Gå til innhold
Hundesonen.no

Dominerende valp


Ella8pv

Recommended Posts

Ja, min 1o uker gamle boxer Bessie har vist en type oppførsel jeg ikke veit hvordan jeg skal angripe. Tidligere har hun møtt en 4,5 mndr boston terrier hun har vært veldig...verbal mot, under lek. Ikke noe aggressivt, bare mye lekeknurring og nakkebiting og bakkelegging og labb over nakken osv. I går møtte vi en boxervalp på 12 uker for lek, de møtte hverandre med sinnaknurring før de tødde opp. Ganske kjapt begynte frøkna min med sin verbale oppførsel igjen, veldig opptatt av å hevde seg, etterhvert utarta det seg til sinnaknurring og det endte ved et tilfelle i slossing. Vi forsøkte med avledning, løpe litt med ball osv, noe som funka til en viss grad, men Bessie var mest opptatt av nakken til den andre valpen.

I dag møtte vi en rottweilervalp, denne gangen 10 uker gammel, og Bessie begynte samme type adferd igjen. Denne gangen var hun roligere fordi den valpen var underdanig (så vidt jeg kan forstå, men jeg veit ikke noe særlig om dette), men gira seg opp og det endte også denne gangen i aggressiv knurring og angrep fra min frøkens side, og til slutt da slossing. Vi lot dem holde på litt først, altså før det virkelig utarta seg, i håp om at de skulle finne ut av ting selv, men...ja, frøkna mi skal understreke ting ganske hyppig.

Ok, ellers er valpen min en svært trygg og avbalansert jente, jeg tror ikke dette har med usikkerhet å gjøre. Hun er helt fin mot unghunder og voksne hunder. Alle valpene hun har møtt er tisper, har ikke møtt hannvalper enda.

Ok, jeg veit svært lite om denne typen adferd, jeg veit lite om dominans overhodet, jeg veit ikke hva dette er men det må da være at frøkna mi er dominant? Eller?

Vil også vite hva dere ville gjort hadde dere hatt en dominant valp, hvordan angriper man slikt da? Vi har ikke lagd noe stress rundt dette, vi ønsker ikke å lage noe stress rundt dette, det eneste vi ønsker er å ikke la det utarte seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var på valpekurs var det noen som hadde en valp som kunne bli ganske voldsom under lek med andre valper. Den var brautende og intens slik at andre valper ble redde, blant annet pleide den å legge de andre i bakken og holde dem nede lenge. Det eierne fikk råd fra instruktørene om var at når de så at hunden var i ferd med å gire seg for mye opp skulle de ta den ut av leken og holde den fast med hendene eller i bånd til den var rolig igjen. Da skulle den få leke videre.

Jeg tror dette kan være en grei metode. Jeg tror ikke det er hensiktmessig å gå inn i situasjonen og prøve å styre for mye med nei, og fy og fysisk korrigering. Tror det beste er å bare roe ned hunden slik at den lærer at den ikke skal leke for voldsomt.

Jeg har ikke prøvd dette selv, så har ikke noe personlig erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nitro var også sånn. Veldig voldsom i leken. Noen valper kunne bli redde, og noen svarte tilbake og så ble det værre og knurring. Spesielt en staffe valp på 10 uker som vi møtte på kurs, og Nitro skulle jokke på han og da ble staffen helt vill og det ble nesten slossing. Og da måtte vi skille dem. Så vi passa hele tiden på at leken ikke ble for voldsom. Ble det for mye, enten at den andre ble redd eller sliten, eller at det ble knurring og knuffing, så skilte vi valpene og tok en time out.

Enten ble det bedre etter time out, eller så kunne de ikke leke sammen fordi de ikke passet sammen rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper MÅ da ikke leke med andre valper i et eneste kjør. Lek er jo en trening på kamp og det er da ikke så lett for en baby å vite forskjell på å late som og på alvor. Kanskje det blir litt mye for henne. Ville begrenset slik ukontrollert omgang med andre til et par minutter, uansett om det går bra, jeg. Slipp henne sammen med en eller to en bitteliten stund, så avslutt og gå deres vei. La alle møter med andre hunder være gode møter og aldri gi henne noen grunn til å tro at hun er alene mot røkla.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var på valpekurs var det noen som hadde en valp som kunne bli ganske voldsom under lek med andre valper. Den var brautende og intens slik at andre valper ble redde, blant annet pleide den å legge de andre i bakken og holde dem nede lenge. Det eierne fikk råd fra instruktørene om var at når de så at hunden var i ferd med å gire seg for mye opp skulle de ta den ut av leken og holde den fast med hendene eller i bånd til den var rolig igjen. Da skulle den få leke videre.

Jeg tror dette kan være en grei metode. Jeg tror ikke det er hensiktmessig å gå inn i situasjonen og prøve å styre for mye med nei, og fy og fysisk korrigering. Tror det beste er å bare roe ned hunden slik at den lærer at den ikke skal leke for voldsomt.

Jeg har ikke prøvd dette selv, så har ikke noe personlig erfaring.

Enig i dette. Har vært påmange styrte valpetreff med en som er veldig flink med hund, og de valpene som tar litt av eller begynner å mobbe andre, må ta seg en pause i bånd. Så får den ny sjanse. De fleste pleier å skjønne det.

Ikke la dem ordne opp selv ihvertfall. Beskytt den valpen som blir plaget og ta unna den som bråker.

Lykke til :sint_01:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ganske så typisk boxeoppførsel. Jeg tror det er viktig å ikke la de holde på slik. Litt i halvveis spøk pleier jeg å si at boxervalper finsliper teknikker frem til de er store nok til å sloss. Av den grunn er det utrolig viktig å ikke la valpen herje slik. For det første øker det stressnivået noe enormt. For det andre så blir de bare tøffere og tøffere av å leke slik.

Hver gang hun starter med slik legge i bakken/knurre/tøffeseg-lek så tar du henne i bånd. La henne være i bånd til hun har roet seg litt så prøver du på nytt. Om hun bare fortsetter så avbryter du helt og forlater.

Hun virker som en aldeles normal boxervalp. Bare ikke la henne leke på den måten. Du risikerer at hun som eldre tror at det er slik man oppfører seg og så få noen ubehagelige overraskelser. Det er ikke til å legge skjul på at boxeren svart kjapt kan finne ut at at det å slåss er morsomt. Nettopp derfor er det viktig å leære de "rett" type lek.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stusser litt å begrepsbruken her jeg, og kjenner at jeg bare må pirke litt, selv om du har fått masse fine svar allerede.

Hva legger du egentlig i ordet dominans? Litt retorisk spørsmål kanskje, men greit å tenke igjennom?

Jeg tenker som så jeg, at det finnes ekstremt få valper som er dominante ved 10 ukers alder, det finnes i min mening egentlig svært få dominante hunder i det store og hele.

Det er viktig å huske på at dominans fra et etologisk og evolusjonært perspektiv er til for å sørge for færrest mulig konklikter, dominans er til for å sørge for at det er fred og fordragelighet i flokken. Ikke omvendt. Så hundene som virker kjepphøye og småprovoserende er sjeldent spesielt dominante. Enten er de wannabes ellers så er de som regel usikre hunder som føler de må prate med utropstegn for å bli hørt. De dominante hundene har sjeldent et uttalt markeringsbehov, de havner sjelden i konflikter, og de trenger ikke å knurre og sloss for for å bli hørt eller oppfattet som tøffe.

Og det er greit å huske på at en valp kan være svært selvsikker og balansert i de fleste situasjoner, men alikevel ha problemer med usikkerhet i andre. Det er ikke så enkelt som å dele en hund inn i "trygg" eller "usikker", det finnes jo som regel alltid et helt spekter i en og samme hund.

Men uansett så er det altfor tidlig å begynne å bruke noen av disse termene med særlig riktighet på så unge valper som ti uker. For det betyr heller ikke at en valp på ti uker hverken er usikker eller tøff bare fordi den er pågående/fysisk/aktiv/høylydt/har lett for å tippe over/blir gira/sett inn det som passer. Det trenger ikke bety annet enn at den er en bitteliten forvirret sak som ikke har lært seg spillereglene enda, men prøver seg fram så godt den kan. Det er ikke sikkert hun hatt noe mer motiv enn som så. :lol: Hun er ny i verden, hun trenger å finne ut av hva som er hva, og til det har hun deg til å hjelpe seg. ;)

Du skriver at du ikke stresser noe med dette, men jeg leser liksom tendensen mellom linjene uansett. Jeg tenker sånn at du ikke trenger å putte Bessie i kategorier som "dominant" eller "tøff" eller "hevdende" eller hvasomhelst akkurat nå. Hun er ingenting annet enn en valp med masse potensiale enda, etterhvert som hun blir eldre og moden blir det også enklere å si noe om hva hun er og ikke er. Nyt valpetiden med å bli kjent med henne, la henne få erfare og oppleve, og styr henne i riktig retning så godt du kan. Det blir nok en fin hund av Bessie også, det er jeg helt sikker på. Hun høres ut som en helt normal valp! ;)

Hun virker som en aldeles normal boxervalp.

:getlost:

Bare ikke la henne leke på den måten. Du risikerer at hun som eldre tror at det er slik man oppfører seg og så få noen ubehagelige overraskelser. Det er ikke til å legge skjul på at boxeren svart kjapt kan finne ut at at det å slåss er morsomt. Nettopp derfor er det viktig å leære de "rett" type lek.

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, her er det svært lite stress ute og går! Som jeg skrev vet vi lite om dominans/dominerende hunder/dominant adferd/whateveryouwanttocallit, og derfor ønsker jeg å vite hva slik oppførsel kan være og hvordan det kan utarte seg når hun vokser til. Dette fordi vi vil angripe det med en gang, eller ikke angripe det, men sørge for at det ikke utvikler seg til noe problem. Men vi stresser fint lite med det, og vi veit at en oppførsel/adferd i dag ikke trenger være det samme i morra, neste mnd eller når hun blir stor. Uansett, vi tror at vi må sette grenser for henne i slike situasjoner, og det kommer vi til å gjøre. Og resten tar vi som det kommer.

Takker for fine svar, det er egentlig der vi ligger selv også. Godt å høre at folk er enige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Som flere sier - relativt normal adferd, men jeg ville fulgt rådet om å ta henne ut av settingen med en gang hun begynner å "ta av" (gjerne rett før).

Ta henne ut av settingen, og hold henne fast eller hold henne i bånd - IKKE løp og lokk og lur og vær morsomme, gå fysisk inn å hent henne ut av settingen. Rolig, men bestemt - "kan du ikke oppføre deg så får du ikke leke" - vent til hun roer seg og så kan dere la henne leke igjen. Hun vil snart lære at hun blir avbrutt når hun trekker seg opp.

Lykke til! Hun har tydeligvis en klok eier så dette kommer nok til å gå aldeles strålende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Belgerpia, det var hyggelig sagt.

I dag møtte vi en hannvalp på 4 mndr, og hun begynte på samme måte igjen. Stoppa henne umiddelbart når hun begynte, og hun måtte sitte pent mellom bena mine en stund. Hun roer seg umiddelbart, sånn har hun alltid vært, det er aldri noe stress å avbryte lek eller noe. Jeg slapp henne igjen etter en stund, og de lekte fint en stund før hun begynte igjen. Samme prosedyre igjen, og enda en gang gikk det greit før hun begynte igjen. Da avslutta vi det hele og gikk inn.

Vi begynner på valpekurs 29.09, da får vi virkelig øvd på det. Jeg håper veldig det ikke skal bli noe stort problem når hun blir eldre, da er liksom utvalget jevnaldrende hunder litt større. Vi får vente å se. Alt annet er i alle fall veldig bra, så det får bare være det det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...