.2011

FEDERATION CYNOLOGIQUE INTERNATIONALE (AISBL)

SECRETARIAT GENERAL: 13, Place Albert 1er B – 6530 Thuin (Belgique)

______________________________________________________________________________

_______________________________________________________________

_______________________________________________________________

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Hei, har noen spørsmål om Hvit Gjeterhund da venninne av meg skal ha en og hun nevner ofte at hun er redd for å få en sofaptotet som ikke vil noen ting.

Er de så dorske at de bare ligger der siden hun ofte nevner det?

Hvordan er gjeterinstinktet på dem? Eller er det nesten helt borte?

Vokter de mye? Mye bjeffing?

Hun kaller dem hvit schæfer og jeg er jo klar over at de kom jo derfra og jeg ser likheten, men hvor lik Schæferen er HG i lynne og mentalitet nå som den er helt egen rase? Jeg må innrømme at jeg er ikke inne på historien deres i det hele tatt, men tenkte å lese litt om dem, så det var noen linker i begynnelsen av tråden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, har noen spørsmål om Hvit Gjeterhund da venninne av meg skal ha en og hun nevner ofte at hun er redd for å få en sofaptotet som ikke vil noen ting.

Er de så dorske at de bare ligger der siden hun ofte nevner det?

Hahahahaha! I wish... Ingen sofapotet, men når de blir eldre skal de vel klare å slappe av i to sekunder inne iallefall. Kommer kanskje litt an på hva man sammenligner det med, men nei. Vil ikke si det. Ganske strevsomme som valper/unghunder har jeg hørt, og naturligvis av egen erfaring med mitt individ.

Hvordan er gjeterinstinktet på dem? Eller er det nesten helt borte?

Uten å si noe sikkert så finnes det individer som brukes til gjetning. Tviler på at det er normalt eller er gjeterens førstevalg til gjeterhund. Min gjeter ikke.

Vokter de mye? Mye bjeffing?

I forhold til de schäferne jeg er er med så er min stille som graven. Hjemme snakker han mye, noe jeg har skjønt er ganske normalt for rasen. Bjeffer heller en gang for mye enn en for lite har jeg skjønt, men det er relativt sjeldent de bjeffer i det hele tatt. Har knapt hørt en HG bjeffe og jeg er en del sammen med noen individer.

Hun kaller dem hvit schæfer og jeg er jo klar over at de kom jo derfra og jeg ser likheten, men hvor lik Schæferen er HG i lynne og mentalitet nå som den er helt egen rase?

Mye det samme har jeg skjønt. Min leker iallefall veldig godt med schäfere, beveger seg likt som schäfere og jeg kan absolutt se mange likheter mellom de i oppførsel. Forskjellen skal vel være at HG'en er mindre skarp, men det er veldig individuelt. HG er vel også kjent for å ha mer nerver enn det schäferen har.

Jeg må innrømme at jeg er ikke inne på historien deres i det hele tatt, men tenkte å lese litt om dem, så det var noen linker i begynnelsen av tråden. :)

Jeg sier også hvit schäfer til folk jeg møter på gaten for å slippe og forklare hva en HG er forøvrig... Mange som ønsker HG vet ikke at det strengt talt er en schäfer, og blir overrasket når noen påpeker det.

Hvor skal ho få fra forresten? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for godt svar :)

Hun skal ha fra Trebons Berger Blanc i Spania, virker veldig seriøse, legger ut mye videoe oppdateringer om valpene og hvordan de håndterer og trener dem og har fått se hennes valp reagere alene på både folk og på å være i byen på video. Han ser ut som en flott gutt som hun vil ha mye moro med.

Men det er jo fint å kunne fortelle henne at det blir nok ikke en sofaslave med det første, jeg vil tro det kunne vært noe som kommer i senior alder, men det vet man jo ikke, bikkja kan jo tro den er 2 år livet ut så vel som å bli "gammel" tidlig for alt vi vet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gøy! :D Har null peiling på oppdrettere utenfor Norge, men kjenner ei som har et kull så tenkte kanskje at hun fikk derfra :) Tror HG-folket er glad for import iallefall. Nye linjer og den slags.

Du kan iallefall si til ho at det er langt fra noen sofapotet ho får i løpet av de første to årene, med mindre ho er sinnssvakt uheldig :P De HG'ene jeg har god kjennskap til er noe forskjellige. Den ene tispa er rolig og grei, men er med på det som er av trening. Veldig myk. Den andre unhundtispa er veldig lik Falcon i væremåte. Litt vims og sterk personlighet. Kjenner en voksen hann som er oppe til ferdselsprøve nå, samt at han også har gått en del kurs. Vet at de har prøvd agility i det minste, men vet ikke om det er noe de driver med på fast basis.

Og så skal det sies at de skal være kjent for å ha et veldig godt hundespråk (selv om det sikkert er individuelt og noe man gjør til selv). Min er iallefall helt fantastisk med andre hunder og tilpasser seg deres måte å leke på. Det gjelder forsåvidt alle de jeg har møtt også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke hun blir å omregistrere han til NKK en gang, hun har ikke kjøpt han for verken utstilling eller avl, bare kompis og fikk vel avslag på pris pga de punktene.

Hunden er etter champions og fine hunder, må innrømme hun har en merkelig måte å velge oppdretter og valp på, den skulle være fra størst mulig foreldre liksom. Nei, blir spennende å følge med iallefall, hun bor jo litt langt unna oss så får nok ikke møtt den så ofte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

En sofapotet får hun nok uansett ikke, men det er forskjell på arbeidslyst og sammarbeid på linjene.

Selv har jeg ei som er tung å få opp i "drive", hun vil ikke jobbe alltid, og da kan jeg bare glemme å styre med det. Men jogging, sykling, tur og lek med andre hunder sier hun aldri nei takk til uansett humør ;)

Trebons har vel ikke akkurat arbeidshunder, de vil ikke avle hunder med jakt og kamplyst, de har som mål å avle rolig familiehunder :) Det er ivertfall det oppdretter selv alltid poengterer i diskusjoner på FB ;) Så at hun får en hund som ikke er like lett å motivere i trenings sammenheng kan godt være.

Oppdretteren jeg har hund fra har de samme kriteriene som trebons, og jeg skal ikke ha fra en oppdretter som setter slike mål for en arbeidshund igjen :D

Men kjekke hunder er det helt sikkert på andre måter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er faktisk noen som gjeter med dem. Snakket med ei dansk dame i helgen som skal på gjeterhundkonkurranse med sin i Holland. Men det er en annen type gjeting som BC gjør, så da må de delta på konkurranser som er beregnet på andre gjetertyper enn BC ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

Ja, det jeg har sett fra oppdretteren som har trebons (er jo bare en av de som er på fb som jeg har skjønt) så er utstilling og rolige, godt sosialiserte familiehunder ting som er veldig i fokus hos dem. Jeg syns det er bra hun får en godt sosialisert hund, det er hennes første hund.

Hun vil gå spor med han for fornøyelsen sin del, som jeg har skjønt, vet jo ikke om han blir å ha enorm motor for det, men hvem vet, spor er vel veldig gøy for hunden i forhold til LP og sånn?

Gjeting med andre raser enn Australsk kelpie (working kelpie?), australsk cattle dog og selvfølgelig BC er jeg ikke så kjent med, hadde vært interessant å sjekke ut det nøyere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

Ja, det jeg har sett fra oppdretteren som har trebons (er jo bare en av de som er på fb som jeg har skjønt) så er utstilling og rolige, godt sosialiserte familiehunder ting som er veldig i fokus hos dem. Jeg syns det er bra hun får en godt sosialisert hund, det er hennes første hund.

Hun vil gå spor med han for fornøyelsen sin del, som jeg har skjønt, vet jo ikke om han blir å ha enorm motor for det, men hvem vet, spor er vel veldig gøy for hunden i forhold til LP og sånn?

Gjeting med andre raser enn Australsk kelpie (working kelpie?), australsk cattle dog og selvfølgelig BC er jeg ikke så kjent med, hadde vært interessant å sjekke ut det nøyere :)

Mitt intrykk er at Hvite gjetere er lette å gå spor med. Skal se om jeg finner noen videoer av gjetende HG og legge inn i tråden :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...